Tur til Rustfjellhei, Ose Setesdal

Etter flom og x-antall dager med regnvær på det blide sørland, var det så utrolig deilig å få en værmelding der det ikke var annet enn en diiiger sol på denne søndagen! Og da gikk valget til vakre Setesdal og Rustfjellhei ble valgt som dagens mål! Og som et hyggelig tilskudd til dagens tur, tok vi med oss Elin, som var hjemme på høstferie etter å ha flyttet til Røros.

Her er link til turen:

https://www.ut.no/tur/2.18360/

Vi satte fart kl 11.30 i dag, da Kjell jobbet litt på formiddagen, og jeg hadde smurt niste og ordnet alt klart til avreise til han kom hjem. Så plukket vi opp Elin på veien og suste avgårde! Det tar ca 1,5 time å kjøre hit.

Ta av fra Rv. 9 ved Ose. Ta av på grusvei i Ose sentrum. Veien går opp dalsiden i bratte svinger. Oppe ved Reiårsvatn er det gode parkeringsmuligheter.

OBS! Det er bompassering her! Ta med en 50 lapp til passering. Det er ikke muligheter for å betale med kort eller vipps.

 

 

 

 

Der er vi! Elin, jeg og Kjell.

 

 

Jeg starter dagen med en deilig kopp kaffe i solveggen utenfor etter at alt er pakket og klart for avreise om kort tid!

 

 

Vel fremme er jeg som vanlig klar, men nå er det ikke bare Kjell som trenger start-tid. Elin også. Jeg tripper og venter.

 

 

Og må vel vitende om at vi må gå ca en kilometer på grusvei før løypa begynner. Men det er utrolig fint her langs vannet!  

 

 

Med friskt mot setter vi fart! 

 

 

Og etter 100 meter stopper Kjell, kaster av seg sekken og løper tilbake til bilen. Sier ikke hvorfor. Jeg og Elin ser på hverandre, men fortsetter å gå i rolig tempo.

 

 

Elin sier:  "Skal vi gjemme oss? Og hoppe ned fra heia når han kommer?"  Vi ler litt  og ser for oss en forvirret Kjell i det han haster tilbake for å finne oss. Han hadde glemt jakka i bilen. Men det ble ikke noe av. Neste gang!

 

 

Dekning er selvsagt fraværende her og der, så vi prøver finne ruta. Uansett må du passere første grus/kjerrevei til høyre. Så kommer du dit veien deler seg. Der skal du fortsette rett frem. Og for en som jeg, som i utgangspunktet legger seg litt bakpå når det gjelder å finne frem pga at jeg har et defekt indre kompass men likevel følte vi skulle gå rett frem og ikke til venstre som Kjell først mente,så måtte han etterhvert gi seg og var enig i at vi skulle rett frem. 

En liten seier! -Må feires!

 

 

Vi krysser en slags bro over grøfta..

 

 

Og havner umiddelbart i våt myr! Ikke så overraskende etter denne høsten hittil..

 

 

Men så utrolig fint det er da!

 

 

Jeg tar ledelsen som vanlig. Elin sier "Du får gå først Siv!" Jeg svarer : "Takk, jeg vet egentlig ikke hvordan det er å gå bak..."

 

 

Vi forserer små bekker..

 

 

Og fortsetter gjennom skog og myr!

 

 

Nå går vi på folkens!!

 

 

 

 

En benk, må jo brukes!

 

 

Og sakte men sikkert trekker jeg fra...

 

 

Mens det kakles og prates godt i baktroppen. Jeg stopper opp av og til så de kan hente meg inn.

 

 

Bakker... Åh det er deilig. Benytter sjansen til å få opp litt puls. Skikkelig digg at Elin og Kjell holder følge! så har jeg null dårlig samvittighet! 

 

 

Og utsikten begynner å se formidabel ut!!

 

 

De henger på!

 

 

Litt småbratte partier, men det er bare deilig!

 

 

Elin er ofte ute med styrearmen! Dette er litt mer kupert enn hun vanligvis har vært med på. 

 

 

Fint da!!

 

 

 

 

Dont be square!

 

 

Det er fantastisk flott! Været er nydelig og det er rundt 4 grader i skyggen da vi går innover.

 

 

Bildedryss

 

 

 

 

 

 

Jeg roper "FREEZE!" når jeg ser muligheter for potensielle fine bilder. Elin er rågod på å fryse. Kjell litt mer ustødig..

 

 

Etterhvert, da vi TRODDE vi var på toppen, kommer vi til en ny perle..

 

 

 

 

Litt svaberg og små fosser.

 

 

 

 

 

Og ett nydelig vann som speiler seg i sola..

 

 

Jeg og Elin legger oss i lyngen. Elin la også fjeset nedi lyngen, men rykket kjapt opp igjen da hun fikk et "naturellt strå" langt inn i nesa som nesten kilte henne i halsen..

 

 

 

 

Løypa innover er sporadisk, vil jeg si, merket med blått.

 

 

 

 

 

 

 

Vi må jo stoppe opp og nyte! (Og jeg speider etter neste blå merke)

 

 

 

 

Her veltet jeg rundt en stein og "trødde" til midt på leggen i vann, og fylte den ene skoen godt opp med deilig kjølig fjellvann.

 

 

Elin er glad for at jeg viser hvor hun IKKE skal trå.

 

 

Så må vi ha en drikkepause.

 

 

 

 

De glade vandrere følger på!

 

 

Over litt mer myr og hei..

 

 

 

 

 

 

Og vi nyter naturen, været og... "fantastisk godt selskap!" 

 

 

Siste etappe nå..

 

 

 

 

 

 

 

 

Flotte varder med blå tupper!

 

 

Det er så fint her!!

 

 

 

 

 

 

Ååå det er så fint her!!

Her blir det camping, telt, vin og bål en gang!!

 

 

Nå er vi straks oppe!

 

 

 

 

Hva er den der "henda i hofteposisjonen" egentlig... kom igjen nå!

 

 

Jeg skriver meg/oss inn i boka!

 

 

Oki! 

 

 

 

 

Og nå er vi sultne og setter oss i sola for litt mat og drikke!

 

 

Jada, han spenner "magemuskelen" her. Men til hans forsvar er ikke magen så stor, det er faktisk bare at han har svai i ryggen! Elin lader telefonen med powerbank. Hun teller forbrente kalorier, og tenker at den kakemannen hun fortærte tidligere er spist opp på veien nå!

 

 

ÅÅ vi koser oss!

 

 

1055,34 moh! 

 

 

 

 

"Snu dere jenter! Kan jo ikke ta bilde av dere sånn!" sier Kjell.

 

 

Nei vi kan jo "påose!"

 

 

Og tenker at vi må sette fart nedover før sola går ned. Det ble brukt ca 2,5 timer opp, noe som tilsier et ganske bedagelig tempo, selv uten særlige pauser.

 

 

 

 

Nå gønner vi på folkens!

 

 

Men det er jo nydelig her, så bilder blir knipset!

 

 

 

 

Jeg tar en snarvei ned en liten skråning, og Elin parerer med: "Det der gjør ikke jeg! Er redd for å skli! Er jo tross alt bestemor!"   "Er du redd for å brekke lårhalsen?" Sier Kjell, og følger etter Elin der hun velger å gå. "Nei!" svarer Elin. Jeg hører litt skravling etterpå der det kommer ting fra Kjell som: "Hun er litt ovenpå nå der nede... Har ikke alltid vært sånn."  Og jeg tenker at det har han rett i, men let it go, let it goooo....(synger sang fra "Frozen" Anna.)

 

 

Jeg klatrer opp på denne greina. Veldig fornøyd med at jeg klarte det uten hjelp! Fikk imidlertid ingen hjelp ned heller. "Bare hopp Siv, det er 70 cm ned!" sa Kjell. Vel, mer 1.40 men det gikk greit det og. Klart når man er 2 meter selv, så kan man miste litt bakke-kontakt. ;) 

 

 

Jeg setter utfor på vei ned. Dette bildet er det siste jeg tok av baktroppen på veien. Det ryktes at Kjell hadde ramlet et par ganger, men Elin er ikke like god på å forevige øyeblikk med sin telefon.

 

 

Vel nede av bakkene venter jeg noen minutter før de kommer, og vi har etterhvert en kilometer med grusvei tilbake til bilen igjen. Brukte ca en time mindre på returen ned. 

 

 

Hjemme og veldig klar for dusj!!

 

 

Her er løypa. Ca 15 km tur/retur. Fantastisk flott terreng og nydelig høstvær! 

Denne turen anbefales!!!! Setesdal er full av godsaker! Hopp i bilen og prøv denne!

 

Tusen takk for turen Elin!

 

TurSiv-med Kjell og Elin på slep!

 

 

#rustfjell #rustfjellhei #byglend #setesdal #turtips #utpåtur #sørlandet

Hyttetur på Bortelid

Denne helgen ble bestemt da min gode gale danske venninne inviterte meg med på hytte på Bortelid, der vi skulle feire bursdagen min (litt på etterskudd) med vin, mat venninnekjas og fjelltur. Og i baksetet satt Mariannes nydelige pusekatt Marvin som også skulle få være med på hyttetur.

Hun plukker meg opp etter jobb, og jeg gir klar beskjed at vi må innom polet! Her skal vi ikke gå tørr, og siden jeg skal feire bursdag igjen, så kjøper jeg et par porsjonspakker ala Capri sonne med rødvin. Noe jeg fort forsto var en god ide.

 

 

Marianne kjører (som meg) mest buss. Og ved giring, merkes det derfor at flyten i vekslingen mellom pedalene ikke går helt synkront, og det resulterer i litt smånykking, der jeg opplever noen små whiplash-rykk og jeg holder ekstra godt fast i plastposen med vin.

Jeg spør henne: "Du kjører ikke så ofte bil gjør du, Marianne?"  Og jeg ser på henne.

Hun svarer: "Jeg nei?, nei det er ikke så ofte..." Hun ser på meg og jeg demonstrerer rykkinga mens hun svarer. Hun ler høyt og jeg får en knyttneve i armen.

Det regner og det melder skikkelig møkkavær i helgen, men hva gjør vel det? Det fins bare dårlige klær og sånn!

 

 

Vi ankommer denne flotte hytta bare et steinkast fra Bortelid skisenter og slalombakken der. Vi pakker ut mat, katt, vin, bagger og poser og kommer oss på plass.

 

 

Marianne spretter korken, (som vi fant igjen søndag morgen) og helgen starter!! Hipp hurra!!

 

 

Og disker opp med en nydelig lakserett og langreiste scampi <3

 

 

Og med champis i glasset får jeg gave med en nydelig bluse! Jeg er så heldig!!

Vi fortsetter å kose oss med jenteprat og vin ut i de sene nattetimer, før vi bestemmer oss for å ta kvelden. I morgen skal vi på tur, og da må vi lade batterier!

 

Står opp til striregn, Marianne fikser egg og bacon til frokost, mens jeg er kaffe og oppvask-ansvarlig, før vi kler oss og er klare for nye eventyr!

 

 

Siden vi begge har helt samme Mammut-sko,i omtrent samme størrelse, og like fulle av gjørme var de, brukte vi nok litt tid på å finne ut hvem som tilhørte hvem. Det ble avgjort på at jeg hadde nok knyttet dem og hadde størrelse 38, og hennes lisser var åpne og hadde størrelse 38,5. Føltes i hvertfall riktig ut på foten! Og i dag skulle de virkelig få kjørt seg i det våte element!

 

 

Vi setter fart og Marianne forteller at på vinterstid går det skiløype her vi nå kan kjøre opp til hytta. Og en formidabel fortelling i fullstendig innlevelse med både språk og kroppslig demonstrering på hvordan hennes første skiturer her forløp seg, fikk meg til å le så tårene trillet!  Kan vel trygt si at ski-gleden til min danske venninne ikke ble bedret etter dette!

 

 

Vi passerer sånne små enkle koier på veien bort til skibakken...

 

 

Og det er ingen tvil om at det er ikke bare helt på sydspissen av landet det har regnet mye i det siste... 

 

 

Jeg spør om hun ikke heller vil hoppe ned på enten tredje plass, eller kanskje ned til fjerde plass, men nei det skulle hun i hvertfall ikke!

 

 

Vi starter stigningen oppover bakken. Vi skal helt til topps og finne en T-løype som går innover der.

 

 

Vi går på, og får opp litt puls og varme! NO BREAKS!! 

 

 

Og etter litt vrimling på toppen, litt usikre på retning da vi begge to har defekte indre kompass, finner vi med glede en rød flott T, og vi kan sette fart!

 

 

Det er virkelig vått innover!

 

 

Og tenk så flott dette hadde vært i fint vær da!! 

 

 

Men humør og pågangsmot er upåklagelig! Det så de fleste som følger meg på snapchat i hvertfal! 

 

 

Det regner godt hele tiden, og det er godt å vite at det er redning i nærheten om det skulle gå som værmeldingen sier. Båd!

 

 

Et par ganger mister vi løypa, men finner tilbake igjen etter hvert.

 

 

 

Vi holder oss forholdsvis tørre, men etter noen dypdykk ned i ymse pytter, fylles sko med vann.

 

 

 

 

Variable hindre og hjelpemidler ligger underveis! (Dette er et hjelpemiddel.)

 

 

Jeg ser med glede at man kan gå til Gaukhei herfra, og det er en tur jeg har hatt lyst til å ta lenge! Herfra er det ca 19 km å gå. Så det blir ikke i dag, for å si det sånn!

https://www.ut.no/tur/2.4186/

 

 

"På denne lappen står det at man er velkommen til å sette seg ned og slappe av på den hytten", sier Marianne. "Javel, hvor i all verden har du lest det?" svarer jeg. Alltid egne tolkninger og språkproblemer med de der utlendingene.... "Nei... de må ha fjernet det" konkluderer Marianne.

 

 

Vi tusler bort og treffer en mann med to små jenter som virkelig hadde fått nok for i dag. Det var visst ikke helt vanntett det regntøyet de hadde fått på i dag. 

 

 

Og fortsetter litt forbi hytta og vurderer om vi skal gå rundt vannet på vei tilbake. Men ser at det flyter veldig mye vann der det sikkert normalt er mye mindre vann, så det er best vi tar samme rute tilbake.

 

 

Marianne velger ofte litt alternative ruter, der det kan være glatt.

Og vi kommer oss etter et par timer på tur, hel og våtskinnet ned til hytta vår igjen, henger av det våteste tøyet og setter skoene på hodet så vannet kan renne ut, utenfor hytta for natta. 

 

 

Vi fyrer opp peisen, og tar noen pusefiltersnapper mens vi får litt varme igjen.

 

 

Katten Marvin, lurer fælt på hva vi driver med. Og er redd når vi kommer. Noe som i følge Marianne er normalt. For han begynner visst helt på nytt med å bli kjent igjen når Mor har vært borte en stund.

 

 

"Nå Siv! Får du hoppe i boblekaret, så kommer jeg med vin til deg!" sier dama, og jeg kjenner at dette kan jeg fort bli vant til! Vi har faktisk snakket om å gifte oss før, men det fikk vi liksom aldri snakka ferdig, men vi begge er overbevist om at vi kunne fått det veldig greit.

 

 

Jeg hopper i tidenes varmeste bad, ikke vet jeg hvor varmt det var, men det må minst ha vært 1000 grader. Jeg piner meg oppi, og tenkte at det sikkert føltes så varmt siden jeg var så kald etter å ha vært ute og var kald og våt, og at jeg sikkert vennet meg til temperaturen etterhvert. Marianne kommer med vin, og ikke ante jeg at det hyggelige smilet og de milde øynene egentlig tilhører Cruella Devil, og jeg prøver å kose meg i det varme vannet. Etter en stund kjenner jeg at hjernen min koker, jeg svetter, og jeg løfter det ene beinet opp og registrerer vagt, da synet mitt begynner å svikte, at det er helt mørkerosa. Jeg bestemmer meg for å reise meg opp av dette kokende boblende vannet, og spyler av meg noe som føles som enorme mengder med såpebobler, og jeg kjenner at jeg svimler av hele opplevelsen og må klore meg fast i en av tømmerstokkene på veggen. Jeg surrer rundt meg første og beste håndkle, (Med den gule Pokemon figuren på, Picachu eller noe sånn) sparker opp døra fra badet, der en stor sky av damp følger etter meg ut, og spinner gjennom stua og sender en lekse til Marianne i forbifarten om hun faktisk prøver å koke meg som en krabbe siden hun ikke fikk det på menyen i går kveld?? og hiver meg ut i nydelige 8 grader på verandaen for å kjøle meg ned! Jeg ble der en god stund... gikk sakte men sikkert fra mørkerosa, til rosa, og etterhvert kom den gode gamle keffirblå fargen tilbake i huden etter en formidabel solrik sommer!

 

 

Marianne kommer ut og sier "Vet du, at du er vakrere nå med krøllete bustehår og uten sminke enn noensinne!" 

Jeg ble sittende litt satt ut... drikker en slurk 8 graders rødvin og tenker i mitt stille sinn at hun er virkelig Cruella... Marianne er steike gal...... 

"Middag er klar, du får komme inn og kle på deg din fjollerøv!"

 

 

Og hun har igjen disket opp med nydelig middag! Jeg er litt bekymret... siden kokeSiv-prosjektet hennes feilet.. har hun et alternativ til det på gang bakt inn i denne retten?... Jeg tok sjansen. Jeg var sulten! 

Vi blir venner igjen ganske raskt, og alt er glemt! Vi synger gamle slagere, danser på en måde litt,  og vi ler mye og henter inn Malvin som plutselig tok seg en tur ut på verandaen. Og vi måtte bli kjent med Marvin på nytt igjen.

 

 

Og avslutter kvelden med med en kaffe baileys.

Vi står opp til strålende solskinn!!!! Har ikke sett blå himmel siden august!! Og vi blir så glade!! Og samtidig skikkelig kjipt at vi må hjem! Marianne skal på varetelling, og det er også jobb i morgen igjen. Men det var jo i dag vi skulle tatt den turen!! Vi vasker og pakker og blir kjent med Marvin igjen etter at Marianne støvsuget litt voldsomt.

 

 

Ååå så fint det er her!! Jeg vil ha hytte her!!

 

 

Vi hopper i bilen, og er spente på om hvor mange hindringer vi vil møte på vei hjem etter Facebookvenner har pepret newsfeeden med flombilder fra fulle kjellere og hytter under vann.

"Vet du, " sier Marianne da vi er på vei. "Jeg kjenner ingen andre enn deg som har feiret bursdag i en hel uke." 

 

 

Og vi kommer ikke unna. Der er det vått ja. Marianne stopper foran elven som strømmer over veien. Nekter kjøre videre. "Bare kjør!" sier jeg. "Bare kjør? Tenk om det er et hull i veien!" svarer hun. "Okei sier jeg, jeg skal sjekke!" Jeg sparker av meg skoene og bretter opp buksebeina og vasser foran bilen, og vinker henne videre.

 

 

Veivesen-gutta står med store glis og ser spørrende på meg når jeg kommer hoppende over det siste:  "Hun turte ikke kjøre, så jeg måtte sjekke om det gikk greit!" sier jeg før de får sagt noe. "Å ja okei!" ler de.

 

 

Jeg hopper forbi og kommer meg på tørr vei. Ser Marianne stopper hos gutta, ruller ned vinduet og de snakker litt. Så kommer hun rullende sakte mot meg og gidder så vidt stoppe opp, og sier når jeg åpner bildøra mens hun vifter meg vekk med hånda "De spurte om de kunne låne deg, og jeg sa det var greit!"

Vi ler og Marvin ler med fra baksetet (*les mjauer) og vi må bli kjent med Malvin på nytt.

 

 

Og jeg kommer hjem og ser strandlinja har flyttet seg nærmere. 

 

 

(Bare for å legge inn et bilde fra hvor elva egentlig hører til så her jeg et flott bilde her fra en fin sommerkveld.)

 

 

Takk for en fantastisk fin helg Marianne! Bortelid skal jeg utforske mer! utrolig flott sted! Sa jeg at jeg ønsket meg hytte der? 

-TurSiv, med Marianne og Marvin på slep.

Tur til Rønnomnibben i Tørdal, Drangedal

Denne søndagen satt vi klokka på 07.00 og satset på avreise til Drangedal hjemmefra kl 08.00.

Helt i rute satte vi fart i strålende solskinn, men bare 7 varme grader nå på morgenkvisten.

Turen fant vi på ut.no : https://www.ut.no/tur/2.3603/

 

 

På veien stoppet vi for å ta litt bilder ved Ljosevatnet i Engesland. Det var bare helt blikk stille og utrolig flott!

 

 

 

Sjekk da!!

 

 

Digg å få festet dette på film!

(*les: mobilkamera)

 

 

Så freser vi videre. Det tar ca 2 timer å kjøre fra Vennesla.

 

 

Her parkerer vi, ca 1 mil forbi Gautefall alpinanlegg. Vi parkerer til venstre her, men går inn veien forbi fenderen der du ser sola skinner.

 

 

Der.

 

 

Og det begynner straks på stigning i skogsterreng.

 

 

Up we go!

 

 

"Henger du på Kjell O?"

"Ja æ  kommer... det er nesten som Rosendahl dette...!" (Kjell får minner fra turen vi hadde i sommer da vi hadde en liten bratt tur. http://tursiv.blogg.no/1501252765_turroadtrip_til_galdhpiggen_jotunheimen.html )

 

 

 

"Det er litt bratt, men langt i fra like varmt!" Det er fantastisk flott å gå tur på denne tiden av året når været er sååå på vår side!

 

 

Det er litt tungt ja..

 

 

Hug a tree!!

 

 

Og det åpner seg sakte men sikkert flott natur!

 

 

Jeg legger meg ned på ryggen, titter opp og venter på at Kjell skal komme opp bakken... Og mens jeg ligger der, tar jeg et bilde opp i lufta!

Det er deilig å ligge her og ikke bli angrepet av ørten grinete insekter som jeg alltid blir på sommeren, og høre på pusting og pesing som nærmer seg sakte men sikkert i takt med tunge skritt...

 

 

"Åffår ligger du her og drar deg?" sier Kjell.

"Du sperrer for utsikten, fløtt dæ!" svarer jeg.

Vi fortsetter videre og forserer ymse små hindre.

 

 

Action-bilde.

 

 

Og tasser videre over fjell.

 

 

Fint det er...

 

 

Og så går det nedover igjen, og det ligger tau til hjelp om man ønsker det!

 

 

 

Kjell ønsker det!

 

 

Og det er små stilige stier langs små fjellvegger.

 

 

"HÆÆÆ?!"

 

 

"Ingenting! bare å gå! snakker så klart til meg selv!".....

 

 

Går det ned, så må det jo gå oppover igjen! Ikke alle smiler like mye da..

 

 

Å det er så gøy å kunne klyve litt!!

 

 

Whoop whoop!! kom igjen!!

 

 

Og vi når en ny topp med deilig utsikt!!

 

 

 Se!

 

 

Så ser vi omsider målet ved turen! Dit opp skal vi!

 

 

"se det ja..! hvordan skal nå det gå?" sier Kjell...

 

 

"Vi kommer til å daue.... Kjell..."

 

 Så kommer vi til valget i bunnen av fjellet... Skal vi ta en lett rute, eller en bratt rute?

"Vi tar bratt!" avgjør jeg og setter fart til venstre.

"Kommer an på hva som menes med bratt da, Siv..." sier Kjell.

"Det går fint. Hvis ikke så snur du bare." svarer jeg.

 

 

Det er tau som hjelpemiddel her og!

 

 

"ja dette går vel greit" sier Kjell

 

 

"Jippi! en til!" hyler jeg! Såå gøy!!

 

 

Og kravler opp.

Kjell kommer etter...

 

 

"Åssen i helsike kom du opp her??!" freser han.

Jeg ler.

 

 

Dette ansiktet på Kjell når jeg ler... priceless!!!!

Men etter han fikk kastet av seg sekken, så kom han omsider opp.

 

 

Og jeg tok et bilde mens han pludret i vei..

 

 

Dette bildet.... haha!!

 

 

Og vi kommer oss opp!!

 

Der Kjell tok dette bildet av meg. Jeg er selv litt sjokkert! Jeg ante ikke jeg hadde så lang tunge! Hvis Gene Simmons trenger vikar, eller om min mor har vært på Kizz-konsert med backstage-pass??....

 

 

Uansett så er vi oppe!!

 

 

Og det er å snuse på varden og "signe" seg inn i boka!

 

 

Det er den. 615 moh.

 

 

Og vi planter oss ned i sola med niste og energidrikk!

 

 

Kjell tar selfie!

 

 

Og ett av meg! Det er deilig i sola!! Men litt kjølig!

 

 

Men haster ikke med å gå ennå. Det er fint her!

 

 

 

Sitte på kanten!

 

 

Å pose så godt man kan!

 

 

 

 

Før vi tar returen. Nå fryser jeg. Vi må bevege oss!

 

 

Yes!!

 

 

 

 

Kaster omsider jakka og setter fart!

 

 

Litt bildedryss.

 

 

 

 

 

 

 

 

"Hvor sterk er Kjell i dag?"

"Sååååå sterk!"

 

 

 

 

 

En sopp! 

 

 

"Tror du den er spiselig, Kjell?" spør jeg.

"Vet ikke, men jeg tror det. Prøv Siv!" svarer han.

 

 

Det gjorde jeg og jeg ble litt trøtt i bilen på vei hjem... 

*Bildet er IKKE arrangert. 

 

 

Jeg hører det! Gjør du?

 

 

Dette er en flott tur som passer de alle fleste. Vi brukte ca 4 timer tur-retur. Med en god pause innbakt og overhodet ikke i stor fart!

Ta en dagstur hit, det er ikke skilt ved parkeringen, så ha tunga rett i munnen, her er det fort å rase rett forbi! Men ellers er turen godt merket med lyseblå maling på både trær og steiner, så det er en lett tur å følge.

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep!

 

#turtips #utpåtur #turblogg #drangedal #gautefall #dagstur

 

Tur til Ropstadknuten

I dag ble turen i både sol og regn til en våt opplevelse, samt at vi kokte de to kålhodene våre sammen og kom frem til at tiden er inne til å spe på noe rosa i bloggen min. Men bare for denne ene gang. Aldri mer, det lover jeg. Det vil jeg komme tilbake til senere.

 

Vi kjører fra Vennesla, over Øvrebø og fortsetter på riksvei 9 helt til vi ser skiltet til Bringsvær Leirskole. Der tar vi av og kjører et stykke innover og parkerer ved en stor parkeringsplass på grus når vi kommer frem til Leirskolen. Denne lille turen er på 2,8 km 

 

*Ropstadknuten er et fjell i Vennesla kommune Vest-Agder. Det har to toppunkter på henholdsvis 488 og 485 meter over havet. Det ligger vest for riksvei 9 om lag 3 kilometer fra Røyneland og er et populært turmål med panoramautsikt over indre Agder. Ropstadknuten blir betegnet som et av de aller fineste utsiktspunktene i regionen. På klare dager kan man se til havet, over 35 kilometer i sør, og man kan se fjelltopper i 20 ulike kommuner.

På toppen av Ropstadknuten har Midt-Agder Friluftsråd fått bygget et utsiktstårn som er 6,5 meter høyt. Da kommer turgåere over trærne på toppen og kan se fritt i 360 grader. Selve byggingen ble gjort på dugnad av friluftsentusiaster, Midt-Agder Friluftsråd stod for innkjøp av materialer og tårnet ble åpnet søndag 9. november 2008.

*kilde: Wikipedia

 

Lets go!

 

 

Fra parkeringen går vi opp mot leirskolen som ligger flott til på toppen av en liten bakke.

 

 

Og etter noen meter husker Lilli at hun glemte å knytte skolissene. Hun nærmer seg en alder der dette er en helt naturlig ting å glemme, så jeg sa ingenting der og da.

 

 

Oppe på toppen og forbi husene, står det skilt til turen vi skal på.

 

 

Vi går over jordet, og følger sti og blå merket løype innover i skogen.

 

 

Det er superfint å gå her, men veldig vått etter noen dagen med enorme mengder nedbør.

 

 

Og her kunne Lilli gått på glamping, sa hun. Jeg er enig! Selv om jeg absolutt kunne klart meg med et telt og.

 

 

Du kan ikke gå feil her, det er helt umulig! Og det er godt å vite at man uansett stedsans ikke har sjanse til å bli lost!

