"Rampa" Vennesla

Min faste lufterunde!

Når jeg ikke har tilgang på bil, og heller ikke har storslagne fjell i umiddelbar nærhet, er det slik at man tar det man har, og i min umiddelbare nærhet ligger Venneslas nesten største "tur-klisjè" -Rampa.

Her går jeg ofte. Stort sett samme runde, bare for å lufte nepa litt. Så tenkte jeg skulle dele denne med dere!

 

 

I kontrast mot pannebådet, er det ikke et særlig fjell denne geita skal på, heller ikke Mud-Run, som btw har sin andregangs runde i dag. Noe jeg sååå skulle ha vært en del av igjen, men det ble ikke sånn av ymse grunner.

 

 

Jeg går hjemmefra, her i Fjordparken/Moseidstranda, og følger strandstien videre. Her kan man også parkere, om man haller ikke vil parkere ved startpunktet der løypa begynner. Men det er en liten fin bit å ta med seg om man vil ha med seg litt mer.

 

 

Det er 1 september. Min måned. Lufta er skarpere, og etter en tørr sommer, er høsten også mer tydelig..

 

 

Og som en vind kom denne fantastiske dama i en heidundrende powerwalk i mot meg. Om jeg er Tur-Siv......, everybody.......møt "Yoga-Maggie!"  Og Elvis, hennes skjønne hund.

 

 

Vi slår av en liten prat, før vi går videre i hver vår retning.

 

 

Litt bilder jeg knipset langs elva..

 

 

Det er utrolig fint  å gå her på en fin dag som dette! 

 

 

 

 

Så jumper jeg over fenderen. Her, før du kommer til "Bommen" (det røde huset her på Drivenesveien du kan skimte i bakgrunnen) på denne lomma ved veien er det også helt kurant å parkere. Det er her løypa begynner.

 

 

Det er ingen tvil om hvor veien går. 

 

 

Innover her. 

 

Litt skikk og bruk-oppslag for ferdsel i skogen, er nokså slitt bort, men dette vet vi jo alle som elsker naturen!

 

 

 

Man kommer umiddelbart inn i skog, det blir stille, og man hører kun suset fra bekken... 

 

 

 

 

 

Når veien deler seg, tar jeg av mot venstre. På akkurat min tur her, tar jeg mot venstre som huskeregel hele veien.

 

 

Så kommer den første og absolutt bratteste stigningen på veien, men den er ikke lengre enn at det er noe alle klarer. Så her kan du enten ta det rolig, og ta noen pustepauser, eller gi litt på og kjenne litt på pulsen!

 

 

Vel oppe, så blir det flatt og fint et lite stykke innover.

 

 

Jeg holder mot venstre.

 

 

Og går forbi en gammel bakerovn.

 

 

Går videre og over den lille broa...

 

 

 

Og tar etter broa stien til venstre. Du kan også gå rett frem her og komme til en skjønn liten foss og følge en annen rute om du ønsker det. Men på min lufterunde blir det venstre her.

 

 

Stien er lett å følge.

 

 

Og jeg kommer inn i en dyp skog. Det er utrolig fint her..

 

 

 

 

 

Følger sti med disse plaststrimlene.

 

 

 

 

Her koser jeg meg innmari!!

 

 

 

 

Så kommer man litt opp, og det blir ikke like tett skog lengre.

 

 

 

Men høstfargene bader i sollyset. Det er nydelig!

 

 

 

 

Stien vil dele seg, men hold til venstre.

 

 

Kommer du på grusen, så er du på riktig vei. Og i enden der, svinger jeg til venstre igjen.

 

 

Her fortsetter du bare et par hundre meter..

 

 

Så er du fremme..

 

 

En liten advarsel, det er tross alt et sted de hopper i hangglider fra..

 

 

Og utrolig hyggelig at det er satt opp benker og bålplass her!

 

 

Og utsikten er helt innafor! Jeg kan se hjem til kaninburene ved elva.. 

 

 

Jeg setter meg på benken her i sola, rigger meg litt til med kaffe og godsaker..

 

 

Og til stadighet dukker det opp mennesker på tur, knipser bilder ved rampa før de tasser videre.

 

 

 

Jeg har tenkt å sitte litt, spise "frokost" og drikke kaffe og nyte!

 

 

 

Så går jeg nedover igjen, og går da rett frem i stedet for å ta til høyre, og ned igjen den veien jeg kom fra, selv om det er en hyggeligere rute.

Kommer til "grusvei". og tar til venstre der og følger den nedover.

 

 

 

Her i bunnen parkerer man også for diverse turer man ville ønske ta. Om det er lysløypa, opp til Moseidvarden, eller andre ruter, så er det litt av hvert å velge i.

 

 

Mens jeg rusler ned bakkene fra Smååsane, og hjem igjen.

Ikke den mest spenstige ruta, men den holder for bare å komme seg ut litt! 

 

 

 

Tur Siv, uten noen på slep!

 

 

#rampa #utpåtur # vennesla #turtips #turblogg #ut

2 Korte turer på Drivenes, Vennesla

Engelandsgrua og Naspehelleren

I dag ble det to småturer som passer fint for barnefamilier, og for de som ikke har ambisjoner om å gå så veldig langt. 

Først gikk vi til Engelandsgrua, en kopperkisgruve som kan være spennende å utforske for nysgjerrige sjeler. 

Link til turen og veibeskrivelse:

https://www.ut.no/tur/2.15911/

Turen hit er på ca 2 km, tur/retur, og har slak stigning.

ENGELANDSGRUA

Vi parkerer der vi parkerer når vi skal på ski til Naspe! 

Krysser veien, og følger traktorveien langs hovedveien.

 

 

Forserer en liten bregneskog...

 

 

Som for noen raver høyere, enn for andre...

"This is a brain-forest, and this is where you go to find a new brain, if you happen to lose the old one.."

Bregne/brain... vet.. den var tynn, men kan funke hos noen..

 

'

 

Turen er ikke skiltet, så du må følge litt med.. her tar du av til høyre der disse plast-strimlene er festet til trærne.

 

 

Da er det bare å marsjere videre..

 

 

 

Then suddenly it appears...

 

 

Plaststrimle i et lite tre..

 

 

Og en pil! Helt til noen sparker den bort.... Da tar vi på nytt av til høyre et lite stykke.

 

 

Og så kommer vi frem til..

Engelandsgrua (Engeland Grube)

Lagt inn av: Vest-Agder fylkeskommune

Kopperkis-gruve (magnetkis isprengt kopperkis). Her er også innslag av svovelkis. Gruva var første gang i drift fra 1880 og utover og andre gang fra 1905 og utover. Gruvearbeiderne andre gang var Elias Rønningen, Thomas Røynås og Olav Bakkan fra Vennesla, dessuten Kristian Iglebekk, Bernt Vormbrokka, Nils Engeland og Syvert (Sjur) Almen fra Øvrebø, og dessuten Ånen Løyning, Ola Løyning og Ola Bjørndalen fra Hægeland. Og så en ukjent tiende mann som førte malmen med hest og kløv til Røyknes stasjon på Setesdalsbanen.

Gruvearbeiderne brukte feisel og bor, de brukte dynamitt, og de arbeidde 10-12 timer om dagen. Med feisel og bor kunne de bore opptil 2 m djupt om dagen. Her var bare arbeid om sommeren. De gruvearbeiderne som bodde lengst borte, overnatta i ei brakke som en ennå kan se en 5 x 3 m stor grunnmur etter, på bakken sør for bekken, sørvest for gruva. Gruva består av en 12 m djup synk fylt med vann, og bak denne en 20-25 m lang tunnel med en mindre synk under tunnelgolvet. Øst for alt dette er der en annen tunnel som snart greiner seg i to, og den høyre greina av denne tunnelen er også 20-25 m lang. En svenske prøvde på drift her en tredje gang i 1917. Olaf Ingebretsen: "Kobbergruva i Engeland skog" i "Vennesla Historielag Årsskrift 1992" s. 68-72. Gruva blei muta videre framover 1920-30-40-50-60-åra.

 

 

Ja her må man jo bare inn og se... 

 

 

Får holde seg fast så en ikke sklir ut i den grønne "pytten" der..

Lurer på om det er den som er 12 meter dyp... eller 

 

 

 

 

Her kan man gå på langtur innover.. Husk lykt!

 

 

Eller om det er denne pytten inne i gruva som er 12 meter dyp...?  Pass på kidsa her inne om de løper på egenhånd.. Hvis de sklir av den greia der, er det litt kjipt om dette er en 12 meter dyp greie... 

 

 

Vel... tilbake og se på gruva som ligger litt lengre bort..

 

 

ingen lange ganger innover her, og ingen bunnløse vann heller.

 

 

 

 

Gøy sted å ta bilder!

 

 

 

Utenfor her kan man lage bål og grille pølser, og være på oppdagelseferd i gruvene. Sikkert kjempespennende for småtasser! 

 

Så går vi tilbake, og se om vi finner den Naspehelleren med litt festlig historie!

 

Her er løypa over turen til gruva.

NASPEHELLEREN

Så er det tilbake til parkeringsplassen igjen, fortsatt på andre siden av veien, og ta turen opp ved skiltet i bunnen her.

Link til turen er her:

http://www.ut.no/tur/2.17474/

 

 

Det er knyttet flere sagn til helleren. Temaet er det samme i alle, men i flere varianter. Her eren variant som ble trykket i bladet "Agder" i Flekkefjord rundt 1880:

 

"I Drivenes Buskog er en stor Heller, som siges at skulle have tjent til Hus for tre Røvere,der herunder indrettede sig for længere Tid. Røverne hed Nasbø, Kjaave og Vaule. De havde fanget en Pige, som skulde koge Maden for dem. Engang blev de forlegne for Gryn. Pigen skulde da afsted for at laane paa Drivenes. Da hun havde faaet Grynene, spurgte man hende, hvor hun var fra. Hun svarede dem, at det turde hun ikke sige, men hun vilde lade Gryn falde ned efter Veien, saa kunde de selv se, hvor hun var fra. Et Par Dage efter samledes nogle Mænd for at lede efter Veien til det Sted, Pigen var fra. De kom til Helleren og traf Røverne. Da disse saa, at der kom slik en Mængde Mennesker, blev de rædde og vilde fly. Nasbø tog et Pengeskrin og sprang lige paa et nærliggende Vand, der efter ham kaldes Nasbøvandet. Kjaave løb paa et andet Vand og druknede. Vandet fik efter ham Navnet Kjaavvand. Vaule tog afsted hen til en Aas og hængte sig. Aasen fik derfor Navnet Vauleaasen."


(Kilde: Folkesagn samlede i Lister og Mandals Amt af Joh. Th. Storaker og O. Fuglestveit.)"

 

Vi registrerer at opplevelsen av denne slake bakken opplevdes som mye brattere da vi gikk på ski her.. Sier vel nok om skiferdighetene da.

 

 

Ja fortsette rett frem!

 

 

Så kommer vi ned til vannet..

 

 

 

Fortsetter rundt svingen, og til enden av vannet.

 

 

 

Der går en nesten usynlig sti opp til venstre, men vi hører bekken oppi lia der, og vet da at det er riktig sted.

 

 

Gjennom her ja..

 

 

 

Og så er det tid for #hugatree

 

 

Litt i tvil om det er tipi-skjelett , eller Blair Witch rester som står rundt forbi her, men går for det førstnevnte...

 

 

 

Her kan man leke røvere, høyt og lavt.

 

 

 

Bålrester vitner om tidligere lek og aktiviteter her og.

 

 

Næh... får rusle hjem igjen.. er noen komper som skal mekkes til middag.

 

 

 

Her er løypa til naspehelleren. Kort og grei tur det og!

Supre turer å dra med seg barn på som vil utforske spennede gruver eller leke røvere under helleren.

Ble ikke svett i dag, men fikk da luftet seg, og det er jo godt det og! 

 

 

 

 

 

 

Mannen, Frænavarden, Tusenårsvarden

Trollveggen, Kongen og Mannen

Trollveggen, Kongen og Mannen

Høyt og luftig, og nesten slått ned av lyn, gjorde topptur ekstra spennende for lavlandskrabba som tar retur til gamle tomter!

Drøm om å stå på den høyeste tinde på Trollveggen ble nå gjennomført, med både krampe og fortvilelse, Kongen ble erobret, en bokstavlig talt "hårreisende" opplevelse, og jeg fikk se og stå på Mannen før den evt skulle finne på å "falle". Også ispedd med småturer i umiddelbar nærhet, sammen med ymse turglade medlemmer av familen.

Denne deler jeg opp over flere, for jeg har så mye å vise!

Mannen

Mannen er et fjell over Lyngheim i Romsdalen, i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 294 meter over havet. Mannen har en særegen tindenål. Formen kan minne om en enorm gås som sitter og skuer ut over dalen. Andre assosierer formen med bokstaven Z. Den kan sees fra dalføret.[trenger referanse

Lokalt omtales tindenåla som er Mannen, mens fjellområdet omtales som Børa-platået. NVE omtaler Mannen som en del av Børa.[4] Kartverket omtaler Mannen som et fjell. Den ligger innenfor Reinheimen nasjonalpark.

Myndighetene frykter at et stort fjellparti vil rase ut, en mindre del, kalt Veslemannen, var i oktober 2017 i rask bevegelse

*kilde: Wikipedia

Igjen kjøres Trollstigen, men nå et lite stykke videre forbi parkeringen. Ikke så mye lengre, knapt en kilometer, så parkerer vi langs veien i en lomme.

 

Og til en forandring så går førstedelen og mesteparten av turen på ett slakt terreng innover.

 

Jeg starter turen med å snuble i en stein og lande langflat ut på bakken. Og min særegne evne til å le av meg selv, hørtes nok et stykke ned i dalen. 

 

Utrolig fint å gå her!

 

Flere velger tur til Mannen denne dagen!

 

Grei skilting og sti her!

 

Inntil vi går over på ur... som vanlig.

 

Fjellet er ustabilt og en frykter et større ras, opp mot 100 mill m³. Fjellet har siden 2009 vært overvåket av Åknes/Tafjord beredskap IKS. Det ustabile partiet er om lag 3 km. I 1941 falt spiret «Brura» på toppen av Trollveggen ned og etterlot en sky av steinstøv i Romsdalen.

 

Og langt der borte kan vi se Mannen på toppen..

 

 

Og vi passerer Alnes-vannet og fyller drikkeflaskene med vann.

 

Nærmer oss toppen..

 

Og treffer noen på vei ned.. undrer litt på hva disse slangene brukes til..

 

Litt ur må selvsagt forseres på veien opp..

 

Og vel oppe er det som en base med målestasjoner og utstyr, således forlatt men sikkert overvåket.

 

Litt sprekker i fjellet her og der.

 

Men utsikten skuffer ikke!

 

Et mulig delskred på 2-3 mill m³ kan komme til å krysse dalbunnen og ramme bebyggelse, jernbane og europavegen, E136. Elva Rauma kan også bli demmet opp med avbrudd og fare for flom.

Høsten 2014 observerte geologene tydelig større bevegelse i fjellet. Det er svært følsomt for nedbør, og ved slutten av oktober ble flere hus evakuert og togtrafikken på Raumabanen innstilt. Den 3. desember fikk beboerne i området flytte hjem igjen, etter at bevegelsene i fjellet hadde stabilisert seg. Sjefgeolog Lars Harald Blikra mente mye av dramatikken rundt rasfaren i Mannen var medieskapt. Høsten 2017 ble beboerne igjen evakuert etter at farenivået ble satt til «rødt» etter at det ble registrert bevegelser i et mindre parti på omkring 120 000 m3. Myndighetene forsøkte å tilføre vann i sprekken for å utløse raset uten umiddelbart resultat. Bruk av sprengstoff ble ansett som for risikabelt. I 2018 ble forsøket på å utløse ras ved å tilføre vann oppgitt. Det ble 15. Oktober 2017 målt over 30 cm bevegelse på ett døgn, som er det meste siden målingen tok til i2014.[11]Hovedfeltet på opp mot 3 millioner m3 beveger seg et par centimeter i året.

 

 

 

 

 

 

Ikke så mye å skryte av på toppen, men er i hvertfall oppe!

 

Der står jo mannen!

 

Mannen må jo bestiges!

 

Lett..

 

Så må du ta bilder! 

 

Hilser fra Mannen!

 

Sitter på Mannen!

 

Ligger på Mannen!

 

Så rusler vi ned igjen!

 

Da har jeg i hvertfall vært her! Før den evt skulle finne på å falle. Om det skjer i min tid eller ikke er ikke godt å si, men nå er den sjekket av på lista!

Gøy var det! 

 

Tusenårsvarden og Frænavarden.

 

Og så er det tid for solnedgangstur med ei som gjerne blir med i bloggen min...

 

MØT MIN KUSINE ANJA! 

 

Ja, vi er tydeligvis i familie! 

 

Anja og lille Pondus var klare med mye godt i sekken, og gledet seg over å kunne ta meg med på solnedgangen på Frænavarden. En tur via Tusenårsvarden. Denne ligger så og si i bakgården hos Anja, så det var bare å tasse avsted rett ut av døra!

 

Sola skinner, og det er nydelig å gå!

 

Tusenårsvarden erobres etter litt bakketrening opp igjennom skogen!

 

Vel oppe...

 

Og det er nydelig utsikt over den blå byen, Molde.

 

 

 

Vi fortsetter i vakkert turterreng videre mot Frænavarden..

 

Pondus er særs glad for en skikkelig tur sånn på kvelden!

 

That moment...

 

Anja skryter hemningsløst over hvor vakkert det er her, og at det ikke fins vakrere sted i verden enn Molde. Jeg kan jo ikke si meg uenig i det, her jeg går i disse omgivelsene..

 

 

Vi er kusiner, og deler både humor, fakter og turglede, men Anjas oppfatning av hva som er "høyt ned" (som hun bestemt mente det var her) er det defekt gen.

"Jeg kan ramle ned! Jeg kan dø!"  sier hun.

"Du kan ramle ned. Og du kan få et skrubbsår." svarer jeg.

 

Solnedgangen er i gang, og vi når vel toppen i 22.30-23.00-tiden.

 

Og det er aldeles nydelig lys...

 

 

 

 

 

Vi rigger oss til, og pakker ut av sekker...

 

På menyen er bobler, kaffe Baileys, sjokolade og deilige "småretter"  Den dama kan rigge til solnedgangstur!!

 

 

 

En slefie går ut til snap-verden!

 

Pondus nyter også solnedgangen..

 

Og jeg kjører en "påose" 

 

Og sola går liksom ikke lengre ned enn dette.... men vi venter litt til...

 

Pondus tar også en "påose" i solnedgangen.. Ikke særlig fotogen, men skal ha for forsøket!

 

 

 

Mens vi sitter her og venter på at sola skal gå ned, får vi besøk av en kar som kommer opp. Vi inviterer han til å slå seg ned hos oss. Vi fniser litt etter å ha tømt Bottega og Baileysen, og kommer lett i prat med han.

Han er veldig åpen og forteller om at han har epilepsi. Men ikke sånn som vi tenker når man får anfall. Han får blackouts og begynner å ommøblere. 

Anja er sykepleier og har derfor evnen til å møte slike ting på en mer pedagogisk måte enn jeg, som får fullstendig latterkrampe.

Han forteller at han har flyttet på møbler og pyntet med te-lys , og kviknet til mens han er i sving. Om det er boblene eller Baileysen, eller kombinasjonen av dette, er usikkert, men jeg ler så jeg skriker. Han ler selv, så det går greit.

Han takker for seg og går etterhvert.

Jeg sier til Anja, "Tenk om vi møter på en helt episk ombygd varde på vei ned?" Hun ler, og vi oppsummerer møtet med denne unge mannen som et friskt pust i ventetiden.

 

Nei, klokka nærmer seg ett, og den sola gidder ikke gå ned. Vi kan ikke vente til høsten heller! 

Vi går ned. Anja har noe mer på lur i stua.

 

Men en liten innsjekk på skihytta må med på returen!

 

Og det begynner å lysne!

 

Anja deler en liter råsa, da vi velter inn i stua etter turen til en fornøyd Espen (Anjas særs tålmodige mann) som sitter med store øyne i sofaen der vi velter små hylende inn!

Vi ser på musical og ler og synger, og kravler i seng utpå kvisten!

Tusen takk for turen Anja!! Deilig at det fins flere av meg!

 

 

Tursiv på slep..

 

 

#mannen #turtips #utpåtur #molde #frænavarden #tusenårsvarden #turblogg #møreogromsdal

Kongen

Trollveggen, Kongen og Mannen

Høyt og luftig, og nesten slått ned av lyn, gjorde topptur ekstra spennende for lavlandskrabba som tar retur til gamle tomter!

Drøm om å stå på den høyeste tinde på Trollveggen ble nå gjennomført, med både krampe og fortvilelse, Kongen ble erobret, en bokstavlig talt "hårreisende" opplevelse, og jeg fikk se og stå på Mannen før den evt skulle finne på å "falle". Også ispedd med småturer i umiddelbar nærhet, sammen med ymse turglade medlemmer av familen.

Denne deler jeg opp over flere, for jeg har så mye å vise!

Kongen

Flott topptur til en av de klassiske fjelltoppene i Romsdalen. Bratt og utsatt terreng på slutten som krever god erfaring i ferdsel i bratt terreng, eller at en går turen med fører.  (*romsdal.com)

 

 

Da gikk turen til Kongen. Rykter om svært luftige partier og krevende stigning med klyvning, gjør at det pirrer meg ekstra! Å kjenne litt på elementer som jeg ikke får oppleve så ofte, er noe som gjør turgleden enda sterkere! 

Vi kjører igjen opp Trollstigen, og parkerer der. Men denne gangen krysser vi veien og går over på motsatt side av dalen.

 

 

På veien ser jeg hvor jeg skal... helt til venstre (så og si nesten ute av bildet) ligger Bispen. Så er det Kongen i midten, som er dagens mål, og ved siden av med "krona" er Dronninga.

 

Da vi krysser veien, står dette skiltet i bunnen av bakken. Og jaggu ble det en turbotur! 

 

Stigningen er forholdsvis bratt, noe jeg er nå er blitt absolutt inneforstått med på disse turene på nordvestlandet..

 

Og om man skulle finne på å snu seg, ser man utsikten ned til parkeringsplassen på Trollstigen.

 

Det er grei sti, men litt løs sand og småsteiner, så man rykker i blant litt tilbake.

 

 

 

 

Det er sti og varder som viser vei. Og det er flott å gå!

 

Og snart ser vi Kongen ligge foran oss...

*Kongen er et fjell på vestsiden av Isterdalen i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 614 meter over havet og ligger mellom fjelltoppene Bispen i sør og Dronninga i nord.

Turbeskrivelse

Det er flere ruter til topps, og de fleste krever klatring. Normalveien opp fjellets sørvestlige side er ikke brattere enn at den kan bestiges uten tradisjonell fjellklatring. Om en er ukjent med stien opp må en ha med seg kjentfolk. Starten er fra toppen av Trollstigen, langs veien mot Valldal. Etter broen går stien opp langs nordsiden av elva. Følg den et stykke, deretter går stien bratt oppover lia på vestsiden av Bispen og Bispevatnet, hvor den svinger opp til «bandet» mellom Kongen og Bispen. Herfra er det klyving oppover. Under toppen blir terrenget krevende og ganske luftig. Turen til toppen tar mellom 2,5 og 4 timer.

*Kilde Wikipedia

 

Vi brukte 3 timer opp, med en innbakt pause halvveis.

 

Vi kommer til vannet, som er glassklart og så blått!! Faktisk såpass at det frister med en dukkert, selv om isflakene fremdeles ligger på...

Men har ikke håndkle eller skift, så fikk en god unnskyldning der, liksom!

 

 

Se så blått!! 

 

 Men videre må vi!

 

Ja, så kommer disse røysene igjen.. Rart hvor steinete det er på disse høye fjellene. Der man skulle tro det var rent fjell, er det nesten bare steiner! Trollveggen, Galdhøpiggen, Gaustatoppen, her..  

 

Ser ganske umulig ut herfra å komme seg opp på toppen der...

 

Opp der liksom?....

 

Og se der! Trollveggen! Oppå der har jeg faktisk vært!! Ganske sprøtt å tenke på da!!

 

Jaja, får bare sette fart i den grad det er mulig oppover steinura her..

 

Og så belønnes man med herlig utsikt!! Her ser man hvor man gikk på veien til Trollveggen som ligger bakerst i bildet til venstre her. 

 

Oppover det går! Vil nok påstå at i vått vær er det nok ganske vanskelig å komme seg frem. Noen steder er det utrolig glatt fjell selv på tørt føre, og dette er ikke stedet for å ta en "fjellrulle!"

 

 

 

 

Tid for en rast! Litt rumling i magen, så må fylle opp energilagre!

 

Setter oss litt unna denne gruppa med unge svensker.

 

Lunsj med utsikt!

 

Så ventes det noen luftige partier på neste del.. Jeg er spent på hvordan det er!

 

Joda, litt luftig er det, men ikke i nærheten så galt som jeg trodde det ville være. Ble nesten litt skuffet. Men! bare så det er sagt, så traff vi en mann da vi var på vei ned, som virkelig syns dette var i overkant luftig, så det kommer vel også an på hvor høyderedd man er. Så jeg skal ikke si at det ikke er det, jeg trodde bare opplevelsen for min del skulle oppleves mer nifst.

 

 

 

Den siste delen av fjellet er det rett og slett litt klyvnning. Fjellet er såpass grovt, at det er greit å finne sprekker å trå på og ta tak i, men for ei som raver lusne 162 cm over bakken, og ikke har verdens lengste bein, var det litt utfordrende enkelte steder, men det gjorde dette bare ekstra gøy!

 

Har tunga rett i munnen, man kan lett komme ut av kurs og havne et sted man ikke bør være, så man følger de røde merkene på fjellet på vei opp.

 

Et lite kryp-inn på veien!

 

Og så er vi på toppen!!!

 

Og den flotteste utsikten, selv om det nå begynner å skye kraftig til..

 

 

 

 

 

 

Oii! En egg! Der må jeg utpå!!

 

Bye, see yah!!

 

Her er det også litt luftig, men ikke noe som oppleves som farlig.

 

Legger meg på denne steinen og titter ned!

 

Er sååå flott!!!!

 

Ja jeg kommer, tid for en matbit igjen!

 

 

 

Da jeg skal skrive meg inn i boka inni hytta her, blir vi oppmerksomme på en lyd... Varden bak oss lager en "buzzelyd", som om du sto ved en høyspentmast. Hårene på armene reiser seg, det prikker i huden som om det krøp fluer rundt på oss, og håret mitt sto rett til værs! Første reaksjon var latter over det synet det var, før vi forsto hva som egentlig var i ferd med å skje. VI MÅ NED HERFRA! NÅ!

Fullt firsprang over steinrøysa og småløp der det var mulig! Ingen hadde spesielt lyst til å være et opplagt mål som lynavleder! Nå gjelder det bare å komme seg ned raskest mulig!

 

Vi fikk ikke tatt bilder av dette, da fokus ble å redde seg selv, men har lagt ved en link her som viser nøyaktig hva vi opplevde på toppen her:

https://www.nrk.no/ho/horer-du-denne-lyden_-er-du-i-livsfare-1.14127761

 

 

"Hohoooi, det e så gale!" som de sier her oppe! Men vi slapp unna. Lynet slo sikkert ikke ned heller, men vi ble ikke igjen for å finne det ut, for å si det sånn!

Kort oppsummert en fabelaktig tur! spennende klyvning på slutten, og en elektrisk opplevelse på toppen!

 

 

TurSiv på slep..

 

 

#kongen #utpåtur #turblogg #rauma #møreogromsdal #fjelltur #trollstigen 

 

 

 

 

 

 

Trollveggen

Trollveggen, Kongen, Mannen.

Høyt og luftig, og nesten slått ned av lyn, gjorde topptur ekstra spennende for lavlandskrabba som tar retur til gamle tomter!

Drøm om å stå på den høyeste tinde på Trollveggen ble nå gjennomført, med både krampe og fortvilelse, Kongen ble erobret, en bokstavlig talt "hårreisende" opplevelse, og jeg fikk se og stå på Mannen før den evt skulle finne på å "falle". Også ispedd med småturer i umiddelbar nærhet, sammen med ymse turglade medlemmer av familen.

Denne deler jeg opp over flere, for jeg har så mye å vise!

 

Starter med Trollveggen, Store Trolltind:

Følg Fv 63 Trollstigvegen. Parker utenfor kafeen på Trollstigen, i turistsesongen bruk plassen lengst borte fra resturanten. Følg gangveg som krysser elva ved bygget og mot utkikksplassen. Ta av på godt merket sti opp til høyre, like før gangvegen begynner å gå ned trapper til utkikken. Kort bratt parti sikret med kjetting leder opp til et platå med anleggsveg som leder inn mot elva som kommer fra Stigbotn. 

Bratt oppstigning til høyre for elva leder opp til Stigbotn. Herfra er stien tydelig merket med varder. Følg høyrekanten av Stigbotn først, før den krysser over ura til venstrekanten av Stigbotn. Herfra er det slak stigning oppover til en rygg som følges innover til ei ny grov ur med bratt stigning. Følg vardene opp gjennom ura til terrenger legger seg litt igjen. Følg en senking i ura videre oppover til en ser baksiden av Trolltindene. Herfra følges dalen (ofte en liten bre) videre innover til frokostplassen. Frokostplassen ligger helt på kanten til venstre i laveste punktet før det går opp igjen mot Trolltindene. 

Etter frokostplassen følges en rygg opp til selve ura på baksiden av Trolltindene. Kryssingen av ura er vardet, og følger i hovedsak toppen av ura like under selve berget. Opp til foten av Stabben og deretter over en del av ura med veldig store steiner. Etter dette kryss over mot foten av Trollspiret. Herfra er det opparbeidet sti (Troll Highway) som leder fram til Bruraskaret. 

Etter bruraskaret er stien litt mer utydelig, men krysser et stykke bortover før en renne leder opp på selve ryggen før Store Trolltind. Stien er vardet og delvis merket med rød maling.

*kilde: romsdal.com

 

Vi slynger oss oppover trollstigen i fantastisk sommervær!

 

 

Parkerer lagelig unna, så man ikke risikerer å bli pakket inn av turistbusser og bobiler.

 

Så er det å følge "veien" mot utkikkspunkter..

 

..som vi selvsagt må utpå og se litt...

 

..før vi svinger opp stien der det står skilt til "Strupen"... 

 

Da er det bare å sette fart! 

 

..og fortsette mot stabbeskaret.

 

 

Første del av stigningen er grei å gå, men i denne varmen kjenner jeg at litt vind som vestlandet ellers sjeldent bruker å spare på, hadde vært kjærkomment! Men i dag er det blikk stille...

 

Man får flott utsikt på veien og... både til Trollstigen..

Og til Kongen som bader seg i sola på andre siden av dalen..

 

 

Og etterhvert kommer mer kupert og steinete underlag.

 

Fortsatt er det greit å finne frem. 

 

Da det natruligvis er vanskelig å finne sti på steinete underlag, følger man rød merking og varder videre.

 

Dette er noe jeg vanligvis syns er morsomt å bevege meg på, men så starter litt mer stigning, mer kupert, og det viser seg at dette ikke kommer til å ta slutt med det første..