 

 

 

Jeg tar det med ro, og venter på Lilli. Som tar flotte nærbilder av minisopper og sånn.

"Det er mange fine små undre i naturen man oppdager hvis man ikke bare løper forbi alt", sa Lilli til meg, og jeg tok hintet! Greit! 

 

 

Se her. Dette hadde jeg gått glipp av i mitt vanlige tempo.

 

 

Høsten har begynt å vise seg frem. Nå kommer årets vakreste årstid!! Og årets beste turtid! 

 

 

"Siv, hallo!?"

 

 

"Jeg har litt glatte fjellsko! Og må si det igjen! Jeg er så glad jeg tok dem på i dag! Fortsatt tørr på beina!"

 

 

Terrenget er forholdsvis jevnt og lite utfordrende. Her kan alle gå. Det er derimot noen svært våte partier. Så gode sko som tåler vann er essensielt her!

 

 

Og været veksler veldig mellom regn og sol, men det er like flott å se naturen her uansett vær.

 

 

 

 

 

 

Og mens man går sånn og subber gjennom skogen, går selvfølgelig praten! Og hva er damers favoritt tema? Selvsagt menn. Hva som irriterer, hva som er greit, hva som ikke er greit, og herved kommer det rosa inn i bloggen som en kald dusj til de uinteresserte!

 

 

Dagens diskusjonstema:

Hvilke menn er attraktive:

OBS!!!! DETTE ER ROSA! 

Menn som er syke, inbildt syke, manflu, diverse forefallende hodepiner eller inbildte brukne ribbein osv (vi tar ikke med de kronisk syke her, da blir utgangspunktet også noe helt annet. Vi er da ikke barbarer heller!)  er det minst attraktive som fins konkluderer vi.

Av en eller annen grunn tror menn (i hvertfall noen) at å appellere til "morsfølelsen" hos damer er et helt genialt triks for å få kjærlig omsorg og kanskje noe attåt?? .

At vi elsker å ta vare på syke mennesker, slik som vi gjør med barna våre når de er syke, ønsker også menn å få samme type mammas-omsorg og pleie når de er syke. Verdens mest største misforståtte oppfatning? Noe så håpløst lite sexy! (I dette øyeblikk fyrer vi hverandre opp i diskusjonens hete, og ting blir kanskje satt litt på spissen?) Og så klager de på at det aldri er noe action på kammerset? Vi har da vel hatt nok av syke barn om ikke den største babyen skal legge seg ned og forvente samme pleie? Kanskje du da bare skal dra hjem til mamma? Ikke kona. Kona liker ikke dette! Ja det er faktisk helt sant!. Menn/kjæreste/ektemann skal være maskuline, sterke, hjelpe oss, ta vare på oss, beskytte oss, være tøff og fikse ting! Da kommer også omsorgen, og jeg skal legge den forbanna kalde kluten på panna di når du har feber med sann glede! Bare ikke sutre! Ikke begynne å halte fordi om du har vondt i hodet! Ikke demonstrere med paracetpakka som ligger åpenlyst fremme på kjøkkenbenken fordi vi skal se at du har vondt ett sted, og skal driste oss til å spørre? Jada, spyet ditt treffer bøtta mye hardere enn mitt.. nei jeg skjønner ikke hvor vondt det egentlig er. Aner ikke. "Noen bør ta et ansvar her og videreformidle dette!"  Kan noen gi gutta beskjed om at her har de misforstått noe helt hinsides? Kan vi redde noen her?  Vi konkluderte med at et rosa hjertesukk kunne være et friskt tilskudd i en regnfull blogg, tar sjansen, og skyter fra hofta. 

Lover også at dette ikke vil skje igjen. Tilgi meg.

 

 

Lilli hugs a rock!

 

 

 

Jeg slikker en stein. Liker å ta det til neste level uansett hva det dreier seg om!

 

 

Og klask, det gjør visst Lilli og! Der lå hun plutselig rett ut!

 

 

Forskjell på henne og "andre" som faller er det umiddelbare utbruddet av latter da hun deiser i bakken! 

Helt nydelig!! 

 

 

Jøss som vi koser oss!!!!

 

 

Og da er vi fremme!

 

 

Jeg skal ha den navla kaffekoppen! og egg!

Lilli tar turen opp i utkikkstårnet og tar noen bilder mens jeg rigger meg med egg.

 

 

"Juhuuu Siv!"

 

 

"Hey, good girl! Ta bilder nå! Er sykt bra utsikt der oppe!"

 

 

Og Lilli knipser og ser at nå kommer det straks en voldsom regnbyge igjen..

 

 

På toppen er det også et kart der man kan hva som befinner seg i alle retningene.

Herfra kan vi i klarvær se 19 kommuner - fra Farsund i vest til Grimstad i øst.

 

 

Det kunne vi dessverre i helt gjøre i dag. Det kom et helt intenst regnvær, og vi satte fart videre! Med kaffekoppen i hånda og kun ett egg fortært!

 

 

Sava vi blir blaude!!

 

 

Lillli tar en pust i bakken!

 

 

Jeg klatrer så klart opp på det jeg kan! Her var det sykt glatt, så det grasiøse ble igjen utelatt!

 

 

Lilli steger avgårde!

 

 

Og klask!,  i en rullende latterkule gikk hun på rompa igjen!

 

 

Og vi fortsetter gjennom skogen tilbake igjen. Det er deilig her!

 

 

 

 

Gjennomvåte kommer i ut av skogen igjen.

 

 

 

 

Og vi vrenger av oss det våte! Lilli vrenger sokkene !

 

 

Og jeg vrenger av meg buksa! Ja jeg trenger seriøst sol på kroppen!, jeg vet! Vi er våte til skinnet, men har hatt en super tur i all verdens vær! Så returen hjem ble i undertøyet med håp om ikke å bli stoppet i kontroll. Det gikk kjempefint! 

Dette er en tur som passer alle! Det er veldig vått innover, så gode sko/nesten støvler er nødvendig! 

 

 

Tur-Siv, med Lilli på slep!

 

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv

 

#ropstadknuten #vennesla # utpåtur #turblogg 

 

DIRTY GIRLS MUD RUN

Hvor var du da Dirty Girls Mud Run for første gang i historien gikk av stabelen i kongeriket Norge?

Jeg kan med stolthet si at, Jeg var der! Jeg løp løypa, svømte i gjørme, klatret i nett, og krøp under og over hindre! Jeg og Målfrid, som rett og slett bare kjørte fra Oslo for å være med på dette! Vi hadde registrert oss som lag TITSMASKINEN, med løp og fest billetter, og dette for et formål der vi løper for kreftforeningen og menn!

 

*"Shanna Mc Fadden Drivenes står bak ideen om å få konseptet til Norge. 26. august kan du ta med deg venninnene dine på et gjørmeløp med høy champagnefaktor.

? Det er et fint konsept som allerede er stort i USA, Australia og Storbritannia. Det beste er at det er forskjellig fra alle de andre løpene, som du må trene deg opp til"

Løypen er cirka 3,5 kilometer lang, og uten tidtaking.

? Den eneste måten du taper på, er å ikke ha det gøy

? Det blir oppvarmet telt, fotografi og bobler i glasset når deltakerne kommer i mål, forteller Finn Kollstad, leder for Sommerløpet i Kristiansand og Kristiansand Løpeklubb.

Drivenes ønsker å motivere kvinner til å komme seg opp av sofaen, og gjøre det for et godt formål. Det finnes flere løp rundt i landet som samler inn penger til brystkreft. Sammen med Kreftforeningen ønsker hun at kvinnene som deltar i løpet skal sette lys på kreft hos menn.

? Vi løper ikke bare for å komme i mål, vi ønsker å gjøre noe for mennene i våre liv. Arbeidsfordelingen er enkel: Vi løper, og partnerne våre forplikter seg til å donere et beløp. Både ektefeller, kjærester, venner og familie kan være med og ta et felles løft med oss. Når vi samler inn midler til kreftsaken, styrkes mulighetene for å forebygge sykdom, sier Drivenes."

*Kilde: krsby.no

 

 

Vi er så spente på dette arrangementet, vi vet ikke hva som møter oss. Jeg er i hvert fall overbevist om at dette skal det bli en blogg av, ikke bare fordi at jeg er på "tur", men fordi at en sak som dette er det verdt å lage litt blåst i rundt! Jeg ber en venninne av meg, Marianne, bli med for å ta bilder av oss på veien, ved å løpe ved siden av løypa. Tenker at det ikke er så greit i bære rundt på telefonen i denne hinderløypa. Og jeg frister med et par flasker vin som takk for innsatsen. Og da er det null problem!  Vin ja. Jeg sier det er en venninne av MEG. 

 

 

 

Vi møter opp og får tildelt fantastisk fine t-skjorter!

 

 

Vi kommer inn på området der det er Bar med bobler (det jeg la først merke til) Frisører som gjerne fletter håret ditt, søte RedBull-jenter som deler ut energibobler, et lite telt der man kan bli knadd på, på en benk etter løpet, og med Friskis og Svettis som varmer opp deltagere fortløpende i fengende rytmer etter hva start-tidspunktet vårt er. Og området fylles sakte men sikkert opp med flotte damer med store smil! Man må bare smile! Dette lover bra!!

 

 

 

Og siden vi er såpass tidlig ute, baren er åpen, så vippser jeg oss en flaske med bobler mens vi venter!

 

 

Og vi poster et bilde der vi er klare for Mud Run! Og Målfrid får denne sms fra en kompis etter han fikk med seg lagnavnet vårt!

 

 

Og vi hadde det beste navnet! _Syns VI i hvertfall!!

 

 

Litt sjokkert ser vi plutselig MENN på området! Forsøkt kamuflert i Dirty Girl t-skjorter!!

 Jeg stopper dem og sier at de må stå helt stille mens jeg tar bilde. Det kan nemlig hende at dette er androgyne greier, og det har jeg aldri sett før.. bare hørt om..

 

 

Jeg er fremdeles usikker....

 

 

Det kjøres oppvarming, og vi ser at det er muligheter for å få på seg en Dirty Girl- krigsmaling! 

 

 

Og vi tar turen i teltet og sminker oss!

 

 

Fine ass!!!

 

 

Så ropes Titsmaskinen opp til oppvarming før start, sammen med 3 små lag til.

 

 

Mer eller mindre usynkront følger vi med, (Eller for å være helt ærlig, så var Målfrid den eneste som gjorde helt motsatt)

 

 

Da er vi klare for start!!!!

 

 

Og vi setter fart over første hinder, "Kortreist snø fra Bortelid"

 

 

Og siden vi er så fulle av bobler og energi, skyter vi fart avsted, og glemmer et øyeblikk at Marianne, vår fotograf ikke helt klarer å holde tempoet..

 

 

 

Henger du på, Marianne???

 

 

Hun gjør så godt hun kan, og fikk knipset litt før vi forsvant ned i første gjørmegrøft!

 

 

 

Hun får med seg på avstand at vi er på vei over en pallestabel, og finner ut at Zoom på kamera er gull verdt når ikke apostlene helt klarer holde følge!

 

 

"Marianne!! Du må for pokker meg henge på her! Du skal jo liksom ta bilder! 

Du er jo verre enn Kjell!"

 

 

Så spinner vi opp "high five bakken!"

 

 

Her sier Marianne at hun ikke orker mer, og venter til vi kommer ned igjen fra hinderløypa inni skogen!

 

 

Og det gjør vi omsider!

Og neste stopp er container med ja... selvsagt. MUD!

 

 

Målfrid velger en kontrollert adkomst og kalkulert landing oppi MUD-hølet..

 

 

Jeg derimot går for et ukontrollert byks over kanten og går for overraskelse-momentet.

 

 

Det gikk sånn..

 

 

"Hva driver du med Siv?..."

 

 

"Drit i det! På beina nå, LØP!"

 

 

Og vi fortsetter!

 

 

 

Inn i skauen igjen. "Nå blir du med Marianne!!!" 

"Ja jeg tør jo ikke noe annet!" svarer hun og piler etter!

 

 

Nye hinder, og der ble Målberte hengende gitt!!

 

 

Off we go!!!

 

 

Over og under...

 

 

Og langs... 

 

 

Igjen falt Marianne av, og vi fortsetter videre alene... altså uten fotograf!

 

 

Men heldigvis, midt på her, etter å ha slitt oss gjennom en skikkelig gjørmegrøft, står mannen til min fantastiske fiktive kusine, Rita der, og tar et bilde av oss!

 

 

Og vi løper inn til mål!!

Som selvsagt er en ny container med gjørme!

 

 

Tar dagens siste stup oppi der!

 

 

Før vi heiser oss ut av dette..

 

 

På alltid nye måter...

 

 

 

 

Og løper i mål!

 

 

Vi blir fotografert!

 

 

FULLFØRT!!!!!

 

 

Og vi får Red Bull! Og vann. Trenger ikke akkurat påfyll av energi, for nå er vi egentlig ganske høye!!

 

 

Og vi får Prosecco og Goodie-bags med masse fint oppi!!!

 

 

Og får beskjed om å stille oss opp på enda et bilde!

 

 

Og jeg treffer min kusine Rita! Hun er den lange i familien. Fedrene våre er brødre bestemte jeg.

 

 

Og litt snapper sendes, og det "påoses"

 

 

Og litt flere bilder!

 

 

Særs imponerte over at lappen på magen fremdeles henger på!! Selv om Titsmaskinen nå bare er et vagt minne...

 

 

Dirty girls.... Målfrid.... seriøst, du må ta en tur til neglesalongen nå....

 

 

Vi får komme oss hjem i dusjen!!

 

 

Hvor vi virkelig fikk en jobb med å fjerne søla! Den satt som sement!! Men har vel aldri kjent huden så ren noen gang etter den skrubben!!

Vi punkterer litt i sofaen etter dusjen, men nekter å la det ta over!! Frem med bobler og pizza! Snart drar vi på after run fest!!!

#Barbarossa er damenes i kveld!!!!

 

 

 

Og der er det allerede kø! Med rene pene damer! Og det er en ting som er 100%garantert her, er at ALLE har dusjet!!

 

 

Vi blir stoppet i døren, oppgir lagnavnet, og mannen sier, "Jeg lo godt når jeg så det navnet!"  Ja det er jo som sagt det beste navnet! Vi blir vist til bord som er helt i nærheten av scenen! Vi må igjen stille oss opp foran en vegg å ta bilde, og vi får velkomst-drink!

 

 

Og vi får oss noe mer å drikke!

 

 

 

Og vi hører en utrolig flott og inspirerende tale fra Ane Kildahl fra #Kreftforeningen.

Vi har sammen klart å samle inn 45 000,- kroner! Og det er fantastisk bra! Men kunne godt hatt mer tenker jeg!! 

(Har du lyst til å bidra fremdeles? Fortvil ikke! trykk på link under!)

 http://innsamling.kreftforeningen.no/mennogkreft/5-6454#.WZAO9eCNV3h.facebook

Ane sier avslutningsvis at vi alle så fantastiske ut i kveld, men hun sa også at alle damene her, da vi var fulle av gjørme der vi løp for mennene i våre liv, og syntes at vi så absolutt aller vakrest ut da! Det kan godt hende, men en ting er udiskutabelt, vi luktet i hvert fall ikke bedre!!

 

 

GO ANE!!!

 

 

Han her har bare en testikkel. Han sa det selv. Vet du hvem han er?? geeohsnap! Norges største? Nordens største? Verdens?? Han er faktisk EUROPAS!! Har i hvertfall lagt han til på snap nå! Men han heter egentlig Geir Ove. 

 

 

Vi får omsider mat, og det smakte helt fantastisk!!

 

 

Og vi tøyser oss bort til #LisaTønne og tar noen selfies der. Hun er så bra! Kveldens konferansier og show!! Priceless!! Her fikk gutta kjørt seg!

Og vi er stolt av å bli kalt Molly og Gudrun av henne. 

 

 

Så barnslig da Målfrid! 

 

Her dekker bakhodene til Tonje og Rita utsikten, men det gikk greit.

 

Og avslutningsvis, blir bord og stoler ryddet bort, og lokalet gjøres om til diskotek, nå skal gutta få lov til å slippe inn også. De står i kø utenfor! Det er nok den nyvaskede duften av type girlpower som siver ut av ventilene til Barbarossa.

 

 

Uansett, bildeserier fra dagen går i loop påstorskjerm, og vi er stolte av at vi blir vist frem et par ganger. Dirty Girls Mud Run har vært en fantastisk opplevelse! Et fullendt og fullstendig profft arrangement, som jeg ikke kan få fullrost nok!! Dette var en opplevelse, og vi er så stolte av å ha fått være en del av dette!! Neste år? HELL YEAH!!! Uansett hvor det enn vil arrangeres, så er jeg der. Så er Målfrid der. Er DU der??

 

(_Molly og Gudrun_)

 

-TurSiv, med Målfrid og litt Marianne på slep!

Følg meg gjerne på Facebook: Tur-Siv :)

 

#dirtygirlsmudrun #kristiansand #mud #titsmaskinen #kreftforeningen #sporty #lauvåsen #turblogg

Heimdalsknuten og Rislåknuten, Birkeland

Søndag er turdag uansett vær, men klart opplevelsen er så mye bedre når sola skinner, og man nå begynner å ane et hint av høst. Noe som er min absolutte favoritt-tid ute i naturen! Gleder meg veldig til høsten!!

I dag gikk turen til Heimdalsknuten og Rislåknuten. Vi har vært der før, men det er en stund siden, og jeg blogget ikke da.

Her er link til Heimdalsknuten. Vi bruker ut.no som vanlig.

https://www.ut.no/tur/2.18373/

*Heimdalsknuten er særpreget med sitt store , flate platå helt på toppen. Dette er et av de flotteste utsiktspunkter i Birkenes kommune. Fra toppen ser man i sør kyststrekningen fra Kristiansand, Lillesand og østover mot Arendal. Nordover kan man skue mot Åmli, Tovdal og Årdalsknuten i Setesdal og i vest mot Åseralsheiene.

Løypa går langs grusvei mot Lunden i ca 1 km. Deretter tar den av til venstre mot Knutetjønn og opp på toppen. Ned igjen går løypa tilbake til Knutetjønn. Derfra til Trolldalsveien (grusvei) og tilbake til Heimdal. Kan anbefales en tur innom skolehuset på Heimdal.( privat museum - åpent)

På toppen er det montert en retningsviser slik at du kan se hvilke andre topper du kan se i Sør- Norge. Deler av stien er merket med egne strikkemerker  - en severdighet i seg selv!

Turen til Heimdalsknuten er 5 km og tar ca en time.

 

HEIMDALSKNUTEN

Vi parkerer etter ut.no sine anvisninger.

 

 

 

Turen starter på en grusvei, som man går på et godt stykke.

 

 

 

Vi følger skilt mot Heimdalsknuten ved dette nydelige huset.

 

 

Etterhvert tar man av grusvei og inn på hyggeligere terreng.

 

 

Det er sti og godt merket hele veien.

 

 

 

Og det er sabla flott å gå innover her i skogen!

 

 

 

Litt hjelpemidler er det over de våteste partiene. Men det var veldig glatte planker!

 

 

På trærne innover her har man i tillegg til de røde malte flekkene også disse røde strikkede bandene!

Det er Bertha Heimdal som står bak dette håndarbeidet.

 

 

Og man nyter virkelig tilværelsen og hvor flott det er å gå her!

 

 

 

 

 

Det er godt skiltet også hele veien.

 

 

Kjell sitt kamera ga opp på denne turen. Etter han gikk omkull og landet oppå kamera på en tur vi hadde til Kolbolten, har ikke kamera helt vært seg selv, og gikk omsider kapott her.

 

 

Men det går fint an å ta bilder med Samsungen og!

 

 

Det er ett lett og enkelt terreng.

 

 

 

 

 

Jeg hadde fryktelig lyst til å sitte oppå der. Kjell sier at "Da må du stå på skuldrene mine." 

"Det skjer ikke" svarer jeg og vi går videre.

 

 

Noen steder syns jeg at bruk av eventuelle hjelpemidler for å komme seg over små hindre er i overkant... 

 

 

Så da er det å spinne seg opp siste bit til Knuten.

 

 

 

Et stort flatt åpent parti åpner seg, og man har super utsikt!

 

 

 

Kjekk rasteplass er det og!

 

 

Og en retningsviser til andre topper og steder i Sør-Norge. Ganske artig sak! 

 

 

Vi pigger etterhvert videre og tenker finne denne gamle skolen på Heimdal.

 

 

Og kommer ned omtrent til startpunkt. Ved gården Heimdal ligger det et gammelt  skolehus som eies av Olav Heimdal. Skolehuset er intakt med pulter og møbler slik det ble brukt og er å regne som et lite museum.

 

 

Der skiltet står til skulen.

 

 

Et bittelite hus litt fra veien.

 

 

 

Vi går inn. Det er åpent.

 

 

Og TurSiv signerer besøksboka.

 

 

Det har gått 55 elever på denne skolen, og hadde samme lærer i 45 år. Han het Daniel Aamlid. Han kom fra Valle til denne skolen i 1913. Hans siste skoledag var 6 juni 1958.

 

 

Det er jo bare så utrolig flott!!

 

 

Kjell prøver å pine seg ned på benken. Det gikk ikke helt.

 

 

Og fantastiske flotte gamle og fullt intakte møbler! det er som å tre inn i en annen tid!

 

 

Det er fantastisk hvordan tiden har stått stille her. Gamle kart, skolebøker i skapene, og plansjer.

 

 

 

Lærerstolen bak kateteret.

 

 

Jeg fant meg straks til rette der!

 

 

 

Man rører liksom ikke noe av dette, man ser på og beundrer, og lurer på hva i all verden alt er for noe...

 

 

 

Og timeplanen da! Fantastisk!!!

 

 

 Det er absolutt verdt et besøk her!!!

 

 

Og vi tar turen tilbake til bilen, klar for tur til Rislåknuten som ligger like i nærheten.

 

 

 

RISLÅKNUTEN

 

Link til Rislåknuten ligger også på ut.no:

http://www.ut.no/tur/2.18372/

 

Det tenkte vi ikke på da vi var på vei opp, men det er en kul historie da!

 

 

Det er en ganske bratt bakke opp. Her trente visstnok (sies det) Reidar Andreassen for å bli ekstra god på ski. Han vant 50 km i langrenn i -58 og -60. Han har også løpt Besseggen på rekordtid, 1.16. #funfact 

 

 

Og det er jo litt godt å kjenne kroppen jobbe litt!

 

 

 

Her er tau kjekt å ha!

 

 

 

Trerreng er herlig, og jeg elsker dette! Det er litt mer krevende enn turen til Heimdalsknuten, men det skal gå greit for de fleste å komme seg opp her!

 

 

 

Sola skinner, og det er såå fantastisk flott!

 

 

 

 

Vi følger skiltingen! 

 

 

 

 

 

Vi nærmer oss toppen!

 

 

 

Siste lille stigning..

 

 

 

 

Utsikten!!

 

 

 

Så tar vi turen mot hengeknuten, som har den flotteste utsikten!

 

 

 

 

Og den skuffer ikke!!

 

 

Er det fint eller!?

 

 

 

 

 

 

 

Og vi tar en rast i sola med Sandras nydelige sjokoladekake, og tar veien ned igjen med skiltet mot Rislå.

 

 

 

 

Turen ned her er ganske bratt i starten, men så utrolig mye finere tur enn den vi gikk opp. Anbefaler denne veien opp også!

 

 

 

Med små stiger og tau til hjelp.

 

 

 

Og den fineste perfekte fluesoppen!

 

 

Litt steinrøys hører med før man når bunnen.

 

 

Og fortsetter ca 1,5 km langs veien for å komme tilbake der vi parkerte. Men hva gjør vel det i dette deilige været?!

 

 

En aldeles herlig dag og to flotte turer som passer de fleste! Birkeland leverer!! 

 

-TurSiv, med Kjell på slep.

 

*Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv  http://www.facebook.com/tursiv/?fref=ts

 

HIKE MORE, WORRY LESS!

#Heimdalsknuten #rislåknuten #utpåtur #heimdalskole #hengeknuten #rislå #birkeland #birkenes #utno #turblogg

Rundtur via Undalsheia, Kulia

Tilbake til hverdagen og prøve nullstille seg etter den fantastiske ferieroadtripen i Jotunheimen med Galdhøpiggen og Romsdalseggen og ikke minst med en  Via Ferrata, er ikke lett! Men en luftetur er nødvendig når man er i sving i jobb igjen og kroppen skriker etter mer luft!

I ettermiddag tok vi turen til Kulia og denne her vi fant på ut.no:

https://www.ut.no/tur/2.18050/

 

 

Vi parkerer etter ut.no sine anvisninger til venstre etter gårdene, før den lange bakken opp.

 

 

 

Og "baby-face" Kjell (etter han tok skjegget da han "shavet" bort det meste til en 70talls fest) er litt forsinket i starten som vanlig. Er det ikke fint med rutiner? :)

 

 

Vi går oppover den lille bakken og kommer til dette.

 

 

Vi tar veien til venstre for stokken, men vi kommer ned igjen med stokken, så du kan egentlig ta begge veier.

 

 

Det er 20 grader ute og det er deilig å gå. Men det er noe intenst med fluer!!

 

 

 

Iflg UT så er beskrivelsen trolsk og vakkert, og det er nok egentlig det. Igjen må jeg tenke over at dette er en helt annen tur enn de siste jeg har vært på, så jeg må senke forventningene til de mest ekstreme turopplevelsene. Men det er flott kjerrevei å gå på, og det er her merket med rødt.

 

 

Det er mange av disse stømgjerdeportene, som må flyttes. Om det er strøm i er uvisst, men hadde ikke særlig lyst til å finne det ut. Jeg spurte Kjell om ikke han kunne teste, men det ville han ikke.

 

 

På veien ser vi at det har gått et lite ras.

 

 

Men det gikk kjempefint!

 

 

Det er jo fint her da. Sørlandet.

 

 

Vi kommer til et krigsminne.

 

 

"Ved Helleren på Rypestøl ble det i krigsåret 1944 lagret våpen og sabotasjemateriell som var kommet med flyslipp til Åseral. Kåre og Ove Rypestøl tok i mot og lagret utstyret. Kaptein Ropstad og løytnant Fosse var kommet fra England og lærte opp utvalgte folk til å bruke utstyret. Lageret ble dessverre funnet av tyskerne i november 1944 og flere fra lokalområdet ble tatt til fange. Kåre og Ove Rypestøl satt i arrest til krigens slutt i 1945. (Kilde: Torridal Historielag)."

 

 

Vi går videre og kommer til noe jeg absolutt vil kalle en gjengrodd lekeplass. Jeg sparker meg frem for å teste "ronsa"

 

Funker jo som fjell denne!

 

Når jeg har sluttet å leke, går vi videre, følger veien mot Undalsheia, og går på veien forbi noen boliger.

 

 

Etter et par hundre meter så ser vi stien gå opp i heia rett over veien.

 

 

Og jeg kravler i vei!

 

 

 

Endelig Siv-terreng!!

 

 

Her er det enormt mye sinna maur på bakken, så gå fort!!

 

 

Opp en liten trapp, og igjen en ny strømgjerdeport.

 

 

Over her er et godt eksempel på at det er viktig med likevekt. Like mye bak som foran. Det er bra for balansen.

 

 

Så fortsetter det på fjell og det er nå blått merket. (sporadisk sådan, brukte ut sin app for å følge gps på rett vei) 

 

 

Og noe som ligner skyttergraver

 

 

Trivelig!

 

 

 

 

Og vi forsetter...

 

 

Oppover

 

 

Og ser denne flotte hytta/Stabburet. Det var låst. Måtte jo prøve! Kunne være noe fenalår der..

 

 

Og det er flott her oppe da!

 

 

 

 

 

Vi fortsetter videre for å komme opp på det høyeste punktet.

 

 

Hele 222 moh. 

 

 

Og jeg klatret opp på varden. Den sto fjellstøtt!

 

 

Så går vi nedover og tar av til Kjuringskleiva (det står skilt! Ganske mange skilt egentlig!)

 

 

Og titter på Kjuringsteinen.

 

 

Det er denne tror vi. Finner ingen info om denne. Men det er visstnok en stein som fortjener et eget skilt. Og det er viktig å skilte mye!

 

 

Så kommer vi forbi denne lille stua. Jeg går bort for å se.

 

 

Der er døren åpen inn, og det er litt småcreepy... Hva i alle dager.... Hvem har vært her?

 

 

Jeg pigger!!

 

 

Og løper gjennom skogen... straks nede, føler noen kommer etter meg...

 

 

Det er tett skog..

 

 

Nede. 

 

*PS! IKKE gå inn i den hytta! 

 

Her er løypa. Kort og grei liten tur. En luftetur med alle elementer!

 

 

En grei liten tur for å bare lufte vettet litt! Se opp for maur og skrekkfilmelementer!

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep.

 

#kulia #undalsheia #tur #utpåtur #kristiansand

Via ferrata Straumsfjell, Setesdal

A HELL OF A RIDE!!! På alle tenkelige måter!! Dette er det mest heftige jeg har vært med på hittil i turkarrieren, og jeg tror det skal himla møe til før noe slår dette!!

Min sønn Patrick ville på denne turen, og booket og fikset alt, kun med beskjed om at vi reiser søndag! Jeg har alltid hatt lyst til å klatre, og var kjempefornøyd med at Patrick og kompisen hans, Bim (det er kallenavnet hans) ville ha meg med på tur!

Her er link til turen: https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/setesdal/listings-setesdal/via-ferrata-straumsfjellet-den-lengste-i-sitt-slag-nord-for-alpene/27374/

Litt om turen fra linken over:

*En bestigning av den imponerende sørvestveggen på Straumsfjellet vil normalt kreve svært god klatrekompetanse. Men med en Via Ferrata er man festet til fjellet ved hjelp av en solid stålkabel som går hele veien opp. I de bratteste partiene er det dessuten montert trinn i fjellveggen til å stå på og holde seg fast i.

Sikkerhetsutstyret består av hjelm, klatresele og en spesiallaget Via Ferrata-slynge som har 2 karabinkroker slik at man hele tiden er godt festet i kabelen. Man trenger dessuten solide tursko samt hansker til å beskytte hendene. Med dette utstyret i orden er det "bare" å følge ruta oppover fjellet.

Det er likevel en tur som krever at man er i god fysisk form, og det hjelper å ha erfaring fra luftige fjellturer så man ikke lar seg skremme av høyden. Man bør på forhånd også ha gjort seg godt kjent med bruken av sikringsutstyret. 

Via Ferrataen på Straumsfjellet blir bare brattere, mer spektakulær og luftigere jo høyere opp man kommer. Like under toppen forserer man til og med en kort overhengende vegg, så her hjelper det å være sterk og utholdende, både i kroppen og i toppen. Belønningen idet man topper ut, med elven Otra og dalbunnen langt der nede, er en utsikt blant de flotteste Norge har å by på. 
Der kabelen slutter, er det merket løype videre til toppvarden på Straumsfjellet, 797 meter over havet. Fra toppen fortsetter merkingen videre i østlig retning, og leder deg trygt ned i dalen igjen.

Og vi kan skrive under på at alt her er virkelig ikke er en underdrivelse!

Vi visste ikke hva vi kom til...

 

 

 

Gutta kvelden før avreise.... Vi skulle reise kl 06.00 fra Vennesla, fikk vi beskjed om av guide som hadde nær kontakt med Patrick i forbindelse med at det var meldt regn, og da vil man normalt sett utsette turen til senere. Likevel ble det meldt at regnet skulle ikke komme før kl 15.00, så da var det å komme seg av gårde såpass tidlig at at man rakk opp veggen før regnet kom. Så vi skulle da møte på Helle camping kl 08.00

 

 

Kl 06.00 buldrer vi ned trappa hjemme i Fjordparken, superklar for tur! Med sekker fulle av regntøy, vann, RedBull, sjokolade og niste!

 

(Bakerst, meg, Bim, og Patrick foran)

Wohooooo!!!!

 

 

Vel fremme blir vi møtt av en kar som sauene på jordet i hvertfall hadde ventet på, der han kom på sykkelen sin. Og To svenske guider, Urban og Herman.

 

Urban & Herman.

De får kledd oss opp i utstyr, og vi venter på to deltakere til.

 

Patrick og Bim sin påose..

 

 

Og jeg tar en selfie! Føler meg sabla kul i utstyret!

 

 

Da de to andre deltakerene Erik og Siw kommer, blir vi loset til elva, der vi skal ta båt til startpunktet sammen med guide Herman, som var så heldig å få med seg dette brokete følget på tur denne grå søndag morgen.

 

 

Sjefen i båten slår av en vits om hvor negative sørlendinger er av natur, og vi løsner godt på stemningen!

 

 

Så tøffer vi avsted!

 

 

Vannet er blankt, og det er en fin morgen!

 

 

Bim holder på vesten!

 

 

Vel fremme går Herman litt igjennom hvor ruta går.

 

 

Og vi starter med en liten vandretur gjennom skogen til bunnen av fjellet.

 

 

Det går over stokk og stein!

 

 

Erik henger kloss på guiden, Siw (senere kalt dobbelt-v for å ikke skape forvirring da vi er to stk Siv/Siw her) jeg, så Patrick og Bim bakerst.

På veien passerer vi ett tre som ligger over stien. Vi kommer oss over (jeg og W under) og kommer oss opp. Nede fra skogen hører vi Bim utbryte: "Seriously?!" da han kom til dette hinderet, og vi ler godt! Han pustet og peste godt på denne lille turen, og ble tidlig avslørt at formen nok kunne ha vært bedre.

 

 

Da er vi ved startpunkt, og om Guiden river seg i håret med tanke på hva han har å dra med seg her er usikkert, men han gjennomgår ting vi må vite og gjøre.

 

 

Han demonstrerer hvordan kroker skal festes på stålvaier, hva de enkelte krokene vi hadde på beltet er til, og hva prosedyren er ved evt ting som skulle komme rasende ned fjellsiden mens vi er i veggen. Uansett om det kom stein, stokk, mobiltelefoner eller andre eventuelle ting som kan gjøre vondt å bli truffet av, så skulle vi rope: STEIN!! og la hjelmen ta imot.

Det husket vi.

 

 

 

Opp der ja... okei... det går sikkert fint...

 

 

Og det er tørt og fint og vi kommer oss greit opp første bakken. Ikke så mange utfordringer der, så vi får fort rymen, og det er kjempegøy!

W lurer på hvor mange ganger Herman har klatret her, og vi tror han svarte 15 ganger... vi er litt usikre... "Bare 15!!?" sier W!

Jeg ler og spør om hun er redd det blir litt for tynt for dette crewet som er med i dag? Hun svarer ikke direkte på det, men hadde kanskje sett for seg noen med mer erfaring? Jeg var her i utgangspunktet litt enig... jeg syns han lignet en litt mer rocka utgave av Harry Potter, med tau og klatreutstyr, men det kan jo hende han kunne trylle? For magi trengte vi virkelig etterhvert...

 

 

Patrick og Bim kommer etter!

 

 

Strålende fornøyde!

 

 

Jeg tenker at hvis alt blir like greit som dette, så blir dette navla gøy!!

 

 

Det går litt sidelengs og litt oppover.

 

 

Og W er veldig glad for etterhvert som vi begynner å komme oppover fjellsiden, at det er et takknemlig vær! Det er i grunnen greit at tåka ligger nedi dalen så man slipper å bli minnet på hvor langt det er ned.

 

 

Som eneste jenter i gruppa, og ikke minst at vi begge har så utrolig fine navn, finner jeg og W raskt tonen. Og der vi står og venter på at Erik skal komme seg litt oppover, sparker Erik løs en bitteliten sten som kommer rullende sakte ned mot W. Jeg og W ser på denne og den stanser rett foran W. Hun ser på meg og roper: "Stein!" Og vi får fullstendig latterkrampe! Erik kaller oss fnisejenter, og Bim og Patrick lurer på hva i alle dager som skjer foran hos oss. Det tar omtrent en halvtime før vi slutter å le, om det er av pga at vi begge har en spesiell humor, eller om det er litt nervøs stemning på hva vi har i vente, er ikke godt å si.

 

 

Det er i hvertfall fint og grått ennå.

 

 

Bim er klar for mer. Herman (Guiden i rød hjelm) er litt usikker..

 

 

Men Bim blir loset opp neste vegg også.

 

 

Det er litt venting her og der, og da benytter man tiden til litt oppgitt selfie med de som skravler hele tiden..

 

 

 

 

Så begynner litt mer utfordrende deler, og vi får kjenne litt på det. W blir stående fast, og finner ikke ut hvor hun skal ta neste steg. Herman "the spiderman" kommer etterhvert reddende til og loser henne videre ved å si hvor hun skal trå.

Men den tiden man blir stående i veggen, med kun skotuppen hvilende på en liten sprekk, begynner man å få litt "shaking" i foten, og man får tid til å tenke på hvor man er.. hva skjer om jeg glipper tak.. hvor langt faller jeg før det rykker i tauet.. vil det gjøre vondt? Er det noe sted å stappe foten i og klatre opp derfra man evt havner? Jeg syns de minuttene ble lange, og jeg kjente litt på et ubehag av å ikke være i bevegelse.

 

 

Bak meg ser jeg Patrick og Bim også jobber med å holde posisjon på små marginer mens de venter på å komme videre. Det er ett stykke ned nå, og det er bratt.

 

 

Dette ble en kraftutførelse og Bim kjenner at det er tungt og tar av hjelmen for å tørke litt svette på "trygg grunn"

 

 

Da vi ankommer et sted i veggen Herman kaller "The point of no return" tar Herman en prat med Bim. Om det kan være lurt av han å bli med ned igjen.

Herman tar avgjørelsen for en nølende Bim, og han tar med seg Bim ned, der han blir hentet tilbake til campingplassen. 

 

 

 

Vi er ved friskt mot og fortsetter. Og det begynner å bli mer krevende partier.

Herman "The spiderman" løper opp og ned veggene, og man ser plutselig den røde hjelmen og de mørke krøllene stikke frem hodet på fjellhyllen over deg og han sier med et smil: " Hej! Går det bra?" Og vi svarer som hør og bør etter hvordan det går at "Nja... tror jeg står litt fast her..." Og han svarer: "Jag kommer!" Og kommer som en vind ned til den som sliter får deg til å se løsninger på nye steder å tråkke. Eller om man svarer: "jada, det går fint!" så parerer han "perfekt!" 

 

 

Vi oppdager fort at bøyler var ikke like strategisk plassert som vi kunne ønske. Noen steder må man faktisk ta sats og hoppe for å komme til neste avsats eller sprekk i fjellet. Dette gjorde i hvertfall turen for min del, som var gruppas korteste medlem på 1.62 ganske utfordrende. Men det var jo så gøy! Og man ser jo ikke ned, gjør man vel?

 

 

Patrick imponerte meg stort! Han var som en tanks (stridsvogn) opp veggen. Han lot W klatre på skuldra, og hjalp henne der han kunne. Og W skrøt av hvilken gentleman han var. Det varmer et mammahjerte, og jeg sa litt karslig at "I only raise gentlemen" så buldrende stolt av han!

 

 

W lengtet etter lunsj og nøtter fra den lille nøttefabrikken! Du kan si hva du vil om politikere (W er politiker) men denne dama er alt annet enn tørr! Kommentarer og humør var bare en fryd uansett hvor tungt det ble på veien! Og at jeg faktisk også er en Høyre velger (parti som hun også representerer) (-og i frykt for å miste lesere ved å ytre mitt politiske standpunkt her nå) sier jeg bare "Flytt deg, Erna! her kommer W!"

 

 

Vi går på videre, og jeg merker på Herman at tiden renner ut for dette crewet.

 

 

Og vi begynner å få utsikt... ikke like greit for alle..

 

 

Jeg kommer i en liten knipe... Jeg skal hoppe til en sprekk og prøve få tak i en bøyle å holde fast i der. Det jeg glemte først var å flytte krokene videre på vaieren, så når jeg hoppet, hang krokene igjen og jeg ble stoppet før jeg fikk fullført hoppet. Jeg griper da fast i vaieren, og holder meg fast, men kjenner at grepet slipper sakte men sikkert mens jeg klorer meg fast det jeg kan. Jeg innser at jeg må be om hjelp.... "Guide! Jag faller!" roper jeg på type svensk, i håp om at det ikke på noen måte vil misforstås, og at han vil komme og hjelpe meg asap! Herman knytter fast tauet han har festet på W, og roper: "Jag kommer" Han er der på sekunder og fester hvilestroppen i vaieren slik at jeg kan slippe tak. Der og da elsker jeg Herman. den fineste Harry Potter! Jeg var virkelig redd der. Og jeg får fikset krokene igjen og kommet meg på spor. Men jeg kjenner at armene begynner bli spagetti. Beina har det greit men armene er slitne!

"Hvorfor setter dere ikke en bøyle der, så man slipper hoppe?!" sier jeg fortvilet. "For man skal ha utmaningar!" smiler Herman tilbake. Han er jo søt da, selv om i frustrasjonens øyeblikk kunne jeg brukt tauet hans til et helt annet formål i respons på det svaret...

 

 

Og en lykke er det å se gutten min komme over hver eneste kant som alltid den som måtte gå sist.

 

 

 

Hver avsats er en fest!! Å kunne få hvile!

 

 

Så kommer regnet... Noe så innmari også...

 

 

Og Herman er kald og han fryser. Han spør om jeg fryser. "Nei jeg svetter! Tror det er dødsangst!" svarer jeg og han ler.

 

 

Han redder den brokete gjengen.. Og må hjelpe alle med tau den siste delen. 

 

 

En igjen nå, vi klarer det!! Det var det der overhenget da...

 

 

 

Patrick er skitten og sliten og redd. Når regnet kom fikk vi virkelig kjenne på utfordringer. Føttene sklei av stålbøylene, hendene glapp taket, vann og gjørme sprutet i ansiktet og øynene og vi er slitne.

 

 

Men hver avsats er en fest!

 

 

 

Vår Helt Herman "The Spiderman"

 

 

Vi får ikke tatt noen bilder på slutten. Det striregner og vi er gjennomvåte. Det siste overhenget er blytungt! Herman bestemmer at Patrick skal opp først. Og han kommer seg opp på ren viljestyrke mens han skriker av smerte over hvor tungt det er. Jeg roper at han må feste hvilestroppen, men han gjør ikke det. jeg ser hele kroppen hans rister. Og Herman roper "Perfekt, Patrick!" hele veien opp. Jeg orker ikke se opp. Livredd han skal falle ned. Men han kommer seg over. Etterpå er det W sin tur. Så min, så Erik sist. Fullstendig utladet før siste overheng, følelse av å være fullstendig ubrukelig, utslitt, gjennomvåt men nesten i mål får jeg kravlet meg opp. 

Vi alle kommer opp. Med uvurderlig hjelp av Herman.

 

 

Oppe! Vi klarte det!!

Bim ringer Patrick fra campingen. Lurer på hvordan vi ligger an. Så sier Bim at vi har slått rekorden på de som har brukt lengst tid opp fjellet. Med to timer!

(Vi ler!!!)

Men Herman sa at vi har hatt særs mye regn, og han måtte bruke tau på hele gjengen pga det. Så det var liksom innafor likevel da.

 

 

 

Så er det et par timers tur i striregn gjennom skogen ned igjen.

 

 

Patrick vil ned. Og er ikke interessert i å vente på de andre, så vi trekker fra guiden som tar følge med Erik og W.

 

 

Og setter utfor... Vi kommer til skilt til "Bolten" "Vi må jo se den" sier jeg. Den minner om Kjeragbolten og det er sånne kjente stålbøyler ned til den.

"DET SKJER BARE IKKE!" utbryter Patrick og snur på hælen og fortsetter nedover.

 

 

Det striregner og det er det verste sølefesten som fins. Superglatt, og Patrick faller ca 6-7 ganger på vei ned. Noen spetakulære fall med beina i været og flatt ut på ryggen. Jeg ler ikke den første gangen, for det var et voldsomt smell. Med de neste kan jeg ikke la være. Etter dette taubildet faller Patrick rett på rygg igjen ved siden av treet der. Jeg hører et knekk. Jeg spør, "Herregud, gikk det bra?!"  "Jada, med meg så..." svarer han. "Knakk hjelmen da... med bare innvendig.." Han viser meg sprekken. Han landet oppå hjelmen. Jeg ler. "Må vel erstatte den nå og på toppen av det hele" sier han oppgitt. Da legger vi det utspekulerte planen om å bare levere utstyret i full fart, kaste oss i bilen og kjøre!

Han går i bakken med noen smell jevnlig hele veien ned. Og han lirer av seg noen gloser som kunne få den heftigste bryggesjauer til å korse seg. Jeg ler så jeg skriker. "Hvordan klarer du å holde deg på beina?!!" sier han til meg. "Man er jo Doomed her!" Jeg sklir også, og har noen vannvittige utfall, men klarer mirakuløst å holde meg på beina.

 

 

Diverse utfordringer på veien, men nå går det unna!

 

 

Og tenker at hadde det vært fint vær hadde det vært en nydelig tur ned.

Vi kommer ut vis a vis brygga på andre siden av vannet, og Urban henter oss i båten. Vi sier vi aner ikke hvor langt de andre ligger an, vi bare stakk. Litt skamfulle over det, men vi ble møtt av stor forståelse.

 

#druknakatte

Gjennomvåt og med varmeapparatet på full guffe i bilen på vei hjem, så Bim holdt på å omkomme, var jeg fornøyd med å ta baksetet på vei hjem, der vi skulle kose oss med fete mengder pizza!!

 

 

Dette er beina mine etter turen. Jeg er glad det er buksevær for tiden. Skjørt kan jeg ikke bruke før i mars ser det ut til! Og det har ikke stått på innsatsen for å si det sånn!

 

Til slutt. Harry Herman Potter, Mr Magic, The amazing Spiderman! 

 

WE F****N LOVE YOU!!!!! Uten deg hadde vi aldri kommet oss opp! Uten din tålmodighet og oppmuntrende ord, alltid smilende uansett hvor trått det gikk på slutten! For en mann!! For dette er en MANN! For en service, for noen utrolig!!! vennlige mennesker som driver dette stedet!! 

Vi er så enormt fornøyde og stolte over å ha gjennomført!! Vi har hatt en ekstremtur uten sidestykke! 

Men jeg vil si til alle som har lyst på en søndagstur hit: Ikke reis på dette om du har høydeskrekk. Det er noen ekstremt luftige partier! Jeg har ikke høydeskrekk, men å måtte stole på at utstyret holder deg er ikke noe jeg klarte helt. Ikke reis om du ikke føler du er i ok fysisk form, du blir "ganske" så sliten. SPAR på armbruken mest mulig, du trenger dem på overhenget. Dette er langt! Det er nord-europas lengste Via Ferrata.  Men fy fader du blir tatt så godt vare på! Ta med deg guide på tur her! De er uvurderlige! 

Takk Herman!! Du gjorde turen vår magisk!!

 

Tur-Siv, med Patrick (og Bim, et stykke) på slep.

 

#Viaferrata #setesdal #helle #camping #fjellklatring #utpåtur #ekstremtur #straumsfjell

Tur-Roadtrip til Romsdalseggen, Åndalsnes

Endelig! Dagen er her, dagen jeg endelig skal gå Romsdalseggen! Noe jeg har drømt om i mange år!!

 

 

DAG 4: TUR TIL ROMSDALSEGGEN!

 

Vi står opp, klamme og fuktige i teltet, med kropper fremdeles inngrodd av rester fra turen til Galdhøpiggen dagen før. Og jeg kjenner en dusj hadde vært fantastisk, men det får så være! Jeg leker bare Lars Monsen en stund her, så jeg tåler en runde over eggen først.


Og det ser ut til å bli en aldeles strålende dag!!

 

 

Vi pakker ned telt og poser, og skifter til rent tøy, og bøtter på uante mengder deodorant etter en kattevask, og krysser fingre for å ikke tiltrekke altfor mange fluer på veien opp..



 

Fint er det her uansett på Trollveggen camping!




Vi kjører avsted ca kl halv ni, og parkerer på jernbanestasjonen i Åndalsnes.

 

Og så møter vi opp ved Norsk Tindesenter, der vi skal reise med buss i ca 20 min til andre siden av fjellet som heter Vengedalen. Vi forhåndskjøpte billetter på nett, en billett koster 150,- pr person.

Turen over Romsdalseggen er på ca 10,5 km. og man beregner mellom 5-7 timer på turen. Høyeste punkt er 1222 moh.

Det du trenger vite om turen finner du her:

http://visitandalsnes.com/romsdalseggen-2/



 

Vel fremme ved startpunktet, og helt i rute er også Kjell, da vi må vente litt med å komme i gang som vanlig. Mye å fikse i den sekken.



 

Jeg tripper etter å komme i gang, og ser folk begynner gå, og vet at vi havner bak i kø nå, om ikke han kan raska på litt! Det er da utrolig merkelig at hver eneste gang vi skal på tur, så starter det nøyaktig likt. Jeg er klar, han er ikke klar før noe blir ordna i sekken. Og hver gang blir jeg den som maser, og så settes standarden igjen. Copy-paste hver eneste gang. #tilettertanke?

 



Da!! Endelig!


 

Det er greit å gå med steinheller over myr.



 

Og "motivasjons skilt" står ved jevne mellomrom


 

Det er jevn god stigning hele veien, og jeg prøver å ikke spinne fra.. Jeg lovte å være grei og holde følge på denne turen, etter at jeg mistet han noen ganger på Galdhøpiggturen i går.



 

*Omtrent midtveis i lia krysser en elva på et flatt parti, og vi fortsetter opp til venstre for elva. Her er det fine berg å ta en rast på. Like etter skoggrensa legger terrenget seg, og stien går slakt innover Hesteheian. 



 

Det er god temperatur og det er deilig å gå innover!





*Like før vannskillet kommer en til et skiltet stikryss. Her tar vi av til venstre og følger sti langs en tydelig fjellrygg oppover til ryggen mellom Blånebba og Aakesfjellet. Tung oppstigning, men fantastisk utsikt når en kommer opp på toppen av ryggen.

 

Vi tar en rast før vi starter på den bratte stigningen.



 

Så setter vi fart!

 

Eller... fart og fart....Det går i sakte tempo..... 


Tungt ja..... Vet det.

 

Jeg kjører noen rykk av og til, men venter tålmodig ikke så langt unna. Jeg syns det er morsomt terreng dette! 



 

Fjellet er utrolig grovt og helt ulikt noe jeg har sett før! Noe nytt for hver meter viser seg! Det er så flott!!





Og så bikker vi bakketoppen! 

*Det anbefales å ta turen via toppen av Blånebba. Dette tar en liten time ekstra tur/retur, og turen følger toppryggen hele veien opp og tilbake. Hvis ikke tar en til høyre og følger rygg som går over til en egg mot Mjølvafjellet. Stien mot Åndalsnes følger denne toppeggen videre hele veien.​

Vi tok ikke turen til Blånebba, men det gjør jeg gjerne neste gang. For jeg skal absolutt hit en gang til!



 

Og den utsikten som åpenbarer seg når man kommer opp, er heeeeelt vannvittig!!!!!



 

SE DETTE!!!







 



Storfornøyd!!!



"Vi må videre!" sier jeg.. "der borte er den eggen!"

"Slapp nå av litt...!" sier Kjell som har satt seg ned og funnet noe å drikke i sekken.

Jeg går litt i ring og venter til han er klar.
 

 

Vi skal jo over der!


*I starten hold til venstre på eggen, helt på kanten mot Romsdalen. Etter et lite stykke går eggen litt bratt ned og over Halsaskaret, før oppstigningen til Mjølvafjellet. Her er det et kort bratt parti som er sikret med kjetting. Like før toppen av Mjølvafjellet passerer en Romsdals høyest liggende bjørk, som klorer seg fast helt på kanten. 

 

 

Jeg fyker ned den første delen, stopper i bunnen og venter på Kjell. Du kan se han på toppen der oppe. Han har følge med to søte jenter.



 

Og Kjell slipper galant "Damene først"

Og her gikk det litt på rygg for Kjell. Han knuste en boks med RedBull han hadde i sekken, og dette rant da selvfølgelig ut og gjennom sekken, og hadde en avkjølende effekt på nedre del av korsryggen hans.



 



Jeg er litt som en bikkje som løper litt i forveien, men går litt tilbake av og til for å se om "herren" følger med.


 

"Det er så fantastisk!! Du må ta bilder Kjell!"

"Jeg har faktisk mer enn nok med å holde følge med deg her!" sier Kjell.

 

 

 

Så bærer det oppover igjen!





WHOOP WHOOP!!!!



 

Jeg går konstant med et smil om munnen. Jeg nyter virkelig dette!! I sola, i denne naturen, på dette fjellet som har ropt på meg lenge!

 





"Det er sååå gøy!"



 

"Nei det er ikke gøy...."



 



At det går an å bli så fint....



Vi tar en liten rast etter Kjell sine nær-døden-opplevelser, dødsangst-svette og Gudene vet hva det har blitt utsondret av den store kroppen, men tenker at det er fortjent nå. Tid for å rote litt nedi sekken igjen!

 

 

Jeg tar av skoene litt her. Retter litt på sokkene og gir tærne litt luft! Blir fort minnet på at det ikke har vært dusjet på en stund og tar på meg skoene ganske raskt igjen.



 

Jeg henter frem min lille tur-vinkopp, og slenger meg litt nedpå! SKÅL DA, EGGEN!!! 



 

*Etter bjørka legger terrenget seg, og stien følger et stykke til venstre for ryggen ut til Aakesvarden som står helt på kanten mot Romsdalen. Herfra er det en markert egg som leder ned mot Mjølvaskaret, med en luftig passasje over til Høgaksla. Fra Høgaksla går stien ned en rygg til høyre og så videre ned eggen til Nesaksla, der det er ei steinhytte

La aldri merke til den bjørka, men....




Så rusler vi videre!



 



Måtte jo bare.

 

Ett bildedryss...

 













Så begynner det på nedstigningen.

*Fra Nesaksla er det tydelig og godt merket sti ned. I de bratteste partiene øverst slynger nå Romsdalstrappa seg ned, og anbefaler en tur utpå Rampestreken som gir en luftig opplevelse med veldig flott utsikt. etter Romsdalstrappa går stien ned skogen til Åndalsnes.





 

Romsdalstrappa ble bygget av Sherpaer fra Nepal høsten 2013, og sommeren 2014.



Det rister i lårene til Kjell...


 

Og etterhvert ser vi utkikkspunktet "Rampestreken" 


 



Her må vi jo utpå og ta de "obligatoriske" bildene.



 

Sånn. Og Sånn.


 

Så er det bare å pine seg ned den siste delen.

Det er viktig å merke seg at nedstigningen fra Nesaksla (715 moh) er en bratt og til kan til tider være gjørmete, og kan for mange være den mest krevende strekningen på turen. Noe Kjell kan skrive under på.

 

 

Var heldigvis ikke i den perioden nå.



 

Det ble en lang nedstigning, med skjelvende knær og lår. Trappene er en ting, men skogen med røtter og jevn utforbakke over så mange høydemeter, kjenner man i lårene. 


 

Gledet oss til å komme på vannrett terreng!



 

Siste del kommer vi på dette. Og vi traff familier med barn, mammaer i fine hvite bluser, nyvasket hår og de duftet så fantastisk rent! Jeg sa til Kjell: "Ååååå kjenn!! så rent og godt de lukter!" Kjell svarer: "Ja det er tydelig hvor vondt vi lukter! Har aldri opplevd å dufte at folk er rene så tydelig bare ved å passere noen før!"

Jeg gleder meg så innmari til den dusjen!!!!



 

Vel blåst Romsdalseggen!!  og på plass i bilen! NÅ ER DET DUSJ!!



Og sjekker inn på Molde Fjordstuer, ha en deilig laaang dusj og få skrubbet seg skikkelig var helt fantastisk!! Og ikke minst få hvile i myke gode senger!!

For en fantastisk dag, og opplevelse!!! Dette er det fineste og gøyeste jeg har vært på hittil!

 

*Tekst i kursiv: Kilde: Romsdal.com

 

DAG 5: TUR HJEM VIA TROLLSTIGEN & GEIRANGERFJORDEN

 

Vi står opp 07.30, spiser nydelig frokost og pakker oss avsted. Vi har en lang kjøretur foran oss hjem til sørlandet i dag. Men bestemmer oss for å ta turen innom Trollstigen, og så kjører vi over fjellet til Geiranger og Geirangerfjorden.