 

Små "pusterom" innimellom er så deilig at jeg må dokumentere det!

Ser vi snart Trollveggen eller?...

 

Å kjære tid.. here we go again! Enda mer kupert, enda brattere, og enda større steiner..

 

Jeg er så varm! Og jeg er småbekymret for den lille koppen med rosevin, jeg har i sekken.. den kommer til å være på kokepunktet når jeg når toppen..

 

..om jeg når toppen..

 

 

Oppover ja... hvordan ser man varder i denne røysa med stein?? 

 

SNØ! Lykke!! jeg la meg flatt på ryggen og kjølte meg ned et minutt, og det var godt å kunne ha flatt underlag under føttene litt, selv om det gikk oppover.. 

 

Her får jeg også den aldeles geniale ideen å putte rosevinen nedi en plastpose fylt med snø, og stappet i sekken! Chill for svett rygg, og chill for vinen! 

Så ser vi baksiden av mektige Trollveggen! 

Og nedi den "dumpa" øverst der, er Stabbeskaret. Men vi skal ikke dit...

 

Javel, se det.. en hule..

 

Vi skal opp der.... jøye meg.. om jeg syns det har vært stigning hittil... glem det.

 

 

Mer stein... ur, røys.. whatever... dette blir en syrefest for lår som er vant til mest flatmark og tuer på sørlandet.

 

Her er det ikke særlig mye merking... man går vel mer etter visuelle mål.. 

 

Litt mat nå ser det ut som!

 

Og vi går og går, litt på skrå oppover. Føler liksom at man ikke kommer særlig mye nærmere.. steiner er løse, og de vipper plutselig, og vi utløser små ras. 

Til slutt så kommer man da litt nærmere veggen, og man føler man er på vei opp..

 

 

Det brenner i lårene, og det er utrolig varmt i sola!

 

En bitteliten pause halveis i veggen.

 

Og det er fantastisk å se dette fjellet på så nært hold. At man faktisk er på vei opp!

Trollveggen er en bratt fjellvegg i Romsdalen i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Den er europas høyeste loddrette stup. Det er ca 1700 meter fra bunnen av dalen og opp til toppen av veggen, hvorav 1000 meter er loddrett stup, der fjellmassivet delvis henger 50 meter utover veggen.

Nå er det syrefest i lår, og det er helt magisk å gå her i fullstendig stillhet og solsteik i dette månelandskapet. Man føler virkelig en er på en annen planet. 

 

Fjellet er grovt og skarpt, og tindene ruver rundt oss..

Det er så vakkert!!!

Det er luftige partier, og man må se hvor man trår.. det er lett å skli og snuble i steiner.

 

Så når vi endelig første delmål, Bruraskaret!

En gang sto det enkelt og greit oversatt på dette skiltet: "ikke hopp!" 

*Bruraskaret er det laveste punktet blant tindenålene som står langs toppen av Trollveggen i Romsdalen. Navnet «Bruraskaret» kommer av beliggenheten som et skar mellom toppene Brura og Brudgommen. Hele tinderekken kalles på folkemunne Brurefølget, etter fortellingen om trollene som var på vei fra bryllupsfest da de ble overrasket av soloppgangen, og omgjort til stein. «Brura» var høy tindenål (pinnakkel), minst 100 m høy, inntil den i 1941 (eller 1946) falt utfor Trollveggen og la en sky av steinstøv over dalen. Raset etterlot seg bare en liten spiss tindenål som lar seg bestige av klatrere (vanskelighetsgrad 4). De to pinnakklene «Brurjentene» (til venstre sett fra Romsdalen) står igjen og er litt høyere enn restene av Brura. «Brursveinan» står til høyre for skaret.

En kan gå til Bruraskaret fra Stigrøra (øverst i Trollstigen). Turen hit går delvis på sti, men også gjennom mye ur og i sand- og steinskråninger. Mot slutten følges «Troll Highway», en "tilrettelagt" sti gjennom de bratte fjellskråningene.

Bruraskaret var et kjent hoppsted for basehopping, men etter flere ulykker ble all hopping med fallskjerm forbudt i Trollveggen i 1986. «Lov om forbud mot fallskjermhopping m.v. innenfor visse fjellområder» ble vedtatt 12. juni 1987 og trådte i kraft umiddelbart. «Forskrift om forbud mot fallskjermhopping m.v. i Trolltindene.» forbud er datert 12. juni 1987.

*Kilde: Wikipedia

Og jeg er så sliten at jeg ikke føler et sekund redsel, men overdøvende beundring av dette vakre som åpenbarer seg! Jeg går rett ut på kanten og setter meg og tar bilder.

 

 

Helt fantastisk!!

Noe man ikke kan få frem på bilder er lyd. Og det er fryktelig synd! For når det er så stille, ikke lyd fra biler eller folk. Men sitter her oppi veggen, og man hører fjellet buldre, man hører det raser stein, hører hvordan store steiner slår mot fjellsiden på veien ned.. ekkoet mellom veggene... det er virkelig mektig! Man sitter bare stille og tenker... WOW....

 

Slenger inn en liten snikreklame for #Vindbjart fotballklubb.

Etter en liten pause her, går vi videre. Nå skal vi opp på det høyeste punktet Store Trolltind!

Der er det en del luftige partier, og det er utrolig flott!!

 

Og det går ikke lang tid før jeg kjenner at krampe tar tak i mitt høyre lår... Dette er litt krise tenker jeg..

 

Jeg har posen med rosevin og snø i hånda nå, for den plastposen viste seg å ikke være helt tett, og legger den kjølende på låret. Det hjelper litt, men det går seint, og det er en del klyvning på veien. Tungt nok (og ganske håpløst å gå oppTrollveggen) med en pose med snø i hånda, om ikke man har krampe i tillegg og! Men jeg skal opp! Og den rosevinen skal være kald! Om det er det siste jeg gjør, så nekter jeg å snu nå! Det blir en etappe på 30 minutter som var blytung, men jeg kom opp!!

 

LYKKE!!!!! 

 

Og FOR en utsikt!! Verdt hver svettedråpe og krampetak!! 

Frem med kjole og kald rosevin, for å få tatt bilde!! 

 

 

 

 

Og som det sies... "Tingenes iboende djevelskap".... Er jeg klar med rosevin som jeg mirakuløst klarer velte ut før jeg fikk tatt en sipp... alt strev for å få en lite kaldt glass på toppen, fullstendig bortkastet. Og for et bilde det kunne blitt!

Litt furten, oppgitt og irritert ble det likevel ok bilde. Men jeg skulle jo egentlig skåle for dette da! 

Dritt på, jeg er her! Jeg kan peke opp hit nå og si at "der har jeg vært!" Og det er jeg rimelig kry over!!

 

 

 

Turen ned var verre. Laaang og tung. Slapp kjenne på mer krampe da, men å kunne sette seg i bilen nede ved trollstigen var fantastisk! Sovna litt i bilen på vei tilbake.. Tenkte det er innafor!

For en opplevelse dette var! For en tur! For et fjell!!

Norge altså!! 

Fortsettelse følger....

 

TurSiv på slep...

 

#trollveggen #rauma #møreogromsdal #trollstigen #bruraskaret #storetrolltind #trolltindene #turtips #utpåtur

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tur til Havsyn, Tveit

Tur til Havsyn, Tveit

En kjekk liten tur er også deilig innimellom! I dag gikk turen til Tveit og Havsyn, som jeg har hørt så mye om fra lokale sjeler. Så tenkte at denne må vi prøve!

Ligger også på ut.no https://www.ut.no/tur/2.21758/

 

 

Du følger rett og slett ut.no sin veibeskrivelse, (klikk inn på linken)

 

 

Kjører forbi et par bolighus, enorme mengder europaller og ved og idrettsplass/fotballbane

 

 

Og parkerer i enden av veien her. 

 

 

Da er det ikke så stor tvil om hvor du skal gå! Vi startet på sti til høyre, dette er jo en rundløype, så det spiller forsåvidt ikke noen rolle hvilken vei du velger.

 

Og som en turglad dame, uten videre utbredt, eller særlig velsignet med god retningssans, kjenner jeg alltid på et øyeblikks lykke når jeg ser tydelig sti, skilt med avstander  OG kart med "du er her"-prikk!  Og disse er strategisk plassert gjennm hele løypa og veikryss innover, så man (les:Jeg)  faktisk har god peiling på hvor man befinner seg! 

Jeg har skrytt av Birkeland om hvor flinke de er på merking av løyper, men her løfta Tveit det et ekstra hakk! Tusen takk!

 

 

Det er strålende vær, og det er fantastisk fint å gå her!

 

 

Det er skog og det er eksplosjon av sterke grønne farger!

 

 

 

 

 

 

Jeg har jo alltid hatt en indre lyst til å klatre opp på ting, så da måtte jeg jo oppå her og.

 

 

 

Var faktisk skumlere enn kanten på Trolltunga, men denne her var heller ikke like stabil.

 

 

But off we go!

 

 

Kjell må stadig ta litt bilder med det flotte kameraet sitt. 

 

 

 

 

Men de blir fine da. det skal han ha.

 

 

Går nokså kjapt å komme seg opp til Havsyn.

 

 

Selv om kanskje jeg syns "Havsyn" er litt misvisende tittel. Jeg tenkte at her ser vi sjøen. Du ser i hvertfall Ikea. (Iflg Kjell så har han ikke Ikea som et ord, for han kalles det "Helvetes forgård". Det er ikke få ganger jeg har slitt meg gjennom det bygget med tunge pakker alene, fordi han nekter sette sine bein der, med mindre han absolutt må) 

 

 

Kjell mener du kan se sjøen bak Ikea. Noe jeg ikke gjorde.

 

 

Vi satt vel her et minutt, før vi gikk igjen. Vi ble varmt møtt av småtørst mygg og klegg, så det var vel egnetlig ikke så mye å sitte der så lenge for.

 

 

Og Kjell er ved friskt mot!

 

 

Jeg er ivrig i gå fra myggen..

 

 

Så småløper ned bakken..

 

 

Du kan skimte meg i enden der.. hvis du legger godvilja til.

 

 

Vi ser det er mer enn lysløyper og tur stier her. Her er det også flotte løyper for trial sykling. 

 

 

For de som syns det er morsomt så ser det ut til å være en kjekk løype her! https://trailguide.net/html/1395

 

 

 

 

 

 

Du kan egentlig velge mye hvor lang tur du ønsker her, det går flere muligheter av runder du enn måtte ønske, og du trenger ikke være redd for å gå feil når det er så bra merket, med både kart, maling på trær, skilter, og "du er her"-knotter! Hipp hurra for Tveit! 

 

 

Men turen vi tok i dag var på litt over 6 km.  Kjekk liten tur hvis du bare vil lufte nebbet litt! :)

 

TurSiv, med Kjell på slep.

Følg meg gjerne på facebook : Tur-Siv https://www.facebook.com/tursiv/

 

 

 

 

#utpåtur #turtips #sørlandet #utpåtur #turblogg #kristiansand #tveit #trial #labbetur

 

 

 

Tur til Vinjakula, Bjerkreim

Da var det tid for en skikkelig topptur igjen, og denne gang ble det bestemt at Vinjakula i Bjerkreim skulle få bli det ærefulle bidraget til turbloggen denne dagen!

Etter en helt formidabel mai måned værmessig, er det bare å sette fart og dra nytte av hvert sekund! Og jeg vil, selv om jeg enda ikke har vært på hver eneste knaus og sti i mitt umiddelbare nærområde ennå, anbefale å kunne sette av en dagstur og kjøre noen timer bare for å oppleve noe helt annet en gang i blant! Og det er ikke lengre hit enn til Hovden, så det handler mer om hvordan du ser det!

Her er link til turen. https://www.ut.no/tur/2.20795/

Turen er på  ca 12,5 km t/r, og har en stigning på 716 m.

 

 

Vinjakula er et fjell nord i Bjerkreim kommune i Dalane i Rogaland. Toppen er det høyeste punktet i Bjerkreim, og danner grensepunkt mot Gjesdal kommune[.

En bestigning av toppen er relativt krevende, enten man starter fra Veen i vest eller fra Vedbranden i øst. På nordsiden og sørsiden er fjellet stupbratt.

Vi startet stigningen fra Veen.

 

 

Og det byr opp til en flott dag! Vi kjører fra Vennesla sånn ca 07.30

 

 

Da vi ankommer, putter vi 40,- i en konvolutt for parkeringen. Det er også mulig å vippse!

 

 

 

Vi starter ved å gå langs veien mot en gård

 

 

Der treffer vi bonden som på en "moderne" måte gjeter/skyfler geitene foran traktoren.  De stanser opp når de ser oss. 

Det står skilt om "Privat vei" men bonden kommer ut av traktoren og sier: Skal dere opp på toppen?  Bare følg veien rundt grisehuset! 

Vi takker og fortsetter.

 

 

Vi svinger rundt grisehuset, og huuujeii... DET var en stram lukt i denne varmen, men det satt også fart på beina!

 

 

"Herregud, det var intenst!! Det svir i øynene tilogmed!"  sier jeg og heiser på sidrompa bukse og skyter fart..

 

 

Så starter stigningen på traktorvei.. et godt stykke faktisk. Og det går bare oppover, og man kjenner at vindstille og godt over 25 grader kan gjøre turen ekstra hard.

 

 

Så kommer et par porter å gå gjennom.

 

 

Og snart blir vi også belønnet med noen fantastiske glimt av utsikt.

 

 

Etter port nr to går det over til sti. Det er sporadisk merket med røde pinner og malingsflekker, men med sti, så kan man ikke gå så mye feil.

 

 

Og det er helt vannvittig flott!  Og enormt varmt! 

 

 

Jeg får fast følge av et par fluer som overhodet ikke tok nei for et nei, og jeg kaver fælt med armer rundt meg, kjefter og er smågretten på varmen og irritasjonen de to små kan gi!

"Er det mulig å være så intense!!"  ...knurrer jeg..

"Det er sommer Siv... Da er det fluer..." ...kommer det tørt fra Kjell.

En forklaring eller en respons på et lite utbrudd, fullstendig uten nytte i et sånt øyeblikk.

 

 

Kjell havner litt bakpå i bakkene og sliter vel mer med varmen enn meg.

 

 

Men han har ikke fluer rundt seg... eller så er det bare greit om de er der, for det er jo sommer..

 

 

Oppover det går!

 

 

Og det er ganske kupert her og der. Og endelig kommer et lite vinddrag, og for en lykkefølelse det gir!  Plutselig klarer jeg å løfte blikket mer opp fra bakken og nyte omgivelsene! Og det er jo det jeg er her for!

 

 

Er du ikke vant til å gå på tur i terreng, så er ikke dette den første turen du starter på. Det er mye grei sti, men det er svært mye stein og steinrøyser å kravle over på veien og. Og det går bare oppover. Hele veien opp. Verst stigning i starten, så blir det litt flere slakere partier mot toppen.

 

 

Svetten renner nedover ryggen, og når det er så varmt ønsker man bare å finne ett eller annet vann å stupe nedi og kjøle seg ned.

 

 

Og jaggu.. som en liten oase dukker dette lille tjernet opp ved siden av stien!

 

 

"Nei, nå skal jeg bade!" sier jeg og vi setter kursen ned til vannet.

 

 

Der man skal tråkke uti, kryr det av rompetroll...

"Åååååårh!! Æsj!  Typisk! Et helt slektstreff av de små ekle der!!"  ...Normalt sett er ikke dette mine favorittbadedyr, og under andre omstendigheter hadde jeg nok kun av den grunn avstått fra å tråkke uti her og satset på neste vannhull, men nå var desperasjonen såpass overveldende, at jeg bare flekket av meg shortsen og bykset uti.

 

 

Og det var heeeelt vidunderlig!! Faktisk såpass at jeg tok en runde til da jeg egentlig hadde bestemt meg for å gå i land. Kjell kastet seg med uti.

 

 

Sjuuukt deilig og avkjølende!!

 

 

Så måtte vi spise en banan da.. må jo ha næring og, sa han .... .... .... Jeg tripper etter å komme i gang igjen!

 

 

Jeg knytter bikinitrusa fast til sekken bak, tenker den tørker sikkert fort!  Da stikker vi! Kom an!

 

 

Så er det å "klatre" videre opp røysa.

 

 

Og så åpner landskapet seg litt og man får en nydelig utsikt igjen...

 

 

Se da.. 

 

 

*Med en høyde på 907 meter er Vinjakula den høyeste toppen i Magma Geopark. Den ligger i den nordlige delen av geoparken som er dominert av en gammel bergart kalt gneis. En av utgangspunktene for turen opp på fjellet er Veen, som ligger på et flat og frodig område mellom to innsjøer. Dette er en endemorene som består av materiale som sand og grus, og som ble liggende igjen etter at isbreer smeltet bort for omtrent 12.000 år siden.  

Når man kommer høyere opp i terrenget blottlegges mer og mer solid fjell. Dette er gneiser som har et stripete utseende ? de er folierte. Denne foliasjonen heller noe mot øst hele veien mot toppen. Disse gneisene var originalt et stort område med granitt som ble klemt og tøyd i røttene av en stor fjellkjede for omtrent 1000 millioner år siden. Alt av berggrunn som en ser fra toppen er gneiser i denne sonen. For 1000 millioner år siden var det en fjellkjede på størrelsen med Himalaya i dette området, og gneisene var flere titalls kilometer under toppen av fjellkjeden. En gradvis og sakte oppløft og erosjon har eksponert røtter av en fjellkjede som likner de Himalaya har i dag.

 

*Kilde: visitnorway.no

 

 

 

 

 

 

Det er på tide med en liten rast når vi når de litt mer flatere partiene på toppen. Litt godt å drikke fra sekken kommer godt med nå.

 

 

Og det er nydelig her!!!

 

 

Ja en øl, mens den fremdeles er kjølig gjør underverker i slitne bein!

 

 

Så er det siste etappe.

 

 

 

 

Vi skal visst opp der......

 

 

Det er på tide å bløtlegge capsen og fylle vannflaska da..

 

 

En type "Kjeragbolt" er også kilt fast her, og vi vurderer å besøke den..

 

 

"Nei vettu, den driter vi i!"

 

 

Det er jo i motbakke det går oppover da!

 

 

 

 

 

 

 

 

Og når man igjen blir god og varm både i toppen og kjernetemperatur, og ser SNØ! *hjertehjerte*

 

 

HURRA!!!! LIGGE PÅ NEDKJØLING!!!

 

 

Og med stabilisert kjernetemperatur, kan man igjen fortsette!

 

 

 

Og inni hodet mitt synger jeg "The hills come aliiiive, with the sound of muuuusiiiiic!!" 

 

 

 

Det er fantastisk flott! Været, omgivelsene, naturen, og vi er så utrolig heldige som bor i ett land som Norge! 

Jeg kan ikke få nok av landet vårt! 

 

 

Dette, urørt og rått, har vært her i millioner av år, og nå går jeg her.. 

 

 

 

 

Så er vi straks på toppen...

 

 

Der er varden!!

 

 

Og med en liten dytt i fua over siste del (de steinene på toppen er løse, og vanskelig å stole på og holde seg fast i) så kommer jeg meg opp på varden!

litt over to meter høy ca.... (bruker Kjell som måleenhet her, og han var rett under... )

 

 

 

Og det er så verdt det!!

 

 

 

Måtte derimot løftes ned igjen, men han kunne jo godt bruke hendene litt nå som beina skalv.

 

 

 

 

Og ny runde med solkrem! VELDIG viktig å smøre seg!!

 

 

Så var det retur da... 716 m stigning blir til 716 meters nedoverbakke....

 

 

 

 

Jeg syns det er så sykt gøy å hoppe på stiener, klatre og kravle rundt, utfordinger for å finne neste steg! Kjell deler ikke den gleden.. Og om det gikk tregt opp... kan man vel trygt si at det gikk enda tregere nedover...

 

 

 

 

Er det ikke bare aldeles nydelig!!!?

 

 

 

 

 

 

Og det er ikke blitt mildere i været heller for å si det sånn..

 

 

 

 

 

"Jeg vil bade i det vannet der nede igjen"  sier jeg.

"Bare løp du... kommer snart etter" Sier Kjell.

Og det var deilig å høre! Jeg kunne slite meg! Så jeg småløp ned steinur og fjell med det forlokkende lille tjernet i hodet og de forbaska nusselige rompetrollene jeg skulle lage tidenes bombe og skvette langt unna meg!

 

 

Okei, bye!!!! 

 

 

Og der lå jeg og fløt da Kjell omsider kom vaggende ned røysa mot tjernet....

 

 

Kjell fikk  ikke badet så lenge da, for da var jo jeg egentlig ganske forsynt. 

 

 

Og det var å trippe på steinene videre nedover!

 

 

Hopp og hei!

 

 

Og fra den lille "isbreen" rant det smeltevann ned i en kulp... Kjell var klar for et dupp i den... Holdt overhodet ikke samme temperatur som tjernet men han trengte det nok!

 

 

Og siden det var så kaldt var det ikke så mye å sladde, men likevel for ordens skyld... Blåklokker er uansett mye vakrere...

 

 

 

 

Litt bilder fra siste del ned...

 

 

 

 

 

 

Og traktorveien ned, med slitne lår og legger, så må jeg si at å gå oppover er myyyye mer behagelig enn nedover...

Vi hiver oss i bil, og er enormt klare for å kjøre hjem...

 

Og måtte ta bilde av dette.... Treskofestivalen! ved Ørsdalsvatnet. DET tror jeg må være gøy! Kanskje like gøy som folkedanspub jeg var på da jeg dro på hytte til hyttetur Setesdal vesthei, (for dere som har lest den bloggen!)

 

Og et visdomsord til slutt:

 

 

TurSiv med Kjell på slep!

 

 

#Vinjåkulå #vinjakula #turtips #utpåtur #bjerkreim #topptur #turblogg 

Tur til Møvikknatten

Dette ble litt mer spennende enn jeg først trodde! Tok med meg Lilli igjen på tur i dag, en kort grei tur siden det regnet litt før vi satte fart fra selveste rosinen i norgespølsa, Vennesla!

Fant turen på Ut.no :https://www.ut.no/tur/2.9250/  Da med svært tynn info om hva som ventet oss, men jaggu om jeg skal finne den inngangen til bunkersen!

Gravde frem en hodelykt med lunken batteri, men tenkte at det holder sikkert! Lilli tok med seg en lommelykt.

Jeg har på meg ei ekstra fin lue i dag forresten. De som liker fotball vet hvorfor.

 

 

Vi parkerer etter anvisninger fra Ut, og finner fint frem!

 

 

Så starter vi en spasertur på grusvei..

 

 

Ganske så fint nedi bukta her!

 

 

Lilli hadde "wrappet" seg inn i regntøy, da det plasket hjemme ved avreise, var det oppholdsvær ved kysten, og sola prøvde tilogmed å presse seg gjennom!

 

 

Så det ble en litt klam opplevelse i bakkene!

 

 

Vi fortsetter på grusveien ca 800 meter, så tar vi av en sti som går til høyre. Det er ikke skiltet, så her må man følge med! 

 

 

Litt vått er det, og litt snø ligger ennå...

 

 

Og det går så det suser med lilli!

 

 

Stien videre opp er veldig tydelig, selv om det ikke er noe merket.

 

 

Noen små rykk... 

 

 

Litt vått...

 

 

Men så ser vi det.....

*Møvikknatten - en relativ ukjent del av Møvik fort

Møvikknatten, like vest for Kanonmuseet, er for mange en ukjent del av Møvik fort. Her lå viktige funksjoner som det tunge luftvernet og fortets hovedforsvarslinje på land. Ikke no ... 

Luftvernbatteriene
På Møvikknatten lå den tyngste delen av luftvernartilleriet som beskyttet Møvik fort. Det ble her satt opp et batteri med fire tunge luftvernkanoner i kaliber 8,8 cm og et lett luftvernbatteri med tre kanoner i kaliber 2 cm. Samtlige stillinger for disse kanonene, samt den tilhørende kommandobunkeren, er godt bevart i dag. Anlegget gir et innblikk i hvordan et luftvernbatteri var bygd opp under den andre verdenskrig. De tunge luftvernstillingene er av tidligkrigs type, slik en også finner på Sumatra. Luftvernbatteriene på Møvik var bemannet av mannskaper fra både det tyske luftvåpenet og marinen.

Infanteriforsvarslinja
Møvik fort (Batterie Vara) fikk i 1942 tildelt en forsterket tropp infanteri fra den tyske hæren til nærsikring. I 1943 ble denne styrken økt til et fullt kompani. Dette sier noe om den betydning okkupasjonsmakten tilla fjernkampbatteriet på Møvik. En stor del av infanteristene ble satt til å bemanne de omfattende anleggene langs Møvikknatten, der det ble bygd ut en tilnærmet sammenhengende infanteriforsvarslinje for å stoppe en eventuell angriper over land fra vest. Forsvarsverkene er uten sidestykke på Sørlandet og består av hele seks større fjellanlegg som er forbundet med ulike stridsstillinger for maskingevær og bombekaster. Hvert fjellanlegg har to innganger og opptil ti større og mindre rom med ulike funksjoner. Under krigen var anleggene utstyrt med ovner, senger og vann for soldatene som bodde inne i fjellet. Fjellanleggene på Møvikknatten inneholder svært forseggjorte oppholdsrom og stridsanlegg, og kan ikke sammenliknes med grovsprengte tuneller som finnes relativt mange steder. I infanteriforsvarslinja rundt Møvik finnes i tillegg to massive, frittliggende maskingeværbunkere av typen R620 og R105 som er sjeldne i europeisk sammenheng.

*Kilde: digitaltmuseum.no /Endre Wrånes
 

 

Vel oppe!! Så må vi se om vi finner den mystiske inngangen da! 

 

 

Ganske grei utsikt!  Rett over til de himla kanonene....

 

 

"ØØØØY!! LILLI!! HER ER INNGANGEN!!!

 

 

"Jeg kan jo ikke klatre gjennom det hullet! Jeg kommer til å sitte fast!" Sier Lilli.

 

 

"Joda, bare ta av sekken! Går kjempefint!"  sier jeg!

 

 

"Javel.." sier Lilli, og hun kryper baklengs inn gjennom hullet i gitteret! 

 

 

 

Så er det min tur! Ååååå dette blir gøy!! 

 

 

Da er vi klar!!! :D

 

 

Når man ler nervøst, men det er jo så spennende!!! Og det er heeelt mørkt!

 

 

Hodelykt er på!..

 

 

Inngangen møter oss velkomment....

 

 

Okei, da går vi!!! 

 

 

Finner fort ut at hodelykta er helt meningsløst. Ser absolutt ingenting! Lilli har lommelykta og det hjelper! Jeg filmer turen gjennom, for da får vi lys nok til å se og orientere oss!

 

 

Lilli er klar og vi er fulle av skrekkblandet fryd!! 

 

 

Det er kaldt, mørkt og utrolig stille... 

Kun våre stemmer som gjaller ekstra mellom murveggene, men vi blir jo også så imponert! Dette er noe heelt annet enn typiske bunkere, der det er grove vegger hugget i stein. Her er det jo rom, buer, trapper og ganger..

 

 

 

Og vi kommer dypere og kaldere om mer og mer creepy.. Men det er så spennende!! Jeg går først, Lillli bak. Hun snur seg hele tiden. Må se bak seg.. Det er sååååå skummelt å gå sist! Det er helt mørkt bak henne, og fantasien får jo litt fart i slike omgivelser der vi beveger oss videre nedover og innover...

 

 

Da er det best å være litt morsom!! Ta brodden av det skumle! 

 

 

Lilli kan bare ikke bli skummel uansett hvor mye hun prøver..... 

 

 

Og vi fortsetter gjennom det ene rommet etter det andre.... Herlighet, hvor langt kommer vi...?

 

 

Det siste er ekkelt, og det drypper fra taket.. "Det kom en lyd! Hva var det!? Det var noe som lagde lyd!" 

"Der borte er det litt lys! Kanskje det er utgangen!"

 

 

Og det var det!! Å nå var det deilig med llitt dagslys igjen! 

 

 

WOOOW!! Det var gøy!!!!  Hvor kom vi ut nå egentlig?.... 

 

 

En liten klatre-etappe opp igjen, og vi tar oss en rast!

 

 

Og Lilli har med vin i pilleform i dag!..... bummer....

 

 

Men det går fint! Kaffe i koppen!

 

 

Vi nyter litt utsikt, og Lilli sier: "Skal vi gå inn igjen? Der vi kom ut?" 

"Ja det gjør vi!"  svarer jeg!  "Da vil jeg gå først!" sier Lilli..... 

" .... Javel......?" sier jeg.. Men ok.. Er jo ikke like nifst nå som vi har gjort dette en gang tenker jeg.

 

 

Okei... tilbake igjen..

 

 

Lilli gyver løs! "Jeg lyser foran og du tar bilder bak!" Sier hun...

 

 

"... eeeeh....."

 

 

"Lilli VEENT! Vet du det går ikke!! Jeg ser ikke en dritt, og du forsvinner! Jeg kan ikke ta bilder! Jeg må finne hodelykta!"

 

 

Det er driiitskummelt å gå bakerst! Selv for andre gang! Men nå går det i hvertfall oppover! 

 

 

-LILLI BROUGHT HER RIFLE...... STEALTH RIDER.... CALL OF DUTY....

 

 

Og så var det å bli  "Født på ny"......

 

 

VENT LILLI!!!

 

 

Ut herfra!! Med sekk på! 

 

 

Oh, så var det utsikten... 

 

 

Og vi tar returen.. Lilli har steik i ovnen og en mann det rumler i magen hos..

 

 

Litt on the edge.

 

 

Vel nede ved sjøen igjen... "This is all mine!!"  Sier Lilli...

 

 

Helt okei... Og de kuleste lilla møblene ved stien.. Helt vidunderlig sted egentlig! 

Vel, selv om det er steik i ovnen hos Lilli, er det en fotballkamp på tv som venter på meg..... 

 

 

HEIA MOLDE!!! KNUSE RBK!!!!   

 

 

 

(Til info.. Molde tapte 4-0.. men RBK trengte denne. Tar de på hjemmebane! )

 

 

Ruta vår i dag! Ta turen hvis du har lyst på en litt annen opplevelse i tillegg! Det fins løyper videre innover du kan ta også, om ikke du har steik i ovnen og fotballkamp som venter!

Takk igjen for turen Lilli! 

_Tur-Siv, med Lilli på slep!

 

Tur til Helleviga, Søgne

Da var det endelig klart for en ny tur!! Og i dag tok jeg med Lilli på tur til Helleviga i Søgne! En nydelig plass, der man kan ta med alle som kan krype og gå for en herlig getaway fra hverdagen!

*Helleviga, som i 1999 ble utpekt til årets friluftsområde i Norge, ligger 9 km fra sentrum i Søgne, ved riksvei 456 mellom Kristiansand og Søgne. Riksvei 456 er en del av Nordsjøveien og går ytterst i kystlandskapet på Langenes hvor flere områder er fritt tilgjengelig for allmennheten.
Helleviga er et stort offentlig friluftsområde med tre badestrender, mange svaberg, bugter og åpne grassletter. Det er to offentlig tilrettelagte brygger og en stor parkeringsplass i området.
Informasjonstavler langs turveiene forteller om natur-, plante og dyreliv i området. Fra toppen av en gammel losvarde, som er bygd i en storgravrøys fra bronsealderen, er utsikten over området og skjærgården meget god.


I hovedhuset i Helleviga er det kafe om sommeren med salg av bl.a. vafler, brus og kaffe. Åpen hver dag kl. 11.00 - 18.00.

*kilde: sogneguiden.no

 

 

Jeg har  vært her et par ganger før, men det har ikke Lilli. 

Her er anvisninger fra Ut.no: https://www.ut.no/tur/2.10295/

 

 

Vi parkerer, og det første som skjer er at kabelen til min powerbank faller nedi en sølepytt ved bilen.. Noe som viser seg å bli et problem...

 

 

Med friskt mot setter vi fart etter å ha kjempet oss forbi en famile fra et sydligere strøk med x antall unger og barnevogner. Lørdag er også turdag, og her strømmer det på! Helt herlig!!

 

 

Vi svinger av i alle stikkveier, og her er den første! Alle leder ned til små perler ved sjøen..

 

 

Her er det bare å snappe til verden!'

 

 

 

Så neste stikkvei! Herlig å kjenne duften av små bål og griller der folk koser seg i lune bukter!'

 

 

Og vi fortsetter og babler om at det snart vil sprette grønne blader på disse slitne glisne trærne..

 

 

Og vi kommer ned til hovedhuset og det største tumleområdet. Her er det parkbenker, klatrestativ og griller klare for familier å slå seg løs!

 

 

Og ronse-stativ.. (huske/disse, etter hva slags type dialekt man har)

 

 

Hiver meg på, får opp god nok fart til et henrivende finale-hopp!

 

 

*tatt i det jeg forlater setet..

 

 

Så setter vi oss for en kaffetår og en liten nistebit, og jeg prøver lade opp tlf.. Noe som jeg heletiden får varsler om at det er "fukt i porten!" så den vil ikke lade. Særs gøy, da det er med tlf jeg tar alle bilder.. Det blir en tynn blogg gitt tenker jeg... Småirritert etter å ha blåst og tørket denne kabelens metalliske ender, slenger jeg den fra meg, og plutselig starter den å lade!  "Freeze!" hyler jeg til Lilli. "Sitt helt stille. Ikke rør deg! Ikke kom borti kabelen, for akkurat nå lader den!!" Lilli lystrer og gleder seg like mye som meg over den hyggelige nyheten.

 

 

Lilli liker hardkokte egg. Hun liker det faktisk såpass, at det egget du ser hun flekker frem her er faktisk kokt i 30 minutter!! tørt som snus tenker jeg, men neida det var godt sa hun.. Dette kun til opplysning for spesielt interesserte..

 

 

Strike a pose and charge!

 

 

Her trenger du ikke ta med deg engangsgrillen, vettu! Bare 5 kilos-sekken med kull og noen liter tænnvæske!

 

 

Lilli bestemmer seg for å starte på turen videre. Vi skal da ta turen til Romsviga, som skiltet viser. Og den skal være merket med blått hele veien. Null stress! "Jeg bare begynner å gå, så kan du få spurtet litt etterpå. Du trenger det. Og så tar du meg igjen!" Jeg syns det er en super idè, og sender henne avsted. Jeg vil lade opp telefonen litt mer før jeg går.

 

 

Hva kan gå feil?  Følge skiltet og blå maling..

 

 

Jo det skal jeg si deg! Skilt med flere alternativer! Når Lilli ikke husker hva det sto på det første skiltet, men tenkte at "vi skal jo opp på en topp", og skjærer etter KUN 70 meter gange feil ut.... Der tar hun av og opp møt østre varde, og følger ikke veien rett frem mot .. Romsviga.

 

 

Her knipser Lilli bilder i bakken opp og pludrer og koser seg!

 

 

"ÅÅå det er så fint!".. "Lurer på hvor Siv blir av?".....

 

 

Jo, Siv har passert det skiltet og er på vei mot Romsviga......

 

 

Det går litt opp og ned, og jeg holder grei fart med tanke på å nå igjen Lilli..

 

 

"Jøss... hun må jo virkelig ha gitt på her!, er litt utfordrende partier her... regnet med å kunne sett henne nedi dumpa her i hvertfall...."

 

 

Jeg gir på bortover, hun er nok rundt svingen....

 

 

Nei det er hun ikke, men guri så koselige hytter langs stien!... Hm... 

 

 

"det er noe som ikke stemmer her..." jeg tar av mot et utkikkspunkt og tenker kanskje hun har gjemt seg der...

 

 

Ingen Lilli... jeg titter ned i fjæresteinene... ikke fordi at jeg tror... men bare tar en ekstra kikk... 

Så tikker det inn på messenger... Fra Lilli: 

 

Det forklarer jo alt tenker jeg... Vi avtaler at jeg må snu og komme tilbake, og finne henne der oppe.

 

 

Jeg snur og setter fart tilbake.

 

 

Ganske fint da!!! 

 

 

Opp igjen da! 

 

 

Og så var det her da... der Lilli gikk opp.

 

 

Oppover det går! 

 

 

Fin liten bro..

 

 

Se der ja.. der sitter spetakkelet! 

"Juhuuu!!!! hyler Lilli og vinker ivrig da hun ser meg. 

 

 

Heeiii!!!! Sier hun happy da jeg kommer opp. 

 

 

"Di skrulle! :D Åssen kan du gå feil når det står vi skal til Romsviga?" 

 

 

"#Lilli er skamfull" 

 

 

Utsikten er formidabel!! 

 

 

"Du må skrive deg inn i boka! Jeg har gjort det!" sier Lilli kry.

 

 

Jeg registrerer Tur-Siv inn i boka og tar på varden! 

 

 

Da går vi videre da!  

 

 

Hey vent litt du! 

 

 

"Æ ska gå først nå!" sier jeg.

 

 

Vi fortsetter litt nedover, og jeg klarer å stikke meg og henge buksa fast i en Kristtorn... " Auu!! Steike... ikke rart at Jesus hylte! De er skarpe som kniver!"

 

*http://Kristtorn (Ilex aquifolium) er en av 600 arter i familien kristtornfamilien (Aquifoliaceae). Det er et eviggrønt løvtre som vokser som underskog på fuktig, ikke sur skogbunn i Vest- og Sør-Europa, Nordvestafrika og Sørvestasia. Kristtorn er et typisk varmekrevende treslag og i Norge vokser kristtorn langs kysten fra Kragerø til Smøla. Treet vokser opp til 15 cm hvert år og kan bli opp til 10 m høyt og 40-80cm i diameter på solvarme, lune steder med næringsrik, løs og dyp moldjord. Kristtorn tåler skygge og vokser spredt i furuskoger og edelløvskoger, men blomstring og bærsetting skjer bare når lyset slipper til. Treet tåler saltpåvirkning og finnes ofte i strandkratt. Kommuneblomst for Lyngdal. Kommuneblomst og kommunevåpen for Stord kommune. Europeisk Kristtorn; hannblomster over, hunnblomster under (bladene skåret for å vise blomstene) Kristtorn er Norges eneste eviggrønne løvtre. Stammen er opprinnelig grønn, men blir grå til lysebrun ettersom den vokser. Bladene er 5-8 cm lange 4-5 cm brede, dypgrønne, stive, tykke og læraktige, og har skarpe torner i bladkanten. De vekselvis motsatt, og hos eldre trær mangler ofte tornene. Hann- og hunnblomster utvikles på hvert sitt tre; Blomstene er hvite med fire viker og sitter i bladhjørnene. På blomstrende grener mangler ofte tornene unntatt i spissen. Et fåtall trær setter både hann- og hunnblomster. Frukten er et rødt kulerundt bær som er 6-10 mm diameter og inneholder fire frø. Selv om bærene modnes senhøstes er de svært harde og bitre og spises ikke av fugl før frosten har gjort dem mykere. Bærene er giftige for mennesker. Under bakken har kristtorn en tykk pælerot som går dypt ned. Smårøttene er sammenfiltrede og ligger rett under overflaten.

*Kilde: Wikipedia

 

 

Jeg hører masse smaskelyder oppi bakken... "Hug a tree!!" sier Lilli...... Ja, hug... ikke kysse med det.. men kan umulig være så feil likevel.             Alt handler om kjærlighet! 

 

 

"Kom nå, vi må videre!"

 

 

Vi når en ny topp, og det er så flott lys der sola såvidt trenger gjennom disen!

 

 

Pose & Jump!

 

 

Vi møter nytt skilt, og vi tar veien mot Helleviga

 

 

Lilli kommer plutselig på noe og må fikse det asap!  Der og da tenker jeg... Hva gjorde vi før telefonen.. før internett og messenger og Vipps... Og blogg?? 

Og så kommer vi ned rett bak der jeg hadde ladestasjonen..

 

 

 

 

Og vi kommer til klatrestativet... jeg kan ikke la være... jeg må jo...

 

 

Grasiøst... neiiii....

 

 

Men så fornøyd! 

 

 

"Kan du stå på hendene Siv? Inntil det treet?"  Sier Lilli. 

Jeg glemmer noenganger at jeg er 43 år, eller.. ikke bare noenganger... ganske ofte. Men det er er herlig å være litt leken! Og prøver... 

 

 

 

Forsøk nr 1 gikk ikke helt etter planen...

 

 

"NÅÅÅ!!! FORT DÆ!!!!"  Jeg kjenner at jeg er så stolt! Og at tyngdekraften ikke jobber med meg...

 

 

 

Nå Lilli, er det Wine O`clock. Tid for rast ved sjøen før vi drar hjem!

 

 

Vi koser oss, kjaser og etterlater kun minner som viskes bort, men foreviger dem digitalt! 

 

 

-Med Lilli på slep...

 

 

Tusen takk for turen Lilli!  Denne flotte dama er 16 år eldre enn meg og er helt rå! Hun er en fryd og en glede å være på tur med! Dette stedet er verdt å besøke om ikke du har vært her før! Ta med bestemor og puddingen, grillmat og badetøy til sommeren. Eller bare slå ihjel noen timer ute. Det handler først og fremst om å komme seg ut! Høre bølgesus, sjøluft og drømme seg bort til der man ønsker å være.... 

Dette er terapi, og det koster ingenting! 

 

 

#helleviga #søgne #sørlandet #tur #utpåtur #turblogg 

 

Tur til Skjoldnesveten og Kyststien Lomsesanden, Farsund

I dag gikk turen i nydelig februarvær til Farsund. Sekken var fylt med kaffe og smurte rundstykker, ekstra loads med pledd og boblejakke, for selv om sola skinner, så varmet den ikke særlig i de rundt 5-6 kuldegradene

Inspirasjon til turen fant vi på Ut.no https://www.ut.no/tur/2.7106/  selv om vi la til en ekstra sløyfe for å få med oss stranda.

 

 

Fulgte anvisninger fra ut-appen, og fant greit parkeringsplassen ved Lomsesanden.

 

 

 

Med siden Skjoldnesveten var mål nr 1, krysser vi hovedveien, og går gjennom en liten smal port.

 

 

Løypa starter med rød merking, men vi fortsetter å følge blå hele veien. Løypa er superbra merket hele veien opp!

 

 

Det går litt opp og ned i starten, før man får en litt god stigning i ei skikkelig steinrøys.

 

 

Bakken er frosset, og det er helt topp å gå innover på noe som lett kunne blitt ganske sølete, dersom gradestokken hadde vært på pluss-siden av skalaen.

 

 

 

 

 

  Litt info om Kystvedene kan man lese seg litt opp på i bakken.

 

 

Så åpner landskapet seg opp og man kan spinne opp på åpne svaberg den siste stigningen.

 

 

Kunne med fordel hatt lengre bein, men jeg er vanskelig å stoppe uansett.

 

 

Og utsikten på toppen er formidabel!

 

 

Vi tar bilder og sender snapper til verden.

 

 

Se så fint det er!

 

 

 

 

 

 

Jeg finner meg godt til rette i solveggen, og har faktisk ikke lyst til å gå ned igjen.

 

 

Kaffe og niste smaker ufattelig godt her ute.

 

 

Da er det visst på tide å gå ned igjen. Og ta sløyfa ned til stranda.

 

 

Det er et helt fantastisk vær og lys!

Når man kommer til bunnen av svabergene, tar vi løype mot høyre. Vi fortsetter ikke tilbake der vi kom fra.

 

 

Planker med anti-skli fester på og greier!

 

 

 

Så kommer vi ned i en flott skog..

 

 

Før et jorde åpner seg, og vi fortsetter å følge blå merking.

 

 

Og blir loset ned til denne Aluminiumsfabrikken.

 

 

Og fortsetter på grusvei et stykke..

 

 

Og så kommer vi hit og fortsetter inn på kystvei og ned til stranda.

 

 

Ingen tvil hvor veien går.

 

 

Minner litt om "Klitterne" i Danmark gitt!

 

 

Over en voll...

 

 

Og den mest perfekte sandstrand åpenbarer seg!

 

 

Frem og tilbake går turgåere og nyter godværet!

 

 

Det er utrolig fint! Og rent! Sommeren her må være fantastisk!

 

 

Hm....

 

 

 

 

Ja pokker heller..... Æ gjør det!

 

 

Flekker av meg tre lag med bukser, og tre lag med ull og dunjakke, og spinner uti i undertøyet før hun med bikkja i det vanvittig lange tauet, snur og skal tilbake igjen.

 

 

En sææærs lang-grunn strand. Perfekt å ha med små barn på tenker jeg! Tar lang tid å komme til knærne i dybde... (men det kan være en viss mulighet for at det var temperaturen i vannet i dag som kan være grunnen til at det føltes langt)..

 

 

Vel oppe og på med tørt tøy, fortsetter vi videre.

 

 

Sola er på vei ned og det bare flommer av vakre motiver som bader i nydelig lys!

 

 

Og det er ikke bare EN strand av dette kaliber!  Det ligger vel 6-7 stk av varierende størrelser i små bukter hele veien etter som vi går bortover! Med samme deilige fine sand, og ryddige vakre omgivelser!

 

 

Er bare å nyte i fulle drag!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Er ikke så mye mer å si... Dette er et fantastisk sted! Perle etter perle!  Her vil jeg tilbake når badesesongen er skikkelig i gang! Kanskje ha med telt og en liten grill og oppleve både solnedgang og soloppgang. Tror det er helt gull!

 

 

Når til og med sauer blir magiske!!

 

 

 

 

Utsikt til Loshavn.

 

 

 

 

 

 

 

 

Okei, jeg "bada" i det vannet der for litt siden.....

 

 

 

 

 

 

Her er løypa vi tok i dag, anbefales varmt!!!

 

 

 

Tur-Siv, med K på slep!

 

#skjolnesveden #farsund #lomsesanden #turblogg #utpåtur #sørlandet #vestagder #loshavn #kyststien #kystvedene 

Lindesnes fyr i all sin prakt!

På Lindesnes fyr har jeg vært flere ganger, en fin sommerdag, i ekstremvær, i fullmåne og på konserter. Det er ikke spesielt mye vandring og turløyper av noen lengde å skryte av her, men det er et sted som er herlig å besøke uansett vær og vind.

Og det er jo tross alt startstreken på TvNorges  "71`Nord"  (mitt favoritt realitytv-show)

http://www.lindesnesfyr.no/

*Lindesnes fyr er Norges eldste fyr beliggende tilnærmet helt på sydspissen av Lindesnes-halvøya i Lindesnes kommune.

27. februar 1656 ble Norges første fyrlys tent her. Dette ble slukket høsten samme år, som følge av klager på dårlig lys. Men man regner likevel at fyret ble grunnlagt i 1656. Det var ingen tilfeldighet at nettopp Lindesnes ble stedet der det første fyr i Norge ble tent. Helt siden middelalderen har Lindesnes, eller Neset, som man kalte stedet, vært en av de viktigste landkjenningene for de seilende mellom Nordsjøen og Østersjøen.

*Kilde:Wikipedia

 

*Siv i fast pose.

 

Og i dag, 2 juledag, tok vi turen da det var meldt storm denne dagen. Få ting frister meg mer enn ekstremvær i den grad i vi kan oppleve det her vi bor!

 

 

Det er fantastisk mye bra lys i det skylaget sprekker opp, og sola får glimte til ute i horisonten.

Vinden river i oss, salt sjøsprøyt dusjer over meg og håret pisker meg både i øyne og munn. Det svir, det er spesielt tungt å puste i slik motvind og vi ler av en smørblid asiatisk dame, fullstendig overlatt til elementene der hun blåste overende gang på gang, og rullet ned små bakker. Like blid og lattermild som alle andre som bevitnet dette. 

 

 

Om man er på land eller ikke, så må man sette sjøbein! Det er så gøy syns jeg!

 

 

Når tilogmed Big Kjell velter seg i vinden!

 

 

*Under andre verdenskrig okkuperte tyskerne fyret og bygde store bunkere, batterier og utallige rom og ganger i fjellet under fyret. Det var viktig for tyskere å ha kontroll over fyrene for å kunne sikre navigasjonen for tyske fartøy og for å villede fienden. En stor del av fjellanlegget er siden 1992 restaurert og tilgjengelig for publikum. Noe av det brukes til utstillingsrom.

 

 

*Fyret er et av Vest-Agders mest besøkte steder etter Dyreparken og Sørlandsbadet. Årlig legger omtrent 80 000 mennesker turen innom fyret. I 2004 ble Norges første fyrmuseum åpnet ved Lindesnes fyr.

 

 

Men det er så vakkert dette ville. Når moder natur viser litt muskler.

 

 

Og vi får tatt noen gode blinkskudd!

 

 

 

 

 

 

 

....................................................................................................................................................................

 

Vi hadde også en "Måneskinnstur" til Lindesnes fyr.

Her er bilder fra da det var stor fullmåne fra Januar 2017.

 

 

Det er utrolig flott å besøke dette stedet da også!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og det var virkelig fullmåne!

 

 

Og nei, det var ikke skummelt en plass! 

 

 

 

 

.........................................................................................................................................................................

Men så klart. Få ting slår et besøk her en varm sommerdag.. Minuset er da at det er alltid mye mer folk.

Man går i kø inn i fyret, i trapper og bunkere.

 

 

Men.... Salt sjøduft og bølgeskvulp.. man kan høre det og kjenne duften bare av å mimre etter bildene..

 

 

 

 

*Staten ved Kystverket eier fortsatt Lindesnes fyrstasjon, mens det er Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum som står for den daglige driften. I 2004 stod Vest-Agder fylkes tusenårssted Fjellhallen ferdig. Den er bygget i fjellet under fyrstasjonen. Hallen blir brukt til konserter, begivenheter og arrangementer i kommunen samt filmfremvisning av historien rundt fyret og fyr i Norge gjennom hele turistsesongen. I tillegg til Fjellhallen finnes en museumsbutikk og flere utstillinger i fyrets bygninger og i noen av hulene som tyskerne etterlot seg i 1945. Museet tar i mot grupper året rundt og mange skoleelever får hver vinter oppleve plassen gjennom Den kulturelle skolesekken. Lindesnes fyr har åpent hele sommersesongen og er ellers åpent hver søndag.

 

 

 

 

 

 

De fleste som bor i agderfylkene har nok besøkt dette stedet, men har dere vært her kun i godvær? Det er en ny opplevelse hver gang! Dra ut når det stormer som verst, og når det er mørkt og måneskinn. Har du vært på konsert her? Det er supert!

Har du ennå ikke besøkt stedet? Det er bare å ta turen! Lett fremkommelig med bil og parkering i umiddelbar nærhet.

Passer alle som klarer gå litt trapper!

 

Ellers litt "kunstneriske bilder" på slutten.

 

 

 

 

-Et sted som fortjener besøk. Det er jo noe alle bør innom i løpet av livet!  Og så venter jo nordkapp på meg også en dag?.... <3

 

Tur-Siv med Kjell på slep..

 

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv

 

#lindesnes #lindesnesfyr #lighthouse #visitsouthernnorway

Tømmerrenna, Paulen gård, Slottet husmannsplass og topptur med utsikt!

Søndag er turdag!

Og i dag ble det det umiddelbare nærområdet valgt. Tømmerrenna er jo nesten et knutepunkt til flere rundløyper og man kan egentlig gå så langt eller kort man ønsker! Om det er en Mil som vi valgte i dag, eller bare en liten svipptur til Paulen Gård med grillpølser, nistepakke og hele familen på luftetur!

Om du vil følge en rute, så fins det alternativer i fleng på ut.no, men i dag ble det en egenkomponert rute.

Man kjører til Steinsfossen i Vennesla, og parkerer ved kraftstasjonen.

 

 

Solen skinner og renna er glatt! Men ved tidlig avreise, så er vi førstemann i renna denne søndagen, og slipper gå i kø, noe som det fort blir når været er så fint som det er i dag!

 

 

Det er frost og nydelig lys.

 

 

 

 

 

Denne undergangen ble hogd til mine mål tror jeg! 

 

 

Glatte forhold i renna, og det høres bak meg ganske ofte ved plutselige enormt raske skritt og tramp etterfulgt av et stønn, eller et lite banneord. Ja han har glatte sko. Det er ikke noen andre grunner til dette altså.

 

 

 

 

 

 

Om ikke lenge så tar vi av til venstre og til Paulen Gård.

 

 

 

Paulen gård er fantastisk flott, og den drives av Speideren. Her er flotte parkbenker man kan slå seg ned på, og det er veldig fint område for store og små å tumle rundt på.

 

 

Vi krysser den store gressmatta, og går opp mot tog-perrongen til Setesdalsbanen.

 

 

Der går du mot nord (til høyre) et lite stykke, ca 50-60 meter, før du krysser jernbanen til venstre der du ser skilt.

 

*Paulen ble skilt ut fra Drivenes gårdsbruk i 1654, som den gang strakte seg fra Paulen i nord til Bommen i sør. Leilendinger og husmenn var på gården fram til 1787, da en av sønnene fra Drivenes-gården fikk skjøte på den. Siden den gang hadde gården mange forskjellige eiere.

Halvor Kristenson kjøpte eiendommen i 1865, og han kjempet for å få linjen til Setesdalsbanen lagt på vestsida av Otra ved Paulen. Kristenson tilbydde fri grunn, og det gjorde nok utslaget til at banen ligger der den gjør i dag. Dette var nok noe jernbanen senere angret på, når man tenker på det bratte og ofte snørike partiet fra Vrengen og nordover til Beihølen.

Vassdragsverket kjøpte gården i 1886 for 27.000 kroner. Den nyansatte baneformannen Ravnaas på Setesdalsbanen flyttet inn der ved åpningen av Setesdalsbanen i 1896. Det ble bygget ei dresinbu ved linjen rett ved låven, når er ukjent. De siste brukerne flytta etter at banen ble nedlagt i 1962.

Gården har ingen vei, men det går en gangsti med hengebro over til Kringsjå, og så videre vei derfra. I dag er det Speiderne i Vennesla som eier Paulen Gård. Holdeplassen med treplattform ble åpnet i 1983, og har kun eksistert i forbindelse med museumsjernbanen.

*Kilde: setesdalsbanen.no

 

Så selv om det står strenge skilt om politianmeldelse hvis man går i sporet, så blir man likevel nødt til det for å finne løypa opp til Slottet Husmannsplass.

 

 

Da er det en ganske lang og treg stigning opp i et ganske vått og kjedelig skyggeparti.

 

 

Så vi tasser rundt i en hoppbakke faktisk!

 

 

Det er lite merket, men stien er tydelig og lett å følge.

 

 

Når man når toppen, får sola plass og man ser ruinene fra Slottet husmannsplass.

 

 

 

 

 

 

For å finne stien videre til masta er jaggu ikke lett. Men om du står i "døråpningen" til den nederste ruinen (den som ligger lavest i terrenget)  og ser rett frem mot myra, ser du en sti som går der nede.

 

 

Gå mot sola herfra ;)

 

 

Det er ingen merking av løypa, så du bør følge litt med på stien.

 

 

 

 

Stien er merket med gul hyssing. :)

 

 

Så kommer du ut på denne traktorveien. da tar du til venstre, og følger veien til Masta over Steinsfossen.

 

 

 

 

Og vi ser folk strømmer til på vei over broa, klare for søndagstur i Tømmerrenna.

 

 

 

Vi snur og tar samme vei tilbake til Slottet. Derfra fortsetter vi oppover i terrenget, og går mot et utkikkspunkt som skal være rett over Paulen Gård.

 

 

 Her er også sti litt vond å treffe i starten. Men tydelig et stykke frem.. 

 

 

Når du ser/kommer til disse store steinene her, så finner du stien videre bak den bakerste steinen du kan skimte i bakgrunnen.

 

 

Stien trenger å bli "gått opp" mye mer, så håper flere tar turen opp hit! For det er kjempefint å gå innover her!

 

 

 

Og sti forsvinner litt, og bytter litt steder, og for å finne utkikkspunktet må du være litt våken og ta av til høyre når man ser det.

 

 

Og utsikten er flott! Der ser man rett ned på Paulen Gård. Men det er bratt og det går virkelig rett ned fra kanten. Så kanskje ikke ha med seg de minste, eller de klønete eldste nærmest kanten. Det er liksom ikke mulig å hente seg inn om man skulle snuble. :)

 

 

Og da tar vi en rast med kaffe og litt pizzasnurrer og med en liten kvist på hodet i sola.

 

 

 

 

før vi tar returen igjen.

 

 

 

 

 

 

Kjell skynder seg sakte ned bakken! 

 

 

 

Og vi går tilbake samme vei vi gikk opp.

 

 

 

 

 

 

Der en familie med hund koser seg med bål og med kledelige Frozen filmen sin "Let it go", dundrende fra et anlegg.

 

 

 

 

 

 

Superfin tur!! 

 

 

 

 

Her er løypa vi gikk i dag! Rett over 9 km ble det totalt.

 

 

Tur-Siv. Med Kjell på slep.

 

#tømmerrenna #paulen #setesdalsbanen #vennesla #steinsfoss #utpåtur #søndagstur

Jentetur til Høgevarde ved Flå

Vært på jentetur til fjells??!  Denne helgen inneholdt to Lik, beste hangovertips for dere som sliter med sånt, og ekstremt mye soving!! Her ble jeg invitert med min "dirty-girl mudrun",-venninne Målfrid med på hytta på Høgevarde ved Flå.

Jeg satte meg spent på pysjamastoget til Oslo kl 05.00 på fredag morgen. Kjente bare to av damene, Målfrid og Ann, men det har sjeldent vært noe problem å bli kjent med flere, så dette gledet jeg meg til!

Etter en stund med hvileløs vandring rundt på Oslo S med en diger rosa bag på hjul, spist litt frokost, kjøpt litt vin og strødd noen hundrelapper utover perrongen da jeg ikke hadde fått lukket lommeboka på vei til pick-up sted der jeg omtrent frøs på meg en rumener i boblejakke, ble jeg plutselig plukket opp av Målfrid og Stine Silje!

 

 

 

And here we go!

 

 

Målfrid, jeg og Stine Silje. (som egentlig heter Stine, men jeg roter veldig med Si-navn når de er lengre enn tre bokstaver, så jeg døpte henne med dobbeltnavn)

 

 

Hoppla så var vi kjent da! Vi deler litt vin og så er vi bestevenner og romkamerater med en gang!

Vi stopper og handler litt mer mat og drikke på et senter i Flå, og fyller opp ledige sprekker i bagasjerom på bilen. 

 

 

Under normale omstendigheter ville vi nok ha ant at posene ville falle ut når vi åpnet bakluka når vi står parkert i en oppoverbakke. Men det var det ingen som tenkte på. Gudskjelov for at boblene lå safe inni bilen!

"Stine-Silje da!"

 

 

Etter utpakking og innpakking, valg av soverom og om hvem som skulle ligge på hvilken side av senga, får vi satt oss ned med litt mer vin mens vi venter inntog av flere festklare og turglade damer!

 

 

 

Litt etter litt fylles det med damer!

 

 

Og Målfrid mater småfuglene (og ekorn) i sønnens matstasjon.

 

 

 

Jeg og Stine-Silje utforsker rommene i hytta, og blir snappa av Målfrid!

 

 

"De nye" damene pakker ut og får sitt på plass og jobber med å komme like dypt ned i tre-literen som vi andre tre.

 

 

I tradisjon tro om å dele mat-bilder når det er damer på tur, slenger jeg med fredagens allsidige ostebord!

 

 

Og vi koser oss mer og mer!

 

 

Og mer.!

 

Jeg får telefon fra min sønn, og trekker inn på rommet for å kunne snakke, da det både var høy musikk og stemmer som lå over det leiet også. I det jeg legger på med han, stuper Stine-Silje ned ved siden av meg og sier på typ trønder-dialekt:       "Æ træng bare ett kvartter`......"    Og jeg sier, "ja, det hadde vært digg!"     .. Klokka er? var i halv elleve tiden eller noe sånn??

Siden husker jeg ikke mer.

Jeg våkner kl 04. Kjempevåken og gjennomsvett etter en "god natts søvn" i joggebukse og genser.  Spør Stine-Silje om hun er klar for å stå opp og fortsette? Men det var hun ikke. Det var også stille i hytta. Alle hadde lagt seg. Jeg ligger våken og vrir meg for så å endelig sovne igjen etter et par timer.

 

Siv & Stine-Silje

*Bilde tatt av Målfrid. Det er ikke arrangert.

Vi står opp igjen uforskammet seint til å ha lagt oss så tidlig, og blir møtt med ett stort kor av "Goooo morgen!" og brede glis fra medlemmene i gruppa. "Sovet godt eller?" ler Målfrid. "Nja... lenge og vel, i hvertfall",  parerer jeg med et skamfullt smil tilbake... Dette er liksom ikke jeg kjent for.... Og jeg finner meg en kopp kaffe som straks blir fylt med Baileys av Målfrid! She knows me.      *hjertehjerte*

 

"HEIIIIIIII! SEEE EN UGLEEE!!!!!"  Hyler en av damene, og vi alle vier oppmerksomheten til fuglematstasjonen utenfor vinduet.

 

 

Anette som sitter nærmest vinduet får tatt dette blinkskuddet av noe vi fant ut av var en spurveugle! Helt nydelig!!

Vi deler bilder og syns dyreliv/fuglelivet er helt villt her. Nøtteskrike ble også observert.

"Anyway! Nå er det Kahoot "  Roper Målfrid og spør om alle har lastet ned Kahoot-appen. Heidi sier at "Nei, den var det ikke plass til på telefonen gitt... Da må jeg fjerne noe da... det blir vel Coop-appen igjen da"  Og det er noe ekstra søtt og sjarmerende over Heidis stemme og med den østlandsdialekten som får akkurat det hun sier, vel.. egentlig stort sett alt hun sier, til å bli morsomt. Omsider er alle klare og Kahoot starter! Vi blir spurt om mye rart, og Heidi drar i land seieren, Ann på sølvplass, og jeg karrer meg inn på en tredjeplass!  Svært fornøyd med det!

 

 

Både skjermbilde og medaljeutdelingen foreviges på snap!

 

 

Jeg, Heidi og Ann.

 

 

Da er vi klare for fjelltur, med beskjed om å ta med bikini, evt ha den på under, og ha med håndkle i sekken. Samt også noe å drikke.

 

 

Da er alle påkledd og klare!!

fv: Anette, Målfrid, Stine-Silje, Kristin, Lene, Heidi, Laila og Ann.

 

 

Og en på snap!