 

Det er ikke så langt å kjøre før vi er på vei opp Trollstigen! Og det er alltid gøy å se de gærningene med campingvogn og x-antall turistbusser som alltid skal klemme seg oppover her!





Og det svinger seg! 


Men det er flott oppover!


 

Vel oppe, etter å ha sloss seg forbi turister i fleng utenfor souvenir-sjappene, kommer vi utpå utkikkspunktene!



 

De der er til å stå på faktisk!


 

Utsikten er upåklagelig!



Han er også flink på å "påose!" :)



 

Når det er gjort, kjører vi videre over fjellet og til Valldal.

Valldal er virkelig jordbærdalen! Hvert hus har egen jordbæråker, og det selges jordbær ved hver innkjørsel!

Så tar vi til slutt ferge (Båden) over til Geiranger!



 

"Bil og 1" skal vi si til han med bussveska!

 



 

Det virkelig yrer av turister, bobiler, campingvogner og turistbusser, så parkering er ikke enkelt når vi endelig kommer til Geiranger. Men vi får pint den lille blå langs veien mellom en tysker og en polakk, og får sneket oss ut på utkikkspunktet.



 



Tar selfie, den blide dama ved siden av meg der..



 

Og jaggu siger Hurtigruta inn akkurat som bestilt, slik at vi får tatt ett bilde av hva sikkert en million andre også har tatt, men vakkert er det!!



 

Og innerst i fjorden ligger et megastort cruiseskip som får Hurtigruta til å ligne en sørlandssnekke ved siden av.

 


 

Jeg maser om å komme ut på Flydalsjuvet som ligger i nærheten. Rett og slett rett ved veien. Over ett gjerde. En tøyseknatt. Du skjønner hvis du har vært der, men det gir et fabelaktig bilde!!


 

 

Det er det siste sprellet fra Tur-Roadtripen vår denne gang. Resten var ren transport hjem.




Slenger med dette sitatet av Jack Kerouac, som jeg syns oppsummerer det meste.

Jeg har hatt den beste ferien noensinne. Å kunne tilbringe dager og tid med det man liker aller best. Å være ute i naturen, klatre opp på fjell, kjenne på en ro og en tilfredstillelse som bare naturen kan gi. At man bare ikke kan la være å smile, fordi alt er så utrolig vakkert, og alt dette har vært der så utrolig lenge og vil være der lenge etter min tid. Men å få oppleve det, være der og "jordes" på det fjellet du står på, det mektigste sterke jeg vet om. Det er religiøst. Og jeg er frelst.

Mountains are the cathedrals where I practice my religion! 

 

Her er en link hvor jeg filmet fra den smaleste delen av Romsdalseggen. 

https://www.youtube.com/watch?v=DEox3IcVFrk&feature=youtu.be


 

 

Tur-Siv, med Kjell på slep.

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv

 


#Trollveggen #Geiranger #geirangerfjorden #romsdalseggen #Åndalsnes #trollstigen #flydalsjuvet #rampestreken #moldefjordstuer #molde

Tur-Roadtrip til Galdhøpiggen, Jotunheimen

DA! tar jeg meg en miniferie, og valgte å ta en tur-roadtrip i vårt vakre land! Denne turen skulle gå til Jotunheimen og Galdhøpiggen og Romsdalseggen som de største mål, med eventuelle andre småturer på veien som seg hør og bør dersom det skulle passe seg.

Vi leide en bil til denne turen. Det er litt bede å skyfle antall kilometer (det ble kjørt sånn ca 200 mil totalt) og evt andre plager med transport over på noen andre dersom noe skulle skje. 

Søndag 23 juli satte vi fart fra Vennesla kl 09.00 sharp, på morgenen!

 

 

Stappfull Ford Fiesta, der vi også måtte legge baksetene ned for å få plass. Her var det pakket for alle eventuelle muligheter og utfordringer, fra bl.a kjølebag, telt, soveposer, liggeunderlag, stormkjøkken, finkjoler og beautybag!



 

Sola skinner and off we gooooo!!!! LYKKE!!!



 

Vi kjører over fjellet, Røldal og Haukeli.



 

Og bestemmer oss for å spise frokost på en liten plass langs veien over Haukeli.



 

Og mat smaker så mye bedre ute!



 

Fortsetter til Rosendal og Kvinnherad. Fantastisk flott vær og natur!!



 


 

Og vi stopper ved #Furebergsfossen.

 





Før vi finner oss en campinghytte på Rabben Camping, med innlagt dusj og toalett for natten til 700,- Helt topp!


 

Som ligger aldeles nydelig til ved sjøen.



 



Vi henter inn det aller mest nødvendige fra bilen, og gjør oss klar til å ta en liten topptur i dette flotte området! 



 

Etter en lett google på Ut.no, peker vi ut et sted i nærheten og velger å ta turen til Norefjell. En grei tur på slutten av dagen!



 

Derfra er det også flere turmuligheter, og man kan gå ganske langt innover om man ønsker det. For oss var det litt seint på dagen.



 

Men sola skinner og det er 26 varmegrader og vindstille. Helt fantastisk!!



 

Turen er greit skiltet!



 

Og starter mildt på slak stigning.




 

Men så starter det virkelig på stigning!

 



Og Kjell begynner å slite. Det er varmt og bratt. En kombinasjon han ikke er bestevenn med som kjent.



 

"Det er heilt sykt..."


 

 

Jeg går som regel i forveien, og kjenner også på varmen og at det er bratt, men puls får man ikke i ett så rolig tempo da.



 

"Jeg går max, Siv.. alt jeg orker."



 

"Det tar jo aldri slutt!!?"

"Skal jeg ta sekken din, Kjell?" spør jeg.

"Neida, den er ikke tung svarer han" Men jeg får den likevel og bærer den opp siste halvdel av stigningen. Den var ikke tung, men så slapp han å svette den gjennomvåt i hvertfall.



 

Og det er fantastisk flott når vi når toppen!



 

Kjell kommer etterhvert og slenger seg ned i gresset



 

Jeg tar litt bilder

 

 

Og etterhvert er vi klar for kjolebildet.







Kjapt skifte og rett i "påose"


 

Fordi det er gøy bilde. Bare derfor.

 

 

En liten stund etter gå vi ned igjen. Og det er vel så tungt i disse bakkene som å gå opp.


 

Han er varm så klart, men tar sekken selv ned.





 

Det går over stokk og stein!

En grei bratt tur på ca 5 km

 

 

Og så er vi tilbake på hytta, hvor jeg får besøk av en venninne som bor her. Hun forteller at vi valgte jo absolutt den bratteste toppen av alle, så vi måtte le litt av det! Godt å få en god oppvarming før de store turene som venter!



 

Mens vi damene kakler, tar Kjell med seg en øl og kamera og tar noen flotte bilder da sola går ned ved brygga på Rabben camping







Og kvelden senker seg, vi får en dusj og i oss litt mat.

 

Før vi stuper i hyttekøyene, og sover godt!



 

DAG 2: AVREISE TIL JOTUNHEIMEN OG LEIRVASSBU I BØVERDALEN

 

Vi står opp kl 07.30 til regn. Pakker ut og tar turen videre mot Jotunheimen og kjører da mot Odda, over Voss, Flom, Lærdal, Øvre Årdal der vi tar en smal krøttersti over fjellet mot Lom. Det er en lang transportetappe.

Men vi tar et pitstop i Odda der vi shoppet litt turtøy, ikke fordi vi trengte, men det var jo gøy med noe nytt?, og litt vin så klart!

Da vi får stappet dette baki bilen, smeller Kjell igjen bagasjelokket og rett i hodet på meg. Han gjorde det ikke med vilje tror jeg, men han sjekket mobilen samtidig og trodde jeg var gått vekk. Det var så det knaste i skallen, og jeg lirte av meg en lekse som fikk måkene til å lette på andre siden av fjorden.

"Oy, gikk det greit?" sa han

"To ting på en gang ja...!"   freste jeg og hentydet til at å sjekke mobil og lukke bagasjelokk ikke helt funker.

Vi setter oss inn i bilen, og jeg prøver å roe meg litt ned. Av og til trenger jeg litt tid. Han er også stille. Noen minutter videre i kjøringen sier han med et smil:

"Fortsatt ved dine fulle fem?"

Da måtte jeg le. Is brutt. Selv om jeg er usikker på om jeg kunne svare bekreftende på det spørsmålet.

 

 

Naturen er spektakulær over fjellet!! Det er faktisk helt magisk!! Og jeg kan ikke få sagt nok hvor heldige vi er som bor i dette landet!!



 

Legger ut et bildedryss....











 





Så ankommer vi veien og skilt til Leirvassbu.

 

Inn veien til Leirvassbu er det en bom. Det koster 80,- å  passere.



 

Og det var ca 13 km innover og alt av mobildekning med omverden forsvant.



 

Snart ser vi fjellet "Kyrkja" 



 

Og Leirvassbu som vi ankommer ca kl 17.30



Fun-fact: 

På denne hytta ble den norske skrekkfilmen FRITT VILT spilt inn. Har du ikke sett den, bør du absolutt gjøre det FØR du reiser hit! Det gir en ekstra opplevelse!

Litt om handlingen:

*En vennegjeng drar på snowboardtur i Jotunheimen. I fjellsiden har en av dem et stygt fall og brekker beinet. Det er ingen tegn til andre mennesker og mobilene er utenfor dekning. I det fjerne skimter de et høyfjellshotell og bestemmer seg for å søke ly. Hotellet ligger tomt og stille, tydelig nedlagt for flere år siden. Telefonlinjene er døde og gjengen innser at de må tilbringe natten der. Men omgitt av fjell og natt finner de grufulle tegn på at de ikke er så alene som de trodde.​
*kilde: Wikipedia


 

Vi åpner dørene til hovedinngang...



 

Og det er mye folk inne. Og alle må ta av seg skoene her.



 

Kjell sjekker oss inn hos denne trivelige karen i resepsjonen. Hytta har wifi, men den virker kun i resepsjonsområdet.

Vi setter oss opp på middag, treretters som serveres i restauranten kl 20.30



Vi går opp og i gangen.... og jeg kjenner igjen en scene fra filmen der...


 

Vi får rom 209



 

Og rommet er særs spartansk med to køyer. Litt leirskoleopplevelse. Men myke gode madrasser!



 

Og endelig kan Kjell poppe en øl.



 

Før vi tar en tur utenfor og titter.





Kjell klyper Kyrkja.



Så tar vi oss hver vår øl i baren i kjelleren



 

Og leser oss opp på morgendagens reisemål!



 

Så hører vi plutselig disse tre karene som spiller opp til lystig musikk utenfor, og vi samles sammen med mange andre gjester på utsiden og hører på før vi tusler inn til middag.



 

Koselig atmosfære og reservasjon med navn på bord.



Fra restauranten kan man se ned i baren.

Vi spiser oss gode og mette og stuper i seng etterpå. klar for en stor dag i morgen!

En overnatting her koster også 700,- for rommet, og vi betalte 1800,- totalt for treretters middag, frokost og 4 halvlitere! Heller ikke noe å si noe på!

DAG 3: AVREISE TIL JUVASSHYTTA OG GALDHØPIGGEN

Vi står opp kl 07.00 pakker ting ut i bilen og spiser frokost i restauranten sammen med andre turglade mennesker i turklær og full nistepakke-jobb!

 



Godt å starte dagen sånn!

 

 

Da vi kjører kan jeg ikke si jeg misunner den gjengen som sov i telt i natt..





 

Og vi er på vei til Galdhøpiggen og Juvasshytta!



 

Og veien opp til Juvasshytta er også et syn!!




 

Ca en times kjøring så er vi fremme på Juvasshytta.



 

Vi melder oss på guidet tur over Styggebreen og opp til toppen. Det kostet 250,- pr pers og 100,- for parkering.



 

Det småyrer, og vi må vente. Jeg er så lite tålmodig på sånne ting....



 

Så kommer guide og forteller litt om hva som venter oss, og hva som forventes av oss. Vi får seler utdelt, etter hvor "sterke" vi er. Det er egne til barn under 40 kg, så kommer gul, (jeg fikk gul, veldig takknemlig) og to farger til, vet Kjell skulle ha den sterkeste.

Turen er på 12 km tur/retur

Så ba de oss om å bære tau. Jeg tok et rosa, syns det matchet meg best, Kjell ville ikke bære tau, han hadde et tungt kamera på ryggen, det fikk holde mente han. Litt nervøs for en repetisjon av dagen før?



 

Uansett så ble jeg himla karslig med alle disse greiene på! Og kry!



 

Så setter vi endelig fart. Følger guiden. Foreløpig går vi løse. Det er over breen vi skal bindes sammen. Men i kø... kjenner jeg vil gå fremst, men sloss mot meg selv og egen utålmodighet..



Ser den første gruppa ligger litt foran oss...


 

Vi tusler i labbetempo over noen snøflekker og det er plutselig blitt sol og godt og varmt, og jeg kjenner meg veldig overdressed!



'

 

Jeg tar av meg dunjakka, og ber Kjell holde tauet i mens.



 

Du må ta bilde av meg, sier han. Javisst, ser flott ut på bilde med andres rekvisitter din luring!



 

Gøy med snø i slutten av juli da!



 

Så kommer vi til starten av Styggebreen, og får beskjed om å sette oss og vente mens guidene knytter tauene sammen. Da er det ikke annet å gjøre enn å spise litt og nyte sola!





 

Så er det første taulaget klart og begynner å gå. Jeg er utålmodig igjen...



Så er det endelig vår tur!

 



Vi spennes fast i tau, litt fangetransportfølelse... og jeg havner langt bak... ekstra irriterende.




 

Det tar litt tid før folk får rytmen. Utrolig mye rykk og napp og stramme liner de første meterene før det blir mer jevn gli.

 

 

Etter hvert så begynner det å skye til, blåser skikkelig opp, og det sludder og snør. Det er plutselig full vinter! Og jeg er glad jeg kan ta på meg ullgenser fra sekken, dunjakka, OG regnjakka over det. Buksa mi er ganske tykk og vannavstøtende. Jeg holder meg god og varm. Kjell får også kledd på seg mer.



 

Men ikke alle er like godt forberedte på dette været. Og når vi kommer av breen, stopper vi for å slippes løs fra tauene, og guiden samler troppene..



Her får vi slippe løs..

 

Det er folk her i shorts, og genser, med regncape (sånne tynne blanke man bruker på festivaler!) som eneste yttertøy, og Guiden gir beskjed om at de som ikke har nok klær, blir nødt til å snu og bli med ned igjen. De får ikke lov til å fortsette. Noen velger også å snu her uansett. Gruppa blir nesten 1/3 mindre, og resten av oss får lov til å gå videre. 



 

Og da, når jeg får slippes løs av tauet, klarer jeg ikke å subbe videre. Jeg og en tropp på 5 stk stikker i tet, og jeg trekker fra Kjell. Jeg kunne nå bare ikke la være etter denne tålmodighetsprøven, så jeg slet meg rett og slett..

 



Oppover går det!! Og det er en steinrøys! Med råtten snø man tramper i på siste halvdel på toppen.



 

Jeg kommer meg opp, og hjelper andre par med å ta bilder mens jeg venter på at Kjell skal komme opp. Hun ene spør meg om hun skal ta bilde av meg også, men jeg svarer neida, jeg venter på en som er på vei opp, han kommer snart. 


 

Og jeg tar litt bilder.. Herregud, jeg er faktisk på Norges høyeste fjell!! 2469 meter over havet!! 



 

Omsider kommer Kjell og vi får hjelp til å ta et bilde på toppen. Altså, her er jeg 2411 meter over havet!! 



 

Så begynner uværet å slippe og sola trenger sakte men sikkert igjennom..





 

Inne på hytta her er Norges høyeste kiosk, med også Norges høyeste priser! 50,- for en pølse i lompe, og 30,- for en liten kaffekopp! Men det var godt!



 

Nyter kaffen!



 

Vi fikk beskjed om å ikke trå utpå kantene, da det var løse stener og vi kunne følge med utfor. Det hadde dessverre skjedd. Så jeg hører etter og går ikke helt utpå.



 

Nå er det fint her!!!





 

Så setter vi utfor nedover igjen!

 



Og jeg sliter meg løs igjen nedover og...





 

Du kan se Kjell i den blå jakka oppå der, så jeg ventet jo litt.

 

 

Vel nede og klar for å festes i tau for retur over breen..





Guiden tar oss med til enden av tauet nederst av fjellet..



 

Åååå! Tenk om jeg får gå først nå!! Han hørte sikkert at jeg sutret på vei opp!



 

Tror du pokker ikke jeg havnet heeeeeelt bakerst på returen....



 

Så jeg sender bakerst-snap til verden... 


 

Og da vi kommer ned, sliter jeg meg løs og mister Kjell igjen..

 

 

Men været er fantastisk og jeg nyter hvert sekund!!! 






 

Alpinbakke!!!



 

Og jeg vrenger av meg seletøy og setter meg i sola med skakke solbriller og luesveis mens jeg venter på Kjell.







 

Han kommer, og jeg får klar beskjed. "Veldig gøy å være på tur alene" Hint tatt. Jeg skal skjerpe meg. Men det der taulaget, og gå så sakte i kø og i flokk er helt pyton!! 



 

Vi setter fart igjen, nå videre til Åndalsnes, klar for Romsdalseggen i morgen. En tur jeg har snakket og drømt om i mange år....

 

 

Og det er en flott tur. Det tar ca 3 timers kjøring. Vi kjørte fra Juvasshytta til Lom, til Vågå over fjellet til Lesja. Så kom vi til Åndalsnes. Vi lette febrilsk etter et hotellrom, en hytte, eller noe som helst for å ta en dusj. ALT var fullt!! Så vi endte opp i telt på Trollveggen camping. Stinkende, våte og klamme etter dagen. Og tenkte at det blir ikke akkurat duft av blomster av oss i morgen på turen over eggen, men pytt! Nå booket vi rom på Molde Fjordstuer, så vi var sikret dusj og gode senger i morgen ettermiddag i hvertfall.


 

Naturen da... det gir seg aldri..



Trollveggen.... 

 



Så her slår vi opp teltet... 

 

Og det har regnet, men neste dag skal bli fin... og vi gleder oss!!




 

Vi kryper til køys i det de siste solstrålene slikker seg rundt fjellene.. En fantastisk dag på Galdhøpiggen... Og i morgen venter Romsdalseggen..

Kan livet bli bedre enn dette?? 

 





 

Tur-Siv, med Kjell på slep.

 

#rabben #rosendal #galdhøpiggen #juvasshytta #frittvilt #kvinnherad #norefjell #bøverdalen #jotunheimen #trollveggen #hardanger #leirvassbu #åndalsnes #lom #utpåtur #natur #turblogg #styggebreen

Tur til Kolbolten, Jøssingfjord

For en tur!!! For første gang har TurSiv tatt initiativet til å reise på telttur, selv om det var meldt enorme mengder regn natt mellom lørdag til søndag. Kjell var noe reservert, men jeg hadde bestemt meg, og da ble det sånn. Da jeg var ferdig på jobb lørdag tok vi turen! Klar for å innvie det nye teltet, nye soveposer, nye liggeunderlag og nyinnkjøpt stormkjøkken med tilsvarende tur-tilbehør! Nå setter jeg tur-standarden!

På søndag skulle både #Kolbolten og Trollpikken erobres, samt med en svipptur til #Helleren i Jøssingfjord for en kulturell opplevelse!

Litt om denne perlen, #kolbolten :

*Denne bolten; Sokndals svar på Kjeragbolten, ble oppdaget for bare et par år siden av Kolbjørn Solli (derav navnet Kolbolten). Selve bolten henger fritt 65 meter over Jøssingfjorden, og hele turen, med start på utsiktsplassen over Helleren, tar en times tid hver vei. Stien er godt merket, og godt opparbeidet. Først går vi oppover langs fjellkanten, utover fjorden. Underveis er det mange flotte utsiktsplasser, og på det høyeste er vi ca. 200 meter over havet. Mot slutten går det derimot nedover, mye nedover, helt til vi plutselig treffer på bolten ca. 65 meter over fjorden. Bolten består faktisk av to steiner; den  ene ligger oppå den andre, men den skal være helt trygg å gå på. #natur

* kilde:http://turisokndal.no/2016/04/10/kolbolten/

 

 

Kjapp pakking og innkjøp av obligatorisk vin og øl til fredagskveld i telt, var det bare å sette avsted!



 

Hurraheioghopp!!! Vi må finne en passelig rasteplass til teltet på god vei til Jøssingfjord! Vi finner etter noen mislykkede forsøk på veien, en fantastisk plass ved et vann nær Flekkefjord. Perfekt!

 


Her.


 

God i gassen og ikke akkurat antrukket for tur da jeg reiste rett etter jobb, vaglet jeg meg likevel innover på platåhæler med det nødvendigste i hånda! Camping in style!!



 

Vi ruller ut teltet og klar for å snekre dette sammen!



 

Det gikk som en drøm! "Du som har teknisk fagskole Siv, får ta ansvar her!"   Sier Kjell og graver dypt nedi kjølebagen etter sårt etterlengtede øl..

"Selvfølgelig! sett deg og ta en øl du, I fix"!


 

"Voila!"






"Se! perfekt!"


 

Fornøyd!



 

"Godt jobba, Siv. Nå har vi det kjekt!"

 

 

Det er en flott plass vi har funnet oss!



 



 

Sauser oss inn i myggspray og lar knotten besvime!



 

Nei, får blåse opp liggeunderlaget og!


 

Middag! Fyr opp, time for lys lapskaus fra Stabburet!



 

Det smakte fortreffelig!!!!



 

Litt knott her ja.



 

Og etterhvert blir vi jaget inn i teltet av regnet, og legger oss til å sove rundt halv tolv.

 

Det er det sykeste regnværet denne natten! Det hamrer på duken, og jeg tenker at hvis dette holder tett på jomfruturen nå, har i tidenes telt!! Det holdt tett! Utrolig nok! Det viste seg nemlig at det kom ned 45mm på 6 timer denne natten!

 Sov ikke søtt gjennom hele natta, men det var ikke akkurat wonderland-madrasser vi hadde heller selv om de var gode!

 



Vi står opp og har en god strekk og god frokost, og pakker ned klissvått telt. Og jeg har fått tursveisen på plass også.




Det har regnet godt ja. Der vi gikk tørrskodd inn dagen før, var nå oversvømt av elver med vann, og følelsen av å måtte vasse i iskaldt vann for å komme tilbake til bilen var ikke den beste opplevelsen..




 

Men vi kommer oss avsted og tar turen inn til Helleren før vi tar Kolbolten.

 


 

Og at selveste Kjells navnebror, Kjell Aukrust har avduket denne hula her er litt stas!



 

Ler godt av dette, og tar meg inn i hula.



 

Her er nok bergsprekken til Mysil..



Like bak ligger disse dukkehusene.


 

*Helleren i Jøssingfjord er et kulturminne i Jøssingfjord i Sokndal kommune i Rogaland, underlagt Dalane Folkemuseum. Her finnes arkeologiske spor etter bosetning siden steinalderen.[1] Kulturminnet befinner seg under en heller som er dannet av et utstikkende fjell lengst inne ved Jøssingfjorden. Med sine 60 meter i lengde er dette en av de største av sitt slag i Norge. Det har stått flere hus under denne helleren, men i dag er det kun to trehus som står igjen. De to husene står uten taktekke fordi de er beskyttet av Helleren. Bygningene skriver seg fra 1800-tallet, men deler av bygningene kan være adskillig eldre. Sannsynligvis har det vært fast bosetning under Helleren fra 1500-tallet.

*Kilde: Wikipedia



 

Ganske imponerende at dette holder stand..



 

Det er skilt om at det kun er lov til å være 5 personer inne i huset av gangen. Jeg er alene da jeg går inn.


 

Og skriver TurSiv inn i besøksboka på bordet.



 

So this is what tall girls feel like...

 



Føler meg som den matronen i døra!



 

Vi går videre under helleren, og Kjell vil jeg skal klatre opp på veggen. Jeg er ikke vanskelig å be!





 

Tenker nok at det satt noen akkurat her og speidet utover for noen uker siden ja..



 

Vi kjøper en kaffe og en is i denne runde kiosken, og studerer kart som ligger på parkbenk-bordene.


 

 

Skikkelig koselig her! 



 

Så setter vi oss i bilen og kjører oppover.







 

Parkerer og rigger oss klare for en tur til Kolbolten!! Jeg gleder meg!



 

Går litt oppover så står skiltet inn.



 

Det er tydelig sti, og jeg er glad jeg har tredd på meg regnbuksa over buksa, for det var ikke tørt. Det har visst regnet likegodt her som på teltplassen i natt.



 

Men stien er tydelig, og det er rød merking innover.





 

Det er flott å gå her! Kupert og helt annerledes enn den naturen vi har hjemme. Eller de "tuene" vi har hjemme i agder som en bråkjekk vestlending sa. 



 

Jeg nyter hvert sekund!!



 



 

Kjell er varm.



 

"Må ta av genseren Siv". sier Kjell.




 

"Det er så varmt!!" 



 

"The hills come alive with the sound of muuuusiiiiic!"



 

Litt klyv må til! Love it!!



 

Det er så flott!!





 

Vi snakker ikke her. Og det er deilig.. Bare nyter!





 

"Oh! a canyon, Kjell!"



 

"ja..." 

 



Så åpenbarer dette seg plutselig og jeg løper mot kanten! Jeg snubler litt, og ler høyt. Kjell syns ikke det er morsomt. Han ser for seg at jeg ruller utfor. Men det gikk fint! Blir bare litt ivrig i blant!




Og tar selfie på snap!!

 

 

"Dette!!"





 

Vi fortsetter og kommer til mye gjørme og det går nedover igjen.



 

Småsleipt er det, men bare hug a tree!



 

Så skjer det. Kjell ramler, og jeg har kamera klart!!  Han kommer seg på beina i rekordfart, og jeg svelger en sprutlatter, for det er ikke lov å le når han faller.





 

"Hel.....te!"  sier han.



 

"Filmet du?" sier han.

"Neida, men jeg fikk tatt noen bilder!" svarer jeg og gliser veldig bredt.

Men jeg ler ikke. Jeg må ikke le. Han sjekker kamera. Han har mistet dekselet på linsen. Det er fryktelig.

"Det ligger der!" sier jeg og plukker det opp til han.
Han tar i mot og sjekker kameraet. Når han zoomer ut og inn, lager det nå skikkelig lyd.

Jeg hikster. Jeg må ikke le, men lattertårer fyller seg i øynene mine. Jeg tørker de bort. Kjell er alvorlig. Dette er ikke morsomt.


Han tar en tue med gress og tørker bort gjørme fra buksa, og lirer av seg en tirade om hvor forbanna dritt det er å få ødelagt kamera, og at jeg ikke forstår hvor dyrt det er og hvor gode bilder det tar i forhold til mobil. Jeg tar et bilde i smug av buksetørken og. Med mobilen. Jeg humrer litt, og han reiser seg opp, og virker enda høyere enn de to meterene han raver, og ser på meg med et svært alvorlig blikk.


 

Jeg prøver ta meg sammen. Jeg prøver virkelig...



 

Vi fortsetter videre.



 

Og jeg går litt i forveien. Tror det er greit at jeg ler for meg selv uten at han hører det akkurat nå.



 

Nedover går det, og jeg tenker at nå er vi snart der, så jeg jeg slipper meg løs den siste veien.



 

Jeg finner bolten og setter meg utpå og venter til han kommer og tar en selfie til mine snapvenner.



 

"Kolbolten folkens!!"






Kjell kommer og syns det er litt uforsvarlig å hive seg utpå før han er der, men jeg sier at han bare må ta bilder nå!



 

Et nesten-naking bilde og!


 

 

Og her får jaggu Kjell pint seg utpå og!

Er bare 65 meter ned, så det går fint!



 

Etterpå trenger han en pause. Han er lemster, kamera bråker, og han har ramlet.


 

Så vi setter oss og ser på utsikten.



 

Det blåser litt, og jeg orker ikke sitte lenge før jeg begynner å fryse. Vi må tilbake. Vi skal jo på Trollpikken også!



 

Og tross bråkete linse fikk han fanget dette bildet av en havørn som seilte rundt over oss.