 

 

Vi setter fart til fots. Målfrid kan veien. Og går et ganske godt stykke på grusvei. Vet ikke om det er en kilometer eller flere, Da det skravles og snakkes på både inn og ut-pust, så tid og avstand blir irrelevant.

 

 

 

Så tar vi plutselig av en vei, og Målfrid roper at det er til for utfordringer og pit-stop med Jæger.

 

 

Alle fyller Jæger i koppene og lurer fælt på hva om skal skje..

 

 

"Ser dere brua der? Der tar dere armheng under den og over elva.." Sier Målfrid kjekt.

 

 

"Okei...? Tror det har tilta helt for deg nå, Målberte?" sier jeg..

 

 

Her er det en "overhengende" fare for å falle i elva om man glipper taket. Og under andre temperaturer, skulle jeg gjort et forsøk, men tanken på å falle oppi der med et glipptak, bli søkkvåt og ikke ha muligheten til skift ute i kuldegrader må jeg si at selv ikke Jægeren fikk meg til å endre mening.. Ingen andres heller...

Bortsett fra Kiropraktoren! Hun gjorde det, og det gikk kjempefint! Kjempekult!!!!!

 

 

"Åh fy fa... ikke tale om! Eff this shit, lissom!" 

 

 

"Kom` a... Vi må videre!"  "Jaja, skal bare få med jæger`n"

 

 

"Jeg fikk filma Kiropraktoren! Dritkult!"  sier Laila.

 

 

Nå beiner vi videre! Jeg tar tet.. Jeg klarer liksom aldri å gå bak... Ann (i hvit jakke) kommer straks opp ved siden av meg og vi trekker fra feltet. Vi stopper jevnt og trutt og lar de hente oss inn. Jeg tror at å prate fort, får beina til å gå fortere og, for du store tid hvor mye jeg og Ann fikk både sagt og gått på turen videre!

Omsider kommer vi opp til Sauvallhytta. Der inne satt det masse mennesker med fyr i grua, som led under dårlig avtrekk med rennende øyne og 5 dagers etterduft av bål. Jeg prøvde, jeg ga opp og foretrakk heller å fryse litt på utsiden.

 

 

 

Det gjorde de fleste.

 

 

Men med godt i koppen/flaska/glasset, er det ganske så ok likevel!

 

 

Vi fortsetter videre. Vi må jo opp på en topp mener jeg absolutt meg enig i, og vi setter fart videre. Jeg og Ann først.. Etter Målfrid pekte ut kursen.

 

 

Vi stopper opp og venter inn gjengen. Stine-Silje er ved godt mot og kommer først. Spør om hun holder varmen. Det er bitende kaldt og veldig rå fuktig luft. "Jada, Kun varm fra anklan`å ned

 

 

Så samles gjengen! Før vi trår siste etappe!

 

 

 

På Sauvallnatten 1052 moh.

 

 

Og en Pose, for verden! :)

 

 

Og beundre vakre snøkrystaller...

 

 

Før det er på tide med returen ned igjen!

 

 

Vel nede fra snøgrensa, og etter ett spektakulært fall av Ann i det vi småløp ned ås-siden, og fullstendig latterkrampe der Ann ikke måtte le (internt) er vi glade og klar for ei varm god hytte og mat i kroppen.

 

 

Med et pitstop for å få litt varme og farge tilbake rundt nebbet!

 

 

Og vel nede på hytta igjen kommer plutselig disse to damene inn våte etter å ha badet utenfor hytta! Med begrunnelsen av at de har ikke vært på fjellet i bikini UTEN å bade! Og de setter seg i badstua for å få varmen igjen.  Noe også ei jente til ville være med på, men hun satt mellom dem i fullt ullundertøy i nærmere 50 varmegrader! Mangler bilde! Skulle gjerne hatt det!

 

 

Men Målfrid har en misjon! Den spurveugla skal få mat! "Siv, blir du med og sjekker om det er mus i musefella.. "

 

 

"Ja.... æ pigge med! Fine fjellsko Målberte!"

 

 

Dette er makabre scener for de sarteste sjelene og dyrelskere i verden. Jeg er syns selv dette er skikkelig nasty syn, og slet litt med ukontrollerte brekninger i det Målfrid skulle løsne dette liket fra giljotinen.

Det er for øvrig et lik til inne i hytta som er limt i taket. En bjørn faktisk. Den er tøff. Jeg hadde bare ikke lagt merke til den på et par dager...

 

 

Fikk den på snap da!

 

 

Og så var det på tide å bli 10 år yngre!

 

 

Vi klasker på oss Hannibal Lecter-masker fra Boots apotek som for øvrig skulle utøve magi!

 

 

Altså etterpå...

 

 

Stine-Silje med trønderbart.

 

 

Det er usikkert om det hjalp så mye, men dette er noen timer senere på kvelden, filter på snap og god stemning!

 

 

Og damene disker opp med nyyydelig pizza, før vi setter i gang med pakkeleken!

 

 

Og så settes discolyset på, musikken og dansen i gang!

 

 

Danser og ler og trer på oss morsomme ting!!

Har flere bilder, men de lar jeg være å dele, da ikke alle vil syns det var like morsomt å dele med verden!

 

 

Så ble det plutselig kvelden igjen....

 

 

..Halv tolv.... erre mulig?!

 

 

Våknet opp i bikini til julekortsnø denne morgenen. Noe Stine Silje syns var utrolig morsomt! Jeg sneik meg kjapt i dusj og fikk ordna meg..

Beste hangovertips fra Farmasøyten:

Kjøp: Bronkyl og resorb Berocca. (reseptfritt på apotek. Boots fortrinnsvis her i dette selskapet)

Ta to Brusetabeletter, løs begge opp i et glass vann og lemp innpå! Skal funke som fjell!!

 

 

Igjen står vi opp såpass seint at bil 3 hadde reist, og bil 2 snart tok turen.

 

 

Målfrid pælma rosene over verandarekka der de fikk henge som et symbol og et dårlig minne over X antall frosker man har kysset på veien!

 

 

Vi ryddet inn "left-overs" fra verandaen, og ser at her var det vel bare å sette i gang igjen! Men vi lot det være.

 

 

 

Jeg har ølbriller på og vi er klare for returen!

 

 

Med et pistop på veien der vi lekte sjørøver og spiste hamburger og kebab, før jeg ble lempet av på Drammen stasjon og tur hjem med toget derfra!

 

Tusen takk for en flott helg sammen med dere!!! Ha vært ganske behagelig, lærerik og fryktelig morsom!! Takk for at dere deler "Dårlig mor" -historier og myyye av dere selv! Jeg har holdt møe tebage her! :D

 

En spesiell takk til Målfrid om arrangerer og ordner alt!! Du er fantastisk!! Love you!!

 

Tur-Siv,-  med Målfrid, Ann, Lene, Laila, Kristin, Anette, Heidi og Stine-Silje på slep!

 

 

 

#jentetur #høgevarde #Flå #Sauvallhytta #sauvallnatten #fjelltur #hyttetur #spurveugle #mus #bootsapotek #hangovertips

Tur til Rosseland, Svingervann og Brulihei

Dagen etter et særdeles vellykket julebord jeg deltok på med alle ansatte på Sandens senter, sto jeg altfor tidlig opp og så sola skinne og det klør i turfoten! I dag gikk turen til Brennåsen/Rosseland da vi fant link på ut.no og fulgte anvisninger fra link. Se under:

https://www.ut.no/tur/2.18009/

Etter litt ball før vi var enige om hvor vi skulle parkere, fant vi riktig sted etter beskrivelsene.

 

 

 

Vi parkerer og fortsetter grusveien mot bommen.

 

 

Og bli møtt velkommen er alltid hyggelig!

 

 

Det blåser litt og er småkaldt, men det er nydelig vær! Jeg dristet meg til joggesko, men hadde fjellsko i sekken i tilfelle.. Vi har ikke akkurat hatt en tørr høst hittil.. og da tenkte jeg ikke bare på fester! ;)

 

 

Vi finner ruta, blir møtt av bittesmå jenter med eeenormt store hester, og holder oss langt unna i møte av dem, redd for å skremme gampen.

 

 

Vi følger tyskerstien. Blå merket løype, og god sti!

 

 

 

Sola varmer og det er flott å gå! Litt våte partier, men det går fint!

 

 

 

 

Det er mye stier, og skilt i kryss og tvers, så det er ikke så dumt å ha gps på ut.no-løypa.

 

 

Det er veldig mange broer over bekker og små elver, dog av vekslende kvalitet, men det er noe idyllisk over å gå innover i skogen her.

 

 

Ja den holdt!

 

 

 

 

 

 

 

Andre steder velger man alternativ vei over bekken.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her fortsatte vi mot Monte Rosso

 

 

 

 

 

 

 

Og vi møter litt tyngre eikeskog og mye våtere område. Her bytter jeg til fjellsko.

 

 

 

Våte og sleipe stokker ligger over gjørma, men det går fint!

 

 

Vi tok en liten feil vei, ved å fortsette litt lengre, men fikk da med oss dette flotte juvet! Utrolig flott!

 

 

Det er så stille her, og det drypper vann fra fjellsiden ned i hodet på oss..

 

 

 

 

 

Og i bunnen står skilt om rasfare, så er vel egentlig glade for at det bare var vanndråper som kom ned fra fjellsiden.

 

 

 

 

Vi fortsetter videre..

 

 

 

Og får tatt noen fine bilder langs Svingervannet.. artig navn..

 

 

 

 

 

Og Mr Sal er i rute og trår nesten til kneet i gjørme, fyller skoen med det samme, og syns ikke det var like morsomt som jeg.

 

 

Han finner en gresstuste og får børstet det meste bort fra buksa. Han var sååå overbevist om at nå måtte han nok kjøre hjem barbeint og i underbuksa. 

(Til info, så slapp han/vi det.)

 

 

Sola begynner å gå ned, og vi tenker at den pausen driter vi i, og heller tar returen.

 

 

 

 

Vi dingler forbi denne gamle observasjonsposten på Brulihei.

 

 

Må ha vært en kjedelig oppgave inni det trange hølet der.... 

 

 

 

 

Time to go!

 

 

Og det er virkelig flott lys og deilig natur...

 

 

 

 

 

 

 

 

Og en liten finalepytt...

 

 

Her er turen vi gikk i dag. Ble rett over en mil, med mye variert natur, utrolig flott! Tenker at denne er perfekt på våren! Når det spirer og er grønt og kanskje er litt tørrere! :)

Passer alle. Svært lite krevende fysisk hvis du er klar for å gå en mil. 

 

Tur-Siv med Kjell på slep.

 

Tur til Rustfjellhei, Ose Setesdal

Etter flom og x-antall dager med regnvær på det blide sørland, var det så utrolig deilig å få en værmelding der det ikke var annet enn en diiiger sol på denne søndagen! Og da gikk valget til vakre Setesdal og Rustfjellhei ble valgt som dagens mål! Og som et hyggelig tilskudd til dagens tur, tok vi med oss Elin, som var hjemme på høstferie etter å ha flyttet til Røros.

Her er link til turen:

https://www.ut.no/tur/2.18360/

Vi satte fart kl 11.30 i dag, da Kjell jobbet litt på formiddagen, og jeg hadde smurt niste og ordnet alt klart til avreise til han kom hjem. Så plukket vi opp Elin på veien og suste avgårde! Det tar ca 1,5 time å kjøre hit.

Ta av fra Rv. 9 ved Ose. Ta av på grusvei i Ose sentrum. Veien går opp dalsiden i bratte svinger. Oppe ved Reiårsvatn er det gode parkeringsmuligheter.

OBS! Det er bompassering her! Ta med en 50 lapp til passering. Det er ikke muligheter for å betale med kort eller vipps.

 

 

 

 

Der er vi! Elin, jeg og Kjell.

 

 

Jeg starter dagen med en deilig kopp kaffe i solveggen utenfor etter at alt er pakket og klart for avreise om kort tid!

 

 

Vel fremme er jeg som vanlig klar, men nå er det ikke bare Kjell som trenger start-tid. Elin også. Jeg tripper og venter.

 

 

Og må vel vitende om at vi må gå ca en kilometer på grusvei før løypa begynner. Men det er utrolig fint her langs vannet!  

 

 

Med friskt mot setter vi fart! 

 

 

Og etter 100 meter stopper Kjell, kaster av seg sekken og løper tilbake til bilen. Sier ikke hvorfor. Jeg og Elin ser på hverandre, men fortsetter å gå i rolig tempo.

 

 

Elin sier:  "Skal vi gjemme oss? Og hoppe ned fra heia når han kommer?"  Vi ler litt  og ser for oss en forvirret Kjell i det han haster tilbake for å finne oss. Han hadde glemt jakka i bilen. Men det ble ikke noe av. Neste gang!

 

 

Dekning er selvsagt fraværende her og der, så vi prøver finne ruta. Uansett må du passere første grus/kjerrevei til høyre. Så kommer du dit veien deler seg. Der skal du fortsette rett frem. Og for en som jeg, som i utgangspunktet legger seg litt bakpå når det gjelder å finne frem pga at jeg har et defekt indre kompass men likevel følte vi skulle gå rett frem og ikke til venstre som Kjell først mente,så måtte han etterhvert gi seg og var enig i at vi skulle rett frem. 

En liten seier! -Må feires!

 

 

Vi krysser en slags bro over grøfta..

 

 

Og havner umiddelbart i våt myr! Ikke så overraskende etter denne høsten hittil..

 

 

Men så utrolig fint det er da!

 

 

Jeg tar ledelsen som vanlig. Elin sier "Du får gå først Siv!" Jeg svarer : "Takk, jeg vet egentlig ikke hvordan det er å gå bak..."

 

 

Vi forserer små bekker..

 

 

Og fortsetter gjennom skog og myr!

 

 

Nå går vi på folkens!!

 

 

 

 

En benk, må jo brukes!

 

 

Og sakte men sikkert trekker jeg fra...

 

 

Mens det kakles og prates godt i baktroppen. Jeg stopper opp av og til så de kan hente meg inn.

 

 

Bakker... Åh det er deilig. Benytter sjansen til å få opp litt puls. Skikkelig digg at Elin og Kjell holder følge! så har jeg null dårlig samvittighet! 

 

 

Og utsikten begynner å se formidabel ut!!

 

 

De henger på!

 

 

Litt småbratte partier, men det er bare deilig!

 

 

Elin er ofte ute med styrearmen! Dette er litt mer kupert enn hun vanligvis har vært med på. 

 

 

Fint da!!

 

 

 

 

Dont be square!

 

 

Det er fantastisk flott! Været er nydelig og det er rundt 4 grader i skyggen da vi går innover.

 

 

Bildedryss

 

 

 

 

 

 

Jeg roper "FREEZE!" når jeg ser muligheter for potensielle fine bilder. Elin er rågod på å fryse. Kjell litt mer ustødig..

 

 

Etterhvert, da vi TRODDE vi var på toppen, kommer vi til en ny perle..

 

 

 

 

Litt svaberg og små fosser.

 

 

 

 

 

Og ett nydelig vann som speiler seg i sola..

 

 

Jeg og Elin legger oss i lyngen. Elin la også fjeset nedi lyngen, men rykket kjapt opp igjen da hun fikk et "naturellt strå" langt inn i nesa som nesten kilte henne i halsen..

 

 

 

 

Løypa innover er sporadisk, vil jeg si, merket med blått.

 

 

 

 

 

 

 

Vi må jo stoppe opp og nyte! (Og jeg speider etter neste blå merke)

 

 

 

 

Her veltet jeg rundt en stein og "trødde" til midt på leggen i vann, og fylte den ene skoen godt opp med deilig kjølig fjellvann.

 

 

Elin er glad for at jeg viser hvor hun IKKE skal trå.

 

 

Så må vi ha en drikkepause.

 

 

 

 

De glade vandrere følger på!

 

 

Over litt mer myr og hei..

 

 

 

 

 

 

Og vi nyter naturen, været og... "fantastisk godt selskap!" 

 

 

Siste etappe nå..

 

 

 

 

 

 

 

 

Flotte varder med blå tupper!

 

 

Det er så fint her!!

 

 

 

 

 

 

Ååå det er så fint her!!

Her blir det camping, telt, vin og bål en gang!!

 

 

Nå er vi straks oppe!

 

 

 

 

Hva er den der "henda i hofteposisjonen" egentlig... kom igjen nå!

 

 

Jeg skriver meg/oss inn i boka!

 

 

Oki! 

 

 

 

 

Og nå er vi sultne og setter oss i sola for litt mat og drikke!

 

 

Jada, han spenner "magemuskelen" her. Men til hans forsvar er ikke magen så stor, det er faktisk bare at han har svai i ryggen! Elin lader telefonen med powerbank. Hun teller forbrente kalorier, og tenker at den kakemannen hun fortærte tidligere er spist opp på veien nå!

 

 

ÅÅ vi koser oss!

 

 

1055,34 moh! 

 

 

 

 

"Snu dere jenter! Kan jo ikke ta bilde av dere sånn!" sier Kjell.

 

 

Nei vi kan jo "påose!"

 

 

Og tenker at vi må sette fart nedover før sola går ned. Det ble brukt ca 2,5 timer opp, noe som tilsier et ganske bedagelig tempo, selv uten særlige pauser.

 

 

 

 

Nå gønner vi på folkens!

 

 

Men det er jo nydelig her, så bilder blir knipset!

 

 

 

 

Jeg tar en snarvei ned en liten skråning, og Elin parerer med: "Det der gjør ikke jeg! Er redd for å skli! Er jo tross alt bestemor!"   "Er du redd for å brekke lårhalsen?" Sier Kjell, og følger etter Elin der hun velger å gå. "Nei!" svarer Elin. Jeg hører litt skravling etterpå der det kommer ting fra Kjell som: "Hun er litt ovenpå nå der nede... Har ikke alltid vært sånn."  Og jeg tenker at det har han rett i, men let it go, let it goooo....(synger sang fra "Frozen" Anna.)

 

 

Jeg klatrer opp på denne greina. Veldig fornøyd med at jeg klarte det uten hjelp! Fikk imidlertid ingen hjelp ned heller. "Bare hopp Siv, det er 70 cm ned!" sa Kjell. Vel, mer 1.40 men det gikk greit det og. Klart når man er 2 meter selv, så kan man miste litt bakke-kontakt. ;) 

 

 

Jeg setter utfor på vei ned. Dette bildet er det siste jeg tok av baktroppen på veien. Det ryktes at Kjell hadde ramlet et par ganger, men Elin er ikke like god på å forevige øyeblikk med sin telefon.

 

 

Vel nede av bakkene venter jeg noen minutter før de kommer, og vi har etterhvert en kilometer med grusvei tilbake til bilen igjen. Brukte ca en time mindre på returen ned. 

 

 

Hjemme og veldig klar for dusj!!

 

 

Her er løypa. Ca 15 km tur/retur. Fantastisk flott terreng og nydelig høstvær! 

Denne turen anbefales!!!! Setesdal er full av godsaker! Hopp i bilen og prøv denne!

 

Tusen takk for turen Elin!

 

TurSiv-med Kjell og Elin på slep!

 

 

#rustfjell #rustfjellhei #byglend #setesdal #turtips #utpåtur #sørlandet

Hyttetur på Bortelid

Denne helgen ble bestemt da min gode gale danske venninne inviterte meg med på hytte på Bortelid, der vi skulle feire bursdagen min (litt på etterskudd) med vin, mat venninnekjas og fjelltur. Og i baksetet satt Mariannes nydelige pusekatt Marvin som også skulle få være med på hyttetur.

Hun plukker meg opp etter jobb, og jeg gir klar beskjed at vi må innom polet! Her skal vi ikke gå tørr, og siden jeg skal feire bursdag igjen, så kjøper jeg et par porsjonspakker ala Capri sonne med rødvin. Noe jeg fort forsto var en god ide.

 

 

Marianne kjører (som meg) mest buss. Og ved giring, merkes det derfor at flyten i vekslingen mellom pedalene ikke går helt synkront, og det resulterer i litt smånykking, der jeg opplever noen små whiplash-rykk og jeg holder ekstra godt fast i plastposen med vin.

Jeg spør henne: "Du kjører ikke så ofte bil gjør du, Marianne?"  Og jeg ser på henne.

Hun svarer: "Jeg nei?, nei det er ikke så ofte..." Hun ser på meg og jeg demonstrerer rykkinga mens hun svarer. Hun ler høyt og jeg får en knyttneve i armen.

Det regner og det melder skikkelig møkkavær i helgen, men hva gjør vel det? Det fins bare dårlige klær og sånn!

 

 

Vi ankommer denne flotte hytta bare et steinkast fra Bortelid skisenter og slalombakken der. Vi pakker ut mat, katt, vin, bagger og poser og kommer oss på plass.

 

 

Marianne spretter korken, (som vi fant igjen søndag morgen) og helgen starter!! Hipp hurra!!

 

 

Og disker opp med en nydelig lakserett og langreiste scampi <3

 

 

Og med champis i glasset får jeg gave med en nydelig bluse! Jeg er så heldig!!

Vi fortsetter å kose oss med jenteprat og vin ut i de sene nattetimer, før vi bestemmer oss for å ta kvelden. I morgen skal vi på tur, og da må vi lade batterier!

 

Står opp til striregn, Marianne fikser egg og bacon til frokost, mens jeg er kaffe og oppvask-ansvarlig, før vi kler oss og er klare for nye eventyr!

 

 

Siden vi begge har helt samme Mammut-sko,i omtrent samme størrelse, og like fulle av gjørme var de, brukte vi nok litt tid på å finne ut hvem som tilhørte hvem. Det ble avgjort på at jeg hadde nok knyttet dem og hadde størrelse 38, og hennes lisser var åpne og hadde størrelse 38,5. Føltes i hvertfall riktig ut på foten! Og i dag skulle de virkelig få kjørt seg i det våte element!

 

 

Vi setter fart og Marianne forteller at på vinterstid går det skiløype her vi nå kan kjøre opp til hytta. Og en formidabel fortelling i fullstendig innlevelse med både språk og kroppslig demonstrering på hvordan hennes første skiturer her forløp seg, fikk meg til å le så tårene trillet!  Kan vel trygt si at ski-gleden til min danske venninne ikke ble bedret etter dette!

 

 

Vi passerer sånne små enkle koier på veien bort til skibakken...

 

 

Og det er ingen tvil om at det er ikke bare helt på sydspissen av landet det har regnet mye i det siste... 

 

 

Jeg spør om hun ikke heller vil hoppe ned på enten tredje plass, eller kanskje ned til fjerde plass, men nei det skulle hun i hvertfall ikke!

 

 

Vi starter stigningen oppover bakken. Vi skal helt til topps og finne en T-løype som går innover der.

 

 

Vi går på, og får opp litt puls og varme! NO BREAKS!! 

 

 

Og etter litt vrimling på toppen, litt usikre på retning da vi begge to har defekte indre kompass, finner vi med glede en rød flott T, og vi kan sette fart!

 

 

Det er virkelig vått innover!

 

 

Og tenk så flott dette hadde vært i fint vær da!! 

 

 

Men humør og pågangsmot er upåklagelig! Det så de fleste som følger meg på snapchat i hvertfal! 

 

 

Det regner godt hele tiden, og det er godt å vite at det er redning i nærheten om det skulle gå som værmeldingen sier. Båd!

 

 

Et par ganger mister vi løypa, men finner tilbake igjen etter hvert.

 

 

 

Vi holder oss forholdsvis tørre, men etter noen dypdykk ned i ymse pytter, fylles sko med vann.

 

 

 

 

Variable hindre og hjelpemidler ligger underveis! (Dette er et hjelpemiddel.)

 

 

Jeg ser med glede at man kan gå til Gaukhei herfra, og det er en tur jeg har hatt lyst til å ta lenge! Herfra er det ca 19 km å gå. Så det blir ikke i dag, for å si det sånn!

https://www.ut.no/tur/2.4186/

 

 

"På denne lappen står det at man er velkommen til å sette seg ned og slappe av på den hytten", sier Marianne. "Javel, hvor i all verden har du lest det?" svarer jeg. Alltid egne tolkninger og språkproblemer med de der utlendingene.... "Nei... de må ha fjernet det" konkluderer Marianne.

 

 

Vi tusler bort og treffer en mann med to små jenter som virkelig hadde fått nok for i dag. Det var visst ikke helt vanntett det regntøyet de hadde fått på i dag. 

 

 

Og fortsetter litt forbi hytta og vurderer om vi skal gå rundt vannet på vei tilbake. Men ser at det flyter veldig mye vann der det sikkert normalt er mye mindre vann, så det er best vi tar samme rute tilbake.

 

 

Marianne velger ofte litt alternative ruter, der det kan være glatt.

Og vi kommer oss etter et par timer på tur, hel og våtskinnet ned til hytta vår igjen, henger av det våteste tøyet og setter skoene på hodet så vannet kan renne ut, utenfor hytta for natta. 

 

 

Vi fyrer opp peisen, og tar noen pusefiltersnapper mens vi får litt varme igjen.

 

 

Katten Marvin, lurer fælt på hva vi driver med. Og er redd når vi kommer. Noe som i følge Marianne er normalt. For han begynner visst helt på nytt med å bli kjent igjen når Mor har vært borte en stund.

 

 

"Nå Siv! Får du hoppe i boblekaret, så kommer jeg med vin til deg!" sier dama, og jeg kjenner at dette kan jeg fort bli vant til! Vi har faktisk snakket om å gifte oss før, men det fikk vi liksom aldri snakka ferdig, men vi begge er overbevist om at vi kunne fått det veldig greit.

 

 

Jeg hopper i tidenes varmeste bad, ikke vet jeg hvor varmt det var, men det må minst ha vært 1000 grader. Jeg piner meg oppi, og tenkte at det sikkert føltes så varmt siden jeg var så kald etter å ha vært ute og var kald og våt, og at jeg sikkert vennet meg til temperaturen etterhvert. Marianne kommer med vin, og ikke ante jeg at det hyggelige smilet og de milde øynene egentlig tilhører Cruella Devil, og jeg prøver å kose meg i det varme vannet. Etter en stund kjenner jeg at hjernen min koker, jeg svetter, og jeg løfter det ene beinet opp og registrerer vagt, da synet mitt begynner å svikte, at det er helt mørkerosa. Jeg bestemmer meg for å reise meg opp av dette kokende boblende vannet, og spyler av meg noe som føles som enorme mengder med såpebobler, og jeg kjenner at jeg svimler av hele opplevelsen og må klore meg fast i en av tømmerstokkene på veggen. Jeg surrer rundt meg første og beste håndkle, (Med den gule Pokemon figuren på, Picachu eller noe sånn) sparker opp døra fra badet, der en stor sky av damp følger etter meg ut, og spinner gjennom stua og sender en lekse til Marianne i forbifarten om hun faktisk prøver å koke meg som en krabbe siden hun ikke fikk det på menyen i går kveld?? og hiver meg ut i nydelige 8 grader på verandaen for å kjøle meg ned! Jeg ble der en god stund... gikk sakte men sikkert fra mørkerosa, til rosa, og etterhvert kom den gode gamle keffirblå fargen tilbake i huden etter en formidabel solrik sommer!

 

 

Marianne kommer ut og sier "Vet du, at du er vakrere nå med krøllete bustehår og uten sminke enn noensinne!" 

Jeg ble sittende litt satt ut... drikker en slurk 8 graders rødvin og tenker i mitt stille sinn at hun er virkelig Cruella... Marianne er steike gal...... 

"Middag er klar, du får komme inn og kle på deg din fjollerøv!"

 

 

Og hun har igjen disket opp med nydelig middag! Jeg er litt bekymret... siden kokeSiv-prosjektet hennes feilet.. har hun et alternativ til det på gang bakt inn i denne retten?... Jeg tok sjansen. Jeg var sulten! 

Vi blir venner igjen ganske raskt, og alt er glemt! Vi synger gamle slagere, danser på en måde litt,  og vi ler mye og henter inn Malvin som plutselig tok seg en tur ut på verandaen. Og vi måtte bli kjent med Marvin på nytt igjen.

 

 

Og avslutter kvelden med med en kaffe baileys.

Vi står opp til strålende solskinn!!!! Har ikke sett blå himmel siden august!! Og vi blir så glade!! Og samtidig skikkelig kjipt at vi må hjem! Marianne skal på varetelling, og det er også jobb i morgen igjen. Men det var jo i dag vi skulle tatt den turen!! Vi vasker og pakker og blir kjent med Marvin igjen etter at Marianne støvsuget litt voldsomt.

 

 

Ååå så fint det er her!! Jeg vil ha hytte her!!

 

 

Vi hopper i bilen, og er spente på om hvor mange hindringer vi vil møte på vei hjem etter Facebookvenner har pepret newsfeeden med flombilder fra fulle kjellere og hytter under vann.

"Vet du, " sier Marianne da vi er på vei. "Jeg kjenner ingen andre enn deg som har feiret bursdag i en hel uke." 

 

 

Og vi kommer ikke unna. Der er det vått ja. Marianne stopper foran elven som strømmer over veien. Nekter kjøre videre. "Bare kjør!" sier jeg. "Bare kjør? Tenk om det er et hull i veien!" svarer hun. "Okei sier jeg, jeg skal sjekke!" Jeg sparker av meg skoene og bretter opp buksebeina og vasser foran bilen, og vinker henne videre.

 

 

Veivesen-gutta står med store glis og ser spørrende på meg når jeg kommer hoppende over det siste:  "Hun turte ikke kjøre, så jeg måtte sjekke om det gikk greit!" sier jeg før de får sagt noe. "Å ja okei!" ler de.

 

 

Jeg hopper forbi og kommer meg på tørr vei. Ser Marianne stopper hos gutta, ruller ned vinduet og de snakker litt. Så kommer hun rullende sakte mot meg og gidder så vidt stoppe opp, og sier når jeg åpner bildøra mens hun vifter meg vekk med hånda "De spurte om de kunne låne deg, og jeg sa det var greit!"

Vi ler og Marvin ler med fra baksetet (*les mjauer) og vi må bli kjent med Malvin på nytt.

 

 

Og jeg kommer hjem og ser strandlinja har flyttet seg nærmere. 

 

 

(Bare for å legge inn et bilde fra hvor elva egentlig hører til så her jeg et flott bilde her fra en fin sommerkveld.)

 

 

Takk for en fantastisk fin helg Marianne! Bortelid skal jeg utforske mer! utrolig flott sted! Sa jeg at jeg ønsket meg hytte der? 

-TurSiv, med Marianne og Marvin på slep.

Tur til Rønnomnibben i Tørdal, Drangedal

Denne søndagen satt vi klokka på 07.00 og satset på avreise til Drangedal hjemmefra kl 08.00.

Helt i rute satte vi fart i strålende solskinn, men bare 7 varme grader nå på morgenkvisten.

Turen fant vi på ut.no : https://www.ut.no/tur/2.3603/

 

 

På veien stoppet vi for å ta litt bilder ved Ljosevatnet i Engesland. Det var bare helt blikk stille og utrolig flott!

 

 

 

Sjekk da!!

 

 

Digg å få festet dette på film!

(*les: mobilkamera)

 

 

Så freser vi videre. Det tar ca 2 timer å kjøre fra Vennesla.

 

 

Her parkerer vi, ca 1 mil forbi Gautefall alpinanlegg. Vi parkerer til venstre her, men går inn veien forbi fenderen der du ser sola skinner.

 

 

Der.

 

 

Og det begynner straks på stigning i skogsterreng.