 

Før han igjen må ha en puse på returen. Han har bein som gele, sa han.



 

Vi må gå nå, Kjell. Nå. Det blåser og jeg er kald. Og sulten.



 

Så tar vi turen til Sogndalstrand i Egersund. Denne turen har jeg under egen blogg "tur til trollpikken" for de som vil se den.



 

Ett idyllisk sted....



 

Her er ruta vår til Kolbolten. 4 km tur-retur i ett fantastisk landskap! Dere må ta turen til denne mindre kjente perlen, det er ikke lengre enn en dagstur unna for oss som bor på sørlandet! Det er forøvrig mange turer som går her, det er skilter i nesten hver sving til sikkert nydelige områder, og det er absolutt mer jeg vil prøve her!

Jeg kunne virkelig ønske jeg kunne gjøre dette på heltid! Dette er det beste jeg vet! Ut i naturen, kjenne på stillheten og nyte omgivelser, nyter virkelig hvert eneste sekund jeg er ute! Håper flere med meg finner like mye glede i å komme seg ut. Du trenger ikke være superfit, det er ikke jeg heller. Jeg setter bare så umåtelig pris på å komme bort fra hverdagen og bli "jordet". Den følelsen får du ingen andre steder. Du må ut, og du angrer ikke et sekund, jeg lover! Senke skuldrene og bare være tilstede.

 

TurSiv, med Kjell på slep.

 

Takk for at du var innom!

 

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv for flere turtips!

 



 

Tur til Trollpikken, Egersund

En tur til Trollpikken ble jo et must etter alt mediehysteriet i siste tid. Først da denne ble tenkt som en like god attraksjon som Trolltunga, (som jeg også har besøkt tidligere,) men med tanke på at dette har en mye kortere, enklere og lettere fremkommelighet, så burde det være en lettere tur å ta uten så mye planlegging. Men så fant noen ut at å "kastere" denne ikke skulle ta glansen av tunga?? 

 *Og da om morgenen 24. juni 2017 ble fjellformasjonen rapportert ødelagt ved hærverk i løpet av natten. Vandalismen ble møtt med bestyrtelse lokalt og nasjonalt, «avkappingen» fikk bred mediedekning godt hjulpet av kreative ordspill, og saken vekket raskt stor nasjonal og senere internasjonal medieoppsikt.

Det ble satt i gang en kronerulling for å gjenreise Trollpikken, og på under et par uker var målet på 200 000 kroner nådd.Politiet har åpnet etterforskning i saken, og avhørte 26. juni en mistenkt for ødeleggelsen.

Gjenreisningen av «Dalanes stolthet» ble igangsatt 6. juli ved hjelp av en lokal entreprenør, noe som får stor oppmerksomhet og blir livestreamet i en rekke medier, deriblant NRK.

Rett før kl. 17:00 fredag 7. juli var Trollpikken gjenreist.

*Kilde:Wikipedia

-Og jeg kunne med glede konstatere at denne turen blir det noe av likevel!

 

 

 

 

Vi tok turen etter denne beskrivelsen:



Men først var vi innom vakre #sogndalstrand i Egersund etter en tur vi var tidligere på dagen.

Det er så fint der at det er verdt å ta med her.

Det var fullt opp på parkeringsplassen, så vi måtte parkere bilen ett stykke unna.


 

Det er smale nydelige typiske sørlandsgater, men som likevel minnet meg om da vi var i Henningsvær i Lofoten. Utrolig så mye fint dette landet vårt har å by på!



 

Kreative blomsterkasser som min øltørste mann satt uhorvelig pris på!





 

Kjører ett bildedryss.







 

Vi går til endes av gatene og havner ned på en brygge.




 

Så tar vi en svipp opp på et utkikkspunkt.






 

Før vi går ned i gatene igjen. Kjenner jeg er litt sulten. Vi må få i oss noe mat.





 

Og ramler inn på dette kulturhotellet som serverer to ting. Buffèt, eller fiskesuppe.



 

Jeg er klar for litt mer chunk enn suppe, så bestiller buffèt til oss begge før Kjell får sjansen til å bestemme noe som helst, og ett glass vin.



 

Laster opp på tallerkenen, og skuffer innpå!

Vi finner etterpå ut at en buffèt koster 360,- pr person, og etter ett kyllinglår og to loffskiver med eggerøre og laks er jeg forsynt. Kjell derimot bestemmer seg for at dette skal betale seg, så han spiser alt han orker, og det er en del, for å si det sånn. Mens jeg konsentrerte meg om å få den det glasset med en halvliter (!!) rødvin til 80,- kr! Om maten koster, så sier jeg ingenting på prisen på vinen! 

 

Etterpå går vi mette og fornøyde til bilen, klar for å erobre #Trollpikken.



Og det var ingen tvil om hvor vi skulle parkere!



 

Vi går langs veien ett stykke, og det er enormt mye folk her!!

 



Det er ikke lange turen inn, men Kjell er så mett at magen står ut som en ballong, og han sliter i bakkene opp...




 

 

Det er forfriskninger til salgs, men Kjell stønner fremdeles etter maten, og sliter med i det hele tatt se på at noen forsyner seg.


 

Etter en kilometer på grusvei i slak stigning kommer vi inn på "mitt" terreng.





 

Det er lagt litt veibaner over det mest kuperte og våte, men anbefaler strekt vanntette fjellsko. Det er mye søyle etter mye tråkk av folk innover.





 

Slak og enkel stigning innover.





Og mye folk på veien (I veien) inn.



 

Snart ser vi stoltheten i all sin prakt!



 

Jeg undres over at det ikke er folk utpå, da det er så mye mennesker her. Og er redd for at det kanskje er et forbud etter gjenreisningen? At det ikke er lov utpå?

Jeg treffer en jente i 20 års alderen som lurer på hvordan man kommer seg utpå. Jeg tar henne med opp på baksiden, og vi ser at fremkommeligheten er nesten umulig. Man må ake ned en liten vegg på i hvertfall 1.90 meter, og deretter klatre ut. Problemet er ikke å komme seg ned, men det er ikke noe å trå på når man skal opp igjen. Hun sier at hun først vil se hvordan det går med meg..... Javel?.. sende ned "gamla først"?  Det er 5-6 unger i 10-11 års alderen som yrer der, og som hopper rundt som apekatter, opp og ned dette hinderet. Og jeg sier at jeg vil ned, men vet ikke helt hvordan jeg kommer meg opp igjen. De flytter seg, og jeg hopper ned. Da sier den ene gutten ganske høyt: Hvis du ikke kan komme deg opp igjen, så burde du ikke hoppe ned! Jeg hører folk under oss ler høyt av kommentaren. Jeg svarer at: Er jeg først kommet ut her, så skal jeg jaggu utpå og! frekke lille....!

Trollpikken er mye brattere enn jeg trodde, men jeg kravler utpå, og Kjell foreviger øyeblikket.







Jeg klamrer meg til tuppen. Jeg klarte det!!

Nå gjenstår returen. De småfrekke ungene henger over kanten for å se om jeg kommer meg opp. Den unge damen er også spent. Jeg finner en smal sprekk der jeg såvidt får skvist skotuppen inn og drar meg opp. Skoen glipper, og jeg raser ned igjen. Kjenner at nå fikk jeg skrubbsår på det ene kneet, men det skal ingen av de små snørrklattene får vite. Da kommer det... "Trenger du hjelp?" Skal vi hjelpe deg?"

"Nei, nå må dere gi meg en sjanse til!" svarer jeg med en superhyggelig tone, mens jeg kjenner på at irritasjonen er på bristepunktet. Ingen av de der småtassene med urmakerlærligarmer hadde klart å hjelpe meg uansett! Jeg gir det ett nytt forsøk, og denne gangen klarer jeg det av ren vilje, selv om det blir skrubbsår igjen i både håndflater og knær. "forbanna dritt!!", tenker jeg. Ikke rart det ikke er en kjeft utpå her. Ingen tør jo dette! Burde vært en trapp eller noe! Den unge damen sier da jeg kommer opp at "jaja, da får jeg prøve også!"  "Det går fint!" svarer jeg kjekt, og håper at det ikke går så fint, så hun blir litt imponert. Jeg treffer Kjell igjen og vi tar returen.



 

Kjell er fortsatt veldig mett.



 

Utrolig deilig å sette seg i bilen igjen, og nå er det hjem. Been there, done that! Og det var det verdt!!

Ikke det mest spetakulære jeg har vært med på, men det er jo en "greie" Og gøy var det når det er litt utfordringer!



 

Tenker at en jentetur hadde vært moro! 



TurSiv, med Kjell på slep!

Takkk for at du var innom bloggen min! 

 

Følg meg gjerne på facebooksiden: Tur-Siv

Tur til Flyvraket i Bygland

Flykræsj fra fordums tid og tilhørende turbulens mellom oss på veien din er vel å regne med på en tur som dette.. Dette var litt av en tur. Vi tok turen til Bygland denne søndagen, og fulgte som vanlig igjen ut.no sin beskrivelse. 

https://www.ut.no/tur/2.8992/

Ta av fra riksveg 9 ved Storestraumen og følg fylkesveg 304 sørover til Mele. Eller du kan ta av fra riksveg 9 i rundkøringa på Byglandsfjord, følge fylkesveg 305 til Senum og så følge fylkesveg 304 nordover til Mele.

 

 

Følg beskrivelse fra ut.no og du finner greit frem til parkeringen, hvor også dette skiltet står.


 

Det er ett irriterende vær. Klamt, litt regn, litt sol og helt enorme mengder med knott! Vi passerer bommen og fortsetter på grusvei.. Dere som har fulgt bloggen min tidligere vet at jeg syns slike veier er dørgende kjedelige, og jeg er nok lik ett barn i å være fullstendig åpen og ærlig om hva jeg syns. Noe Kjell ikke setter like stor pris på.


Det ble ikke tatt så mye bilder på veien opp, for det er faktisk ikke så mye å flagge med. denne fryktelig kjedelige grusveien må du gå på i ca 2 forbaska kilometer med jevn stigning!

Jeg sier: "Æ spyyyr! Dette er helt utrolig kjedelig!! "

Kjell kontrer med: "Ja skal vi bare snu da? Finne en annen tur?" med en litt grinete tone. Da er vi igang vet du.. litt munnhuggeri fortsetter, og Kjell finner ut at nå skal han sette opp tempo og vise den lille berta hvem som er sterkest her. Han har en fordel. Han er mann, er 2 meter høy og relativt sterk. Og har nok en høyere maxfart enn ei som meg som naturligvis har en ganske høyere frekvens på apostlene (les:føtter) for å holde samme tempo, men jeg tenkte at dette tar jeg. Jeg gir meg aldri! Jeg holder greit følge, liker ikke å starte så raskt da jeg egentlig må komme i gang og få et jevnt tempo, men nå la han lista! Vi går side om side disse to kilometerene uten å veksle særlig mye ord. De ble ganske lange. 

Etterhvert begynner Kjell å svette og puste mye. Han tar av seg jakka i fart, stopper ikke, men putter jakka i sekken i samme tempo. Jeg kjenner også at tempo er høyt, jeg tar faktisk flere og raskere skritt enn han til mitt forsvar, men jeg har det ikke like tungt ser seg, og jeg fryder meg i all stillhet.

"Der er pila!" sier jeg og setter inn et ekstra rykk den siste bakken.

 

Jeg snur meg og ser Kjell har stoppet opp.

"Jeg stivnet fullstendig." sier han. (kult, tenkte jeg... Jeg har fått varmen nå, denne tar jeg som en liten seier i stillhet, og putter en innbilt medalje av skinnende gull i lomma)


 

Endelig er vi på terreng jeg elsker!!! herfra er det ca 1,5 km opp til flyvraket.


 

Det er vått og mye myr og mer stigning, men her kan jeg bevege meg mer enn på flatmark og jeg elsker dette!!





 

Kjell peser voldsomt og henger på. Jeg spør om han trenger en pause, eller noe å drikke, men jeg blir kjapt avspist med at nei, det trenger han i hvertfall ikke!



Neivel tenker jeg... håper han sier i fra da... men jeg vet det vil han aldri gjøre..


Oiii!! Se! Der ligger en del fra vraket!

 

Og da vi følger de røde og blå merkingene videre oppover i heie, finner vi en del til fra skroget..



Litt etter finner vi impact-zone! Før dette var Kjell nesten overbevist om at dette var det hele. Jeg sier at Nei, det var bilder av et skilt på ut.no, og det har jeg ikke sett ennå. Vi må videre opp. Og det er veldig bratt oppover. Kjell puster ikke mindre.



 

Der er det...herligfred det er masse!! 



Å gå her, i fullstendig stillhet, er som å være med i en episode av air-crash investigation serien som jeg følger veldig med på.

Dette er historien:

Den 8. september 1941 tok 4 B17c bombefly (flygende festning) av fra England for bombetokt mot tyske skip i Oslo.

Et styrta trolig i Nordsjøen. Et annet vendte tilbake til England sterkt skadd. Et snudde 140 km fra Oslo. Et ble angrepet av to tyske Messerschmitt jagerfly, og styrta her i Songedalslia på vestsiden av Byglandsfjorden. Mannskapet fra England og Canada omkom. Alle flygarene er gravlagt på Bygland kirkegård.

*Kilde:Visitnorway.no


 

Og gå her blant vrakdeler, forvridde skrog, dingser og motordeler, og vite at dette er faktisk ikke er lengre siden, enn at det den dag i dag lever mennesker som har opplevd krigen. Det gjør det litt nært, og man blir litt ydmyk.



 

Hva i all verden er dette tro...



 

"Tror ikke du finner noe oppi der, Siv"...



 

"Å?"

 



Der var også skiltet..



 

Blir spist opp av knott her, vi må gå ned igjen..



 

Intenst da!! Og se håret mitt i denne fuktige lufta...!

 





 

Ekle kryp! Kom an vi går!!!

 

 

"Tror jeg kom litt ut av løypa igjen nå..."





"Det tok bare 10 meter det Siv, så var du ute og kjøre igjen!" Sier Kjell.. "Du er helt håpløs..."



 

"Gå først du da... " sier jeg. Og når man går bak Kjell må man holde avstand. For når det er greiner i veien, så slipper han de bare, og hvis du går for nærme, får du en real pisk i ansiktet. Har skjedd noen ganger. Men jeg vet om det, derfor vet jeg at det er lurt å holde avstand.

Jeg får etterhvert gå foran igjen, og da hører jeg plutselig en stønn bak meg, og der ligger 2-meteren rett ut i lyngen! Og til min store irritasjon fikk jeg ikke festet dette på film. Han avslører også at han dette var andre gangen, noe jeg heller ikke fikk med meg at det hadde skjedd tidligere oppi lia, nok et irritasjonsmoment. For det er festlig når lange mennesker faller. Han sier at midtpunktet hos han er høyere enn hos meg, og derfor vanskeligere å holde oppreist da. Jeg tygger litt på den teorien og husker vagt en vekt og balanse ligning fra skolen, der midten er på midten uansett hvor høy du er. Og siden proporsjonene er i orden, var vel dette en vag unnskyldning? Se her:



Uansett, vi kommer oss ned igjen. 

 

 

Tilbake på veien. Og den var faktisk lengre på vei ned selv om stemningen mellom oss var en del bedre enn på vei opp.



 

Det duskregner...


 

Og jeg har sydvest, og går mot nordøst. (Sa Kjell, jeg aner jo aldri hvor jeg er..)



 

En ting. De skoene her. Mammut fjellsko. Tørr som snus på føttene, selv om jeg har trampet jevnlig i det ene gjørmehullet etter det andre!! Fy søren så bra sko!!





Vi stopper innom storstraumen. Kalles for en av Norges fineste rasteplasser.

 

 

"Kjell du må gå utpå sluseporten! Kom igjen!"




Litt motvillig går han med bøyde knær utpå..



 

Sånn gjør vi det!! Despacito!!

 

 

Sånn, skulle ikke du bade, Kjell?



 

Og ved Byglandsfjord er det masse nydelige badeplasser! 


 

Kom deg uti, Kjell, jeg står over. !0 grader og storm, nei takk. Har tøffet meg nok tidligere! 



 

Og han tar et bad i badehotell-shortsen sin, og konkluderer med at det var en lite hyggelig opplevelse. Mens jeg tar en kopp kaffe i ullgenser og jakke og holder fast på poser og sekk så de ikke blåser avsted.


 

Men det er utrolig fint her!! Sikkert digg når sola skinner og temperaturen er deilig!


Her er turen i dag!



Lengde ca 7 km t/r

stigning ca 270 m

Turtid ca 2-4 timer. Vi brukte 1,50. Hissig vettu :) vi holdt faktisk like høy fart opp som ned! Ler litt nå.

middels krevende, de siste 200 meter er relativt bratt.

En fin tur da!

-TurSiv med Kjell på slep!

 

Tur til Homsknipa, Lyngdal

Etter en formidabel Hunsfest, med mye godt i glasset, musikk fra Ida Marie, Greni, Hellbillies, Return og Stage Dolls, glittertattoos, og festivaltoaletter og like mye sand i håret som oppi skoene, er det å stå opp en søndag morgen til 25 varmegrader, solskinn og tørke søvnen ut av øynene bare å komme seg ut av sofaen! Siden jeg sjeldent sliter med hangover, var det jeg som satte meg bak rattet i dag da vi tok denne ca 2 timers kjøreturen til Lyngdal.

Vi fant turen som vanlig på ut.no

https://www.ut.no/tur/2.8935/

 

Vi kjører til Lyngdal, tar av med skilt til Åpta, og kjører på smale svingete veier til vi finner startpunkt på turen. Vi følger veibeskrivelsen på ut.no.

 

 

Turen starter her ved den blå pila på steinen. Og hele veien inn er merket i denne deilige babyblå fargen.



 

Det er nokså gjengrodd, men greit å gå.





 

Så blir vi stoppet av dette gjerdet.



 

Etter godt og vel ett minutt eller to med diskutering om hvordan vi skulle komme forbi/over dette, det er jo faktisk piggtråd på toppen! Finner jeg til slutt ut at det gikk an å åpne denne porten, og komme seg gjennom.. Litt småflaue over at resoneringsevnen er noe defekt i dag..



 

Dette er et Disney grantre. Og du store tid for noen lange nye skudd!



Og vi fortsetter på en slak og god stigning oppover.


Før landskapet åpner seg mer, og gress og trær legges bak oss.



 

Og det er så fint her!





Ett bildedryss må med.







Vi forstyrrer neste juls pinnekjøtt som ligger og slapper av på fjellene..


Himla søte de er!




 

Myrull... om det er det riktige botaniske navnet er jeg usikker på, men dette er et direkte barndomsminne for meg der jeg kommer fra. 



Vi dro opp disse stråene, og spiste den hvite delen i bunnen. Ikke dotten altså. Sikkert ikke helt greit for magen, men jeg lever jo ennå da..



 

Før vi kommer frem til denne flotte utsikten!!



 


 

Hvor vi setter oss og tar en banan.





 

Ingen tur uten sprett! 



 

Nei nå må vi i mål. Der er varden!





 

Og signerer turboka, med tursiv signatur. 





Det blåser noe intenst her, og håret et forsåvidt stort nok fra før, så vi må ned og finne et sted å bade! 




 

Jeg finner en ny venninne med samme sveis. Vi hadde et øyeblikk sammen helt til Kjell kom buldrende frem..



 

Et forsøk på et tigersprang over noe myr... 

 

Gikk nesten helt greit.



 



 

Der nede ser det fint ut å bade! 







 

Og det er superfint! Kjell sier vannet er fantastisk og hopper uti. Men det sier han alltid uansett temperatur, så det tror jeg ikke noe på.

 



Jeg pyser litt før jeg stuper uti og. Det er ikke fantastisk, men ikke helt fælt heller.. Skikkelig digg å få ned volumet på håret og kjølet ned en svett kropp!






 

Ikke like godt å kle på seg de samme svette klærne etterpå, heller ikke med vått undertøy..

 

 



På vei tilbake så kommer jeg litt ut av løypa igjen. Jeg gjør ofte det. Hvis ikke jeg følger med så skjærer det indre kompasset mitt litt ut.. Kjell går bak meg og jeg sier: "Tror jeg er kommet litt feil ut igjen her gitt....."

Han stønner og sier: "Å gå bak deg er håpløst.. jeg må følge med skjønner jeg.."

Han tar en 180 på hælen og tar styring. Og finner igjen løypa. Var faktisk ikke heeelt på villspor, men jeg trekkes mot det vakre og glemmer av og til å følge med. Jeg tror jeg må øve meg mer på dette, men hva skal en gjøre når turgleden er så stor og stedsansen er fullstendig fraværende? 



 

Da er det bare å ta turen ned. 

 



Langs veien her er det slike romantiske gammeldagse veikanter med blomster og gress.. helt herlig!


 



 

En fin tur som alle kan ta! Ikke særlig lang eller tung, med mindre du setter litt tempo.

-TurSiv, med Kjell på slep.

#utpåtur #Homsknipa #homskniben #Lyngdal #turtips

Tur til Tromøya , Arendal.

Satset på en tur østover i dag, selv om jeg har en forkjærlighet for vest,  tenkte vi det var på høy tid å utforske østsida av sørlandet også!

Fant turen på ut.no:

https://www.ut.no/tur/2.4100/

Og igjen er det dårlig med bilder på Ut, så tenkte å hjelpe med å fylle opp litt igjen her. :)

*Tromøy er den største øya på Sørlandet, tidligere selvstendig kommune i Aust-Agder fylke, og er i dag en del av Arendal kommune. Hove ligger på den sørvestligste delen av Tromøy, og langs kystlinjen mot Skagerrak ligger Raet landskapsvernområdeTromøybrua ga veiforbindelse med fastlandet i 1961. Tidligere gikk det bilferge fra Barbu til Skilsø på Tromøy. Nå går det passasjerferje mellom Arendal sentrum og Skilsø. Øya er i nord adskilt fra fastlandet av Tromøysund som er ca. 12 km langt, og i vest mot Hisøy av Galtesund som er litt over 2 km langt. Tromøya har et areal på 28,34 km².[1]

Berggrunnen består av grunnfjell, og er dekt med kystbarskog som er mye bebygd og oppdyrket. Det store norske raet som strekker seg langs kysten av Skagerrak, er landfast på Jomfruland og Tromøya, og danner her rullesteinsstrender. Landskapet er som ellers langs Agder-kysten kupert med mange bukter og viker, preget av den milliard år gamle skandinaviske fjellfoldingen og skurt av innlandsisen i siste istid. I 2012 startet diskusjoner om raet her bør bli nasjonalpark.

*kilde: wikipedia

 

 

Vi kjører til Hove, og parkerer før campingen på parkeringsplassen der ved fotballbanen.



 

Som vanlig tar det tid for Kjell å komme i gang....



 

Men vi setter etterhvert fart innover!



 

Det er et flott sted, utrolig godt tilrettelagt for sykling og fotturer.



 

Skogen er helt fantastisk flott og mye av området gir en skikkelig parkanlegg-følelse.





 

Trærne er spesielle, vridde og nakne, og står i flott kontrast mot det rene underlaget.



 

Vi tiltrekkes av sjølukt og går den veien.



 

Klassiske flotte sørlandske svaberg som bader seg i forsiktige solstråler som jobber hardt med å trenge gjennom havdisen. Men temperaturen er nydelig likevel denne junidagen i pinsa.



 





 

Jeg tenker å kjenne litt på temperaturen i vannet..







 

Vi tasser litt rundt her og fortsetter videre.





 

Strendene består nesten utelukkende av rullestein.



 



Hopper av sted, stein for stein!



 

Og det er ikke alltid like karslig..





 

Det blomstrer og dufter nydelig!

 



 







 

Vi går tilbake inn på stier og fortsetter der.

 



Igjen møtes vi av disse finurlige trærne..




 

"I came in like a wreckin`ball!!!"

 

 

Og fortsetter videre i eventyrskogen..



 

Før vi igjen trekkes ned mot sjøen igjen.

 








 

Nei, er du klar for årets første bad i sjøen eller?





 

*baby-jettegryte.

Om 100 000 år, er dette sikkert en passelig stor jettegryte!



 

Her prøver vi å bade!



 

Nedi der, tenker jeg det er greit sier Kjell.


 

Han plumper uti som førstemann og er overrasket over hvor behagelig temperatur det var!

Yeah, right.... Jeg tenker at den mannen trenger seriøst mye sol på kroppen, eller så er det et lag med rim på han så hvit som han er.....






Og jeg merker raskt og konkluderer med at det sikkert var rim... det var iskaldt!!

 

 

Men fikk kavet litt før jeg krelte meg opp igjen..



 

Vi må videre!



 

Og endelig!! Litt bakkeklatring!! Lykke! 



 



Ja han kommer etter..



 

Vi velger å avslutte runda da. 

 

Denne turen passer alle. Du kan gå så langt du orker og har lyst. Det er stier på kryss og tvers, og det er veldig lett fremkommelig. 


 

Dette er runda vi tok. Anbefaler bruke ut.no sin beskrivelse, og lage dine egne veier underveis ettersom det vil passe deg. Her er det fantastisk greit å finne et svaberg på sommeren, dra med en engangsgrill, slikke sol og grille litt pølser. Jeg savnet personlig litt mer terreng, men dette her er bare en ren kose-tur!

Ta med bestemor, smårollingene og bikkja! Kos dere max på denne flotte perlen ved sjøen!

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep.
 

Tur til Kniben, Lillesand

I dag tok vi en spontan tur! Hadde egentlig tenkt å ta en tur alene, da gubben var på jobb, men så var Birte Lill klar for tur, og la ut link til det klingende navnet Kniben på ut.no, så da ble det avgjort!

Link til turen finner du her:

https://www.ut.no/tur/2.3412/



Tell you later...

 

 

Når du kommer til Kaldvell, parkerer du opp til venstre her ved det hvite huset som en gang har vært en butikk.



 

Vi parkerer rett oppi veien og tar turen innover. Ganske fornøyde med at vi faktisk fant stedet. (Ja, ok, vi traff noen og spurte om vi var på riktig sted..)


 

Her er også et type kart. Veien starter innover på en skogs/grusvei, og det lover bra!




 

Lilli sliter med noen vonde skuldre, så for å avlaste mest mulig vekt på ryggen hennes, lastet vi det tunge over i min sekk av det jeg fikk plass til! Jeg liker uansett å gå med vekt, så dette går som en drøm! Hun skal jaggu ha kred for en enorm stå-på vilje! Mange hadde valgt å sette seg ned og kjenne på hvor vondt det gjør, mens hun tenker at, nei, dette skal ikke stoppe meg, jeg vil være i bevegelse! Og dette er en perfekt og enkel tur!



 

Det er så frodig og grønt der vi vi går innover! Dette er en fantastisk årstid å gå på tur!



 

Og noen er utrolig heldige som bor midt oppi idyllen! Jeg så for meg at jeg kunne bo der. Og ha mitt keramikkverksted på utsiden, der jeg kunne lage tullete kunst og drikke vin, enteretaine med candlelight dinners og friste med fiskerett i elva... Drømmer er lov! 



 

Vi nærmer oss raskt et område med store trær, og litt urskog-følelse..


Og en liten bro der veien etterpå deler seg

 

Jeg kunne en gang "slå bro", men jeg tok en mini-bro..



"EIK 3000 består av et plantefelt av eik som akkurat er blitt ryddet/fristilt av skogsarbeidere fra AT Skog, et amfi bygget av eikestokker hvor du kan hvile deg og lytte til elva som bruser, ei adkomstbro bygget i eik hvor du kan stå og kikke etter fisk, en bautastein fra Kaldvellområdet som du kan støtte deg til og to naturstier med plakater som kan lære deg mer om området. "

*kilde Lillesand kommune

 

Vi følger stien mot høyre etter broa.


Det er veldig greit å gå!

 

Jeg går bort for å se hva som står på skiltet.... Det står "kjempeeik" på skiltet.



 

"åja.. det er det jaggu..."



"Kom an Lilli, vi går videre!"


 

Løypa er merket med rødt i diverse kreative utførelser..



 

Så kommer vi til Amfi-scenen... "Det ser ut som et offerbord!" sier Lilli..


 

"Da ofrer vi deg, og satser på at de kleine skuldrene dine blir godt mottatt!" sier jeg. Og Lilli mener det er verdt er forsøk.

 



"Hvordan føles det, Lilli?" spør jeg.