 

 

Up we go!

 

 

"Henger du på Kjell O?"

"Ja æ  kommer... det er nesten som Rosendahl dette...!" (Kjell får minner fra turen vi hadde i sommer da vi hadde en liten bratt tur. http://tursiv.blogg.no/1501252765_turroadtrip_til_galdhpiggen_jotunheimen.html )

 

 

 

"Det er litt bratt, men langt i fra like varmt!" Det er fantastisk flott å gå tur på denne tiden av året når været er sååå på vår side!

 

 

Det er litt tungt ja..

 

 

Hug a tree!!

 

 

Og det åpner seg sakte men sikkert flott natur!

 

 

Jeg legger meg ned på ryggen, titter opp og venter på at Kjell skal komme opp bakken... Og mens jeg ligger der, tar jeg et bilde opp i lufta!

Det er deilig å ligge her og ikke bli angrepet av ørten grinete insekter som jeg alltid blir på sommeren, og høre på pusting og pesing som nærmer seg sakte men sikkert i takt med tunge skritt...

 

 

"Åffår ligger du her og drar deg?" sier Kjell.

"Du sperrer for utsikten, fløtt dæ!" svarer jeg.

Vi fortsetter videre og forserer ymse små hindre.

 

 

Action-bilde.

 

 

Og tasser videre over fjell.

 

 

Fint det er...

 

 

Og så går det nedover igjen, og det ligger tau til hjelp om man ønsker det!

 

 

 

Kjell ønsker det!

 

 

Og det er små stilige stier langs små fjellvegger.

 

 

"HÆÆÆ?!"

 

 

"Ingenting! bare å gå! snakker så klart til meg selv!".....

 

 

Går det ned, så må det jo gå oppover igjen! Ikke alle smiler like mye da..

 

 

Å det er så gøy å kunne klyve litt!!

 

 

Whoop whoop!! kom igjen!!

 

 

Og vi når en ny topp med deilig utsikt!!

 

 

 Se!

 

 

Så ser vi omsider målet ved turen! Dit opp skal vi!

 

 

"se det ja..! hvordan skal nå det gå?" sier Kjell...

 

 

"Vi kommer til å daue.... Kjell..."

 

 Så kommer vi til valget i bunnen av fjellet... Skal vi ta en lett rute, eller en bratt rute?

"Vi tar bratt!" avgjør jeg og setter fart til venstre.

"Kommer an på hva som menes med bratt da, Siv..." sier Kjell.

"Det går fint. Hvis ikke så snur du bare." svarer jeg.

 

 

Det er tau som hjelpemiddel her og!

 

 

"ja dette går vel greit" sier Kjell

 

 

"Jippi! en til!" hyler jeg! Såå gøy!!

 

 

Og kravler opp.

Kjell kommer etter...

 

 

"Åssen i helsike kom du opp her??!" freser han.

Jeg ler.

 

 

Dette ansiktet på Kjell når jeg ler... priceless!!!!

Men etter han fikk kastet av seg sekken, så kom han omsider opp.

 

 

Og jeg tok et bilde mens han pludret i vei..

 

 

Dette bildet.... haha!!

 

 

Og vi kommer oss opp!!

 

Der Kjell tok dette bildet av meg. Jeg er selv litt sjokkert! Jeg ante ikke jeg hadde så lang tunge! Hvis Gene Simmons trenger vikar, eller om min mor har vært på Kizz-konsert med backstage-pass??....

 

 

Uansett så er vi oppe!!

 

 

Og det er å snuse på varden og "signe" seg inn i boka!

 

 

Det er den. 615 moh.

 

 

Og vi planter oss ned i sola med niste og energidrikk!

 

 

Kjell tar selfie!

 

 

Og ett av meg! Det er deilig i sola!! Men litt kjølig!

 

 

Men haster ikke med å gå ennå. Det er fint her!

 

 

 

Sitte på kanten!

 

 

Å pose så godt man kan!

 

 

 

 

Før vi tar returen. Nå fryser jeg. Vi må bevege oss!

 

 

Yes!!

 

 

 

 

Kaster omsider jakka og setter fart!

 

 

Litt bildedryss.

 

 

 

 

 

 

 

 

"Hvor sterk er Kjell i dag?"

"Sååååå sterk!"

 

 

 

 

 

En sopp! 

 

 

"Tror du den er spiselig, Kjell?" spør jeg.

"Vet ikke, men jeg tror det. Prøv Siv!" svarer han.

 

 

Det gjorde jeg og jeg ble litt trøtt i bilen på vei hjem... 

*Bildet er IKKE arrangert. 

 

 

Jeg hører det! Gjør du?

 

 

Dette er en flott tur som passer de alle fleste. Vi brukte ca 4 timer tur-retur. Med en god pause innbakt og overhodet ikke i stor fart!

Ta en dagstur hit, det er ikke skilt ved parkeringen, så ha tunga rett i munnen, her er det fort å rase rett forbi! Men ellers er turen godt merket med lyseblå maling på både trær og steiner, så det er en lett tur å følge.

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep!

 

#turtips #utpåtur #turblogg #drangedal #gautefall #dagstur

 

Tur til Ropstadknuten

I dag ble turen i både sol og regn til en våt opplevelse, samt at vi kokte de to kålhodene våre sammen og kom frem til at tiden er inne til å spe på noe rosa i bloggen min. Men bare for denne ene gang. Aldri mer, det lover jeg. Det vil jeg komme tilbake til senere.

 

Vi kjører fra Vennesla, over Øvrebø og fortsetter på riksvei 9 helt til vi ser skiltet til Bringsvær Leirskole. Der tar vi av og kjører et stykke innover og parkerer ved en stor parkeringsplass på grus når vi kommer frem til Leirskolen. Denne lille turen er på 2,8 km 

 

*Ropstadknuten er et fjell i Vennesla kommune Vest-Agder. Det har to toppunkter på henholdsvis 488 og 485 meter over havet. Det ligger vest for riksvei 9 om lag 3 kilometer fra Røyneland og er et populært turmål med panoramautsikt over indre Agder. Ropstadknuten blir betegnet som et av de aller fineste utsiktspunktene i regionen. På klare dager kan man se til havet, over 35 kilometer i sør, og man kan se fjelltopper i 20 ulike kommuner.

På toppen av Ropstadknuten har Midt-Agder Friluftsråd fått bygget et utsiktstårn som er 6,5 meter høyt. Da kommer turgåere over trærne på toppen og kan se fritt i 360 grader. Selve byggingen ble gjort på dugnad av friluftsentusiaster, Midt-Agder Friluftsråd stod for innkjøp av materialer og tårnet ble åpnet søndag 9. november 2008.

*kilde: Wikipedia

 

Lets go!

 

 

Fra parkeringen går vi opp mot leirskolen som ligger flott til på toppen av en liten bakke.

 

 

Og etter noen meter husker Lilli at hun glemte å knytte skolissene. Hun nærmer seg en alder der dette er en helt naturlig ting å glemme, så jeg sa ingenting der og da.

 

 

Oppe på toppen og forbi husene, står det skilt til turen vi skal på.

 

 

Vi går over jordet, og følger sti og blå merket løype innover i skogen.

 

 

Det er superfint å gå her, men veldig vått etter noen dagen med enorme mengder nedbør.

 

 

Og her kunne Lilli gått på glamping, sa hun. Jeg er enig! Selv om jeg absolutt kunne klart meg med et telt og.

 

 

Du kan ikke gå feil her, det er helt umulig! Og det er godt å vite at man uansett stedsans ikke har sjanse til å bli lost!

 

 

 

Jeg tar det med ro, og venter på Lilli. Som tar flotte nærbilder av minisopper og sånn.

"Det er mange fine små undre i naturen man oppdager hvis man ikke bare løper forbi alt", sa Lilli til meg, og jeg tok hintet! Greit! 

 

 

Se her. Dette hadde jeg gått glipp av i mitt vanlige tempo.

 

 

Høsten har begynt å vise seg frem. Nå kommer årets vakreste årstid!! Og årets beste turtid! 

 

 

"Siv, hallo!?"

 

 

"Jeg har litt glatte fjellsko! Og må si det igjen! Jeg er så glad jeg tok dem på i dag! Fortsatt tørr på beina!"

 

 

Terrenget er forholdsvis jevnt og lite utfordrende. Her kan alle gå. Det er derimot noen svært våte partier. Så gode sko som tåler vann er essensielt her!

 

 

Og været veksler veldig mellom regn og sol, men det er like flott å se naturen her uansett vær.

 

 

 

 

 

 

Og mens man går sånn og subber gjennom skogen, går selvfølgelig praten! Og hva er damers favoritt tema? Selvsagt menn. Hva som irriterer, hva som er greit, hva som ikke er greit, og herved kommer det rosa inn i bloggen som en kald dusj til de uinteresserte!

 

 

Dagens diskusjonstema:

Hvilke menn er attraktive:

OBS!!!! DETTE ER ROSA! 

Menn som er syke, inbildt syke, manflu, diverse forefallende hodepiner eller inbildte brukne ribbein osv (vi tar ikke med de kronisk syke her, da blir utgangspunktet også noe helt annet. Vi er da ikke barbarer heller!)  er det minst attraktive som fins konkluderer vi.

Av en eller annen grunn tror menn (i hvertfall noen) at å appellere til "morsfølelsen" hos damer er et helt genialt triks for å få kjærlig omsorg og kanskje noe attåt?? .

At vi elsker å ta vare på syke mennesker, slik som vi gjør med barna våre når de er syke, ønsker også menn å få samme type mammas-omsorg og pleie når de er syke. Verdens mest største misforståtte oppfatning? Noe så håpløst lite sexy! (I dette øyeblikk fyrer vi hverandre opp i diskusjonens hete, og ting blir kanskje satt litt på spissen?) Og så klager de på at det aldri er noe action på kammerset? Vi har da vel hatt nok av syke barn om ikke den største babyen skal legge seg ned og forvente samme pleie? Kanskje du da bare skal dra hjem til mamma? Ikke kona. Kona liker ikke dette! Ja det er faktisk helt sant!. Menn/kjæreste/ektemann skal være maskuline, sterke, hjelpe oss, ta vare på oss, beskytte oss, være tøff og fikse ting! Da kommer også omsorgen, og jeg skal legge den forbanna kalde kluten på panna di når du har feber med sann glede! Bare ikke sutre! Ikke begynne å halte fordi om du har vondt i hodet! Ikke demonstrere med paracetpakka som ligger åpenlyst fremme på kjøkkenbenken fordi vi skal se at du har vondt ett sted, og skal driste oss til å spørre? Jada, spyet ditt treffer bøtta mye hardere enn mitt.. nei jeg skjønner ikke hvor vondt det egentlig er. Aner ikke. "Noen bør ta et ansvar her og videreformidle dette!"  Kan noen gi gutta beskjed om at her har de misforstått noe helt hinsides? Kan vi redde noen her?  Vi konkluderte med at et rosa hjertesukk kunne være et friskt tilskudd i en regnfull blogg, tar sjansen, og skyter fra hofta. 

Lover også at dette ikke vil skje igjen. Tilgi meg.

 

 

Lilli hugs a rock!

 

 

 

Jeg slikker en stein. Liker å ta det til neste level uansett hva det dreier seg om!

 

 

Og klask, det gjør visst Lilli og! Der lå hun plutselig rett ut!

 

 

Forskjell på henne og "andre" som faller er det umiddelbare utbruddet av latter da hun deiser i bakken! 

Helt nydelig!! 

 

 

Jøss som vi koser oss!!!!

 

 

Og da er vi fremme!

 

 

Jeg skal ha den navla kaffekoppen! og egg!

Lilli tar turen opp i utkikkstårnet og tar noen bilder mens jeg rigger meg med egg.

 

 

"Juhuuu Siv!"

 

 

"Hey, good girl! Ta bilder nå! Er sykt bra utsikt der oppe!"

 

 

Og Lilli knipser og ser at nå kommer det straks en voldsom regnbyge igjen..

 

 

På toppen er det også et kart der man kan hva som befinner seg i alle retningene.

Herfra kan vi i klarvær se 19 kommuner - fra Farsund i vest til Grimstad i øst.

 

 

Det kunne vi dessverre i helt gjøre i dag. Det kom et helt intenst regnvær, og vi satte fart videre! Med kaffekoppen i hånda og kun ett egg fortært!

 

 

Sava vi blir blaude!!

 

 

Lillli tar en pust i bakken!

 

 

Jeg klatrer så klart opp på det jeg kan! Her var det sykt glatt, så det grasiøse ble igjen utelatt!

 

 

Lilli steger avgårde!

 

 

Og klask!,  i en rullende latterkule gikk hun på rompa igjen!

 

 

Og vi fortsetter gjennom skogen tilbake igjen. Det er deilig her!

 

 

 

 

Gjennomvåte kommer i ut av skogen igjen.

 

 

 

 

Og vi vrenger av oss det våte! Lilli vrenger sokkene !

 

 

Og jeg vrenger av meg buksa! Ja jeg trenger seriøst sol på kroppen!, jeg vet! Vi er våte til skinnet, men har hatt en super tur i all verdens vær! Så returen hjem ble i undertøyet med håp om ikke å bli stoppet i kontroll. Det gikk kjempefint! 

Dette er en tur som passer alle! Det er veldig vått innover, så gode sko/nesten støvler er nødvendig! 

 

 

Tur-Siv, med Lilli på slep!

 

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv

 

#ropstadknuten #vennesla # utpåtur #turblogg 

 

DIRTY GIRLS MUD RUN

Hvor var du da Dirty Girls Mud Run for første gang i historien gikk av stabelen i kongeriket Norge?

Jeg kan med stolthet si at, Jeg var der! Jeg løp løypa, svømte i gjørme, klatret i nett, og krøp under og over hindre! Jeg og Målfrid, som rett og slett bare kjørte fra Oslo for å være med på dette! Vi hadde registrert oss som lag TITSMASKINEN, med løp og fest billetter, og dette for et formål der vi løper for kreftforeningen og menn!

 

*"Shanna Mc Fadden Drivenes står bak ideen om å få konseptet til Norge. 26. august kan du ta med deg venninnene dine på et gjørmeløp med høy champagnefaktor.

? Det er et fint konsept som allerede er stort i USA, Australia og Storbritannia. Det beste er at det er forskjellig fra alle de andre løpene, som du må trene deg opp til"

Løypen er cirka 3,5 kilometer lang, og uten tidtaking.

? Den eneste måten du taper på, er å ikke ha det gøy

? Det blir oppvarmet telt, fotografi og bobler i glasset når deltakerne kommer i mål, forteller Finn Kollstad, leder for Sommerløpet i Kristiansand og Kristiansand Løpeklubb.

Drivenes ønsker å motivere kvinner til å komme seg opp av sofaen, og gjøre det for et godt formål. Det finnes flere løp rundt i landet som samler inn penger til brystkreft. Sammen med Kreftforeningen ønsker hun at kvinnene som deltar i løpet skal sette lys på kreft hos menn.

? Vi løper ikke bare for å komme i mål, vi ønsker å gjøre noe for mennene i våre liv. Arbeidsfordelingen er enkel: Vi løper, og partnerne våre forplikter seg til å donere et beløp. Både ektefeller, kjærester, venner og familie kan være med og ta et felles løft med oss. Når vi samler inn midler til kreftsaken, styrkes mulighetene for å forebygge sykdom, sier Drivenes."

*Kilde: krsby.no

 

 

Vi er så spente på dette arrangementet, vi vet ikke hva som møter oss. Jeg er i hvert fall overbevist om at dette skal det bli en blogg av, ikke bare fordi at jeg er på "tur", men fordi at en sak som dette er det verdt å lage litt blåst i rundt! Jeg ber en venninne av meg, Marianne, bli med for å ta bilder av oss på veien, ved å løpe ved siden av løypa. Tenker at det ikke er så greit i bære rundt på telefonen i denne hinderløypa. Og jeg frister med et par flasker vin som takk for innsatsen. Og da er det null problem!  Vin ja. Jeg sier det er en venninne av MEG. 

 

 

 

Vi møter opp og får tildelt fantastisk fine t-skjorter!

 

 

Vi kommer inn på området der det er Bar med bobler (det jeg la først merke til) Frisører som gjerne fletter håret ditt, søte RedBull-jenter som deler ut energibobler, et lite telt der man kan bli knadd på, på en benk etter løpet, og med Friskis og Svettis som varmer opp deltagere fortløpende i fengende rytmer etter hva start-tidspunktet vårt er. Og området fylles sakte men sikkert opp med flotte damer med store smil! Man må bare smile! Dette lover bra!!

 

 

 

Og siden vi er såpass tidlig ute, baren er åpen, så vippser jeg oss en flaske med bobler mens vi venter!

 

 

Og vi poster et bilde der vi er klare for Mud Run! Og Målfrid får denne sms fra en kompis etter han fikk med seg lagnavnet vårt!

 

 

Og vi hadde det beste navnet! _Syns VI i hvertfall!!

 

 

Litt sjokkert ser vi plutselig MENN på området! Forsøkt kamuflert i Dirty Girl t-skjorter!!

 Jeg stopper dem og sier at de må stå helt stille mens jeg tar bilde. Det kan nemlig hende at dette er androgyne greier, og det har jeg aldri sett før.. bare hørt om..

 

 

Jeg er fremdeles usikker....

 

 

Det kjøres oppvarming, og vi ser at det er muligheter for å få på seg en Dirty Girl- krigsmaling! 

 

 

Og vi tar turen i teltet og sminker oss!

 

 

Fine ass!!!

 

 

Så ropes Titsmaskinen opp til oppvarming før start, sammen med 3 små lag til.

 

 

Mer eller mindre usynkront følger vi med, (Eller for å være helt ærlig, så var Målfrid den eneste som gjorde helt motsatt)

 

 

Da er vi klare for start!!!!

 

 

Og vi setter fart over første hinder, "Kortreist snø fra Bortelid"

 

 

Og siden vi er så fulle av bobler og energi, skyter vi fart avsted, og glemmer et øyeblikk at Marianne, vår fotograf ikke helt klarer å holde tempoet..

 

 

 

Henger du på, Marianne???

 

 

Hun gjør så godt hun kan, og fikk knipset litt før vi forsvant ned i første gjørmegrøft!

 

 

 

Hun får med seg på avstand at vi er på vei over en pallestabel, og finner ut at Zoom på kamera er gull verdt når ikke apostlene helt klarer holde følge!

 

 

"Marianne!! Du må for pokker meg henge på her! Du skal jo liksom ta bilder! 

Du er jo verre enn Kjell!"

 

 

Så spinner vi opp "high five bakken!"

 

 

Her sier Marianne at hun ikke orker mer, og venter til vi kommer ned igjen fra hinderløypa inni skogen!

 

 

Og det gjør vi omsider!

Og neste stopp er container med ja... selvsagt. MUD!

 

 

Målfrid velger en kontrollert adkomst og kalkulert landing oppi MUD-hølet..

 

 

Jeg derimot går for et ukontrollert byks over kanten og går for overraskelse-momentet.

 

 

Det gikk sånn..

 

 

"Hva driver du med Siv?..."

 

 

"Drit i det! På beina nå, LØP!"

 

 

Og vi fortsetter!

 

 

 

Inn i skauen igjen. "Nå blir du med Marianne!!!" 

"Ja jeg tør jo ikke noe annet!" svarer hun og piler etter!

 

 

Nye hinder, og der ble Målberte hengende gitt!!

 

 

Off we go!!!

 

 

Over og under...

 

 

Og langs... 

 

 

Igjen falt Marianne av, og vi fortsetter videre alene... altså uten fotograf!

 

 

Men heldigvis, midt på her, etter å ha slitt oss gjennom en skikkelig gjørmegrøft, står mannen til min fantastiske fiktive kusine, Rita der, og tar et bilde av oss!

 

 

Og vi løper inn til mål!!

Som selvsagt er en ny container med gjørme!

 

 

Tar dagens siste stup oppi der!

 

 

Før vi heiser oss ut av dette..

 

 

På alltid nye måter...

 

 

 

 

Og løper i mål!

 

 

Vi blir fotografert!

 

 

FULLFØRT!!!!!

 

 

Og vi får Red Bull! Og vann. Trenger ikke akkurat påfyll av energi, for nå er vi egentlig ganske høye!!

 

 

Og vi får Prosecco og Goodie-bags med masse fint oppi!!!

 

 

Og får beskjed om å stille oss opp på enda et bilde!

 

 

Og jeg treffer min kusine Rita! Hun er den lange i familien. Fedrene våre er brødre bestemte jeg.

 

 

Og litt snapper sendes, og det "påoses"

 

 

Og litt flere bilder!

 

 

Særs imponerte over at lappen på magen fremdeles henger på!! Selv om Titsmaskinen nå bare er et vagt minne...

 

 

Dirty girls.... Målfrid.... seriøst, du må ta en tur til neglesalongen nå....

 

 

Vi får komme oss hjem i dusjen!!

 

 

Hvor vi virkelig fikk en jobb med å fjerne søla! Den satt som sement!! Men har vel aldri kjent huden så ren noen gang etter den skrubben!!

Vi punkterer litt i sofaen etter dusjen, men nekter å la det ta over!! Frem med bobler og pizza! Snart drar vi på after run fest!!!

#Barbarossa er damenes i kveld!!!!

 

 

 

Og der er det allerede kø! Med rene pene damer! Og det er en ting som er 100%garantert her, er at ALLE har dusjet!!

 

 

Vi blir stoppet i døren, oppgir lagnavnet, og mannen sier, "Jeg lo godt når jeg så det navnet!"  Ja det er jo som sagt det beste navnet! Vi blir vist til bord som er helt i nærheten av scenen! Vi må igjen stille oss opp foran en vegg å ta bilde, og vi får velkomst-drink!

 

 

Og vi får oss noe mer å drikke!

 

 

 

Og vi hører en utrolig flott og inspirerende tale fra Ane Kildahl fra #Kreftforeningen.

Vi har sammen klart å samle inn 45 000,- kroner! Og det er fantastisk bra! Men kunne godt hatt mer tenker jeg!! 

(Har du lyst til å bidra fremdeles? Fortvil ikke! trykk på link under!)

 http://innsamling.kreftforeningen.no/mennogkreft/5-6454#.WZAO9eCNV3h.facebook

Ane sier avslutningsvis at vi alle så fantastiske ut i kveld, men hun sa også at alle damene her, da vi var fulle av gjørme der vi løp for mennene i våre liv, og syntes at vi så absolutt aller vakrest ut da! Det kan godt hende, men en ting er udiskutabelt, vi luktet i hvert fall ikke bedre!!

 

 

GO ANE!!!

 

 

Han her har bare en testikkel. Han sa det selv. Vet du hvem han er?? geeohsnap! Norges største? Nordens største? Verdens?? Han er faktisk EUROPAS!! Har i hvertfall lagt han til på snap nå! Men han heter egentlig Geir Ove. 

 

 

Vi får omsider mat, og det smakte helt fantastisk!!

 

 

Og vi tøyser oss bort til #LisaTønne og tar noen selfies der. Hun er så bra! Kveldens konferansier og show!! Priceless!! Her fikk gutta kjørt seg!

Og vi er stolt av å bli kalt Molly og Gudrun av henne. 

 

 

Så barnslig da Målfrid! 

 

Her dekker bakhodene til Tonje og Rita utsikten, men det gikk greit.

 

Og avslutningsvis, blir bord og stoler ryddet bort, og lokalet gjøres om til diskotek, nå skal gutta få lov til å slippe inn også. De står i kø utenfor! Det er nok den nyvaskede duften av type girlpower som siver ut av ventilene til Barbarossa.

 

 

Uansett, bildeserier fra dagen går i loop påstorskjerm, og vi er stolte av at vi blir vist frem et par ganger. Dirty Girls Mud Run har vært en fantastisk opplevelse! Et fullendt og fullstendig profft arrangement, som jeg ikke kan få fullrost nok!! Dette var en opplevelse, og vi er så stolte av å ha fått være en del av dette!! Neste år? HELL YEAH!!! Uansett hvor det enn vil arrangeres, så er jeg der. Så er Målfrid der. Er DU der??

 

(_Molly og Gudrun_)

 

-TurSiv, med Målfrid og litt Marianne på slep!

Følg meg gjerne på Facebook: Tur-Siv :)

 

#dirtygirlsmudrun #kristiansand #mud #titsmaskinen #kreftforeningen #sporty #lauvåsen #turblogg

Heimdalsknuten og Rislåknuten, Birkeland

Søndag er turdag uansett vær, men klart opplevelsen er så mye bedre når sola skinner, og man nå begynner å ane et hint av høst. Noe som er min absolutte favoritt-tid ute i naturen! Gleder meg veldig til høsten!!

I dag gikk turen til Heimdalsknuten og Rislåknuten. Vi har vært der før, men det er en stund siden, og jeg blogget ikke da.

Her er link til Heimdalsknuten. Vi bruker ut.no som vanlig.

https://www.ut.no/tur/2.18373/

*Heimdalsknuten er særpreget med sitt store , flate platå helt på toppen. Dette er et av de flotteste utsiktspunkter i Birkenes kommune. Fra toppen ser man i sør kyststrekningen fra Kristiansand, Lillesand og østover mot Arendal. Nordover kan man skue mot Åmli, Tovdal og Årdalsknuten i Setesdal og i vest mot Åseralsheiene.

Løypa går langs grusvei mot Lunden i ca 1 km. Deretter tar den av til venstre mot Knutetjønn og opp på toppen. Ned igjen går løypa tilbake til Knutetjønn. Derfra til Trolldalsveien (grusvei) og tilbake til Heimdal. Kan anbefales en tur innom skolehuset på Heimdal.( privat museum - åpent)

På toppen er det montert en retningsviser slik at du kan se hvilke andre topper du kan se i Sør- Norge. Deler av stien er merket med egne strikkemerker  - en severdighet i seg selv!

Turen til Heimdalsknuten er 5 km og tar ca en time.

 

HEIMDALSKNUTEN

Vi parkerer etter ut.no sine anvisninger.

 

 

 

Turen starter på en grusvei, som man går på et godt stykke.

 

 

 

Vi følger skilt mot Heimdalsknuten ved dette nydelige huset.

 

 

Etterhvert tar man av grusvei og inn på hyggeligere terreng.

 

 

Det er sti og godt merket hele veien.

 

 

 

Og det er sabla flott å gå innover her i skogen!

 

 

 

Litt hjelpemidler er det over de våteste partiene. Men det var veldig glatte planker!

 

 

På trærne innover her har man i tillegg til de røde malte flekkene også disse røde strikkede bandene!

Det er Bertha Heimdal som står bak dette håndarbeidet.

 

 

Og man nyter virkelig tilværelsen og hvor flott det er å gå her!

 

 

 

 

 

Det er godt skiltet også hele veien.

 

 

Kjell sitt kamera ga opp på denne turen. Etter han gikk omkull og landet oppå kamera på en tur vi hadde til Kolbolten, har ikke kamera helt vært seg selv, og gikk omsider kapott her.

 

 

Men det går fint an å ta bilder med Samsungen og!

 

 

Det er ett lett og enkelt terreng.

 

 

 

 

 

Jeg hadde fryktelig lyst til å sitte oppå der. Kjell sier at "Da må du stå på skuldrene mine." 

"Det skjer ikke" svarer jeg og vi går videre.

 

 

Noen steder syns jeg at bruk av eventuelle hjelpemidler for å komme seg over små hindre er i overkant... 

 

 

Så da er det å spinne seg opp siste bit til Knuten.

 

 

 

Et stort flatt åpent parti åpner seg, og man har super utsikt!

 

 

 

Kjekk rasteplass er det og!

 

 

Og en retningsviser til andre topper og steder i Sør-Norge. Ganske artig sak! 

 

 

Vi pigger etterhvert videre og tenker finne denne gamle skolen på Heimdal.

 

 

Og kommer ned omtrent til startpunkt. Ved gården Heimdal ligger det et gammelt  skolehus som eies av Olav Heimdal. Skolehuset er intakt med pulter og møbler slik det ble brukt og er å regne som et lite museum.

 

 

Der skiltet står til skulen.

 

 

Et bittelite hus litt fra veien.

 

 

 

Vi går inn. Det er åpent.

 

 

Og TurSiv signerer besøksboka.

 

 

Det har gått 55 elever på denne skolen, og hadde samme lærer i 45 år. Han het Daniel Aamlid. Han kom fra Valle til denne skolen i 1913. Hans siste skoledag var 6 juni 1958.

 

 

Det er jo bare så utrolig flott!!

 

 

Kjell prøver å pine seg ned på benken. Det gikk ikke helt.

 

 

Og fantastiske flotte gamle og fullt intakte møbler! det er som å tre inn i en annen tid!

 

 

Det er fantastisk hvordan tiden har stått stille her. Gamle kart, skolebøker i skapene, og plansjer.

 

 

 

Lærerstolen bak kateteret.

 

 

Jeg fant meg straks til rette der!

 

 

 

Man rører liksom ikke noe av dette, man ser på og beundrer, og lurer på hva i all verden alt er for noe...

 

 

 

Og timeplanen da! Fantastisk!!!

 

 

 Det er absolutt verdt et besøk her!!!

 

 

Og vi tar turen tilbake til bilen, klar for tur til Rislåknuten som ligger like i nærheten.

 

 

 

RISLÅKNUTEN

 

Link til Rislåknuten ligger også på ut.no:

http://www.ut.no/tur/2.18372/

 

Det tenkte vi ikke på da vi var på vei opp, men det er en kul historie da!

 

 

Det er en ganske bratt bakke opp. Her trente visstnok (sies det) Reidar Andreassen for å bli ekstra god på ski. Han vant 50 km i langrenn i -58 og -60. Han har også løpt Besseggen på rekordtid, 1.16. #funfact 

 

 

Og det er jo litt godt å kjenne kroppen jobbe litt!

 

 

 

Her er tau kjekt å ha!

 

 

 

Trerreng er herlig, og jeg elsker dette! Det er litt mer krevende enn turen til Heimdalsknuten, men det skal gå greit for de fleste å komme seg opp her!

 

 

 

Sola skinner, og det er såå fantastisk flott!

 

 

 

 

Vi følger skiltingen! 

 

 

 

 

 

Vi nærmer oss toppen!

 

 

 

Siste lille stigning..

 

 

 

 

Utsikten!!

 

 

 

Så tar vi turen mot hengeknuten, som har den flotteste utsikten!

 

 

 

 

Og den skuffer ikke!!

 

 

Er det fint eller!?

 

 

 

 

 

 

 

Og vi tar en rast i sola med Sandras nydelige sjokoladekake, og tar veien ned igjen med skiltet mot Rislå.

 

 

 

 

Turen ned her er ganske bratt i starten, men så utrolig mye finere tur enn den vi gikk opp. Anbefaler denne veien opp også!

 

 

 

Med små stiger og tau til hjelp.

 

 

 

Og den fineste perfekte fluesoppen!

 

 

Litt steinrøys hører med før man når bunnen.

 

 

Og fortsetter ca 1,5 km langs veien for å komme tilbake der vi parkerte. Men hva gjør vel det i dette deilige været?!

 

 

En aldeles herlig dag og to flotte turer som passer de fleste! Birkeland leverer!! 

 

-TurSiv, med Kjell på slep.

 

*Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv  http://www.facebook.com/tursiv/?fref=ts

 

HIKE MORE, WORRY LESS!