"Het sykt bra!!" svarer hun. Dette tror jeg funker!!



 

Som eneste tilskuer, føler jeg en applaus er på sin plass.

Vi fortsetter og kommer til et nytt skilt!



 

Ohoiii! Knibemyra!! 



 

"Den veien, Lilli! Vi må se hva som skjer der!"



 

Grei vei for de knibne!



 

Okei, ikke helt hva jeg så for meg, men et tau brukes i hvertfall...



Vi går videre.

 

Og kommer til et inngjerdet område, med et skilt med" Ulvedansen" på..



"Ulv??" sier Lilli.

"Og skal vi gjennom den der??"



 

"Jamen vi er litt gale!" sier jeg. Og ulver er ålreite dyr! Vi tar sjansen!



 

Det er virkelig Rødhette og ulven-type skog, men det er så utrolig fint! Og vi hører kun lyden av fuglekvitter. Ingen knurring eller pesing. Bortsett fra Lilli sin lille pesing, men det er helt ufarlig!

 



"Det går fint!"



 

SÅ snubler vi over denne søte lille "sleva"



 

Som ved nærmere øyesyn dessverre hadde "omkommet" av uante grunner.



 

Vi fortsetter i litt små bakker.



 

Og Lilli trenger en drikkepause, og lurer på om det er toaletter i nærheten....



 

Kom igjen, nå løper vi opp siste bakken!!

"Ja, you wish" sier Lilli. Hun er nemlig gift med en engelskmann, og snakker mye engelsk, særlig når hun er sarkastisk.



 

"Hadde vært digg med litt vind inni buksene nå!" De klistrer seg til beina!



 

"Ååå her der det sånn deilig vind!" sier Lilli.

"Jada, nå må vi finne postkassa!" sier jeg.



 

"Her!! Og vi kan vinne noe au!"



 

"satser på å dra i land en premie her!"

 

 

Vi kommer til toppen, og treffer to damer, Siv og..... Ingvild? Jeg kan jaggu ikke huske navnet, og jeg beklager dypt!!







 

Og utsikten er flott!!



 

Siv sin skjønne isbjørn og Lilli "bonder" 



 

Det er en aldeles nydelig hund!!



 

Og jeg vet nå at jeg IKKE skal signere i de sorte postkassene. De er for ansatte... vet fortsatt ikke hvor de er ansatt..



 

"Å i heiane, det var ei karslig trapp!" sier Lilli, da vi skal videre ned.



 

"Kom an, den er safe, you know!"



 

Og vi tramper videre.



 

Og så dukker disse flotte hellerene opp!
 

 

Siden Lilli i utgangspunktet hadde tenkt å skyve helleren over hodet, ble hun minnet på at hun ikke klarte det, pga skuldrene, men hun kom hittil da!



 

Jeg derimot prøvde heller å krype under, men ble plutselig klar over at på denne årstiden har alskens kryp våknet til live, og var kanskje ikke særlig interessert i å få besøk av meg.. så jeg kjappet meg ut igjen.



 

"Øy! Vi kan under her og!"

 



Og her var det trangt og koselig!



 

"Kommer du deg ut igjen?" ler Lilli. Hun ler mye....

 



Hun var også redd for å ramle, så jeg holdt henne litt igjen da hun skulle ned røysa her. Og hun ler. 

 


 

Se det! Gikk fint!!


 

 

Og videre vi går!



 

Og kommer ned til denne fine plassen som er demninger brukt i forbindelse med tømmerfløting en gang i tiden. 



 

Og fine rasteplasser!





 





 

Vi setter oss her!



 

Og Lilli pakker ut av min og sin sekk!



 

Jøye meg... salat, cola, kaffe egg og jordbær. Den dama kan det!!



 

Og vi treffer igjen Siv og hunden og venninnen jeg ikke husker navnet på som tilbyr seg å ta et bilde av oss!

 



Vi fortsetter etter et godt måltid med kaffe og, går først feil, men vi skal gå inn her!



 

Lilli er i farta!!


 

Vi kommer til denne fine plassen, Heldalsstem, og fortsetter på en grusvei.



 

Vi fyker forbi denne karen med fiskestang.

Og når du kommer til enden av grusveien tar du rett til venstre. Her gikk vi også feil.

hihi.

 



Men du går gjenneom et hyggelig byggefelt til slutt og så havner du ned ved hovedveien og går langs den tilbake til start. Der kan du også risikere å bli påkjørt av friske unge gutter på moped, men det gikk også fint. Selv om det er litt ufint av dem å herme etter hylene mine i møtet med dem.



 

Dette er ruta vi tok. (fra ut.no)



her er ruta vi hadde med litt feil utstikkere her og der! 
 

Dette er en enkel tur, på ca 5 km. Litt lengre når vi går feil, men det tar vi på kaloritelleren!

Pell dere ut, det er helt herlig!!

Tur-Siv, med Lilli på slep!

 

#Kniben #fottur #Lillesand 

Tur til Kronfjell, Nissedal

Hei alle turglade! Da var det endelig ett opphold i kulde og regnvær, og vi bestemte oss for å prøve nok ett sted i Nissedal denne søndagen vi begge hadde fri og sola endelig kunne vise seg frem!

Vi fant turen på ut.no https://www.ut.no/tur/2.3805/ ,og jeg er litt lei meg over at ikke Ut.no har litt flere bilder å friste med når man velger turer fra denne appen, så jeg tar på meg ansvaret her og pøser på med bilder som kanskje kan friste flere til å besøke disse stedene! For det er veldig flott her!

Vi leste og googlet litt om Kronfjell og ser flere har klart å gå seg vill her, så dette kunne bli spennende!! Men da av grunner som dårlig sikt, (og noen dansker) og kanskje litt antydning om dårlig merking. Spennende lesning, men alt gikk heldigvis bra med alle.

 

 

Det er labert med parkeringsplasser, så vi kjørte ca 5-600 meter forbi turløypa starter, og parkerte der ved første mulighet langs disse trange veiene.



 

Kjell somler så klart alltid, så jeg tjuvstarter litt i håp om at han kan gønne på litt.



 

Se der kommer han ja..



 

Oy, så fint... 



 

Det er ikke kjempefint å gå langs veien, men det er ikke lange biten, så det går greit!

 



Da er vi der.



 

Ved veien her står dette skiltet. Ikke parkere her, men du kan kjøre opp bakken og parkere. Det er plass til 2-3 bilder der, men ikke sperr noen inne. da blir du "tauga vekk", står det. Og det kan rase og. Ikke den mest hyggelige invitasjonen på turen, men vi velger likevel å gi det en sjanse.



 

Da tasser vi opp veien..


 

Og vi begynner på stigningen.



 

Det er nokså bratt oppover. Men vi skal jo opp, så det er jo en selvfølge.



 

Og det varer og rekker.



 

Digger t-skjorta jeg fikk av en venninne: "Jeg trenger ikke terapi, jeg trenger bare en fjelltur" Syns den passet fint i dag. Selv om nedenfraogopp-bilder sjeldent er flatterende... Kjell..



 

Kjell begynner å kjenne på stigningen... Han snyter og nyser og puster godt..



 

Og vi får små utkikkshull på veien opp, som er fantastisk flott!



 

Opp dit bare, skal vi (trodde vi)

 



Jeg lar Kjell slippe litt foran på veien.


 

Se så fint!



 

Vi tar en banan nå, sier Kjell.


 

Mens vi nyter utsikten.



 

Vi går videre, og det er tydelig at det har vært mye regn i det siste...

 

 

Hopp Siv!





Gikk sånn tålig...

Ang merking, så starter det bra. Vi følger blå løype. Det er litt sporadisk på slutten, så man må følge med. Litt avsporing her og der, men ikke verre enn at vi fant den greit igjen. Men klart at i dårlig sikt, kan dette være utfordrende å finne frem i på fjell uten sti.



 

Nå nærmer vi oss sikkert toppen!



 

Vann som glir over fjellene er jo bare fint!

 

 

Kjell henger på!

 





 

Jeg slipper han foran igjen.
 

 

Et stykke...



 

Etter hvert hører jeg enormt mye snyting, hosting og pesing bak meg. Jeg sier at det var da voldsomt så mye lyder det var nå?

"Jeg har sikkert 180 i puls! Vi må ha en pause!" hikster han frem. Så vi setter oss litt.



 

Så fortsetter vi.

 

 

Kommer du?



 

Ja bare ta ditt tempo, jeg kommer.


 

Og vi tar litt pauser for å se på utsikten på veien.







 

Litt vekslende terreng over glatte fjell og myr og kratt. Og stigningen slipper oss ikke.





 

Vel oppe, Vi tror vi er oppe, men det er vi slett ikke.. Men det fortsetter på relativt slakt terreng.







 

Det blåser opp og blir ganske kjølig.



 

Veldig kjølig syns jeg. Og veldig glad Kjell har lua med!

 






Gjennom busker og kratt!

 

 

SÅ kommer vi frem til høyeste punkt, 925 moh, og ca 620 høydemetere for oss.


 

Pose ved varden!



 

Og heise flagget!



 

Og så klart tagge tursiv i boka!

 



Flott utsikt her oppe, men vi må komme oss i litt le for vinden.



 



Men må lage en engel i snøen.



 

Og finner oss noe mat og kaffe!


 

 

ja...



 



 

Heiane som det skyer til!! Tror vi må sette fart ned igjen,,,





 

Noe jeg gruet meg litt til.. Har fått et kranglete kne som klyper meg kun i nedoverbakker..





 

Vi holder god fart nedover og det blir ett par dråper, men ikke noe mer enn det heldigvis.



 

ja så var det her igjen da.. Legger meg litt på kanten for å se litt kul ut. Ser du meg?

 



 



Litt møe vann i veien.



 

Og jeg finner en ny alternativ rute..



 

Gikk fint!


 

Det var særs bratt ned. Gikk mye lettere opp syns jeg. Det syns Ikke Kjell, selv om han var absolutt enig i at veien ned var utrolig lang!



 




Så er vi nede og sola skinner som aldri før!


 

Langs asfalten er det blomstrende markjordbærplanter! herlig!



 

Og bustehauet er tilbake i bilen! Tur-Sveis!




 

Her er løypa vår i dag. Vi gikk fra vi parkerte og tilbake ca 12,3 km. En deilig tur!!

Anbefales i fint vær med god sikt! Heavy nedover med kranglete kne, men veldig deilig likevel! 

Tusen takk for at du var innom bloggen min!

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv, om du ønsker flere turtips! bilder deler jeg også på instagram: tursiv74

(Og følge gjerne også "labbeturer i kristiansandsområdet" på facebook! Der får du også masse tips lokalt!)

 

Tur-Siv, med Kjell på slep!

 

#kronfjell #turtips #nissedal #telemark #tursiv

 

Tur til Bragdøya

Holy Moly, dette var noe helt spesielt!!! Jeg aldri har vært her før, og bare kastet meg med Birte Lill som så det var sesong-åpning i dag på #Bragdøya, og fant dette på vår alles kjæreste sosiale mediekanal, Facebook.

Og hun inviterte også gjennom denne kanalen. Jeg hadde ingen planer i dag, Kjell på jobb, været var ok, så hvorfor ikke! Æ pigger mæ!

http://bragdoya.ning.com/

 

 




Birte Lill plukket meg opp ca 10.15, så kjørte vi til #Auglandsbukta og parkerte der.

Derfra tok vi en sjarmerende liten båt over til Bragdøya. Det koster hyggelige 50,- pr person tur/retur med båten som går med jevne mellomrom shuttle mellom Bragdøya-Auglandsbukta/Lumber. Bare gøy!!

 

 

Etter en kjapp opptelling, (max 30 personer!), får vi med nød og neppe skvist oss oppi skuta.
 





Båtturen varer ikke lenge, og det er egentlig greit. Det var friskt utpå i dag.

 


Og vel fremme durer vi i en ganske god fart inn mot brygga, der det bare blir ropt ut fra det lille styrhuset:

"Inn med armene!!"




Alle trekker til seg eventuelle kroppsdeler som skulle henge over rekka, og holder pusten der brygga møter oss. Men dette har han gjort før, vi dulter så vidt inn til brygga, og vi kan hoppe mer og mindre uelegant i land.




Og skuta tar retrett for å hente flere.

 



På land sjekker vi kart over øya, vi er klar for øya rundt, mens det i dette området er fulle av aktiviteter for barn og voksne.

 

 

Vi visste ikke om det var noen løype her, men det finner vi ut. Hvis ikke lager vi vår egen tenkte vi.



 

Vi passerer aktivitetsområdet.







 

Og jaggu er det ei løype!



 

Vi setter fart! Det er utrolig flott!



 

Løypa går på skogsti, og på fjell og svaberg hele veien.







 

Så fiiint!!




Nice shot, Lilli!!



Det er så fint i sola, at vi velger å sette oss ned på fjellene her og spise litt niste og drikke litt kaffe.

Nam!!

 

Fint, hæh?! Men vi må videre og se hva øya har å by på. Får klatre opp herfra igjen.



 

Lilli har sko hun var litt usikker på hvordan grep var på fjell, og bestemte seg tydeligvis for å ikke stole på dem, og heller velge en alternativ måte å komme opp fjellsiden på.....



 

Seriøst, Lilli...



 

Det går fint! sier hun.


 

Se her. Dette kan du gjøre med kaffekoppen i hånda..



 

Og siden man er i det karslige hjørnet...



 

Det er utrolig flott her!





 

Og løypa er godt og veldig blått merket!



 

Det er villsau her, og dette er det eneste sporet vi så til dem..





 

Lilli insisterte på at det måtte dokumenteres svingepiler i bloggen og.



Og vi vandrer videre.. 




 

Og kommer til Paradisbukta!



 

Jeg tar noen grasiøse hopp her, Lilli. Ta bilder.



 

Traff på ett i hvertfall...



 

Ikke dette..



 

Eller det..



 

Og vi går videre...





Ett eller annet sted ved sjøen, vil jeg ta det der bildet der man står toppløs vet du sier jeg til Lilli...


Og det klarte vi også!

Jeg sa hun måtte si fra hvis noe stakk ut på siden... det var en fæl motvind her... "flapp-flpp-flapp" Det er en grunn til at slike bilder tas bakfra..

 



Etterhvert må Lilli på do. Eller, hun måtte ikke, men det kunne hende hun måtte snart, så det var likegreit å bare få det unna. Joda, sier jeg, gjør det.



 

Det er slike toaletter satt opp med jevne mellomrom rundt hele løypa, så her trenger ingen søke busker på turen! Det er bra!! 



 

Jeg venter og tar bilder.



 

Og jeg venter....... 

Etter en stund kommer hun ut, og vi fortsetter.



 

Her kommer det plutselig en rød løype og, så vi tar den videre da det ser ut som at den blå vender tilbake der vi kom fra...



 

Det står slike skilt flere steder. En litt dyster kontrast mot det vakre som minner om at dette stedet har også en fortid. 



 

Vi fortsetter , og det er nye perler løypa fører oss til hele veien.




 


 

Lilli bestemmer seg også for et sånt bilde. Med toppen på. Fordi hun ikke klarer kle på seg så kjapt hvis noen skulle komme-forklaring.



 

Og vi fortsetter!


 

Vi skimter en bro, og tasser ned for å se mer på den.



 

Litt forblåste, men det er greit!





 

Blå eller rød nå da??



 

Da tar vi blå.



 

Jeg finner en slynge, og får lyst til å prøve den! Det er ingen barn her, så da kan jeg jo prøve...



 

Gikk kjempefint. Problemet er å komme av når men ikke rekker ned med beina. Litt hjelp av Lilli, så gikk det også fint!



 

Vi fortsetter!


 

Og vi kommer over et flott aktiviets-anlegg for barn.



 

Supert sted å være når playstation går tom for batterier...



 

Så er vi rundt da, og kommer tilbake til start.









 

Så tar vi en kaffekopp og tar en kikk rundt, før båten går tilbake.



 

Superkoselig kafè, og Lilli kjøper seg en brus. (sukkerfri, altså!)





 

Her farges det garn!



 

Bragdøys kystlag gjør en flott jobb her ute! De er en frivillig organisasjon som arbeider med og for bevaring av en levende kystkultur.

 

Sjekk ut Bragdøys kystlag sin facebookside!

 



 

Skuta ligger klar, og vi er klar for retur!




Og nyter godt returen i det det sakte men sikkert begynner å skye godt til..










Her er løypa vi tok rundt. Den er på ca 4 km. og passer alle!

En nydelig tur og fantastisk sted som jeg absolutt skal besøke igjen!

Tusen takk for turen Lilli! Glad du spurte!

Tur-Siv, med Lilli på slep!

 

*En ekstra takk til Kenneth (og Elin som har strikket den) for lånet av en deilig varm genser på denne turen! :)

 

#båttur #sørlandet #sørlandsidyll #utpåtur 

Tur til Berefjellet, Iveland

Sola skinner, det er 1 mai og jeg har fri! Vi bestemte oss for en tidlig avreise i dag til Berefjellet Iveland, et sted vi har vært i februar i fjor. Men om jeg skal være ærlig var det nesten like kaldt.

Turen fant vi på Ut.no, og der står det meste du trenger av opplysninger . (se link)

https://www.ut.no/tur/2.3725/

 



 

Vi parkerer ved kirka, og setter fart!



 

Tusen takk!



 

Vi tar kort rute opp, og lang rute ned. Vi derimot anbefale lang rute både opp og ned, da den korte ruta var veldig våt (i hvert fall ennå) og ga ikke så veldig vakker naturopplevelse med brede gjørmeveier og hogstfelt.

Da starter vi!

 

Litt utfordrende ja. Glad vi har gode tette fjellsko på i dag. Her er det ikke å unngå å trampe oppi uansett hvor mye man prøver omveier og alternative ruter.




 

Kort løype er også bra om man ønsker å få opp litt puls i bakkene,



 

Denne delen føles mer som en transportetappe, enn en turopplevelse.



 

Det blåser friskt, og nesa renner..

 

 

Har alltid med en pakke mini-kleenex i sekken. Jeg kjenner nesa mi.... Og hva den er i stand til å produsere i vinden....





 

Det ligger litt trær fra hogst over veien her og der.





Og vi fortsetter fremover...

Inntil...

 

"Jeg tror vi har gått for langt nå, Siv...."

Det er akkurat slike ord som gjør at jeg ikke kan unngå å sukke høyt... Jeg får med en gang Rogeheia-turen i hodet med en gang. Det siste jeg vil ha er en ny katastorfetur..

"Javel... " sier jeg.

 

 

"Iflg gps fra løypa på ut.no, så skal vi tilbake et par hundre meter, og ta av der. Vi må ha gått forbi den"





"Javel....."



 

Og han har rett. Midt i ett åpent hogstfelt (da vi var her sist, var det trær her) finner han stien.



 

Og et skilt liggende på en stubbe sånn.



 

Men da er vi "On track" og skjønner at det er viktig å løfte blikket og følge med rundt seg. Rødt merket på trær!

 

 

Og så er man på mye hyggeligere stier!



Vi nærmer oss toppen!

Litt myr er det med jevne mellomrom hele veien.



 





 

Og så kommer vi inn til det idylliske fine tjernet.





Og postkassa! 


 

Sjekker inn!







Så er det den siste biten inn.



 

Og det er en herlig utsikt, med det blåser jaggu friskt!!



 

Happy-hopp!! 





Vi finner oss en plass i solen og i le for vinden, litt nedenfor toppen, og finner frem kaffe, niste og sjokolade.

 





 

Og det tar ikke lang tid før jeg fryser godt!! Spesielt på hendene.





"Legg hendene på magen min" sier Kjell.

Og det gjør jeg. Han er myk og god og varm på magen! Dette er et gammel militær-triks har jeg lært. Når de forfrosne rekruttene i vinterkulden frøs på hender eller føtter, så varmet de hverandre opp igjen ved å stappe hender eller føtter på magen til hverandre. Litt Brokeback syns jeg, men det sier jeg ikke høyt. Jeg vet jo ikke hvor galt de "frøs". Men jeg vet at jeg aldri ville tillatt noen iskalde tær eller hender fra noen andre på magen min, så jeg hadde nok vært en lite hyggelig rekrutt å være sammen med. 



 

Nei vi må videre!


 

På vei tilbake, tar vi den "lange veien". Husk da å ta av ved tjernet og på stien nedover ved den velta stolpen. 

 

 

Så bærer det slakt nedover på fjellene.



 


 



Og vi svinger innom kongeveien. Det er i hvert fall en stund siden den hadde sin storhetstid...



 

Og vi svinger innom ei røys.





 


 

Og fortsetter veien tilbake over myr og hei!

 





 





 

Da vi kommer ut på skogsveien igjen, og ser disse skiltene vi ikke så på vei opp. Igjen påminnet om at å løfte blikket er viktig. Men ikke så lett når man denne gangen bare prøver unngå å trampe uti de verste søylehullene.





 

En deilig liten tur som passer alle! Ville nok ventet litt til da det er litt mer tørt innover, men en deilig liten tur er det!

Takk for at du var innom! :)

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep!

Tur til Skuggenatten, Treungen

Herligfred for en tur!!! Hvis dere noengang ønsker å utforske noe annet enn hva som befinner seg innenfor Agders grenser, anbefaler jeg veldig at dere hopper i bilen en dag dere har helt fri, og tar turen til Treungen!

Vi fant turen på Ut.no

https://www.ut.no/tur/2.3804/

i Utgangspunktet en kort tur, men forholdsvis mye stigning. Men fader heller, i dette været er det perle på perle innover!!

 



Det er påske, og Tur-Siv er klukk!



 

Vi kjørte nesten forbi dette, skiltet henger nokså høyt oppe.


 

første del er ganske flatt, og det er greit å gå.





 

Skilt liker vi. Vi har med min datter Sandra, som er hjemme på påskeferie fra folkehøgskolen #Skiringssal i Sandefjord.



 

Om ikke lenge begynner stigningen på flate fjell!



 

En pose!



 

Sola skinner, og det er fantastisk! Vi koser oss! Tilogmed Sandra.



 


 

Det er utrolig flott oppover!!



 

Kjell knipser bilder.



 

Og vi tar en første pust i bakken!


 

Så fortsetter vi oppover!



 

Sandra føler ikke skiltene er særlig oppmuntrende..



 

Jeg syns det er fantastisk!!



 

En ny pust i bakken og drikkepause må til!





 

Herlig!







 

Man må stoppe opp underveis og se seg litt tilbake...





 

Så møter vi på små felt med snø.



 

Og det er både gangsti i skog og på fjell oppover.



 

Litt hjelpemidler er også lagt opp.



 

Noe Sandra setter pris på.



 

Demotiverende skilt...



 

Etter hvert begynner Sandra klage på begynnende gnagsår og spennende knytting av joggesko viser seg..



 

Mamma fixer. I sekken har jeg med en enkel førstehjelp-pakke.



 

Der  gnagsårplaster er et must!!





 

Vi nærmer oss toppen og det ligger mer snø.







 

Lurer på hvem Arne Roar er...



 

Siste skilt, og Sandra syns det holder nå..





 

Så er vi på toppen, og utsikten er upåklagelig!!





 

Tissepause er nødvendig.



 

Jeg lurer meg inn..



 

Og blir møtt av muselort over hele "lokket".. Lett feiing så huker man over. Ikke se nedi!!!!


 

Pose-tid!



 


 



 



 

Bak-bak-bak....



 

Rast i sola!


 

 

Har med oss egg ja... 



 

Og pølsesnabb.



 



 

Time to go!



 



 

Snø i skoene er ikke å unngå.



 

Men det varer ikke lenge.



 

Her kommer to karer fra ett eller annet østblokkland forbi og roper på engelsk: "She is very brave!" da jeg står på kanten og tar bilde.

"Yes, I have no brain!" svarer jeg og de ler godt!








 

Dette er bare en helt fantastisk tur! Vi er heldige!



 

Nedstigningen er tung for knærne.





 



 

Her har flere enn meg klort seg fast ser vi!!



 

Vel nede og jeg kjenner for ett lite bad! 



 

Vi tar turen til #Jettegrytene


 

Det er en helt spesiell badeplass!





 

Jeg finner frem håndkle og finner en passende kulp å hoppe oppi.



 

Sandra dokumenterer alt fra skift til retrett..



 

Jeg plumper uti, med beskjed om at dette vil gå i lysets hastighet, så her må de være kjappe på avtrekkeren!!



 

Det stikker og biter i alle nerver!



 

Å late som noe annet klarte jeg ikke..



 

Og er lite grasiøst, men oppe igjen på rekordtid.



 

Kjell bader fjeset...



 

"det er sykt kaldt!" sier Sandra..



 

Men sommerstid er det gøy å kunne rutsje nedover på fjellene her i litt bedre temperatur.





 

Jeg fikk fort varmen igjen, og kledde på meg tørt og rent tøy etter "dukket".





Her er turløypa vi tok i dag. En fantastisk tur! Passer de fleste med gode knær!

Takk for at akkurat DU stakk innom!

 

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv.

 

Tur-Siv med Kjell og Sandra på slep!

Olashei og Soveheia, Lillesand

I dag tok vi turen til Lillesand rett etter jobb, der vi ville ta en ny tur til #Olashei, en svipp innom #Sovehei og ett kjapt stopp ved mighty #Mollestadeika på vei tilbake.

Link til turen finner vi som vanlig på ut.no

https://www.ut.no/tur/2.3405/

 

Vi kjørte over Birkeland mot Lillesand og tar av ved skilt mot Møglestuhallen. Deretter parkerer vi ved barnehagen. Det mest kurante er vel å parkere ved skolen, men siden dette var så seint på dagen, var barnehagen stengt, og vi følte det var helt greit å stå her.



 

Etter ett nokså utfordrende skift fra "butikk-outfit" til tur-tøy inni bilen, er vi klare til å sette fart!

 



Turen starter på kjedelig asfaltvei mot gårdene.



 

Når vi kommer frem til denne gården/låven, tar vi av mot venstre, og fortsetter veien rundt bygget.



 

Og der står det jaggu en velkomstkomitè og venter...



 

Jeg får umiddelbart ett "minne" fra en spasertur jeg hadde ved Drivenes, der jeg ble forfulgt av unge okser, som det i ettertid ble forklart at sannsynligvis bare ville hilse på meg. Siden jeg er ganske uerfaren i samkvem med slike type levende hamburgere, var jeg der og da ikke interessert i å finne ut hva de ville. Så det endte opp med ett rekordløp med en skokk av disse dyrene i fullt firsprang etter meg. Takket være moderne teknologi (mobiltelefon) kunne jeg ringe en venninne, som forbarmet seg over meg og hentet meg i bil. 

Ved nærmere øyesyn, ser jeg disse fortsatt er babyer, og var heldigvis ikke særlig interessert i å hilse på hverken meg eller Kjell, så vi passerte i fred og ro.





Men noe så skjønne da!!



 

Vi fortsetter videre i en særs kraftig odør av kumøkk. 

*fields of shit*



 

Raser forbi dette, og gjennom den lille tunnelen.



 

Ikke lenge etter tar vi av til høyre inn på skogsveien.

 



Jeg har lette hvite joggesko på i dag. Krysser fingre for tørt terreng!



 

Starter bra!

Men etter 7 timer i butikken, uten tissepause og x-antall kaffekopper, kjenner jeg det må til. River av en halvmeter med papir av toalettrullen jeg har i sekken og setter til skogs! 

 

Kjell foreviget dette, og jeg deler villig!

 



Deretter er man både mer lett til sinns og til beins, og setter fart videre! Her er det superfint å gå!





 



 

Terrenget er tørt og fint og det er deilig temperatur.

 



Godt å vite man er i rute.



 

Løyper innover er godt merket med røde malte flekker og skilting.



 

Så da tar vi av mot Olashei.





 

 

Det er flotte baner å gå på over de fleste våte partiene.

 




Ved veiskillet her tar vi fortsatt av mot Olashei.



 

Jeg legger en stein på en av mange varder.



 

Vel fremme kneler jeg ved postkassen, og skriver meg inn. Selvsagt var dette feil postkasse. Jeg beklager dypt, jeg er ikke ansatt her. Så etterpå at det kun var for ansatte. (Vet ikke hvor disse er ansatt) Fant etterpå riktig postkasse, og skrev meg inn der og.



 

Ta-tam! Olashei med sine 166 m.o.h gir panoramautsikt både innover i landet og utover mot sjøen.

 


 

Hei du Ola.



 

Så flink å klatre Kjell..... Kom ned nå.



 

Det ble en liten rast og tatt noen bilder. Tenker det er kanon her en ettermiddag i skyfritt vær! Her har man sola lenge!




Vi fortsetter videre etter de røde prikkene, og på veien kommer vi nok en gang til myr og disse gangveiene. Det lover godt for de hvite joggeskoene mine!







 

Ett stykke. Noen steder får man jo testet spensten! Noe jeg absolutt ikke er best på..


 

 

Det er lett å finne frem!

 



 

Så tar vi av mot sovehei!





 

Det er godt skiltet! 





 

Og midt i veien ligger denne lille karen og slapper av.



 

Vel fremme, styrer jeg unna de sorte "ansatt-postkassene"..

Sovehei kan med rette kalles vidda i Lillesand. Her er terrenget åpent og innbydende. Du kan se til Homborsund fyr østover, og du har flott utsikt over byen og havet.



 

Det er jo Sovehei. 








I en pytt kan vi skimte Huldra...

Huldra er ei vette i norsk folketru. I segnene finn vi ofte huldra som ei ven jente med kurompe. Huldrefolket lever i folketrua i berg og under bakken. Det heiter seg at huldra kan lokke mannfolk til seg, og i nokre segner giftar huldra seg inn i menneskeslekter. Huldrefolk kan og stele barn og byte dei ut med sine eigne. Desse huldrebarna er i folketrua kalla for bytingar. I segnene spelar huldrefolket ei mangslungen rolle. Dei kan vere både til ulukke og til lukke for menneska.

Vi fortsetter videre, og det begynner å bli ganske vått.... 

Jeg trør gjennom, og blir våt i den ene skoen.. "Kjell, dette går ikke. Jeg blir klissvåt!"  Jeg stopper opp og ser på han. Kjell sukker, går tilbake og løfter meg opp på skuldra og bærer meg over det våte partiet. Det er først med ett hyl jeg litt motvillig går med på dette, huldrehåret  detter fremover og ryggsekken deiser i bakhodet. Etter et par meter ser jeg det går fint, og drar opp tlf for å sende verden en snap!



 

Med teksten : "Jeg er høyere enn månen!"

(ser du månen til Kjell?)

-Og medan ein heng så høgt som eg gjer, er det stundom ro og tid til refleksjonar..

Måne

I dag såg eg
tvo månar,
ein ny
og ein gamal.
Eg har stor tru på nymånen.
Men det er vel den gamle.

*Olav H. Hauge

Nasjonalitet: norsk
Tittel: lyriker
Levde: 1908 - 1994

 

 

Og om litt kommer disse reddende plankene tilbake, og Kjell setter meg ned. Han peser voldsomt. Trodde at en mann på 2 meter og som bærer flere tonn bagasje om dagen ville kanskje ikke være fullt så andpusten, men sånn er det vel når man begynner å bli "voksen".



 

Snakk om å demonstrere...



 

Tørt og fint igjen, og vi er inne på stien tilbake der vi tok av mot Olashei.



 

Og sola er virkelig på vei ned.




Se så fint!


 

Og lille søte burger koser seg i høyet da vi går forbi fjøset igjen.



 

På vei tilbake til Vennesla, stopper vi ved Mollestad eika.



 

Mollestadeika eller Vetteeika er kåret til Norges nest største tre (omkrets, 1,3 m over bakken), etter «Brureika» ved Lothe i Ullensvang. Treet står på gården Vestre Mollestad Birkenes kommune i Aust-Agder. Det er ca. 1 000 år gammelt og har seks store grener. Største gren har en tykkelse (omkrets) på 2,59 m. Treet er fremdeles i live, selv om det er innhult (diameter på hulrom = 1,3 m), etter angrep av svovelkjuke (Laetiporus sulphureus).

*kilde Wikipedia

 

Det er noe helt spesielt å stå ved dette treet..



 

Å ta på dette treet som har overlevd så mye igjennom 1000 år..



 

Ofret øl til eika

Det er knyttet en rekke sagn om overnaturlig voksekraft og underjordiske vetter til eika. Oldtidsfedrene våre trodde at mannen som ryddet gården fortsatte å leve som ei verneånd i gravhaugen sin. Haugen han bodde i, ble et fredhellig sted, og trærne som vokste opp på gravhaugen, ble kalt vettetre og måtte vernes om. Opp igjennom er det derfor ofret mat, melk og øl til eika. Ikke minst var det viktig å gi eika det første ølet som ble tappet av øltønna. Dersom ikke dette ble gjort, trodde folk at trivselen på gården ville bli borte, og at fattigdom og armod ville komme til å rå. Også hvis et vettetre ble skadet, trodde de det kunne komme ei ulykke over gården.

I heftet om Mollestadeika er det gjengitt åtte sagn.


Fakta om Mollestadeika: 
Alder: ca. 1 000 år
Omkrets (i 50 cm høyde): 10,5 m
Tykkelse: 3,5 m
Høyde: 15 m
Trekronas diameter: 16-17 m
Trekronas omkrets: 50 m
Omkrets største grein: 2,58 m

*kilde: Birkenes kommune

 


 

Jeg gjør noe som ligner yoga...



 

The Oak and I.....



 

Sola går ned og vi stopper over Honnemyrheia og tar ett bilde av solnedgangen.

 

Bildet under viser ruta vi gikk i ettermiddag.

Jeg kan varmt anbefale turen til dere! terreng er lett å gå i og løypa er godt merket.



 

Snart ny tur igjen!

Takk for at du var innom!

-TurSiv, med Kjell på slep.

Tur til Flekkerøya, Daumannsholmen, Brattåsen, Belteviga

Dagens tur gikk til Flekkerøya. Et sted vi ikke har vært på tur enda, men som fortjener ett besøk!

Vi fant som vanlig link til turen på Ut.no : https://www.ut.no/tur/2.9392/

Veibeskrivelse fra Ut: Fra Kristiansand Kjører en fylkesvei 456 mot Vågdsbygd. Når du kommer til Kjos skal du fortsette rett frem på Fylkesvein 457 og gjennom Flekkerøytunnellen. I Rundkjøringa tar en til Høyre og så til Venstre etter ca en km opp mot Høyfjellet. Parkeringsplassen ligger på Høyre siden avveien.

Vi tok til høyre i rundkjøringa, og kjørte til venstre ved et skilt til turområde, og parkering. Siden vi ikke så noe skilt om "Høyfjellet", gikk vi ut fra at vi var på  riktig sted. Det var vi.

 



Nr 1!!!

 



 

Vi parkerer innerst der turløypa starter.

 

 

Friskt mot i solskinn setter vi fart bortover grusveien.



 

Dette er veien vi går på et stykke. Sånn syns jeg er kjedelig å gå på, men det er lett fremkommelig og greit for de som ikke liker terreng.




Etter en liten stund får vi se små perler og rasteplasser langs veien. Og idet havdisen kommer innover med både kald luft og magisk lys, får jeg/vi tatt noen bilder også.


 


Så når våren kommer og sola skinner, må det være ganske så ok, å sitte og sverme på en benk her tenker jeg!


 



 

"Utsikt fra benken"

 

 

Vi fortsetter videre og ser skiltet til Kjærlighetsstien og Kjære. Jeg kjenner at jeg ikke var helt moden for en tur på denne stien akkurat nå, og Kjell presset heller ikke videre på med stor interesse, så vi gikk forbi uten å egentlig lage noe nummer ut av det.

 



 

Forbi en stor mur/ruin....



 

Tar vi deretter til høyre igjennom denne alleen.



 

Fint er det!!



 

Og det er bunkere i fleng her ute!



 

Så snubler vi over enda en perle på veien..


 

Det er så utrolig fint her!!



 

Og vi kommer ned mot sjøen. Det blåser friskt utpå!



 

Mens inni bukta er det rolig.



 

Vi klatrer litt rundt på skjærene og tar litt bilder.





 

Hva sjøen gjør med deg, det er bare herlig!





 

Vi tar hver vår retning og tar noen flere bilder. Så er det deilig å gå litt i fred også da! 



 

Når jeg går sånn alene, så liker jeg å synge litt.. Vamp har fin musikk....



 

"så hvis du ser en liten foggel..."



 

"som fyge lavt på stutte vinger.."



 

"tenk om han dett` ner.. og kor han lander...."



 

Så går vi videre på småfuktig sti..



 

Kjell øver på balansen..



 

Den blir testet på småsleipe steiner..



 

Og etter en stund går vi inn i en litt Blair Witch skog...

 



 

Og en liten bratt bakke...



 

Før en bratt trapp!



 

Kom Kjell, den løper vi opp!!!



 

Kommer du Kjell?



 

Hallo?..... Kjell?....



 

Ja jeg kommer... må jo ta bilder og!..



 

Ja... En ny kanonstilling åpenbarer seg på toppen!



 

Vi vant, vettu!




 

Og en liten "Yoga-pose" i flotte omgivelser.. før noen kommer...



 

Og vi rusler videre igjen! Nå må vi snart ha en kaffe-rast!



 

Vi rigger oss på en benk.



 

Og sprer utover type niste og kaffe! 



 

Med trykk på proteiner og vitaminer.



Appelsin.

Jeg liker egentlig appelsin veldig godt. Liker derimot ikke å skrelle dem. Det der tjukke skallet, med det hvite under som pakker seg under negler, og det spruter og griser saft overalt. Jeg kan finne på å spise appelsin en gang i blant, hvis noen skreller den for meg. Kjell bruker å skrelle for meg hvis jeg har lyst på. Og det smaker supergodt, men når man biter i en appelsinbåt, er det som om du punkterer en vannballong. Det spruter alltid en tynn stråle utover hendene, eller opp i øyet.. eller så renner denne seige saften nedover haka og drypper ned på klærne eller utover fanget. Og så må man legge fra seg appelsinen og lete etter papir.. noe å tørke dette griseriet med. Hver gang skjer dette... Og jeg kjenner hver gang jeg blir irritert og oppgitt... Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal spise dette uten å grise meg til hver eneste gang. Må man da putte hele båten inn i munnen og la den eksplodere der? Er jeg den eneste som biter appelsinbåter i to?? Putter jeg hele båten inn, da får jeg hamster-kinn.. og om det er stein i, så må jeg spytte det ut, og det syns jeg heller ikke noe om. Kjell ler hver gang jeg spiser appelsin. Jeg er nok mer en clementin-dame. Eller eple. Epler er greit. Og banan.




 

Kjell fikk tatt bilder av noen fugler. Tar de med her. Tror det var Traner han sa det var.

 

 

Og vi havnet på Kjærlighetsstien på vei tilbake uten at vi visste det. Gikk i utgangspunktet for en short-cut for å slippe å gå langs hovedveien tilbake.

"Åja, kom vi ut her nå?" sier jeg..

"Ja nå har vi gått kjærlighetsstien, Siv" sier Kjell.

"Det merket jeg ikke noe til, gitt.... gjorde du?" svarer jeg.

"Åja, det bruste skikkelig hos meg!" sier Kjell. 

 

.............

"....Jaja, det gikk fort over..."





 

Uansett, dette vil jeg heller kalle for ett område, enn en type turløype. Det er mange dead-ends, snu og tilbake-veier, masse stier som krysser hverandre, og løyper man kan "lage" seg på egenhånd. Det ble litt frem og tilbake og kryss og tvers, men  det er ett superfint område å gå på tur! Kan tenke meg sommeren her, med liggeunderlag, solkrem og eple i sekken, finne meg et svaberg, og ligge litt på grill! Det her fins det tusen muligheter/svaberg for!

Et vakkert sted er det!

 

Sånn gikk vi i dag!



 

Tur-Siv, med Kjell på slep.

 


 

Jenter på tur til Grillhytta Kostøl!

Visste du at 5 februar er "Kom deg ut"-dagen? Det er det faktisk, og i forbindelse med det, opprettet jeg et arrangement på facebook-siden, Tur-Siv, der jeg tenkte å samle så mange jenter som mulig til en tur med quiz og premie.

Og med x-antall frafall pga sykdom, og ja... snø, så møtte i hvert fall denne harde kjernen opp, og jaggu ble det tur så det holdt!

 

 

Med avreise fra Vennesla kl 11.15, kjørte vi avsted og parkerte bilene på parkeringsplassen ved Kostøltjønn, før vi satte fart innover grusveien.

 

Dette er May, Blake (the happy dog), Anette, Linn, Birte Lill og Solveig.

 

Jeg hadde godt med oppakning på tur. Mye ved.

Linn, hadde med seg vann og griseører.


 

Etter et stykke på grusveien, kan vi endelig starte på bakkene.



 

Solveig fikk æren av å bli tauet av Linn sin flotte hund, Blake, og det var virkelig noen rykk og napp oppover der hylene fra Solveig sikkert kunne høres gjalle gjennom gatene helt nede i Kvadraturen.



 

Og det er som kjent i motbakke det går oppover!

 


 

Selv om noen velger å ta det mer piano enn andre.



 

Passer Blake på at alle er med.



 

Det er julekort-stemning i snøen oppover i heia..

 


 

Litt drikkepauser må til! 



 

Og vente slik at troppen samles..



 

Da etterhvert posen med ved, løsnet fra sekken og jeg begynte å spre veden utover, ble den flyttet til beltet... noe irriterende å ha den der, men nå er det ikke langt igjen før vi er oppe!

 

 

Og i urørt snø, er jeg førstemann over hengebrua!



 

Tett etterfulgt av dette spetakkelet av noen damer! 





 

Og da vi kommer opp på hytta, blåser det noe voldsomt!...



 

Og vi takker ja til det!!



 

Vi fyrer opp bålet og slenger på pølsene! Nå skal det bli godt med kaffe og mat!



 

Og vi setter i gang med Quiz!

 


 

Solveig drar overraskende nok seieren i land på den teoretiske delen, og er overbevist om at den praktiske delen blir "walk-over" og tar seieren på forhånd!



 

V for Victory, så da får vi se!..



 

Del 1. Blåse den største ballongen raskest!



 

"Dere kan bare gi opp!" sier Solveig. Dette tar jeg lett!

Noe som ikke skjedde, da ballongen til Solveig sprakk (så klart, for alle som kjenner henne, går det som regel ett eller annet galt.) Og Anette drar innpå poengskalaen, til neste oppgave: Presisjonskasting med snøballer.



 

Noe som egentlig passet fint, for nå har vi røyklagt hele hytta, øyene renner og vi går ut..

Det er ett eller annet steike galt med avtrekket i denne pipa..



 

"Heiane å det svir!" 


 

Ja men nå ligger pølser på røyk/langtidssteking, mens vi er ute og spiller om finaleplass!

 


 

Etter UTROLIG!! mange kast og ufattelig mange bommer, avgjør Anette til slutt og vinner 1 plass sammenlagt!



 

Solveig kommer tilslutt på tredjeplass...

 

 

Birte Lill tar 2 plass, og Solveig, som det gode taperen hun er, legger henne i bakken..



 

Og Birte Lill tar en liten revansj med å kaste en snøball i magen på henne. Som var veldig hard sa Solveig. 




 

Quiz og premieutdelig er tatt, og vi kan krype inn i røykebua og spise pølser..

 



 

Hvis man går lavest mulig, kan man klare å åpne øynene uten at de renner..

 

 

May hadde med seg en tennplugg med noe godt inni.... 



 

Vi stapper i oss pølser, kaffe og tennplugger, og rydder sammen før vi tar turen nedover igjen. Selv om det ikke er det beste været, er det likevel veldig flott her!



 

Og takker for turen!!!


 

(*fotograf: Solveig)

 




Selv om været ikke er best, så er det likevel deilig på tur! Og med flere sammen blir det utrolig hyggelig!

Og slå ihjel noen timer på en søndag slik, er ikke det verste som fins, og komme hjem til dusj og svinesteik, (hjemmelaget is? Linn) er faktisk helt innafor! Dette skal jeg gjøre igjen til våren, til en ny destinasjon, ny quiz og nye eventyr, og kanskje enda flere henger seg med?

 

Tur-Siv med May, Birte Lill, Solveig, Anette, Linn og Blake på slep.
 

Stupstien og Eskedalsområdet, Birkeland

Noe mer utfordrende enn bare å trampe på trygge stier, er faktisk ganske deilig når man føler at man har "gjort det samme" over hele sørlandet. Og det er det her. Birkeland, folkens eller Birkenes er absolutt et fantastisk turområde og variert natur, og det er flere turer jeg vil utforske her!

Noe denne kommunen må ha all mulig ros for, er hvor flott skiltet og merket det er overalt! Dette må oppmuntre selv den mest stedsforvirrede sofagrisen til å ta seg ut på ukjent grunn og inn i de grønne skoger. Man kan vel strengt tatt ikke klare å gå seg vill her. Det er skilt, kart med "her er du nå"-prikker, så du kan følge med hvor du befinner deg i løypa, og hvor du kan/skal gå. Dette er rett og slett en fryd!! Hurra for Birkenes!!!

I dag gikk turen til Eskedalshelleren, Stupstien og Eskedalsbalkongen.

 

http://www.birkenes.kommune.no/Documents/Kultur%20og%20fritid/turstier%20i%20Birkenes/turer%20nord%20og%20vest/Tur15_Eskedalshelleren.pdf

 

 

Vi parkerte i krysset ved brua på Teinefoss igjen, og går denne gangen over veien mot Flakkeheia og Eskedalsområdet.



 

Skilt og kart er på plass, så vi vet hvilken rute vi skal ta, og hvilke steder å sjekke innom på veien.



 

Det er tidlig morgen, og kaldt, men har boblejakke, dobbelt opp med bukser, lue og votter. Frosten biter i morgenluften. Men sola tar snart tak, og det byr opp til ett nydelig turvær! 



 

Litt stigning i starten, og man får snart opp varmen.



 

Og så tar sola godt også etterhvert.



 

Ved neste skilt, fortsetter vi mot Eskedalsområdet.



 

Kjell knipser flittig!



 

Og så følger vi skiltet mot Stupstien.



 

Det er litt smalt her og der, men egentlig lett fremkommelig, og det er tau i fleng å holde seg fast i. Kjell er flink til å holde seg fast! Han har glatte sko, må jeg jo skjønne!



 

Gøyalt da!!



 

Her blir lue og votter fjernet. Jeg begynner å tine.



 

Kjell beveger seg fremover svært konsentrert... Han har glatte sko... og det er litt langt ned.





Det er sånn...... Men inni hodet til Kjell ser det slik ut:

(se bilde under)






 

Phu!!! Vi overlevde dette nervepirrende vågestykket og! ....Ja.. det var Stupestien.

Så går vi videre.

 


 

Og der var også boblejakka parkert. Sola varmer godt!



 

Følger skiltet fremdeles mot Eskedalsområdet.


 

Klatrer litt i fossen. Hvorfor?

Hvorfor ikke?

 


 

Ja, da er vi fremme ser vi, og går bort til vannet. Det glitrer i isen når sola treffer den...



 

Og jaggu fikk vi festet det også på film.
 

 

Så rusler vi bort mot fjellveggen der Eskedalshelleren er.





 

Der setter vi oss for en rast med en kopp kaffe og slikker sol.. Åååhr... det er digg!!





 

Vi tar etterpå turen opp til Eskedalsbalkongen, som går opp rett ved siden av helleren. Og det er som vanlig fantastisk godt skiltet.



 

Her er det også ganske bratt. Men tau å holde seg fast i!



 


 

Så lett!! Kommer du Kjell?



 

Ja jeg kommer.....



 

Hei se her!! Gøy!!




 

 

Kom igjen Kjell!



 

Ja jeg kommer....!



 

Da er vi oppe og det er en super utsikt fra toppen!



 

Det skulle jo være noe Troll her, men det glemte vi helt å se etter... Kanskje noen andre har sett det?



 

"Ja, men nå går vi videre Siv. Kanskje jeg rekker Liverpool-kampen før jobb likevel..."

"Ja da får vi bare sette fart da...."

Og etter litt hit og dit, tar vi veien nedover igjen, og kommer omsider inn på grusvei.





 



 

Og kommer til Flakkfossen nesten nedgravd i is.







 

Vi går ned og tar noen bilder der og!



 

"Ikke tull Siv, da kan få skikkelig fart nedover på denne isen"....



 

Jeg kan stå da? Stå? 


 

Da tar vi også dagens fineste selfie! 

 


 

Og fortsetter deretter langs hovedveien tilbake til bilen. Ville nok valgt en annerledes retur ,men vi kom jo greit frem, og Kjell rakk Liverpool-kampen... De tapte forresten.. 3-2 ...........mot Swansea.. Flaut.



 

Her er dagens løype som vi tok.

Denne turen byr på litt av hvert for du som ønsker noe litt ekstra! Var en deilig tur der vi fikk en forsmak på våren i den gode varme sola og endelig å høre fugler kvitre igjen da...! Det er en etterlengtet og herlig lyd man faktisk ikke har tenkt på har manglet, når man er ute i skogen på vinteren.

Herlig sted! Utrolig flott å gå tur her, og fantastisk, Birkeland! Flotte merkede løyper!

 

Tur-Siv med Kjell på slep!
 

Teinefoss/slettane rundtur, Birkenes

Lørdag og ok turvær! Vi dro med oss Birte Lill på tur i dag til Birkenes etter å ha funnet turen på ut.no

Her er link til turen https://www.ut.no/tur/2.18370/ 

Vi satte fart fra Vennesla i halv elleve tiden, med sekk full av kaffe og pølser (og en ørliten slant Baileys, kun fordi det er lørdag) og kjørte glade og fornøyde avsted!

 

Her er dagens tur!







 

Vi parkerte rett etter brua i krysset ved Teinefoss i lett snøvær. Dette sa Yr.no skulle gi seg etterhvert..

Teinefoss er også en velkjent badeplass her på Birkeland. Da fortrinnsvis sommertid.

 

Og rett over veien mot elva finner vi stien vi følger langs elva. Turen er både godt merket og skiltet, så dette er en fryd å følge!



 

I friskt mot setter vi fart!


 

Løypa er godt merket med disse små tur-skiltene på trærne! 



 

Og det er flotte perler langs elva!







 

Så dukker denne flotte bua opp!


 

Vi utforsker Tellefsbu, og tar oss en kopp kaffe..... ja...



 

Det er viktig å passe på væskebalansen på tur.. vi har jo tross alt gått i hvert fall 200 meter her..



 

Kjell knipser litt bilder mens vi får litt varme i oss.


 

Naaw... så skjønne vi er..

 

 

Off we go igjen!

 


 

Eriksbu next!






 

Og da må vi krysse en hengebru. Slågedalsbrua.

Slågedalsbrua var opprinnelig en taubane med kurv som ble trukket over elva. Siden ble den ombygd til ei hengebru, og ble brukt i mange år frem til 1970. Da ble brua stengt. En dugnadsgjeng restaurerte brua, og den ble igjen åpnet aug-05.


 

En litt spenstig en

Jeg går først, så Lilli og Kjell til slutt med passelige avstander mellom oss! Vet liksom ikke helt om planker knekker, eller om vaiere ryker på slike gamle greier! 




 

Så er vi ved Eriksbu. Har du sett så blid Lilli er?


 

Vi tar en kopp kaffe her og.... ja..





....før vi tusler tilbake over slågedalsbrua og går videre!



 

Vi må etter et lite stykke da opp på veien og gå ett lite stykke der..



 

Før skiltet her. Da begynner vi på litt bakkestigninger! Ser frem til å få opp varmen nå!

 



 

Lilli derimot er ikke spesielt glad i bakker..



 

Så da er det kjekt å kunne stramme skolisser og se på trekronene mens vi venter.

Men.... selv om Lilli ikke er en racer i bakkene, er hun likevel sjeldent positiv og smilende glad for å være på tur, og klager overhodet ikke! Hun gir alt hun har! 



 

Hun gyver på! 



 

Og av og til trenger man ei hand å holde i...

 


 

.. og slappe av litt mot en stein.. 



 

Før man når toppen!





 

Og det er her jeg finner denne tur-mannplast-tingen på dette treet som lå på bakken...

 





 

Vi går videre!

 



Han ligner litt egentlig.. ?

 



 




Og vi når utkikkspunkt på toppen. Utsikt over sentrum på Birkeland. Altså "Tomta"

 

 

En severdighet lar vi ikke gå forbi...



 

Ja det var en rugg.. 





Så bærer det nedover igjen. Jeg er sulten, og vi bestemmer oss for å reise tilbake til Eriksbu for å fyre bål, grille pølser og drikke opp kaffen..

 


Hey, we`re back!! 

 

 

Fyrer opp og varmer meg litt!

 


 

Koker litt elvevann til mer kaffe..



 

Jeg likte denne..



 

Nå skal det smake med litt pølser!!



 

Kjell er grillkongen!



 

I bua ligger det allsangs-tekst, og Kjell stemmer i!



 

Synger og ler av glede!!            *bildet kan være arrangert....



 

i Eriksbu er det greit å være!!

 



 

Noen har gjort seg flid her. Og det er veldig koselig!





Og sent men godt kommer også sola frem!

 



Men det blir fort kjølig og vi tar turen hjem etter times tid i bua.

 

Takk for turen! Tenker denne frister på ny til våren! Det er i hvert fall jeg klar for! Denne turen passer også for alle som er glad i en litt god luftetur på knappe 7 km.

 

Tur-Siv, med Kjell og Lilli på slep!

Årdalsknapen, Bygland

Bikkjekaldt og ekteskapelig knuffing på tur i dag.. Ja det utfordres på slike turer som dette når man har litt forskjellige lengder på både lunte og tålmodighet, hva som er verdt å kjekle om, og hva som ikke er. Noen ganger kunne jeg egentlig bare ønske han kunne bare være enig. Det var han ikke. I hvertfall ikke i dag. Men,i dag bestemte vi oss for å ta denne turen på nytt. Vi forsøkte en gang tidligere, men da måtte jeg kaste inn håndkle halvveis, da jeg fikk en usannsynlig kranglete form, uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Og det har ikke noe med lunta mi å gjøre, for å si det sånn.

Her er link til turen: https://www.ut.no/tur/2.3836/

For ordens skyld, så er denne turen på 8,26 km tur/retur.

 

 

Det er viktig å utfordre seg selv!

 

 

Vi slenger oss i bil, kjøper med karbonader og har med varmt vann og instant coffee, (tror vi) clementiner, Kvikk Lunsj, juleøl og julebrus, vann og fiskekakerog setter fart fra Vennesla til Bygland. Ca 1 times kjøretur. Parkerer i den lille veisløyfa til høyre før Neset Camping.



 

Og det begynner umiddelbart på stigning. Noe jeg liker, for da blir jeg god og varm. Det er virkelig kaldt i dag!! -5 grader !



Årdalsknapen: 

*Årdalsknapen ligg sør i Bygland austhei. Høgda er 762 moh, som ikkje er så høgt for ein topp i Setesdal, men Årdalsknapen reiser seg godt over heiane i nærleiken, og er difor lett synleg langt av lei. Utsjånaden på toppen, sett frå austheia, er nokså lik mange andre toppar i Agder. Men sett frå vestheiane vert Årdalsknapen til ein lett kjenneleg dobbelttopp, der Heståsknapen utgjer den noko lågare delen.

Populært turmål. Fleire stiar fører, eller har ført opp til Årdalsknapen, frå GrendiNeset CampingByglandsfjord via Toppfjellet og Elgeknipen (Hægeknipen), etter Vinddalskleiva eller Ytterkleiv frå Vassend, og i frå Flatebygd eller Gautestad. På 1950- og 1960-talet hadde husmødre og skuleborn på Byglandsfjord fast sommarjobb med å føra skuleborn frå Danskeleiren opp Vinddalskleiva til toppen. Utan at det finnast noko tal for dette, så er det nok fleire tusen som har vore oppå Årdalsknapen. Turboka som Otra IL har på toppen, fortel at det framleis er mange som finn vegen dit. I 2012 fylgjer flest turfolk den godt merka stien opp frå Neset Camping. Denne er i byrjinga ganske bratt, men flatar ut etterkvart.

Varden på toppen. Som på så mange toppar i heiane på Agder, så var det også her ein høg varde. Under krigen 1940-45 trudde tyskarane varden var noko signalsystem eller navigeringssystem for fly som motstandsrørsla bruka, og reiv difor ned varden. Etter krigen vart han reist oppatt, men i tida etterpå har turfolk rive ned varden så grundig at det er berre ein einaste stor stein attende på toppen. Det er ikkje bare å vera populær.