#Heimdalsknuten #rislåknuten #utpåtur #heimdalskole #hengeknuten #rislå #birkeland #birkenes #utno #turblogg

Rundtur via Undalsheia, Kulia

Tilbake til hverdagen og prøve nullstille seg etter den fantastiske ferieroadtripen i Jotunheimen med Galdhøpiggen og Romsdalseggen og ikke minst med en  Via Ferrata, er ikke lett! Men en luftetur er nødvendig når man er i sving i jobb igjen og kroppen skriker etter mer luft!

I ettermiddag tok vi turen til Kulia og denne her vi fant på ut.no:

https://www.ut.no/tur/2.18050/

 

 

Vi parkerer etter ut.no sine anvisninger til venstre etter gårdene, før den lange bakken opp.

 

 

 

Og "baby-face" Kjell (etter han tok skjegget da han "shavet" bort det meste til en 70talls fest) er litt forsinket i starten som vanlig. Er det ikke fint med rutiner? :)

 

 

Vi går oppover den lille bakken og kommer til dette.

 

 

Vi tar veien til venstre for stokken, men vi kommer ned igjen med stokken, så du kan egentlig ta begge veier.

 

 

Det er 20 grader ute og det er deilig å gå. Men det er noe intenst med fluer!!

 

 

 

Iflg UT så er beskrivelsen trolsk og vakkert, og det er nok egentlig det. Igjen må jeg tenke over at dette er en helt annen tur enn de siste jeg har vært på, så jeg må senke forventningene til de mest ekstreme turopplevelsene. Men det er flott kjerrevei å gå på, og det er her merket med rødt.

 

 

Det er mange av disse stømgjerdeportene, som må flyttes. Om det er strøm i er uvisst, men hadde ikke særlig lyst til å finne det ut. Jeg spurte Kjell om ikke han kunne teste, men det ville han ikke.

 

 

På veien ser vi at det har gått et lite ras.

 

 

Men det gikk kjempefint!

 

 

Det er jo fint her da. Sørlandet.

 

 

Vi kommer til et krigsminne.

 

 

"Ved Helleren på Rypestøl ble det i krigsåret 1944 lagret våpen og sabotasjemateriell som var kommet med flyslipp til Åseral. Kåre og Ove Rypestøl tok i mot og lagret utstyret. Kaptein Ropstad og løytnant Fosse var kommet fra England og lærte opp utvalgte folk til å bruke utstyret. Lageret ble dessverre funnet av tyskerne i november 1944 og flere fra lokalområdet ble tatt til fange. Kåre og Ove Rypestøl satt i arrest til krigens slutt i 1945. (Kilde: Torridal Historielag)."

 

 

Vi går videre og kommer til noe jeg absolutt vil kalle en gjengrodd lekeplass. Jeg sparker meg frem for å teste "ronsa"

 

Funker jo som fjell denne!

 

Når jeg har sluttet å leke, går vi videre, følger veien mot Undalsheia, og går på veien forbi noen boliger.

 

 

Etter et par hundre meter så ser vi stien gå opp i heia rett over veien.

 

 

Og jeg kravler i vei!

 

 

 

Endelig Siv-terreng!!

 

 

Her er det enormt mye sinna maur på bakken, så gå fort!!

 

 

Opp en liten trapp, og igjen en ny strømgjerdeport.

 

 

Over her er et godt eksempel på at det er viktig med likevekt. Like mye bak som foran. Det er bra for balansen.

 

 

Så fortsetter det på fjell og det er nå blått merket. (sporadisk sådan, brukte ut sin app for å følge gps på rett vei) 

 

 

Og noe som ligner skyttergraver

 

 

Trivelig!

 

 

 

 

Og vi forsetter...

 

 

Oppover

 

 

Og ser denne flotte hytta/Stabburet. Det var låst. Måtte jo prøve! Kunne være noe fenalår der..

 

 

Og det er flott her oppe da!

 

 

 

 

 

Vi fortsetter videre for å komme opp på det høyeste punktet.

 

 

Hele 222 moh. 

 

 

Og jeg klatret opp på varden. Den sto fjellstøtt!

 

 

Så går vi nedover og tar av til Kjuringskleiva (det står skilt! Ganske mange skilt egentlig!)

 

 

Og titter på Kjuringsteinen.

 

 

Det er denne tror vi. Finner ingen info om denne. Men det er visstnok en stein som fortjener et eget skilt. Og det er viktig å skilte mye!

 

 

Så kommer vi forbi denne lille stua. Jeg går bort for å se.

 

 

Der er døren åpen inn, og det er litt småcreepy... Hva i alle dager.... Hvem har vært her?

 

 

Jeg pigger!!

 

 

Og løper gjennom skogen... straks nede, føler noen kommer etter meg...

 

 

Det er tett skog..

 

 

Nede. 

 

*PS! IKKE gå inn i den hytta! 

 

Her er løypa. Kort og grei liten tur. En luftetur med alle elementer!

 

 

En grei liten tur for å bare lufte vettet litt! Se opp for maur og skrekkfilmelementer!

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep.

 

#kulia #undalsheia #tur #utpåtur #kristiansand

Via ferrata Straumsfjell, Setesdal

A HELL OF A RIDE!!! På alle tenkelige måter!! Dette er det mest heftige jeg har vært med på hittil i turkarrieren, og jeg tror det skal himla møe til før noe slår dette!!

Min sønn Patrick ville på denne turen, og booket og fikset alt, kun med beskjed om at vi reiser søndag! Jeg har alltid hatt lyst til å klatre, og var kjempefornøyd med at Patrick og kompisen hans, Bim (det er kallenavnet hans) ville ha meg med på tur!

Her er link til turen: https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/setesdal/listings-setesdal/via-ferrata-straumsfjellet-den-lengste-i-sitt-slag-nord-for-alpene/27374/

Litt om turen fra linken over:

*En bestigning av den imponerende sørvestveggen på Straumsfjellet vil normalt kreve svært god klatrekompetanse. Men med en Via Ferrata er man festet til fjellet ved hjelp av en solid stålkabel som går hele veien opp. I de bratteste partiene er det dessuten montert trinn i fjellveggen til å stå på og holde seg fast i.

Sikkerhetsutstyret består av hjelm, klatresele og en spesiallaget Via Ferrata-slynge som har 2 karabinkroker slik at man hele tiden er godt festet i kabelen. Man trenger dessuten solide tursko samt hansker til å beskytte hendene. Med dette utstyret i orden er det "bare" å følge ruta oppover fjellet.

Det er likevel en tur som krever at man er i god fysisk form, og det hjelper å ha erfaring fra luftige fjellturer så man ikke lar seg skremme av høyden. Man bør på forhånd også ha gjort seg godt kjent med bruken av sikringsutstyret. 

Via Ferrataen på Straumsfjellet blir bare brattere, mer spektakulær og luftigere jo høyere opp man kommer. Like under toppen forserer man til og med en kort overhengende vegg, så her hjelper det å være sterk og utholdende, både i kroppen og i toppen. Belønningen idet man topper ut, med elven Otra og dalbunnen langt der nede, er en utsikt blant de flotteste Norge har å by på. 
Der kabelen slutter, er det merket løype videre til toppvarden på Straumsfjellet, 797 meter over havet. Fra toppen fortsetter merkingen videre i østlig retning, og leder deg trygt ned i dalen igjen.

Og vi kan skrive under på at alt her er virkelig ikke er en underdrivelse!

Vi visste ikke hva vi kom til...

 

 

 

Gutta kvelden før avreise.... Vi skulle reise kl 06.00 fra Vennesla, fikk vi beskjed om av guide som hadde nær kontakt med Patrick i forbindelse med at det var meldt regn, og da vil man normalt sett utsette turen til senere. Likevel ble det meldt at regnet skulle ikke komme før kl 15.00, så da var det å komme seg av gårde såpass tidlig at at man rakk opp veggen før regnet kom. Så vi skulle da møte på Helle camping kl 08.00

 

 

Kl 06.00 buldrer vi ned trappa hjemme i Fjordparken, superklar for tur! Med sekker fulle av regntøy, vann, RedBull, sjokolade og niste!

 

(Bakerst, meg, Bim, og Patrick foran)

Wohooooo!!!!

 

 

Vel fremme blir vi møtt av en kar som sauene på jordet i hvertfall hadde ventet på, der han kom på sykkelen sin. Og To svenske guider, Urban og Herman.

 

Urban & Herman.

De får kledd oss opp i utstyr, og vi venter på to deltakere til.

 

Patrick og Bim sin påose..

 

 

Og jeg tar en selfie! Føler meg sabla kul i utstyret!

 

 

Da de to andre deltakerene Erik og Siw kommer, blir vi loset til elva, der vi skal ta båt til startpunktet sammen med guide Herman, som var så heldig å få med seg dette brokete følget på tur denne grå søndag morgen.

 

 

Sjefen i båten slår av en vits om hvor negative sørlendinger er av natur, og vi løsner godt på stemningen!

 

 

Så tøffer vi avsted!

 

 

Vannet er blankt, og det er en fin morgen!

 

 

Bim holder på vesten!

 

 

Vel fremme går Herman litt igjennom hvor ruta går.

 

 

Og vi starter med en liten vandretur gjennom skogen til bunnen av fjellet.

 

 

Det går over stokk og stein!

 

 

Erik henger kloss på guiden, Siw (senere kalt dobbelt-v for å ikke skape forvirring da vi er to stk Siv/Siw her) jeg, så Patrick og Bim bakerst.

På veien passerer vi ett tre som ligger over stien. Vi kommer oss over (jeg og W under) og kommer oss opp. Nede fra skogen hører vi Bim utbryte: "Seriously?!" da han kom til dette hinderet, og vi ler godt! Han pustet og peste godt på denne lille turen, og ble tidlig avslørt at formen nok kunne ha vært bedre.

 

 

Da er vi ved startpunkt, og om Guiden river seg i håret med tanke på hva han har å dra med seg her er usikkert, men han gjennomgår ting vi må vite og gjøre.

 

 

Han demonstrerer hvordan kroker skal festes på stålvaier, hva de enkelte krokene vi hadde på beltet er til, og hva prosedyren er ved evt ting som skulle komme rasende ned fjellsiden mens vi er i veggen. Uansett om det kom stein, stokk, mobiltelefoner eller andre eventuelle ting som kan gjøre vondt å bli truffet av, så skulle vi rope: STEIN!! og la hjelmen ta imot.

Det husket vi.

 

 

 

Opp der ja... okei... det går sikkert fint...

 

 

Og det er tørt og fint og vi kommer oss greit opp første bakken. Ikke så mange utfordringer der, så vi får fort rymen, og det er kjempegøy!

W lurer på hvor mange ganger Herman har klatret her, og vi tror han svarte 15 ganger... vi er litt usikre... "Bare 15!!?" sier W!

Jeg ler og spør om hun er redd det blir litt for tynt for dette crewet som er med i dag? Hun svarer ikke direkte på det, men hadde kanskje sett for seg noen med mer erfaring? Jeg var her i utgangspunktet litt enig... jeg syns han lignet en litt mer rocka utgave av Harry Potter, med tau og klatreutstyr, men det kan jo hende han kunne trylle? For magi trengte vi virkelig etterhvert...

 

 

Patrick og Bim kommer etter!

 

 

Strålende fornøyde!

 

 

Jeg tenker at hvis alt blir like greit som dette, så blir dette navla gøy!!

 

 

Det går litt sidelengs og litt oppover.

 

 

Og W er veldig glad for etterhvert som vi begynner å komme oppover fjellsiden, at det er et takknemlig vær! Det er i grunnen greit at tåka ligger nedi dalen så man slipper å bli minnet på hvor langt det er ned.

 

 

Som eneste jenter i gruppa, og ikke minst at vi begge har så utrolig fine navn, finner jeg og W raskt tonen. Og der vi står og venter på at Erik skal komme seg litt oppover, sparker Erik løs en bitteliten sten som kommer rullende sakte ned mot W. Jeg og W ser på denne og den stanser rett foran W. Hun ser på meg og roper: "Stein!" Og vi får fullstendig latterkrampe! Erik kaller oss fnisejenter, og Bim og Patrick lurer på hva i alle dager som skjer foran hos oss. Det tar omtrent en halvtime før vi slutter å le, om det er av pga at vi begge har en spesiell humor, eller om det er litt nervøs stemning på hva vi har i vente, er ikke godt å si.

 

 

Det er i hvertfall fint og grått ennå.

 

 

Bim er klar for mer. Herman (Guiden i rød hjelm) er litt usikker..

 

 

Men Bim blir loset opp neste vegg også.

 

 

Det er litt venting her og der, og da benytter man tiden til litt oppgitt selfie med de som skravler hele tiden..

 

 

 

 

Så begynner litt mer utfordrende deler, og vi får kjenne litt på det. W blir stående fast, og finner ikke ut hvor hun skal ta neste steg. Herman "the spiderman" kommer etterhvert reddende til og loser henne videre ved å si hvor hun skal trå.

Men den tiden man blir stående i veggen, med kun skotuppen hvilende på en liten sprekk, begynner man å få litt "shaking" i foten, og man får tid til å tenke på hvor man er.. hva skjer om jeg glipper tak.. hvor langt faller jeg før det rykker i tauet.. vil det gjøre vondt? Er det noe sted å stappe foten i og klatre opp derfra man evt havner? Jeg syns de minuttene ble lange, og jeg kjente litt på et ubehag av å ikke være i bevegelse.

 

 

Bak meg ser jeg Patrick og Bim også jobber med å holde posisjon på små marginer mens de venter på å komme videre. Det er ett stykke ned nå, og det er bratt.

 

 

Dette ble en kraftutførelse og Bim kjenner at det er tungt og tar av hjelmen for å tørke litt svette på "trygg grunn"

 

 

Da vi ankommer et sted i veggen Herman kaller "The point of no return" tar Herman en prat med Bim. Om det kan være lurt av han å bli med ned igjen.

Herman tar avgjørelsen for en nølende Bim, og han tar med seg Bim ned, der han blir hentet tilbake til campingplassen. 

 

 

 

Vi er ved friskt mot og fortsetter. Og det begynner å bli mer krevende partier.

Herman "The spiderman" løper opp og ned veggene, og man ser plutselig den røde hjelmen og de mørke krøllene stikke frem hodet på fjellhyllen over deg og han sier med et smil: " Hej! Går det bra?" Og vi svarer som hør og bør etter hvordan det går at "Nja... tror jeg står litt fast her..." Og han svarer: "Jag kommer!" Og kommer som en vind ned til den som sliter får deg til å se løsninger på nye steder å tråkke. Eller om man svarer: "jada, det går fint!" så parerer han "perfekt!" 

 

 

Vi oppdager fort at bøyler var ikke like strategisk plassert som vi kunne ønske. Noen steder må man faktisk ta sats og hoppe for å komme til neste avsats eller sprekk i fjellet. Dette gjorde i hvertfall turen for min del, som var gruppas korteste medlem på 1.62 ganske utfordrende. Men det var jo så gøy! Og man ser jo ikke ned, gjør man vel?

 

 

Patrick imponerte meg stort! Han var som en tanks (stridsvogn) opp veggen. Han lot W klatre på skuldra, og hjalp henne der han kunne. Og W skrøt av hvilken gentleman han var. Det varmer et mammahjerte, og jeg sa litt karslig at "I only raise gentlemen" så buldrende stolt av han!

 

 

W lengtet etter lunsj og nøtter fra den lille nøttefabrikken! Du kan si hva du vil om politikere (W er politiker) men denne dama er alt annet enn tørr! Kommentarer og humør var bare en fryd uansett hvor tungt det ble på veien! Og at jeg faktisk også er en Høyre velger (parti som hun også representerer) (-og i frykt for å miste lesere ved å ytre mitt politiske standpunkt her nå) sier jeg bare "Flytt deg, Erna! her kommer W!"

 

 

Vi går på videre, og jeg merker på Herman at tiden renner ut for dette crewet.

 

 

Og vi begynner å få utsikt... ikke like greit for alle..

 

 

Jeg kommer i en liten knipe... Jeg skal hoppe til en sprekk og prøve få tak i en bøyle å holde fast i der. Det jeg glemte først var å flytte krokene videre på vaieren, så når jeg hoppet, hang krokene igjen og jeg ble stoppet før jeg fikk fullført hoppet. Jeg griper da fast i vaieren, og holder meg fast, men kjenner at grepet slipper sakte men sikkert mens jeg klorer meg fast det jeg kan. Jeg innser at jeg må be om hjelp.... "Guide! Jag faller!" roper jeg på type svensk, i håp om at det ikke på noen måte vil misforstås, og at han vil komme og hjelpe meg asap! Herman knytter fast tauet han har festet på W, og roper: "Jag kommer" Han er der på sekunder og fester hvilestroppen i vaieren slik at jeg kan slippe tak. Der og da elsker jeg Herman. den fineste Harry Potter! Jeg var virkelig redd der. Og jeg får fikset krokene igjen og kommet meg på spor. Men jeg kjenner at armene begynner bli spagetti. Beina har det greit men armene er slitne!

"Hvorfor setter dere ikke en bøyle der, så man slipper hoppe?!" sier jeg fortvilet. "For man skal ha utmaningar!" smiler Herman tilbake. Han er jo søt da, selv om i frustrasjonens øyeblikk kunne jeg brukt tauet hans til et helt annet formål i respons på det svaret...

 

 

Og en lykke er det å se gutten min komme over hver eneste kant som alltid den som måtte gå sist.

 

 

 

Hver avsats er en fest!! Å kunne få hvile!

 

 

Så kommer regnet... Noe så innmari også...

 

 

Og Herman er kald og han fryser. Han spør om jeg fryser. "Nei jeg svetter! Tror det er dødsangst!" svarer jeg og han ler.

 

 

Han redder den brokete gjengen.. Og må hjelpe alle med tau den siste delen. 

 

 

En igjen nå, vi klarer det!! Det var det der overhenget da...

 

 

 

Patrick er skitten og sliten og redd. Når regnet kom fikk vi virkelig kjenne på utfordringer. Føttene sklei av stålbøylene, hendene glapp taket, vann og gjørme sprutet i ansiktet og øynene og vi er slitne.

 

 

Men hver avsats er en fest!

 

 

 

Vår Helt Herman "The Spiderman"

 

 

Vi får ikke tatt noen bilder på slutten. Det striregner og vi er gjennomvåte. Det siste overhenget er blytungt! Herman bestemmer at Patrick skal opp først. Og han kommer seg opp på ren viljestyrke mens han skriker av smerte over hvor tungt det er. Jeg roper at han må feste hvilestroppen, men han gjør ikke det. jeg ser hele kroppen hans rister. Og Herman roper "Perfekt, Patrick!" hele veien opp. Jeg orker ikke se opp. Livredd han skal falle ned. Men han kommer seg over. Etterpå er det W sin tur. Så min, så Erik sist. Fullstendig utladet før siste overheng, følelse av å være fullstendig ubrukelig, utslitt, gjennomvåt men nesten i mål får jeg kravlet meg opp. 

Vi alle kommer opp. Med uvurderlig hjelp av Herman.

 

 

Oppe! Vi klarte det!!

Bim ringer Patrick fra campingen. Lurer på hvordan vi ligger an. Så sier Bim at vi har slått rekorden på de som har brukt lengst tid opp fjellet. Med to timer!

(Vi ler!!!)

Men Herman sa at vi har hatt særs mye regn, og han måtte bruke tau på hele gjengen pga det. Så det var liksom innafor likevel da.

 

 

 

Så er det et par timers tur i striregn gjennom skogen ned igjen.

 

 

Patrick vil ned. Og er ikke interessert i å vente på de andre, så vi trekker fra guiden som tar følge med Erik og W.

 

 

Og setter utfor... Vi kommer til skilt til "Bolten" "Vi må jo se den" sier jeg. Den minner om Kjeragbolten og det er sånne kjente stålbøyler ned til den.

"DET SKJER BARE IKKE!" utbryter Patrick og snur på hælen og fortsetter nedover.

 

 

Det striregner og det er det verste sølefesten som fins. Superglatt, og Patrick faller ca 6-7 ganger på vei ned. Noen spetakulære fall med beina i været og flatt ut på ryggen. Jeg ler ikke den første gangen, for det var et voldsomt smell. Med de neste kan jeg ikke la være. Etter dette taubildet faller Patrick rett på rygg igjen ved siden av treet der. Jeg hører et knekk. Jeg spør, "Herregud, gikk det bra?!"  "Jada, med meg så..." svarer han. "Knakk hjelmen da... med bare innvendig.." Han viser meg sprekken. Han landet oppå hjelmen. Jeg ler. "Må vel erstatte den nå og på toppen av det hele" sier han oppgitt. Da legger vi det utspekulerte planen om å bare levere utstyret i full fart, kaste oss i bilen og kjøre!

Han går i bakken med noen smell jevnlig hele veien ned. Og han lirer av seg noen gloser som kunne få den heftigste bryggesjauer til å korse seg. Jeg ler så jeg skriker. "Hvordan klarer du å holde deg på beina?!!" sier han til meg. "Man er jo Doomed her!" Jeg sklir også, og har noen vannvittige utfall, men klarer mirakuløst å holde meg på beina.

 

 

Diverse utfordringer på veien, men nå går det unna!

 

 

Og tenker at hadde det vært fint vær hadde det vært en nydelig tur ned.

Vi kommer ut vis a vis brygga på andre siden av vannet, og Urban henter oss i båten. Vi sier vi aner ikke hvor langt de andre ligger an, vi bare stakk. Litt skamfulle over det, men vi ble møtt av stor forståelse.

 

#druknakatte

Gjennomvåt og med varmeapparatet på full guffe i bilen på vei hjem, så Bim holdt på å omkomme, var jeg fornøyd med å ta baksetet på vei hjem, der vi skulle kose oss med fete mengder pizza!!

 

 

Dette er beina mine etter turen. Jeg er glad det er buksevær for tiden. Skjørt kan jeg ikke bruke før i mars ser det ut til! Og det har ikke stått på innsatsen for å si det sånn!

 

Til slutt. Harry Herman Potter, Mr Magic, The amazing Spiderman! 

 

WE F****N LOVE YOU!!!!! Uten deg hadde vi aldri kommet oss opp! Uten din tålmodighet og oppmuntrende ord, alltid smilende uansett hvor trått det gikk på slutten! For en mann!! For dette er en MANN! For en service, for noen utrolig!!! vennlige mennesker som driver dette stedet!! 

Vi er så enormt fornøyde og stolte over å ha gjennomført!! Vi har hatt en ekstremtur uten sidestykke! 

Men jeg vil si til alle som har lyst på en søndagstur hit: Ikke reis på dette om du har høydeskrekk. Det er noen ekstremt luftige partier! Jeg har ikke høydeskrekk, men å måtte stole på at utstyret holder deg er ikke noe jeg klarte helt. Ikke reis om du ikke føler du er i ok fysisk form, du blir "ganske" så sliten. SPAR på armbruken mest mulig, du trenger dem på overhenget. Dette er langt! Det er nord-europas lengste Via Ferrata.  Men fy fader du blir tatt så godt vare på! Ta med deg guide på tur her! De er uvurderlige! 

Takk Herman!! Du gjorde turen vår magisk!!

 

Tur-Siv, med Patrick (og Bim, et stykke) på slep.

 

#Viaferrata #setesdal #helle #camping #fjellklatring #utpåtur #ekstremtur #straumsfjell

Tur-Roadtrip til Romsdalseggen, Åndalsnes

Endelig! Dagen er her, dagen jeg endelig skal gå Romsdalseggen! Noe jeg har drømt om i mange år!!

 

 

DAG 4: TUR TIL ROMSDALSEGGEN!

 

Vi står opp, klamme og fuktige i teltet, med kropper fremdeles inngrodd av rester fra turen til Galdhøpiggen dagen før. Og jeg kjenner en dusj hadde vært fantastisk, men det får så være! Jeg leker bare Lars Monsen en stund her, så jeg tåler en runde over eggen først.


Og det ser ut til å bli en aldeles strålende dag!!

 

 

Vi pakker ned telt og poser, og skifter til rent tøy, og bøtter på uante mengder deodorant etter en kattevask, og krysser fingre for å ikke tiltrekke altfor mange fluer på veien opp..



 

Fint er det her uansett på Trollveggen camping!




Vi kjører avsted ca kl halv ni, og parkerer på jernbanestasjonen i Åndalsnes.

 

Og så møter vi opp ved Norsk Tindesenter, der vi skal reise med buss i ca 20 min til andre siden av fjellet som heter Vengedalen. Vi forhåndskjøpte billetter på nett, en billett koster 150,- pr person.

Turen over Romsdalseggen er på ca 10,5 km. og man beregner mellom 5-7 timer på turen. Høyeste punkt er 1222 moh.

Det du trenger vite om turen finner du her:

http://visitandalsnes.com/romsdalseggen-2/



 

Vel fremme ved startpunktet, og helt i rute er også Kjell, da vi må vente litt med å komme i gang som vanlig. Mye å fikse i den sekken.



 

Jeg tripper etter å komme i gang, og ser folk begynner gå, og vet at vi havner bak i kø nå, om ikke han kan raska på litt! Det er da utrolig merkelig at hver eneste gang vi skal på tur, så starter det nøyaktig likt. Jeg er klar, han er ikke klar før noe blir ordna i sekken. Og hver gang blir jeg den som maser, og så settes standarden igjen. Copy-paste hver eneste gang. #tilettertanke?

 



Da!! Endelig!


 

Det er greit å gå med steinheller over myr.



 

Og "motivasjons skilt" står ved jevne mellomrom


 

Det er jevn god stigning hele veien, og jeg prøver å ikke spinne fra.. Jeg lovte å være grei og holde følge på denne turen, etter at jeg mistet han noen ganger på Galdhøpiggturen i går.



 

*Omtrent midtveis i lia krysser en elva på et flatt parti, og vi fortsetter opp til venstre for elva. Her er det fine berg å ta en rast på. Like etter skoggrensa legger terrenget seg, og stien går slakt innover Hesteheian. 



 

Det er god temperatur og det er deilig å gå innover!





*Like før vannskillet kommer en til et skiltet stikryss. Her tar vi av til venstre og følger sti langs en tydelig fjellrygg oppover til ryggen mellom Blånebba og Aakesfjellet. Tung oppstigning, men fantastisk utsikt når en kommer opp på toppen av ryggen.

 

Vi tar en rast før vi starter på den bratte stigningen.



 

Så setter vi fart!

 

Eller... fart og fart....Det går i sakte tempo..... 


Tungt ja..... Vet det.

 

Jeg kjører noen rykk av og til, men venter tålmodig ikke så langt unna. Jeg syns det er morsomt terreng dette! 



 

Fjellet er utrolig grovt og helt ulikt noe jeg har sett før! Noe nytt for hver meter viser seg! Det er så flott!!





Og så bikker vi bakketoppen! 

*Det anbefales å ta turen via toppen av Blånebba. Dette tar en liten time ekstra tur/retur, og turen følger toppryggen hele veien opp og tilbake. Hvis ikke tar en til høyre og følger rygg som går over til en egg mot Mjølvafjellet. Stien mot Åndalsnes følger denne toppeggen videre hele veien.​

Vi tok ikke turen til Blånebba, men det gjør jeg gjerne neste gang. For jeg skal absolutt hit en gang til!



 

Og den utsikten som åpenbarer seg når man kommer opp, er heeeeelt vannvittig!!!!!



 

SE DETTE!!!







 



Storfornøyd!!!



"Vi må videre!" sier jeg.. "der borte er den eggen!"

"Slapp nå av litt...!" sier Kjell som har satt seg ned og funnet noe å drikke i sekken.

Jeg går litt i ring og venter til han er klar.
 

 

Vi skal jo over der!


*I starten hold til venstre på eggen, helt på kanten mot Romsdalen. Etter et lite stykke går eggen litt bratt ned og over Halsaskaret, før oppstigningen til Mjølvafjellet. Her er det et kort bratt parti som er sikret med kjetting. Like før toppen av Mjølvafjellet passerer en Romsdals høyest liggende bjørk, som klorer seg fast helt på kanten. 

 

 

Jeg fyker ned den første delen, stopper i bunnen og venter på Kjell. Du kan se han på toppen der oppe. Han har følge med to søte jenter.



 

Og Kjell slipper galant "Damene først"

Og her gikk det litt på rygg for Kjell. Han knuste en boks med RedBull han hadde i sekken, og dette rant da selvfølgelig ut og gjennom sekken, og hadde en avkjølende effekt på nedre del av korsryggen hans.



 



Jeg er litt som en bikkje som løper litt i forveien, men går litt tilbake av og til for å se om "herren" følger med.


 

"Det er så fantastisk!! Du må ta bilder Kjell!"

"Jeg har faktisk mer enn nok med å holde følge med deg her!" sier Kjell.

 

 

 

Så bærer det oppover igjen!





WHOOP WHOOP!!!!



 

Jeg går konstant med et smil om munnen. Jeg nyter virkelig dette!! I sola, i denne naturen, på dette fjellet som har ropt på meg lenge!

 





"Det er sååå gøy!"



 

"Nei det er ikke gøy...."



 



At det går an å bli så fint....



Vi tar en liten rast etter Kjell sine nær-døden-opplevelser, dødsangst-svette og Gudene vet hva det har blitt utsondret av den store kroppen, men tenker at det er fortjent nå. Tid for å rote litt nedi sekken igjen!

 

 

Jeg tar av skoene litt her. Retter litt på sokkene og gir tærne litt luft! Blir fort minnet på at det ikke har vært dusjet på en stund og tar på meg skoene ganske raskt igjen.



 

Jeg henter frem min lille tur-vinkopp, og slenger meg litt nedpå! SKÅL DA, EGGEN!!! 



 

*Etter bjørka legger terrenget seg, og stien følger et stykke til venstre for ryggen ut til Aakesvarden som står helt på kanten mot Romsdalen. Herfra er det en markert egg som leder ned mot Mjølvaskaret, med en luftig passasje over til Høgaksla. Fra Høgaksla går stien ned en rygg til høyre og så videre ned eggen til Nesaksla, der det er ei steinhytte

La aldri merke til den bjørka, men....




Så rusler vi videre!



 



Måtte jo bare.

 

Ett bildedryss...

 













Så begynner det på nedstigningen.

*Fra Nesaksla er det tydelig og godt merket sti ned. I de bratteste partiene øverst slynger nå Romsdalstrappa seg ned, og anbefaler en tur utpå Rampestreken som gir en luftig opplevelse med veldig flott utsikt. etter Romsdalstrappa går stien ned skogen til Åndalsnes.





 

Romsdalstrappa ble bygget av Sherpaer fra Nepal høsten 2013, og sommeren 2014.



Det rister i lårene til Kjell...


 

Og etterhvert ser vi utkikkspunktet "Rampestreken" 


 



Her må vi jo utpå og ta de "obligatoriske" bildene.



 

Sånn. Og Sånn.


 

Så er det bare å pine seg ned den siste delen.

Det er viktig å merke seg at nedstigningen fra Nesaksla (715 moh) er en bratt og til kan til tider være gjørmete, og kan for mange være den mest krevende strekningen på turen. Noe Kjell kan skrive under på.

 

 

Var heldigvis ikke i den perioden nå.



 

Det ble en lang nedstigning, med skjelvende knær og lår. Trappene er en ting, men skogen med røtter og jevn utforbakke over så mange høydemeter, kjenner man i lårene. 


 

Gledet oss til å komme på vannrett terreng!



 

Siste del kommer vi på dette. Og vi traff familier med barn, mammaer i fine hvite bluser, nyvasket hår og de duftet så fantastisk rent! Jeg sa til Kjell: "Ååååå kjenn!! så rent og godt de lukter!" Kjell svarer: "Ja det er tydelig hvor vondt vi lukter! Har aldri opplevd å dufte at folk er rene så tydelig bare ved å passere noen før!"

Jeg gleder meg så innmari til den dusjen!!!!



 

Vel blåst Romsdalseggen!!  og på plass i bilen! NÅ ER DET DUSJ!!



Og sjekker inn på Molde Fjordstuer, ha en deilig laaang dusj og få skrubbet seg skikkelig var helt fantastisk!! Og ikke minst få hvile i myke gode senger!!

For en fantastisk dag, og opplevelse!!! Dette er det fineste og gøyeste jeg har vært på hittil!

 

*Tekst i kursiv: Kilde: Romsdal.com

 

DAG 5: TUR HJEM VIA TROLLSTIGEN & GEIRANGERFJORDEN

 

Vi står opp 07.30, spiser nydelig frokost og pakker oss avsted. Vi har en lang kjøretur foran oss hjem til sørlandet i dag. Men bestemmer oss for å ta turen innom Trollstigen, og så kjører vi over fjellet til Geiranger og Geirangerfjorden.



 

Det er ikke så langt å kjøre før vi er på vei opp Trollstigen! Og det er alltid gøy å se de gærningene med campingvogn og x-antall turistbusser som alltid skal klemme seg oppover her!





Og det svinger seg! 


Men det er flott oppover!


 

Vel oppe, etter å ha sloss seg forbi turister i fleng utenfor souvenir-sjappene, kommer vi utpå utkikkspunktene!



 

De der er til å stå på faktisk!


 

Utsikten er upåklagelig!



Han er også flink på å "påose!" :)



 

Når det er gjort, kjører vi videre over fjellet og til Valldal.

Valldal er virkelig jordbærdalen! Hvert hus har egen jordbæråker, og det selges jordbær ved hver innkjørsel!

Så tar vi til slutt ferge (Båden) over til Geiranger!



 

"Bil og 1" skal vi si til han med bussveska!

 



 

Det virkelig yrer av turister, bobiler, campingvogner og turistbusser, så parkering er ikke enkelt når vi endelig kommer til Geiranger. Men vi får pint den lille blå langs veien mellom en tysker og en polakk, og får sneket oss ut på utkikkspunktet.



 



Tar selfie, den blide dama ved siden av meg der..



 

Og jaggu siger Hurtigruta inn akkurat som bestilt, slik at vi får tatt ett bilde av hva sikkert en million andre også har tatt, men vakkert er det!!



 

Og innerst i fjorden ligger et megastort cruiseskip som får Hurtigruta til å ligne en sørlandssnekke ved siden av.

 


 

Jeg maser om å komme ut på Flydalsjuvet som ligger i nærheten. Rett og slett rett ved veien. Over ett gjerde. En tøyseknatt. Du skjønner hvis du har vært der, men det gir et fabelaktig bilde!!


 

 

Det er det siste sprellet fra Tur-Roadtripen vår denne gang. Resten var ren transport hjem.




Slenger med dette sitatet av Jack Kerouac, som jeg syns oppsummerer det meste.

Jeg har hatt den beste ferien noensinne. Å kunne tilbringe dager og tid med det man liker aller best. Å være ute i naturen, klatre opp på fjell, kjenne på en ro og en tilfredstillelse som bare naturen kan gi. At man bare ikke kan la være å smile, fordi alt er så utrolig vakkert, og alt dette har vært der så utrolig lenge og vil være der lenge etter min tid. Men å få oppleve det, være der og "jordes" på det fjellet du står på, det mektigste sterke jeg vet om. Det er religiøst. Og jeg er frelst.

Mountains are the cathedrals where I practice my religion! 

 

Her er en link hvor jeg filmet fra den smaleste delen av Romsdalseggen. 

https://www.youtube.com/watch?v=DEox3IcVFrk&feature=youtu.be


 

 

Tur-Siv, med Kjell på slep.

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv

 


#Trollveggen #Geiranger #geirangerfjorden #romsdalseggen #Åndalsnes #trollstigen #flydalsjuvet #rampestreken #moldefjordstuer #molde

Tur-Roadtrip til Galdhøpiggen, Jotunheimen

DA! tar jeg meg en miniferie, og valgte å ta en tur-roadtrip i vårt vakre land! Denne turen skulle gå til Jotunheimen og Galdhøpiggen og Romsdalseggen som de største mål, med eventuelle andre småturer på veien som seg hør og bør dersom det skulle passe seg.

Vi leide en bil til denne turen. Det er litt bede å skyfle antall kilometer (det ble kjørt sånn ca 200 mil totalt) og evt andre plager med transport over på noen andre dersom noe skulle skje. 

Søndag 23 juli satte vi fart fra Vennesla kl 09.00 sharp, på morgenen!

 

 

Stappfull Ford Fiesta, der vi også måtte legge baksetene ned for å få plass. Her var det pakket for alle eventuelle muligheter og utfordringer, fra bl.a kjølebag, telt, soveposer, liggeunderlag, stormkjøkken, finkjoler og beautybag!



 

Sola skinner and off we gooooo!!!! LYKKE!!!



 

Vi kjører over fjellet, Røldal og Haukeli.



 

Og bestemmer oss for å spise frokost på en liten plass langs veien over Haukeli.



 

Og mat smaker så mye bedre ute!



 

Fortsetter til Rosendal og Kvinnherad. Fantastisk flott vær og natur!!



 


 

Og vi stopper ved #Furebergsfossen.

 





Før vi finner oss en campinghytte på Rabben Camping, med innlagt dusj og toalett for natten til 700,- Helt topp!


 

Som ligger aldeles nydelig til ved sjøen.



 



Vi henter inn det aller mest nødvendige fra bilen, og gjør oss klar til å ta en liten topptur i dette flotte området! 



 

Etter en lett google på Ut.no, peker vi ut et sted i nærheten og velger å ta turen til Norefjell. En grei tur på slutten av dagen!



 

Derfra er det også flere turmuligheter, og man kan gå ganske langt innover om man ønsker det. For oss var det litt seint på dagen.



 

Men sola skinner og det er 26 varmegrader og vindstille. Helt fantastisk!!



 

Turen er greit skiltet!



 

Og starter mildt på slak stigning.




 

Men så starter det virkelig på stigning!

 



Og Kjell begynner å slite. Det er varmt og bratt. En kombinasjon han ikke er bestevenn med som kjent.



 

"Det er heilt sykt..."


 

 

Jeg går som regel i forveien, og kjenner også på varmen og at det er bratt, men puls får man ikke i ett så rolig tempo da.



 

"Jeg går max, Siv.. alt jeg orker."



 

"Det tar jo aldri slutt!!?"

"Skal jeg ta sekken din, Kjell?" spør jeg.

"Neida, den er ikke tung svarer han" Men jeg får den likevel og bærer den opp siste halvdel av stigningen. Den var ikke tung, men så slapp han å svette den gjennomvåt i hvertfall.



 

Og det er fantastisk flott når vi når toppen!



 

Kjell kommer etterhvert og slenger seg ned i gresset



 

Jeg tar litt bilder

 

 

Og etterhvert er vi klar for kjolebildet.







Kjapt skifte og rett i "påose"


 

Fordi det er gøy bilde. Bare derfor.

 

 

En liten stund etter gå vi ned igjen. Og det er vel så tungt i disse bakkene som å gå opp.


 

Han er varm så klart, men tar sekken selv ned.





 

Det går over stokk og stein!

En grei bratt tur på ca 5 km

 

 

Og så er vi tilbake på hytta, hvor jeg får besøk av en venninne som bor her. Hun forteller at vi valgte jo absolutt den bratteste toppen av alle, så vi måtte le litt av det! Godt å få en god oppvarming før de store turene som venter!



 

Mens vi damene kakler, tar Kjell med seg en øl og kamera og tar noen flotte bilder da sola går ned ved brygga på Rabben camping







Og kvelden senker seg, vi får en dusj og i oss litt mat.

 

Før vi stuper i hyttekøyene, og sover godt!



 

DAG 2: AVREISE TIL JOTUNHEIMEN OG LEIRVASSBU I BØVERDALEN

 

Vi står opp kl 07.30 til regn. Pakker ut og tar turen videre mot Jotunheimen og kjører da mot Odda, over Voss, Flom, Lærdal, Øvre Årdal der vi tar en smal krøttersti over fjellet mot Lom. Det er en lang transportetappe.

Men vi tar et pitstop i Odda der vi shoppet litt turtøy, ikke fordi vi trengte, men det var jo gøy med noe nytt?, og litt vin så klart!

Da vi får stappet dette baki bilen, smeller Kjell igjen bagasjelokket og rett i hodet på meg. Han gjorde det ikke med vilje tror jeg, men han sjekket mobilen samtidig og trodde jeg var gått vekk. Det var så det knaste i skallen, og jeg lirte av meg en lekse som fikk måkene til å lette på andre siden av fjorden.

"Oy, gikk det greit?" sa han

"To ting på en gang ja...!"   freste jeg og hentydet til at å sjekke mobil og lukke bagasjelokk ikke helt funker.

Vi setter oss inn i bilen, og jeg prøver å roe meg litt ned. Av og til trenger jeg litt tid. Han er også stille. Noen minutter videre i kjøringen sier han med et smil:

"Fortsatt ved dine fulle fem?"

Da måtte jeg le. Is brutt. Selv om jeg er usikker på om jeg kunne svare bekreftende på det spørsmålet.

 

 

Naturen er spektakulær over fjellet!! Det er faktisk helt magisk!! Og jeg kan ikke få sagt nok hvor heldige vi er som bor i dette landet!!



 

Legger ut et bildedryss....











 





Så ankommer vi veien og skilt til Leirvassbu.

 

Inn veien til Leirvassbu er det en bom. Det koster 80,- å  passere.



 

Og det var ca 13 km innover og alt av mobildekning med omverden forsvant.



 

Snart ser vi fjellet "Kyrkja" 



 

Og Leirvassbu som vi ankommer ca kl 17.30



Fun-fact: 

På denne hytta ble den norske skrekkfilmen FRITT VILT spilt inn. Har du ikke sett den, bør du absolutt gjøre det FØR du reiser hit! Det gir en ekstra opplevelse!

Litt om handlingen:

*En vennegjeng drar på snowboardtur i Jotunheimen. I fjellsiden har en av dem et stygt fall og brekker beinet. Det er ingen tegn til andre mennesker og mobilene er utenfor dekning. I det fjerne skimter de et høyfjellshotell og bestemmer seg for å søke ly. Hotellet ligger tomt og stille, tydelig nedlagt for flere år siden. Telefonlinjene er døde og gjengen innser at de må tilbringe natten der. Men omgitt av fjell og natt finner de grufulle tegn på at de ikke er så alene som de trodde.​
*kilde: Wikipedia


 

Vi åpner dørene til hovedinngang...



 

Og det er mye folk inne. Og alle må ta av seg skoene her.



 

Kjell sjekker oss inn hos denne trivelige karen i resepsjonen. Hytta har wifi, men den virker kun i resepsjonsområdet.

Vi setter oss opp på middag, treretters som serveres i restauranten kl 20.30



Vi går opp og i gangen.... og jeg kjenner igjen en scene fra filmen der...


 

Vi får rom 209



 

Og rommet er særs spartansk med to køyer. Litt leirskoleopplevelse. Men myke gode madrasser!



 

Og endelig kan Kjell poppe en øl.



 

Før vi tar en tur utenfor og titter.





Kjell klyper Kyrkja.



Så tar vi oss hver vår øl i baren i kjelleren



 

Og leser oss opp på morgendagens reisemål!



 

Så hører vi plutselig disse tre karene som spiller opp til lystig musikk utenfor, og vi samles sammen med mange andre gjester på utsiden og hører på før vi tusler inn til middag.



 

Koselig atmosfære og reservasjon med navn på bord.



Fra restauranten kan man se ned i baren.

Vi spiser oss gode og mette og stuper i seng etterpå. klar for en stor dag i morgen!

En overnatting her koster også 700,- for rommet, og vi betalte 1800,- totalt for treretters middag, frokost og 4 halvlitere! Heller ikke noe å si noe på!

DAG 3: AVREISE TIL JUVASSHYTTA OG GALDHØPIGGEN

Vi står opp kl 07.00 pakker ting ut i bilen og spiser frokost i restauranten sammen med andre turglade mennesker i turklær og full nistepakke-jobb!

 



Godt å starte dagen sånn!

 

 

Da vi kjører kan jeg ikke si jeg misunner den gjengen som sov i telt i natt..





 

Og vi er på vei til Galdhøpiggen og Juvasshytta!



 

Og veien opp til Juvasshytta er også et syn!!




 

Ca en times kjøring så er vi fremme på Juvasshytta.



 

Vi melder oss på guidet tur over Styggebreen og opp til toppen. Det kostet 250,- pr pers og 100,- for parkering.



 

Det småyrer, og vi må vente. Jeg er så lite tålmodig på sånne ting....



 

Så kommer guide og forteller litt om hva som venter oss, og hva som forventes av oss. Vi får seler utdelt, etter hvor "sterke" vi er. Det er egne til barn under 40 kg, så kommer gul, (jeg fikk gul, veldig takknemlig) og to farger til, vet Kjell skulle ha den sterkeste.

Turen er på 12 km tur/retur

Så ba de oss om å bære tau. Jeg tok et rosa, syns det matchet meg best, Kjell ville ikke bære tau, han hadde et tungt kamera på ryggen, det fikk holde mente han. Litt nervøs for en repetisjon av dagen før?



 

Uansett så ble jeg himla karslig med alle disse greiene på! Og kry!



 

Så setter vi endelig fart. Følger guiden. Foreløpig går vi løse. Det er over breen vi skal bindes sammen. Men i kø... kjenner jeg vil gå fremst, men sloss mot meg selv og egen utålmodighet..



Ser den første gruppa ligger litt foran oss...


 

Vi tusler i labbetempo over noen snøflekker og det er plutselig blitt sol og godt og varmt, og jeg kjenner meg veldig overdressed!



'

 

Jeg tar av meg dunjakka, og ber Kjell holde tauet i mens.



 

Du må ta bilde av meg, sier han. Javisst, ser flott ut på bilde med andres rekvisitter din luring!



 

Gøy med snø i slutten av juli da!



 

Så kommer vi til starten av Styggebreen, og får beskjed om å sette oss og vente mens guidene knytter tauene sammen. Da er det ikke annet å gjøre enn å spise litt og nyte sola!





 

Så er det første taulaget klart og begynner å gå. Jeg er utålmodig igjen...



Så er det endelig vår tur!

 



Vi spennes fast i tau, litt fangetransportfølelse... og jeg havner langt bak... ekstra irriterende.




 

Det tar litt tid før folk får rytmen. Utrolig mye rykk og napp og stramme liner de første meterene før det blir mer jevn gli.

 

 

Etter hvert så begynner det å skye til, blåser skikkelig opp, og det sludder og snør. Det er plutselig full vinter! Og jeg er glad jeg kan ta på meg ullgenser fra sekken, dunjakka, OG regnjakka over det. Buksa mi er ganske tykk og vannavstøtende. Jeg holder meg god og varm. Kjell får også kledd på seg mer.



 

Men ikke alle er like godt forberedte på dette været. Og når vi kommer av breen, stopper vi for å slippes løs fra tauene, og guiden samler troppene..



Her får vi slippe løs..

 

Det er folk her i shorts, og genser, med regncape (sånne tynne blanke man bruker på festivaler!) som eneste yttertøy, og Guiden gir beskjed om at de som ikke har nok klær, blir nødt til å snu og bli med ned igjen. De får ikke lov til å fortsette. Noen velger også å snu her uansett. Gruppa blir nesten 1/3 mindre, og resten av oss får lov til å gå videre. 



 

Og da, når jeg får slippes løs av tauet, klarer jeg ikke å subbe videre. Jeg og en tropp på 5 stk stikker i tet, og jeg trekker fra Kjell. Jeg kunne nå bare ikke la være etter denne tålmodighetsprøven, så jeg slet meg rett og slett..

 



Oppover går det!! Og det er en steinrøys! Med råtten snø man tramper i på siste halvdel på toppen.



 

Jeg kommer meg opp, og hjelper andre par med å ta bilder mens jeg venter på at Kjell skal komme opp. Hun ene spør meg om hun skal ta bilde av meg også, men jeg svarer neida, jeg venter på en som er på vei opp, han kommer snart. 


 

Og jeg tar litt bilder.. Herregud, jeg er faktisk på Norges høyeste fjell!! 2469 meter over havet!! 



 

Omsider kommer Kjell og vi får hjelp til å ta et bilde på toppen. Altså, her er jeg 2411 meter over havet!! 



 

Så begynner uværet å slippe og sola trenger sakte men sikkert igjennom..





 

Inne på hytta her er Norges høyeste kiosk, med også Norges høyeste priser! 50,- for en pølse i lompe, og 30,- for en liten kaffekopp! Men det var godt!



 

Nyter kaffen!



 

Vi fikk beskjed om å ikke trå utpå kantene, da det var løse stener og vi kunne følge med utfor. Det hadde dessverre skjedd. Så jeg hører etter og går ikke helt utpå.



 

Nå er det fint her!!!





 

Så setter vi utfor nedover igjen!

 



Og jeg sliter meg løs igjen nedover og...





 

Du kan se Kjell i den blå jakka oppå der, så jeg ventet jo litt.

 

 

Vel nede og klar for å festes i tau for retur over breen..





Guiden tar oss med til enden av tauet nederst av fjellet..



 

Åååå! Tenk om jeg får gå først nå!! Han hørte sikkert at jeg sutret på vei opp!



 

Tror du pokker ikke jeg havnet heeeeeelt bakerst på returen....



 

Så jeg sender bakerst-snap til verden... 


 

Og da vi kommer ned, sliter jeg meg løs og mister Kjell igjen..

 

 

Men været er fantastisk og jeg nyter hvert sekund!!! 






 

Alpinbakke!!!



 

Og jeg vrenger av meg seletøy og setter meg i sola med skakke solbriller og luesveis mens jeg venter på Kjell.







 

Han kommer, og jeg får klar beskjed. "Veldig gøy å være på tur alene" Hint tatt. Jeg skal skjerpe meg. Men det der taulaget, og gå så sakte i kø og i flokk er helt pyton!! 



 

Vi setter fart igjen, nå videre til Åndalsnes, klar for Romsdalseggen i morgen. En tur jeg har snakket og drømt om i mange år....

 

 

Og det er en flott tur. Det tar ca 3 timers kjøring. Vi kjørte fra Juvasshytta til Lom, til Vågå over fjellet til Lesja. Så kom vi til Åndalsnes. Vi lette febrilsk etter et hotellrom, en hytte, eller noe som helst for å ta en dusj. ALT var fullt!! Så vi endte opp i telt på Trollveggen camping. Stinkende, våte og klamme etter dagen. Og tenkte at det blir ikke akkurat duft av blomster av oss i morgen på turen over eggen, men pytt! Nå booket vi rom på Molde Fjordstuer, så vi var sikret dusj og gode senger i morgen ettermiddag i hvertfall.


 

Naturen da... det gir seg aldri..



Trollveggen.... 

 



Så her slår vi opp teltet... 

 

Og det har regnet, men neste dag skal bli fin... og vi gleder oss!!




 

Vi kryper til køys i det de siste solstrålene slikker seg rundt fjellene.. En fantastisk dag på Galdhøpiggen... Og i morgen venter Romsdalseggen..

Kan livet bli bedre enn dette?? 

 





 

Tur-Siv, med Kjell på slep.

 

#rabben #rosendal #galdhøpiggen #juvasshytta #frittvilt #kvinnherad #norefjell #bøverdalen #jotunheimen #trollveggen #hardanger #leirvassbu #åndalsnes #lom #utpåtur #natur #turblogg #styggebreen

Tur til Kolbolten, Jøssingfjord

For en tur!!! For første gang har TurSiv tatt initiativet til å reise på telttur, selv om det var meldt enorme mengder regn natt mellom lørdag til søndag. Kjell var noe reservert, men jeg hadde bestemt meg, og da ble det sånn. Da jeg var ferdig på jobb lørdag tok vi turen! Klar for å innvie det nye teltet, nye soveposer, nye liggeunderlag og nyinnkjøpt stormkjøkken med tilsvarende tur-tilbehør! Nå setter jeg tur-standarden!

På søndag skulle både #Kolbolten og Trollpikken erobres, samt med en svipptur til #Helleren i Jøssingfjord for en kulturell opplevelse!

Litt om denne perlen, #kolbolten :

*Denne bolten; Sokndals svar på Kjeragbolten, ble oppdaget for bare et par år siden av Kolbjørn Solli (derav navnet Kolbolten). Selve bolten henger fritt 65 meter over Jøssingfjorden, og hele turen, med start på utsiktsplassen over Helleren, tar en times tid hver vei. Stien er godt merket, og godt opparbeidet. Først går vi oppover langs fjellkanten, utover fjorden. Underveis er det mange flotte utsiktsplasser, og på det høyeste er vi ca. 200 meter over havet. Mot slutten går det derimot nedover, mye nedover, helt til vi plutselig treffer på bolten ca. 65 meter over fjorden. Bolten består faktisk av to steiner; den  ene ligger oppå den andre, men den skal være helt trygg å gå på. #natur

* kilde:http://turisokndal.no/2016/04/10/kolbolten/

 

 

Kjapp pakking og innkjøp av obligatorisk vin og øl til fredagskveld i telt, var det bare å sette avsted!



 

Hurraheioghopp!!! Vi må finne en passelig rasteplass til teltet på god vei til Jøssingfjord! Vi finner etter noen mislykkede forsøk på veien, en fantastisk plass ved et vann nær Flekkefjord. Perfekt!

 


Her.


 

God i gassen og ikke akkurat antrukket for tur da jeg reiste rett etter jobb, vaglet jeg meg likevel innover på platåhæler med det nødvendigste i hånda! Camping in style!!



 

Vi ruller ut teltet og klar for å snekre dette sammen!



 

Det gikk som en drøm! "Du som har teknisk fagskole Siv, får ta ansvar her!"   Sier Kjell og graver dypt nedi kjølebagen etter sårt etterlengtede øl..

"Selvfølgelig! sett deg og ta en øl du, I fix"!


 

"Voila!"






"Se! perfekt!"


 

Fornøyd!



 

"Godt jobba, Siv. Nå har vi det kjekt!"

 

 

Det er en flott plass vi har funnet oss!



 



 

Sauser oss inn i myggspray og lar knotten besvime!



 

Nei, får blåse opp liggeunderlaget og!


 

Middag! Fyr opp, time for lys lapskaus fra Stabburet!



 

Det smakte fortreffelig!!!!



 

Litt knott her ja.



 

Og etterhvert blir vi jaget inn i teltet av regnet, og legger oss til å sove rundt halv tolv.

 

Det er det sykeste regnværet denne natten! Det hamrer på duken, og jeg tenker at hvis dette holder tett på jomfruturen nå, har i tidenes telt!! Det holdt tett! Utrolig nok! Det viste seg nemlig at det kom ned 45mm på 6 timer denne natten!

 Sov ikke søtt gjennom hele natta, men det var ikke akkurat wonderland-madrasser vi hadde heller selv om de var gode!

 



Vi står opp og har en god strekk og god frokost, og pakker ned klissvått telt. Og jeg har fått tursveisen på plass også.




Det har regnet godt ja. Der vi gikk tørrskodd inn dagen før, var nå oversvømt av elver med vann, og følelsen av å måtte vasse i iskaldt vann for å komme tilbake til bilen var ikke den beste opplevelsen..




 

Men vi kommer oss avsted og tar turen inn til Helleren før vi tar Kolbolten.

 


 

Og at selveste Kjells navnebror, Kjell Aukrust har avduket denne hula her er litt stas!



 

Ler godt av dette, og tar meg inn i hula.



 

Her er nok bergsprekken til Mysil..



Like bak ligger disse dukkehusene.


 

*Helleren i Jøssingfjord er et kulturminne i Jøssingfjord i Sokndal kommune i Rogaland, underlagt Dalane Folkemuseum. Her finnes arkeologiske spor etter bosetning siden steinalderen.[1] Kulturminnet befinner seg under en heller som er dannet av et utstikkende fjell lengst inne ved Jøssingfjorden. Med sine 60 meter i lengde er dette en av de største av sitt slag i Norge. Det har stått flere hus under denne helleren, men i dag er det kun to trehus som står igjen. De to husene står uten taktekke fordi de er beskyttet av Helleren. Bygningene skriver seg fra 1800-tallet, men deler av bygningene kan være adskillig eldre. Sannsynligvis har det vært fast bosetning under Helleren fra 1500-tallet.

*Kilde: Wikipedia



 

Ganske imponerende at dette holder stand..



 

Det er skilt om at det kun er lov til å være 5 personer inne i huset av gangen. Jeg er alene da jeg går inn.


 

Og skriver TurSiv inn i besøksboka på bordet.



 

So this is what tall girls feel like...

 



Føler meg som den matronen i døra!



 

Vi går videre under helleren, og Kjell vil jeg skal klatre opp på veggen. Jeg er ikke vanskelig å be!





 

Tenker nok at det satt noen akkurat her og speidet utover for noen uker siden ja..



 

Vi kjøper en kaffe og en is i denne runde kiosken, og studerer kart som ligger på parkbenk-bordene.


 

 

Skikkelig koselig her! 



 

Så setter vi oss i bilen og kjører oppover.







 

Parkerer og rigger oss klare for en tur til Kolbolten!! Jeg gleder meg!



 

Går litt oppover så står skiltet inn.



 

Det er tydelig sti, og jeg er glad jeg har tredd på meg regnbuksa over buksa, for det var ikke tørt. Det har visst regnet likegodt her som på teltplassen i natt.



 

Men stien er tydelig, og det er rød merking innover.





 

Det er flott å gå her! Kupert og helt annerledes enn den naturen vi har hjemme. Eller de "tuene" vi har hjemme i agder som en bråkjekk vestlending sa. 



 

Jeg nyter hvert sekund!!



 



 

Kjell er varm.



 

"Må ta av genseren Siv". sier Kjell.




 

"Det er så varmt!!" 



 

"The hills come alive with the sound of muuuusiiiiic!"



 

Litt klyv må til! Love it!!



 

Det er så flott!!





 

Vi snakker ikke her. Og det er deilig.. Bare nyter!





 

"Oh! a canyon, Kjell!"



 

"ja..." 

 



Så åpenbarer dette seg plutselig og jeg løper mot kanten! Jeg snubler litt, og ler høyt. Kjell syns ikke det er morsomt. Han ser for seg at jeg ruller utfor. Men det gikk fint! Blir bare litt ivrig i blant!




Og tar selfie på snap!!

 

 

"Dette!!"





 

Vi fortsetter og kommer til mye gjørme og det går nedover igjen.



 

Småsleipt er det, men bare hug a tree!



 

Så skjer det. Kjell ramler, og jeg har kamera klart!!  Han kommer seg på beina i rekordfart, og jeg svelger en sprutlatter, for det er ikke lov å le når han faller.





 

"Hel.....te!"  sier han.



 

"Filmet du?" sier han.

"Neida, men jeg fikk tatt noen bilder!" svarer jeg og gliser veldig bredt.

Men jeg ler ikke. Jeg må ikke le. Han sjekker kamera. Han har mistet dekselet på linsen. Det er fryktelig.

"Det ligger der!" sier jeg og plukker det opp til han.
Han tar i mot og sjekker kameraet. Når han zoomer ut og inn, lager det nå skikkelig lyd.

Jeg hikster. Jeg må ikke le, men lattertårer fyller seg i øynene mine. Jeg tørker de bort. Kjell er alvorlig. Dette er ikke morsomt.


Han tar en tue med gress og tørker bort gjørme fra buksa, og lirer av seg en tirade om hvor forbanna dritt det er å få ødelagt kamera, og at jeg ikke forstår hvor dyrt det er og hvor gode bilder det tar i forhold til mobil. Jeg tar et bilde i smug av buksetørken og. Med mobilen. Jeg humrer litt, og han reiser seg opp, og virker enda høyere enn de to meterene han raver, og ser på meg med et svært alvorlig blikk.


 

Jeg prøver ta meg sammen. Jeg prøver virkelig...



 

Vi fortsetter videre.



 

Og jeg går litt i forveien. Tror det er greit at jeg ler for meg selv uten at han hører det akkurat nå.



 

Nedover går det, og jeg tenker at nå er vi snart der, så jeg jeg slipper meg løs den siste veien.



 

Jeg finner bolten og setter meg utpå og venter til han kommer og tar en selfie til mine snapvenner.



 

"Kolbolten folkens!!"






Kjell kommer og syns det er litt uforsvarlig å hive seg utpå før han er der, men jeg sier at han bare må ta bilder nå!



 

Et nesten-naking bilde og!


 

 

Og her får jaggu Kjell pint seg utpå og!

Er bare 65 meter ned, så det går fint!



 

Etterpå trenger han en pause. Han er lemster, kamera bråker, og han har ramlet.


 

Så vi setter oss og ser på utsikten.



 

Det blåser litt, og jeg orker ikke sitte lenge før jeg begynner å fryse. Vi må tilbake. Vi skal jo på Trollpikken også!



 

Og tross bråkete linse fikk han fanget dette bildet av en havørn som seilte rundt over oss.



 

Før han igjen må ha en puse på returen. Han har bein som gele, sa han.



 

Vi må gå nå, Kjell. Nå. Det blåser og jeg er kald. Og sulten.



 

Så tar vi turen til Sogndalstrand i Egersund. Denne turen har jeg under egen blogg "tur til trollpikken" for de som vil se den.



 

Ett idyllisk sted....



 

Her er ruta vår til Kolbolten. 4 km tur-retur i ett fantastisk landskap! Dere må ta turen til denne mindre kjente perlen, det er ikke lengre enn en dagstur unna for oss som bor på sørlandet! Det er forøvrig mange turer som går her, det er skilter i nesten hver sving til sikkert nydelige områder, og det er absolutt mer jeg vil prøve her!

Jeg kunne virkelig ønske jeg kunne gjøre dette på heltid! Dette er det beste jeg vet! Ut i naturen, kjenne på stillheten og nyte omgivelser, nyter virkelig hvert eneste sekund jeg er ute! Håper flere med meg finner like mye glede i å komme seg ut. Du trenger ikke være superfit, det er ikke jeg heller. Jeg setter bare så umåtelig pris på å komme bort fra hverdagen og bli "jordet". Den følelsen får du ingen andre steder. Du må ut, og du angrer ikke et sekund, jeg lover! Senke skuldrene og bare være tilstede.

 

TurSiv, med Kjell på slep.

 

Takk for at du var innom!

 

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv for flere turtips!

 



 

Tur til Trollpikken, Egersund

En tur til Trollpikken ble jo et must etter alt mediehysteriet i siste tid. Først da denne ble tenkt som en like god attraksjon som Trolltunga, (som jeg også har besøkt tidligere,) men med tanke på at dette har en mye kortere, enklere og lettere fremkommelighet, så burde det være en lettere tur å ta uten så mye planlegging. Men så fant noen ut at å "kastere" denne ikke skulle ta glansen av tunga?? 

 *Og da om morgenen 24. juni 2017 ble fjellformasjonen rapportert ødelagt ved hærverk i løpet av natten. Vandalismen ble møtt med bestyrtelse lokalt og nasjonalt, «avkappingen» fikk bred mediedekning godt hjulpet av kreative ordspill, og saken vekket raskt stor nasjonal og senere internasjonal medieoppsikt.

Det ble satt i gang en kronerulling for å gjenreise Trollpikken, og på under et par uker var målet på 200 000 kroner nådd.Politiet har åpnet etterforskning i saken, og avhørte 26. juni en mistenkt for ødeleggelsen.

Gjenreisningen av «Dalanes stolthet» ble igangsatt 6. juli ved hjelp av en lokal entreprenør, noe som får stor oppmerksomhet og blir livestreamet i en rekke medier, deriblant NRK.

Rett før kl. 17:00 fredag 7. juli var Trollpikken gjenreist.

*Kilde:Wikipedia

-Og jeg kunne med glede konstatere at denne turen blir det noe av likevel!

 

 

 

 

Vi tok turen etter denne beskrivelsen:



Men først var vi innom vakre #sogndalstrand i Egersund etter en tur vi var tidligere på dagen.

Det er så fint der at det er verdt å ta med her.

Det var fullt opp på parkeringsplassen, så vi måtte parkere bilen ett stykke unna.


 

Det er smale nydelige typiske sørlandsgater, men som likevel minnet meg om da vi var i Henningsvær i Lofoten. Utrolig så mye fint dette landet vårt har å by på!



 

Kreative blomsterkasser som min øltørste mann satt uhorvelig pris på!





 

Kjører ett bildedryss.







 

Vi går til endes av gatene og havner ned på en brygge.




 

Så tar vi en svipp opp på et utkikkspunkt.






 

Før vi går ned i gatene igjen. Kjenner jeg er litt sulten. Vi må få i oss noe mat.





 

Og ramler inn på dette kulturhotellet som serverer to ting. Buffèt, eller fiskesuppe.



 

Jeg er klar for litt mer chunk enn suppe, så bestiller buffèt til oss begge før Kjell får sjansen til å bestemme noe som helst, og ett glass vin.



 

Laster opp på tallerkenen, og skuffer innpå!

Vi finner etterpå ut at en buffèt koster 360,- pr person, og etter ett kyllinglår og to loffskiver med eggerøre og laks er jeg forsynt. Kjell derimot bestemmer seg for at dette skal betale seg, så han spiser alt han orker, og det er en del, for å si det sånn. Mens jeg konsentrerte meg om å få den det glasset med en halvliter (!!) rødvin til 80,- kr! Om maten koster, så sier jeg ingenting på prisen på vinen! 

 

Etterpå går vi mette og fornøyde til bilen, klar for å erobre #Trollpikken.



Og det var ingen tvil om hvor vi skulle parkere!



 

Vi går langs veien ett stykke, og det er enormt mye folk her!!

 



Det er ikke lange turen inn, men Kjell er så mett at magen står ut som en ballong, og han sliter i bakkene opp...




 

 

Det er forfriskninger til salgs, men Kjell stønner fremdeles etter maten, og sliter med i det hele tatt se på at noen forsyner seg.


 

Etter en kilometer på grusvei i slak stigning kommer vi inn på "mitt" terreng.





 

Det er lagt litt veibaner over det mest kuperte og våte, men anbefaler strekt vanntette fjellsko. Det er mye søyle etter mye tråkk av folk innover.





 

Slak og enkel stigning innover.





Og mye folk på veien (I veien) inn.



 

Snart ser vi stoltheten i all sin prakt!



 

Jeg undres over at det ikke er folk utpå, da det er så mye mennesker her. Og er redd for at det kanskje er et forbud etter gjenreisningen? At det ikke er lov utpå?

Jeg treffer en jente i 20 års alderen som lurer på hvordan man kommer seg utpå. Jeg tar henne med opp på baksiden, og vi ser at fremkommeligheten er nesten umulig. Man må ake ned en liten vegg på i hvertfall 1.90 meter, og deretter klatre ut. Problemet er ikke å komme seg ned, men det er ikke noe å trå på når man skal opp igjen. Hun sier at hun først vil se hvordan det går med meg..... Javel?.. sende ned "gamla først"?  Det er 5-6 unger i 10-11 års alderen som yrer der, og som hopper rundt som apekatter, opp og ned dette hinderet. Og jeg sier at jeg vil ned, men vet ikke helt hvordan jeg kommer meg opp igjen. De flytter seg, og jeg hopper ned. Da sier den ene gutten ganske høyt: Hvis du ikke kan komme deg opp igjen, så burde du ikke hoppe ned! Jeg hører folk under oss ler høyt av kommentaren. Jeg svarer at: Er jeg først kommet ut her, så skal jeg jaggu utpå og! frekke lille....!

Trollpikken er mye brattere enn jeg trodde, men jeg kravler utpå, og Kjell foreviger øyeblikket.







Jeg klamrer meg til tuppen. Jeg klarte det!!

Nå gjenstår returen. De småfrekke ungene henger over kanten for å se om jeg kommer meg opp. Den unge damen er også spent. Jeg finner en smal sprekk der jeg såvidt får skvist skotuppen inn og drar meg opp. Skoen glipper, og jeg raser ned igjen. Kjenner at nå fikk jeg skrubbsår på det ene kneet, men det skal ingen av de små snørrklattene får vite. Da kommer det... "Trenger du hjelp?" Skal vi hjelpe deg?"

"Nei, nå må dere gi meg en sjanse til!" svarer jeg med en superhyggelig tone, mens jeg kjenner på at irritasjonen er på bristepunktet. Ingen av de der småtassene med urmakerlærligarmer hadde klart å hjelpe meg uansett! Jeg gir det ett nytt forsøk, og denne gangen klarer jeg det av ren vilje, selv om det blir skrubbsår igjen i både håndflater og knær. "forbanna dritt!!", tenker jeg. Ikke rart det ikke er en kjeft utpå her. Ingen tør jo dette! Burde vært en trapp eller noe! Den unge damen sier da jeg kommer opp at "jaja, da får jeg prøve også!"  "Det går fint!" svarer jeg kjekt, og håper at det ikke går så fint, så hun blir litt imponert. Jeg treffer Kjell igjen og vi tar returen.



 

Kjell er fortsatt veldig mett.



 

Utrolig deilig å sette seg i bilen igjen, og nå er det hjem. Been there, done that! Og det var det verdt!!

Ikke det mest spetakulære jeg har vært med på, men det er jo en "greie" Og gøy var det når det er litt utfordringer!



 

Tenker at en jentetur hadde vært moro! 



TurSiv, med Kjell på slep!

Takkk for at du var innom bloggen min! 

 

Følg meg gjerne på facebooksiden: Tur-Siv

Tur til Flyvraket i Bygland

Flykræsj fra fordums tid og tilhørende turbulens mellom oss på veien din er vel å regne med på en tur som dette.. Dette var litt av en tur. Vi tok turen til Bygland denne søndagen, og fulgte som vanlig igjen ut.no sin beskrivelse. 

https://www.ut.no/tur/2.8992/

Ta av fra riksveg 9 ved Storestraumen og følg fylkesveg 304 sørover til Mele. Eller du kan ta av fra riksveg 9 i rundkøringa på Byglandsfjord, følge fylkesveg 305 til Senum og så følge fylkesveg 304 nordover til Mele.

 

 

Følg beskrivelse fra ut.no og du finner greit frem til parkeringen, hvor også dette skiltet står.


 

Det er ett irriterende vær. Klamt, litt regn, litt sol og helt enorme mengder med knott! Vi passerer bommen og fortsetter på grusvei.. Dere som har fulgt bloggen min tidligere vet at jeg syns slike veier er dørgende kjedelige, og jeg er nok lik ett barn i å være fullstendig åpen og ærlig om hva jeg syns. Noe Kjell ikke setter like stor pris på.


Det ble ikke tatt så mye bilder på veien opp, for det er faktisk ikke så mye å flagge med. denne fryktelig kjedelige grusveien må du gå på i ca 2 forbaska kilometer med jevn stigning!

Jeg sier: "Æ spyyyr! Dette er helt utrolig kjedelig!! "

Kjell kontrer med: "Ja skal vi bare snu da? Finne en annen tur?" med en litt grinete tone. Da er vi igang vet du.. litt munnhuggeri fortsetter, og Kjell finner ut at nå skal han sette opp tempo og vise den lille berta hvem som er sterkest her. Han har en fordel. Han er mann, er 2 meter høy og relativt sterk. Og har nok en høyere maxfart enn ei som meg som naturligvis har en ganske høyere frekvens på apostlene (les:føtter) for å holde samme tempo, men jeg tenkte at dette tar jeg. Jeg gir meg aldri! Jeg holder greit følge, liker ikke å starte så raskt da jeg egentlig må komme i gang og få et jevnt tempo, men nå la han lista! Vi går side om side disse to kilometerene uten å veksle særlig mye ord. De ble ganske lange. 

Etterhvert begynner Kjell å svette og puste mye. Han tar av seg jakka i fart, stopper ikke, men putter jakka i sekken i samme tempo. Jeg kjenner også at tempo er høyt, jeg tar faktisk flere og raskere skritt enn han til mitt forsvar, men jeg har det ikke like tungt ser seg, og jeg fryder meg i all stillhet.

"Der er pila!" sier jeg og setter inn et ekstra rykk den siste bakken.

 

Jeg snur meg og ser Kjell har stoppet opp.

"Jeg stivnet fullstendig." sier han. (kult, tenkte jeg... Jeg har fått varmen nå, denne tar jeg som en liten seier i stillhet, og putter en innbilt medalje av skinnende gull i lomma)


 

Endelig er vi på terreng jeg elsker!!! herfra er det ca 1,5 km opp til flyvraket.


 

Det er vått og mye myr og mer stigning, men her kan jeg bevege meg mer enn på flatmark og jeg elsker dette!!





 

Kjell peser voldsomt og henger på. Jeg spør om han trenger en pause, eller noe å drikke, men jeg blir kjapt avspist med at nei, det trenger han i hvertfall ikke!



Neivel tenker jeg... håper han sier i fra da... men jeg vet det vil han aldri gjøre..


Oiii!! Se! Der ligger en del fra vraket!

 

Og da vi følger de røde og blå merkingene videre oppover i heie, finner vi en del til fra skroget..



Litt etter finner vi impact-zone! Før dette var Kjell nesten overbevist om at dette var det hele. Jeg sier at Nei, det var bilder av et skilt på ut.no, og det har jeg ikke sett ennå. Vi må videre opp. Og det er veldig bratt oppover. Kjell puster ikke mindre.



 

Der er det...herligfred det er masse!! 



Å gå her, i fullstendig stillhet, er som å være med i en episode av air-crash investigation serien som jeg følger veldig med på.

Dette er historien:

Den 8. september 1941 tok 4 B17c bombefly (flygende festning) av fra England for bombetokt mot tyske skip i Oslo.

Et styrta trolig i Nordsjøen. Et annet vendte tilbake til England sterkt skadd. Et snudde 140 km fra Oslo. Et ble angrepet av to tyske Messerschmitt jagerfly, og styrta her i Songedalslia på vestsiden av Byglandsfjorden. Mannskapet fra England og Canada omkom. Alle flygarene er gravlagt på Bygland kirkegård.

*Kilde:Visitnorway.no


 

Og gå her blant vrakdeler, forvridde skrog, dingser og motordeler, og vite at dette er faktisk ikke er lengre siden, enn at det den dag i dag lever mennesker som har opplevd krigen. Det gjør det litt nært, og man blir litt ydmyk.



 

Hva i all verden er dette tro...



 

"Tror ikke du finner noe oppi der, Siv"...



 

"Å?"

 



Der var også skiltet..



 

Blir spist opp av knott her, vi må gå ned igjen..



 

Intenst da!! Og se håret mitt i denne fuktige lufta...!

 





 

Ekle kryp! Kom an vi går!!!

 

 

"Tror jeg kom litt ut av løypa igjen nå..."





"Det tok bare 10 meter det Siv, så var du ute og kjøre igjen!" Sier Kjell.. "Du er helt håpløs..."



 

"Gå først du da... " sier jeg. Og når man går bak Kjell må man holde avstand. For når det er greiner i veien, så slipper han de bare, og hvis du går for nærme, får du en real pisk i ansiktet. Har skjedd noen ganger. Men jeg vet om det, derfor vet jeg at det er lurt å holde avstand.

Jeg får etterhvert gå foran igjen, og da hører jeg plutselig en stønn bak meg, og der ligger 2-meteren rett ut i lyngen! Og til min store irritasjon fikk jeg ikke festet dette på film. Han avslører også at han dette var andre gangen, noe jeg heller ikke fikk med meg at det hadde skjedd tidligere oppi lia, nok et irritasjonsmoment. For det er festlig når lange mennesker faller. Han sier at midtpunktet hos han er høyere enn hos meg, og derfor vanskeligere å holde oppreist da. Jeg tygger litt på den teorien og husker vagt en vekt og balanse ligning fra skolen, der midten er på midten uansett hvor høy du er. Og siden proporsjonene er i orden, var vel dette en vag unnskyldning? Se her:



Uansett, vi kommer oss ned igjen. 

 

 

Tilbake på veien. Og den var faktisk lengre på vei ned selv om stemningen mellom oss var en del bedre enn på vei opp.



 

Det duskregner...


 

Og jeg har sydvest, og går mot nordøst. (Sa Kjell, jeg aner jo aldri hvor jeg er..)



 

En ting. De skoene her. Mammut fjellsko. Tørr som snus på føttene, selv om jeg har trampet jevnlig i det ene gjørmehullet etter det andre!! Fy søren så bra sko!!





Vi stopper innom storstraumen. Kalles for en av Norges fineste rasteplasser.

 

 

"Kjell du må gå utpå sluseporten! Kom igjen!"




Litt motvillig går han med bøyde knær utpå..



 

Sånn gjør vi det!! Despacito!!

 

 

Sånn, skulle ikke du bade, Kjell?



 

Og ved Byglandsfjord er det masse nydelige badeplasser! 


 

Kom deg uti, Kjell, jeg står over. !0 grader og storm, nei takk. Har tøffet meg nok tidligere! 



 

Og han tar et bad i badehotell-shortsen sin, og konkluderer med at det var en lite hyggelig opplevelse. Mens jeg tar en kopp kaffe i ullgenser og jakke og holder fast på poser og sekk så de ikke blåser avsted.


 

Men det er utrolig fint her!! Sikkert digg når sola skinner og temperaturen er deilig!


Her er turen i dag!



Lengde ca 7 km t/r

stigning ca 270 m

Turtid ca 2-4 timer. Vi brukte 1,50. Hissig vettu :) vi holdt faktisk like høy fart opp som ned! Ler litt nå.

middels krevende, de siste 200 meter er relativt bratt.

En fin tur da!

-TurSiv med Kjell på slep!

 

Tur til Homsknipa, Lyngdal

Etter en formidabel Hunsfest, med mye godt i glasset, musikk fra Ida Marie, Greni, Hellbillies, Return og Stage Dolls, glittertattoos, og festivaltoaletter og like mye sand i håret som oppi skoene, er det å stå opp en søndag morgen til 25 varmegrader, solskinn og tørke søvnen ut av øynene bare å komme seg ut av sofaen! Siden jeg sjeldent sliter med hangover, var det jeg som satte meg bak rattet i dag da vi tok denne ca 2 timers kjøreturen til Lyngdal.

Vi fant turen som vanlig på ut.no

https://www.ut.no/tur/2.8935/

 

Vi kjører til Lyngdal, tar av med skilt til Åpta, og kjører på smale svingete veier til vi finner startpunkt på turen. Vi følger veibeskrivelsen på ut.no.

 

 

Turen starter her ved den blå pila på steinen. Og hele veien inn er merket i denne deilige babyblå fargen.



 

Det er nokså gjengrodd, men greit å gå.





 

Så blir vi stoppet av dette gjerdet.



 

Etter godt og vel ett minutt eller to med diskutering om hvordan vi skulle komme forbi/over dette, det er jo faktisk piggtråd på toppen! Finner jeg til slutt ut at det gikk an å åpne denne porten, og komme seg gjennom.. Litt småflaue over at resoneringsevnen er noe defekt i dag..



 

Dette er et Disney grantre. Og du store tid for noen lange nye skudd!



Og vi fortsetter på en slak og god stigning oppover.


Før landskapet åpner seg mer, og gress og trær legges bak oss.



 

Og det er så fint her!





Ett bildedryss må med.







Vi forstyrrer neste juls pinnekjøtt som ligger og slapper av på fjellene..


Himla søte de er!




 

Myrull... om det er det riktige botaniske navnet er jeg usikker på, men dette er et direkte barndomsminne for meg der jeg kommer fra. 



Vi dro opp disse stråene, og spiste den hvite delen i bunnen. Ikke dotten altså. Sikkert ikke helt greit for magen, men jeg lever jo ennå da..



 

Før vi kommer frem til denne flotte utsikten!!



 


 

Hvor vi setter oss og tar en banan.





 

Ingen tur uten sprett! 



 

Nei nå må vi i mål. Der er varden!





 

Og signerer turboka, med tursiv signatur. 





Det blåser noe intenst her, og håret et forsåvidt stort nok fra før, så vi må ned og finne et sted å bade! 




 

Jeg finner en ny venninne med samme sveis. Vi hadde et øyeblikk sammen helt til Kjell kom buldrende frem..



 

Et forsøk på et tigersprang over noe myr... 

 

Gikk nesten helt greit.



 



 

Der nede ser det fint ut å bade! 







 

Og det er superfint! Kjell sier vannet er fantastisk og hopper uti. Men det sier han alltid uansett temperatur, så det tror jeg ikke noe på.

 



Jeg pyser litt før jeg stuper uti og. Det er ikke fantastisk, men ikke helt fælt heller.. Skikkelig digg å få ned volumet på håret og kjølet ned en svett kropp!






 

Ikke like godt å kle på seg de samme svette klærne etterpå, heller ikke med vått undertøy..

 

 



På vei tilbake så kommer jeg litt ut av løypa igjen. Jeg gjør ofte det. Hvis ikke jeg følger med så skjærer det indre kompasset mitt litt ut.. Kjell går bak meg og jeg sier: "Tror jeg er kommet litt feil ut igjen her gitt....."

Han stønner og sier: "Å gå bak deg er håpløst.. jeg må følge med skjønner jeg.."

Han tar en 180 på hælen og tar styring. Og finner igjen løypa. Var faktisk ikke heeelt på villspor, men jeg trekkes mot det vakre og glemmer av og til å følge med. Jeg tror jeg må øve meg mer på dette, men hva skal en gjøre når turgleden er så stor og stedsansen er fullstendig fraværende? 



 

Da er det bare å ta turen ned. 

 



Langs veien her er det slike romantiske gammeldagse veikanter med blomster og gress.. helt herlig!


 



 

En fin tur som alle kan ta! Ikke særlig lang eller tung, med mindre du setter litt tempo.

-TurSiv, med Kjell på slep.

#utpåtur #Homsknipa #homskniben #Lyngdal #turtips

Tur til Tromøya , Arendal.

Satset på en tur østover i dag, selv om jeg har en forkjærlighet for vest,  tenkte vi det var på høy tid å utforske østsida av sørlandet også!

Fant turen på ut.no:

https://www.ut.no/tur/2.4100/

Og igjen er det dårlig med bilder på Ut, så tenkte å hjelpe med å fylle opp litt igjen her. :)

*Tromøy er den største øya på Sørlandet, tidligere selvstendig kommune i Aust-Agder fylke, og er i dag en del av Arendal kommune. Hove ligger på den sørvestligste delen av Tromøy, og langs kystlinjen mot Skagerrak ligger Raet landskapsvernområdeTromøybrua ga veiforbindelse med fastlandet i 1961. Tidligere gikk det bilferge fra Barbu til Skilsø på Tromøy. Nå går det passasjerferje mellom Arendal sentrum og Skilsø. Øya er i nord adskilt fra fastlandet av Tromøysund som er ca. 12 km langt, og i vest mot Hisøy av Galtesund som er litt over 2 km langt. Tromøya har et areal på 28,34 km².[1]

Berggrunnen består av grunnfjell, og er dekt med kystbarskog som er mye bebygd og oppdyrket. Det store norske raet som strekker seg langs kysten av Skagerrak, er landfast på Jomfruland og Tromøya, og danner her rullesteinsstrender. Landskapet er som ellers langs Agder-kysten kupert med mange bukter og viker, preget av den milliard år gamle skandinaviske fjellfoldingen og skurt av innlandsisen i siste istid. I 2012 startet diskusjoner om raet her bør bli nasjonalpark.

*kilde: wikipedia

 

 

Vi kjører til Hove, og parkerer før campingen på parkeringsplassen der ved fotballbanen.



 

Som vanlig tar det tid for Kjell å komme i gang....



 

Men vi setter etterhvert fart innover!



 

Det er et flott sted, utrolig godt tilrettelagt for sykling og fotturer.



 

Skogen er helt fantastisk flott og mye av området gir en skikkelig parkanlegg-følelse.





 

Trærne er spesielle, vridde og nakne, og står i flott kontrast mot det rene underlaget.



 

Vi tiltrekkes av sjølukt og går den veien.



 

Klassiske flotte sørlandske svaberg som bader seg i forsiktige solstråler som jobber hardt med å trenge gjennom havdisen. Men temperaturen er nydelig likevel denne junidagen i pinsa.



 





 

Jeg tenker å kjenne litt på temperaturen i vannet..







 

Vi tasser litt rundt her og fortsetter videre.





 

Strendene består nesten utelukkende av rullestein.



 



Hopper av sted, stein for stein!



 

Og det er ikke alltid like karslig..





 

Det blomstrer og dufter nydelig!

 



 







 

Vi går tilbake inn på stier og fortsetter der.

 



Igjen møtes vi av disse finurlige trærne..




 

"I came in like a wreckin`ball!!!"

 

 

Og fortsetter videre i eventyrskogen..



 

Før vi igjen trekkes ned mot sjøen igjen.

 








 

Nei, er du klar for årets første bad i sjøen eller?





 

*baby-jettegryte.

Om 100 000 år, er dette sikkert en passelig stor jettegryte!



 

Her prøver vi å bade!



 

Nedi der, tenker jeg det er greit sier Kjell.


 

Han plumper uti som førstemann og er overrasket over hvor behagelig temperatur det var!

Yeah, right.... Jeg tenker at den mannen trenger seriøst mye sol på kroppen, eller så er det et lag med rim på han så hvit som han er.....






Og jeg merker raskt og konkluderer med at det sikkert var rim... det var iskaldt!!

 

 

Men fikk kavet litt før jeg krelte meg opp igjen..



 

Vi må videre!



 

Og endelig!! Litt bakkeklatring!! Lykke! 



 



Ja han kommer etter..



 

Vi velger å avslutte runda da. 

 

Denne turen passer alle. Du kan gå så langt du orker og har lyst. Det er stier på kryss og tvers, og det er veldig lett fremkommelig. 


 

Dette er runda vi tok. Anbefaler bruke ut.no sin beskrivelse, og lage dine egne veier underveis ettersom det vil passe deg. Her er det fantastisk greit å finne et svaberg på sommeren, dra med en engangsgrill, slikke sol og grille litt pølser. Jeg savnet personlig litt mer terreng, men dette her er bare en ren kose-tur!

Ta med bestemor, smårollingene og bikkja! Kos dere max på denne flotte perlen ved sjøen!

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep.
 

Tur til Kniben, Lillesand

I dag tok vi en spontan tur! Hadde egentlig tenkt å ta en tur alene, da gubben var på jobb, men så var Birte Lill klar for tur, og la ut link til det klingende navnet Kniben på ut.no, så da ble det avgjort!

Link til turen finner du her:

https://www.ut.no/tur/2.3412/



Tell you later...

 

 

Når du kommer til Kaldvell, parkerer du opp til venstre her ved det hvite huset som en gang har vært en butikk.



 

Vi parkerer rett oppi veien og tar turen innover. Ganske fornøyde med at vi faktisk fant stedet. (Ja, ok, vi traff noen og spurte om vi var på riktig sted..)


 

Her er også et type kart. Veien starter innover på en skogs/grusvei, og det lover bra!




 

Lilli sliter med noen vonde skuldre, så for å avlaste mest mulig vekt på ryggen hennes, lastet vi det tunge over i min sekk av det jeg fikk plass til! Jeg liker uansett å gå med vekt, så dette går som en drøm! Hun skal jaggu ha kred for en enorm stå-på vilje! Mange hadde valgt å sette seg ned og kjenne på hvor vondt det gjør, mens hun tenker at, nei, dette skal ikke stoppe meg, jeg vil være i bevegelse! Og dette er en perfekt og enkel tur!



 

Det er så frodig og grønt der vi vi går innover! Dette er en fantastisk årstid å gå på tur!



 

Og noen er utrolig heldige som bor midt oppi idyllen! Jeg så for meg at jeg kunne bo der. Og ha mitt keramikkverksted på utsiden, der jeg kunne lage tullete kunst og drikke vin, enteretaine med candlelight dinners og friste med fiskerett i elva... Drømmer er lov! 



 

Vi nærmer oss raskt et område med store trær, og litt urskog-følelse..


Og en liten bro der veien etterpå deler seg

 

Jeg kunne en gang "slå bro", men jeg tok en mini-bro..



"EIK 3000 består av et plantefelt av eik som akkurat er blitt ryddet/fristilt av skogsarbeidere fra AT Skog, et amfi bygget av eikestokker hvor du kan hvile deg og lytte til elva som bruser, ei adkomstbro bygget i eik hvor du kan stå og kikke etter fisk, en bautastein fra Kaldvellområdet som du kan støtte deg til og to naturstier med plakater som kan lære deg mer om området. "

*kilde Lillesand kommune

 

Vi følger stien mot høyre etter broa.


Det er veldig greit å gå!

 

Jeg går bort for å se hva som står på skiltet.... Det står "kjempeeik" på skiltet.



 

"åja.. det er det jaggu..."



"Kom an Lilli, vi går videre!"


 

Løypa er merket med rødt i diverse kreative utførelser..



 

Så kommer vi til Amfi-scenen... "Det ser ut som et offerbord!" sier Lilli..


 

"Da ofrer vi deg, og satser på at de kleine skuldrene dine blir godt mottatt!" sier jeg. Og Lilli mener det er verdt er forsøk.

 



"Hvordan føles det, Lilli?" spør jeg.

"Het sykt bra!!" svarer hun. Dette tror jeg funker!!



 

Som eneste tilskuer, føler jeg en applaus er på sin plass.

Vi fortsetter og kommer til et nytt skilt!



 

Ohoiii! Knibemyra!! 



 

"Den veien, Lilli! Vi må se hva som skjer der!"



 

Grei vei for de knibne!



 

Okei, ikke helt hva jeg så for meg, men et tau brukes i hvertfall...



Vi går videre.

 

Og kommer til et inngjerdet område, med et skilt med" Ulvedansen" på..



"Ulv??" sier Lilli.

"Og skal vi gjennom den der??"



 

"Jamen vi er litt gale!" sier jeg. Og ulver er ålreite dyr! Vi tar sjansen!



 

Det er virkelig Rødhette og ulven-type skog, men det er så utrolig fint! Og vi hører kun lyden av fuglekvitter. Ingen knurring eller pesing. Bortsett fra Lilli sin lille pesing, men det er helt ufarlig!

 



"Det går fint!"



 

SÅ snubler vi over denne søte lille "sleva"



 

Som ved nærmere øyesyn dessverre hadde "omkommet" av uante grunner.



 

Vi fortsetter i litt små bakker.



 

Og Lilli trenger en drikkepause, og lurer på om det er toaletter i nærheten....



 

Kom igjen, nå løper vi opp siste bakken!!

"Ja, you wish" sier Lilli. Hun er nemlig gift med en engelskmann, og snakker mye engelsk, særlig når hun er sarkastisk.



 

"Hadde vært digg med litt vind inni buksene nå!" De klistrer seg til beina!



 

"Ååå her der det sånn deilig vind!" sier Lilli.

"Jada, nå må vi finne postkassa!" sier jeg.



 

"Her!! Og vi kan vinne noe au!"



 

"satser på å dra i land en premie her!"

 

 

Vi kommer til toppen, og treffer to damer, Siv og..... Ingvild? Jeg kan jaggu ikke huske navnet, og jeg beklager dypt!!







 

Og utsikten er flott!!



 

Siv sin skjønne isbjørn og Lilli "bonder" 



 

Det er en aldeles nydelig hund!!



 

Og jeg vet nå at jeg IKKE skal signere i de sorte postkassene. De er for ansatte... vet fortsatt ikke hvor de er ansatt..



 

"Å i heiane, det var ei karslig trapp!" sier Lilli, da vi skal videre ned.



 

"Kom an, den er safe, you know!"



 

Og vi tramper videre.



 

Og så dukker disse flotte hellerene opp!
 

 

Siden Lilli i utgangspunktet hadde tenkt å skyve helleren over hodet, ble hun minnet på at hun ikke klarte det, pga skuldrene, men hun kom hittil da!



 

Jeg derimot prøvde heller å krype under, men ble plutselig klar over at på denne årstiden har alskens kryp våknet til live, og var kanskje ikke særlig interessert i å få besøk av meg.. så jeg kjappet meg ut igjen.



 

"Øy! Vi kan under her og!"

 



Og her var det trangt og koselig!



 

"Kommer du deg ut igjen?" ler Lilli. Hun ler mye....

 



Hun var også redd for å ramle, så jeg holdt henne litt igjen da hun skulle ned røysa her. Og hun ler. 

 


 

Se det! Gikk fint!!


 

 

Og videre vi går!



 

Og kommer ned til denne fine plassen som er demninger brukt i forbindelse med tømmerfløting en gang i tiden. 



 

Og fine rasteplasser!





 





 

Vi setter oss her!



 

Og Lilli pakker ut av min og sin sekk!



 

Jøye meg... salat, cola, kaffe egg og jordbær. Den dama kan det!!



 

Og vi treffer igjen Siv og hunden og venninnen jeg ikke husker navnet på som tilbyr seg å ta et bilde av oss!

 



Vi fortsetter etter et godt måltid med kaffe og, går først feil, men vi skal gå inn her!



 

Lilli er i farta!!


 

Vi kommer til denne fine plassen, Heldalsstem, og fortsetter på en grusvei.



 

Vi fyker forbi denne karen med fiskestang.

Og når du kommer til enden av grusveien tar du rett til venstre. Her gikk vi også feil.

hihi.

 



Men du går gjenneom et hyggelig byggefelt til slutt og så havner du ned ved hovedveien og går langs den tilbake til start. Der kan du også risikere å bli påkjørt av friske unge gutter på moped, men det gikk også fint. Selv om det er litt ufint av dem å herme etter hylene mine i møtet med dem.



 

Dette er ruta vi tok. (fra ut.no)



her er ruta vi hadde med litt feil utstikkere her og der! 
 

Dette er en enkel tur, på ca 5 km. Litt lengre når vi går feil, men det tar vi på kaloritelleren!

Pell dere ut, det er helt herlig!!

Tur-Siv, med Lilli på slep!

 

#Kniben #fottur #Lillesand