Kilde: *setesdalswiki.no


Og oppover går det!

Kjell henger fint med ennå, og tar noen flotte bilder!

 

Sånn midt i bakken kommer vi til et utkikkspunkt.'



Med en benk..



 

Herfra ser man ned til Neset Camping, for de som liker sånt.



 

Men her kan vi ikke være, vi er ikke campingfolk, vettu.. kom igjen! Videre opp!







 

Det er rundt her at Kjell begynner å lage sånne spesielle lyder...

"det går bra"..... Men man føler bestemt at man har en svær hest bak seg.. ja hest. Har du hørt hvordan en hest tramper, blåser i nesa, puster og peser og kanskje også kremter? Jeg later som ingenting, og håper at hvis jeg ikke sier noe, så sier ikke han noe, og så er alt greit..



 

Det er små utfordringer på veien.. Litt bratte partier og det er noe isete..



 

Men det går fint!!



 

Og det er flott her!!



Moods..











 

Anstrengelser betaler seg og man blir belønnet av slik utsikt. Det er blikkstille, sola skinner og det er helt fantastisk!!




 

Kom da Kjell....







 

Kjell får tatt noen fine natur-bilder på veien opp... 




 

 

Ja det er litt isete, men det er faktisk ikke noe problem. Gå utenfor.



 

Å så fin varde da!!!



 

Og flere fordeler med at det er frost og isete? Jo nemlig at der du vanligvis hadde fylt skoen med gjørme, kan du nå bare lett tråkke over både gjørme og myr! Det er helt gull å gå på tur i kuldegrader!!



Jeg er inspirert av Anja, fra Bergen. Hun står på hodet overalt. Jeg tenkte at det vil jeg også prøve..


 

Og jeg trenger å øve mer, er vi enige om.



 

Vi går videre.




 

Og plutselig var det vinter!



 

Og vi hopper over bekken.



 

Vi nærmer oss toppen!





 

Her er har naturen lagt ut noen feller for oss Kjell, sier jeg...



 

Noe Kjell gikk i med en gang..


 

Slutt å tull nå, nå må vi komme oss opp!



 

Der er toppen!



 


 

Og det er fantastisk flott på veien opp!







 

Og på toppen kom vi! Og det blåser noe helt sykt!!


 

Kjell ville ha juleøla på toppen...



 

Ja du får sitte der og fryse, jeg løper ned, jeg tror jeg dauer av kulde!





 

Jeg løper kanskje litt for fort ned i le for vinden, men fryser så innmari! Gleder meg til bål og en varm kopp kaffe!

 



Jeg har tatt med meg pleddet fra NSB og togturen jeg hadde hjem fra Selfie-festen til #EspenHilton og jaggu dukker det opp både øyemaske og øreplugger!



 

Bålet er tent! Men kaffien... den har vi glemt!!.. Det råder en ny type skuffelse jeg aldri har tenkt på før faktisk kunne være så tung.. Det er bare kaffe men, for fasen da!!   Jeg ser på Kjell og han ser på meg og sier: "Er det mulig?".... jeg møter blikket hans som er nokså glassaktig og oppgitt, men det som skjer i ett slik øyeblikk i mitt hode er at det da umiddelbart scanner alt som ble sagt i avreisens stund hjemme...

"Har du husket alt nå?" sier jeg

"Jada, full kontroll!" sier han

"Kameraet på bordet da?" sier jeg

"Ja det... det tar jeg nå"  sier han.

"Sikker på vi har det nå?" sier jeg.

"Jepp" sier han.

 

Denne dialogen vil jeg gjerne kjøre en reprise på, men jeg lar være.. ihvertfall litt... jeg tar ikke alt. Jeg ser at det er lite hensiktsmessig å lage bråk, men jeg er så urolig skuffet! Jeg gledet meg så enormt til den kaffekoppen, jeg fryser til margen og får ikke i meg noe varmt.

Jeg må bare si litt: "Jeg har kontroll!" litt apende, litt sånn bare for å gi litt skylda... Skal jaggu ikke komme helt unna! Og jeg syns der og da er det er digg med en syndebukk. Ikke for det, for Jeg vet at dersom jeg selv hadde glemt den instant coffee-krukka, og vi satt strandet med en forbaska termos med varmt vann, hadde jeg rast som en tornado og klikket i vinkel på meg selv. Jeg har ingen problemer med å være syndebukk, hvis jeg hadde hatt ansvaret. Det vet han, og det vet alle som kjenner meg.

Men... man klikker ikke på Kjell.

For alle kan gjøre feil.

Og det må jeg forstå.

Han har ikke dette genet som jeg har, at man kan bli forbannet på seg selv. Det er ikke sånn i Kjell sin verden. I Kjell sin verden er det mer "Shit happens" og "livet går videre" og "Jeg gjør så godt jeg kan". Noe som for meg er helt fullstendig uforståelig at det går an å leve etter slike regler!

Livet mitt går videre når jeg får en utblåsning. Og det tillater han meg ikke. Dermed blir jeg en taus gretten ballong ett par timer. Så slipper jeg ut luft.. litt om litt...

Men likevel, dette lille stikket mitt: "Jeg har kontroll"  Ble mottatt slik det alltid gjør: ..."Ja greit. Jeg skal ikke si noe" Og det visste jeg kom. For det gjør det alltid. Men likevel så vet jeg at han syns det er kjipt. Og jeg sier: " Jeg jobber virkelig med meg selv nå, jeg syns dette var en helt jævlig nedtur Kjell, men jeg vet at det ikke er noe å gjøre med det!"  Om han blir imponert over utsagnet vet jeg ikke, men han blir veldig omsorgsfull. Jeg får varme hendene mine på ryggen hans under genseren. Han varmer karbonadene på pinne på bålet, slik at jeg skal få i meg noe varmt. Noe jeg setter pris på... og han sier, "Vi kjøper en instant coffee i butikken på Evje, så har du noe varmt i bilen" Så er han helten igjen med en gang.

Jeg gafler i meg en Kvikk Lunsj og en Karbonade, men har ikke følelse i hendene lengre... "Vi må gå. jeg må løpe", sier jeg ti Kjell. "Bare løp" sier Kjell. "Jeg klarer ikke holde følge med deg ned. Jeg syns ikke det er noe gøy å løpe"

 

 

"

 

Jeg løper. Jeg må få varmen igjen. Og igjen opplever jeg den store snørrbobla som kommer ofte hos barn. Enormt store bobler!! Jeg prøver å ta bilde, men det poppet akkurat da jeg knipset. Tenkte jeg kunne vise hvor flott den var men, jeg var for sein. Kanskje neste gang.



 

Jeg kom selvsagt litt offpist i nedstigningen min, men da hooket jeg opp med Kjell igjen, og alt er greit igjen.



 

Og på vei hjem... perle på perle med solnedgangsbilder....

 





 

En gulltur, med bratt stigning (helst i starten) men det har vi bare godt av! 

Har lyst til å ta denne turen i noe varmere vær, kanskje med flere folk, hadde også vært gøy! Elin vet jeg har lyst på utfordringer! ;)

 

Verdt å ta, selv nå!! Deilig å kjenne man lever, men husk kaffien da!!

 

Tur-Siv, med Kjell på slep.

 

Førde, Fjelltur og Fårefest!

Med smalahove sjekket av på lista over nye erobringer, samt en ny fjelltopp og ikke minst treff av trimtrollene i Bagorama, så har jaggu denne helga klart å slite meg ut også! 

Jeg var så heldig å bli invitert med til den berømte Fårefesten på Hjelle i Førde, sammen med Kjersti og Anja. Og Anja fant umiddelbart tur vi skulle ta. https://www.ut.no/tur/2.6882/

Jentene fra Bergen  (Kjersti og Anja) reiste fredag, mens jeg skulle fly lørdag.

 

Allerede fredag kveld, ble lista for denne opplevelsen satt, da det haglet inn både med snapper og bilder på messenger!



 

Da var det "test" av råvarer og potet og kålrabiskrelle-dugnad, med noe attåt!





 

Katten skjønner at mor skal på tur igjen..



 

Og lørdag morgen setter jeg fart!



KRS-OSL først, med et par timers ventetid før neste hopp til Førde, kan være litt å fylle...

 

Med noen mini-røde. Det er jo lørdag.



Og på flyplassen i Førde står de klare for å hente meg!

Og på shoppingsenteret, treffer vi også Kjellaug!

Etter litt shopping til kvelden, og litt innom en outlet sport, blir jeg fra parkeringsplassen vist hvor vi skal. Opp dit, der den masta står.

Og om litt er det tatt et sceneskift av antrekk, og vinflaske byttet ut med vann.

 

Ikke så langt dit! #hafstadfjellet #førde



Men det går virkelig rett til værs, hele veien! (se link oppe på siden)

 

Det er bart, og vi går på gørrtrist grusveg. (Syns jeg og Anja. Kjersti liker det)



Og Kjersti skyter fart og setter standarden på hastigheten. Jeg kjenner at jeg sakte men sikkert lar den lille vinsnurren slippe taket, men vet ikke helt om jeg liker det. Uansett så er det veldig tungt å gå bakkene her i dette tempoet! Og svetter gjør jeg. Så jeg trenger egentlig å være frisk og rask.



På tide å fylle vannflaska da... med vann ja.

Etterhvert kommer vi snøskillet. Noe jeg og Anja liker mye bedre å gå i. Det gjør ikke Kjersti, og både jeg og Anja får en ny giv her!

 

Motivasjonsplakater.... sant... Gøyt!

Og vi kan endelig skimte toppen.. Og der både blåser og fyker det en del snø..

"Sjekk der er toppen!! "

"Men se på utsikten da!" svarer Kjersti.


Og det er så flott!!



Med noe svett bakdel...?


Men bilder blir det..


 


 

Nærmer oss... masta ser vi inni snøfokket...





Snø er herlig!!
 





Og da var vi på toppen!! Iskalde i vinden, så vil løper nedover ganske så straks!

Og det er litt spennende å løpe i snø, man ser ikke hva som ligger under.. Og plutselig trår man i en type grøft. Og da går det ofte slik.


Ved snøskillet på vei ned, er det bare å anerkjenne på nytt at fuktig vær har laget store fluffy hårball-ører som stikker ut under pannebåndet. Det er med angst i hjertet man tenker over at hvis man ikke hadde hatt noe på hodet, hvor stort ville det blitt??

Dersom du er her nå på bloggen kun for å lese om turen, kan du bare avslutte her. Du trenger ikke lese lengre. For nå er det nemlig dags for å gnage på sauehoder!

 

Du fortsetter på eget ansvar!

FÅREFESTEN PÅ HJELLE:

Startet for ca 15 år siden, og har siden vært en suksess! Den har sine faste medlemmer, men gjesteopptredener er det iblant rom for. Og dette året er det jeg, Kjersti og Anja som faller under denne kategorien.

Tilbake i huset til Jorunn og Ove, blir vi tatt så hjertelig imot! Vi får dusjet og fiksa svette fjes og kropper, og det er tid for noe godt i glasset igjen.

Deriblandt blir det også servert aquavit.. djevelens munnvann... Det har jeg aldri likt!! Men av høflighet går jeg med på å tømme et sånt shotglass i full fart.. Dette er et like naturlig tilbehør til Smalahove som kålrabistappe og *pysepølse! (*Pysepølse=Vossakorv) så det måtte jeg bare være med på, og jeg forstår at å takke nei her er  ikke et valg.

Og jeg finner ut at jeg liker det fremdeles ikke.

*umiddelbart etter....

Skyller ned med rødvin...

Så når klokka slår syv, rusler vi bort til kjelleren i det andre hvite huset på gården.


Der slår vi oss ned sammen med 2 unge menn, sønn og reservesønn av Jorunn. 

Langbordene er flott slått opp med sanghefter og servietter!

Kjelleren fylles, og Ove underholder med morsomme historier og eventyr!




 

Innerst i lokalet kan man skimte en brasilianer, som henger igjen etter forrige års suksess. Så dette er ikke kun for de innfødte!

 



Kreativitet og ordspill er nøysommelig produsert og av høy kvalitet! Vi morer oss stort og ler godt av historiene!



Og så kommer denne lekre saken på bordet... Og etter noen ukontrollerte grøss først, blir man grepet av "naturligheten" det var å sette gaffelen rett i kjaken her og glefse i seg et saftig kjøttstykke.. Og det smakte helt nydelig!! Som pinnekjøtt! #smalahove

 



Og Aquaviten flyter i alle type former..



Og jeg stappet et saueøye i munnen, just for the snap of it, og fikk likegreit med temperaturen utenfor og...

Vi finner også ut at sønnen til Mons Ivar Mjelde er på besøk hos kongssønnen, noe som kanskje skulle vært holdt hemmelig, da noen fikk for seg å ringe Sr, med beskjed om at Jr. nå satt inneklemt i et hjørne i kjelleren, og hvis han hadde ønske om å se han igjen, måtte han komme nå.

Til alles lykke her, så svarte han ikke telefonen.

Reservesønnen til Jorunn, fikk en kassegitar og allsangen rådet helt til hans kommende fru kom og hanket han hjem for natten! Lange samtaler og masse latter og fantastisk god mat!!

Tusen takk for en fabelaktig kveld!!


 

Jeg våkner opp på det lilla ungpikerommet med stjerner i taket og med Kjersti ved siden av meg.. Temmelig sliten.. Det var en god fest!!



Og på kjøkkenet får vi egg og bacon til frokost! Vi blir bortskjemte her!!!

Men klokka går fort når man drar seg for lenge, og vi må sette fart... Jeg skal rekke et fly fra Bergen..

 

Også med en type fergereis.





kjøper ferge-svele, chips og iskaffe, før jeg sovner som en stein i bilen på veien videre..



Og Kjersti fikk foreviget det... Jeg har satt på en liten "sladd" da jeg ser ut som et lik med halvåpen munn og dratt fjes med håret til alle kanter.... (So I kiss myself goodnight)

Det har vært en fantastisk helg sammen med flotte damer (og menn) fra Bergen og Førde! Og nå er jeg fullstendig utslitt! Om det er fjellturen eller festen er umulig å si, men Lår og legger er døde. Og I morgen er det mandag.

Redd for å smake på smalahove? Do not fear!! Det biter ikke, og blikket er ganske slørete. Og det smaker aldeles nydelig!! (som pinnekjøtt) 

TIPS! Du kan spise øyet, men ikke det svarte i øyet.

-Jeg tror det er type pupillen eller noe sånn.. fikk aldri helt tråden i det.

 

Uansett en utrolig bra helg!

Tur-Siv, med livet på slep!

 

Tur til Vondestien, Lista.

#Vondestien har nok fått navnet sitt helt berettiget etter historien som medfølger denne, men ellers er denne turen helt grei og ganske kort, og passer alle, tilogmed hvis du har en veskehund, kan denne gå her.

Men små turer er også turer, (3 tøysekilometer) så her handler det bare om å komme seg ut av sofaen! I hvertfall hvis man har vært på fest i helgen. 

 



Ut på tur, ALDRI sur!!

 

 

Du finner denne fine turen ved å kjøre gjennom Farsund og Vanse, og kjører mot Ore. Så tar du av i kryss nr 2 til høyre til det klingende navnet Jølle/Jølleveien og deretter av mot #Snekkestø.



 

Der kjører du forbi mange fine utleiehytter/leiligheter og koselige og morsomme hus.



 

For propeller.....? 



 

Hvem enn du nå er, uansett hvor full du var..
Vær stolt!



 

Så kommer vi til veiens ende og parkerer nede ved sjøen her.



 

Og da er det bare å følge stien (og plastposestrimler som er knyttet i busker der det ikke er sti)



 

Vi svinger litt utenfor løypa og ned til denne sjøbua og stranden.



 

Det er nok en stund siden denne har vært utpå.



Men det er flott her! 


 

Og ett flott lys når sola nesten klarer å trenge gjennom skydekket!



 

Kjell (My "Mr.Big") er klar for ett nytt eventyr med problemfoten!



 

Vi rusler, hopper og spretter over berg og sprekker, og nyter sjøluft og frisk luft!



 

Så starter vi på "Vondestien"

VONDESTIEN:

"I Uddal bodde omkring 1800 den driftige gardbrukeren Nils Nilsen, som ble hedret med sølvbeger til en verdi av 30 riksdaler av det kongelige danske landhusholdningsselskapet. I selskapets protokoller er det fortalt at Nils ikke hadde vei til nabogardene, men måtte gå over høye fjell. Så bygde han med egne hender og store omkostninger en vei i bratte fjellet langs sjøen. Han brukte åtte år og 194 skudd ("Miner") før veien var ferdig i 1805. I en fjellvegg omtrent midt i stien hogde han inn sine initialer N N U og årstallet 1805." (Kilde: Listaboka III side 429)."



 

Det har vært to dødsfall langs Vondestien, ett i 1993 av en 22 år gammel jente tatt av brottsjø, som det her henger ett minnesmerke over, og ett i 1877 da en tjenestejente sklei og falt i sjøen.



 

Vi hadde lite truende sjø og tørre fine fjell, så følte oss ganske så trygge!



 

Han har nok jobba godt han godeste Nils Nilsen.





 

Her blir man også advart. Selv om det var i andre enden av stien.. Deretter, når du er av stien, kommer du på flatmark og må hoppe sikksakk over kuruker, for her har de kost seg i sommer! Følg stien mot hytta, før du igjen svinger utover mot sjøen. (#Dufjell



 

Og vi nyter utsikten!



 

Og snart vil du se inngangen til #Udalskjyrkja 

 



Og en selfie før vi kravler ned i kjyrkja.



Øynene trenger litt tid til å venne seg til mørket, før du tramper utfor her.

 



 

Men det er en staselig Kjyrkje! sjå kor fint lyset fell over Mr.Big?



 

... og lyset viser veien ut...


 

.. for en liten promenade langs sjøen.. Det er uten tvil at vann/hav har en terapautisk virkning! Det er noe jeg kan stå å se på i det uendelige. 



 

Men vi burde vel ha inspisert kjyrkjetaket og...



 

"Gå heller bort på brua der du, Siv" sier Kjell.



 

Men signatur-posen må jo opp på en liten topp, så....


 

Før vi tasser tilbake igjen samme veien.



 

Yeehaaw!!!

Men når vi først har dratt oss ut og så langt avsted, kan vi likegodt svinge ut til #Lista #Fyr også. 



 

Der kjøper vi oss kaffe og kravler opp i fyrhuset.





 

Hello. Its me.

 

Ganske grei utsikt herfra og! 



 

Mr Big stanger jevnt og trutt i taket.. Men det går bra det gjør han ganske ofte.

Vi avslutter turen vår her, og setter fart tilbake til gode Vennesla. Dessuten er jeg sulten!





Hvor vi også treffer på denne artige saken! #halloween snart ja. Lurer på om jeg skal finne en skikkelig spøkelsetur da?

Fin tur som passer alle som bare ønsker seg en liten luftetur!

 

Tur-Siv, med Kjell på slep..

 

Hytte til hyttetur Setesdal Vesthei!

 

Fest, folkedans og fjelltur klemt inn på en og samme helg, og likevel hjemme til middag på søndag må vel sies å være bra jobba! Vi satte oss spontant i bilen etter å ha booka hytta på Rysstad mens jeg satt på bussen på vei hjem fra jobb. Fikk pakket det siste i hundreognitti, og ble plukket opp av Birte Lill på halvtimen!

 


 

Kart og kompass er med!



 



Av utstyr ble det kanskje i overkant mye, men likevel verdt å ha. Kjell var urolig for denne ekstremturen, men jeg fikk overbevist han om at spaden blir hjemme. Jeg kommer IKKE til å grave meg ned uansett om det vil begynne å snø. Spørsmål om vi skulle være borte en uke??? Eller hvor er vinen og Baileysen?? Svar på sistnevnte er at det var det første som havnet i sekken under pakkingen. No worries!!

 

Etter en kjapp google-sjekk om hotellet/hytta vi booka på #Rysstad, fant vi med glede ut at denne fredag kvelden kan vi faktisk være med på både fråtsing i biff og kose oss på Folkemusikkpub! For en fabelaktig kombinasjon!

Jeg var sulten, og det var Lilli og. Og jeg har alltid hatt lyst til å lære sånn folkedans der de sparker av hatten og sånn, så håpte på å slenge meg med der.


 

Vi ankommer ærverdige og vakre hotell #Sølvgarden, og henter hyttenøkkel. Vi spør en svensk ung mann i resepsjonen om det var her inne det var #folkedanspub i kveld.

Han svarer: "Ja, det er her inne... det e lite spesielt..."

"Vi liker det spesielt!" svarer jeg og vi ler godt av svaret hans!!  NÅ må vi finne hytta og kaste av oss ting!

 



 

Og vi tar ett glass vin i hytta før vi går tilbake til hotellet og spiser.

 


 

En meny som var lett å velge fra! Vi gikk for kalvefilèt begge to!



 

Og en flaske rødvin på deling! :)

 



Som var svært god!!



 

Og maten var helt fantastisk!!!!!



 

Folkemusikken starter opp og vi tiltrekkes av neonlyset i baren og lyden av fela, bestiller noe som ligner Mojito og Strawberry daiquiri, siden de ikke hadde helt det her, og setter både middag, vinflaske, drinker på hytte nr 11.

Nå er vi i gang!!

 

Jeg ble anbefalt å lære å danse med han som hadde blomsterbukse og perlehalsbånd (indianerhalsbånd altså) for han var visst superflink. Og han var ikke vanskelig å be, og lærte villig fra seg!



 

Jeg syns dama har en særs kjedelig rolle i denne dansen. Hun skal bare rusle ved siden av mens mannen kan hoppe og svinge seg rundt..



 

Så da fant jeg også ut at jeg ville gjøre det samme..



 

Dette går utrolig raskt, nesten like raskt som supermann, så derfor ble det bildet uklart. Jeg fikk deretter beskjed om at det der skulle ikke jeg gjøre. Det var bare mannen som skulle gjøre det. Jeg syns likevel at det var mye mer morsomt å danse synkront. Jeg satt meg etterpå tilbake i baren og fortsatte på "Mojitoen" min og overtale denne ene setesdølen om å bli med som guide og sherpa på fjellet i morgen.

Det sa han ja til, så da var vi spente på om han dukket opp!



 

Dagen etter står vi opp til denne utsikten!! Det så vi ikke i bekmørket da vi ankom! Helt fantastisk!!

 

 

Og jeg kjenner duften av suppe....

 



Og pakker soveposen mens Lilli dekker bordet.




 

Med deilig betasuppe og Norges dyreste pakke smør. (56,- på bensinstasjonen på Evje) Herregud.



 

Etterpå tar jeg tannpussen på verandaen..



 

Og vi tar en liten runde rundt hytta og ned til vannet..



 

Lilli labber ut på den moloen.



 

Jeg slapper av på benken...

Lårene mine kjenner at jeg danset "Jenka" i går ja...



 

Og da slapper man av der man kan egentlig.... 



 

Okei.. utsjekk... og spente på hvor mange tøysedrinker vi hadde i går, så sjekker saldo før "oppgjørets time" ..



 

Resultat mye bedre enn forventet!, Enten ble vi spandert på, eller så må noe ha vært "On the House"                                                                               Vi forlater flotte Sølvgarden, som også serverer RJOMEGRAUT og ELGKARBONADER!, og kjører mot Statoil, der vi skal treffe Konrad, en ekte Setesdøl fra Strai med Donald Duck tatovert på skuldra. Overtalt av oss til å bli med på tur!  (dvs Sherpa og lokalguide)



 

Da setter vi fart!! Det er GAMA I VALLE!!



 

Vi parkerer Konrad sin bil på parkeringsplassen nærmest #Håheller, og vår bil ved #Øyuvsbu, og starter turen inn til Øyuvsbu med tungt lastede sekker!



 

Og været er sååå på vår side!!



 

Ikke særlig langt på vei, kjenner Lilli på at det var mye vin og strawberry i går, at sekken er tung og at knærne verker...

 


 

Men hun holder ut ned til hytta. Det er fantastisk flott!!!







 

Vi flater litt ut i sola og pakker om sekkene. (Tømmer Lilli sin for tunge ting) Og finner ut at kartet og kompasset ligger igjen i bilen.... Men løypa er T merket og det er sti, så det går fint!



 

Blir bare nødt til å nyte dette litt...



 

Sukk... MÅ vi reise oss??

 



 

Oh yess!! Fullt opp og lemstre lår!! 



 

Så setter vi fart mot #Håheller
 

 

5 km herfra. Jeg skal en gang gå til Gaukhei, men det blir med mindre oppakning, og annet reisefølge til våren. Var ikke snakk om at Lilli ville gå så langt, så da ble det en 5 km tur i stedet for 17 km. Passet vel bra i dag!



 

Da er vi på vei! (Øyuvsbu i bakgrunnen)







 

Været er strålende, og jeg kjenner det i lårene.

Lilli er litt bakfull, og og sier mye tull.

Konrad er i front, og har også ganske vondt.








 

Tøffer meg litt!



 

For så i neste sekund tråkke utenfor stien, få litt overbalanse, og dras bakover av noen kilo i sekken....



 

Man må selvsagt ta bilde av det før jeg hjelpes opp på beina igjen.





 

Naturopplevelsen er stor! Det er utrolig flott her!! Været og naturen viser kanskje sitt siste bare vakre nå før snøen kommer. Kan dette ha vært siste mulighet til fots kanskje?





 

Av og til er det godt å avlaste skuldrene litt med en liten sittepause.



 

Og bare nyte litt det vi ser..



 

(Ser jeg må spandere på meg ny vinter-outfit ekstra godt her..)

 



Og da er det min tur til å ta bilde! Konrad får ikke hjelpe henne opp før jeg har tatt bilde!

 



 

Og vi tramper gjennom søyle og myr... Lilli begynner nå å bli fryktelig sliten.



 

Se det ja! Tester skoa!



 

"Vi må vel snart se hytta nå"?? spør Lilli forsiktig..



 

Konrad svarer noe vi ikke forstår, men da ler vi bare og så er alt greit igjen.



 

En Kvikk Lunsj slukes raskt! (Skitten ja...)



 

DER ER HYTTA!!! HURRAA!!!!

Og det er omtrent her det plutselig går opp for Lilli, hvorfor den ene bilen ble parkert ved veien like ved denne hytta. Vi slipper da å gå tilbake samme veien i morgen, dersom vi ikke ønsker det. Og det ønsker vi visst ikke! Lilli sin stemme går nå opp 3 oktaver, hun kvitrer og sprudler og nesten flyr den siste veien inn til hytta.



 

Det var litt folk her, men det var visst bare oss som skulle overnatte.



 

Denne hytta her har en som Konrad kalte "Fakir"-matte utenfor døra. Noe som er fullstendig pain å tråkke med bare sokker på. Så her ble det gjentatte hyl og små brøl hver gang vi gikk ut og inn av hytta.



 

Jeg drar ut rent skift fra sekken min, og så ser jeg denne kilotunge godteposen under genseren.. og jeg må bare sette meg ned litt og gomle.. det er lov... det er lørdag...



 

Før vi kaster inn sekker og velger køyer.



 

Kjøkkenet er enkelt men funker fint!



 

Ja det....



 

Koselig stue..

 

 

To unge karer kommer og hilser på oss, og sier de skal ha en tre dagers tur, og startet i dag. De ville overnatte ute under helleren, og rigget seg til med bål der oppe til kvelden.




 

Sola begynne sakte men sikkert å gå ned..



 

Og vi sitter ute helt til de siste solstrålene går ned over åsen, og jeg har funnet meg ett glass med vin.. Lilli vil IKKE ha.

 



Jeg tar en kattevask med klut i iskaldt fjellvann.. Det følges en del hyl og rop i sammenhengen der.... men det er friskt og man blir fort varm igjen. Konrad derimot fikke det for seg å bade (les:vasse) og døde vel nesten. Og han holdt på å kaste lapskausen ut over hele stua da han skulle spise sånn som han hutret og skalv.



 

Kaffe i solnedgangen.. (glemte Baileysen i bilen..)



 

Og månen skinner..

 



Jeg teiper ett gnagsår, og vi tar kvelden i halv tolv tiden etter mange gode historier rundt stuebordet i en hytte som det ble fyrt noe helt vanvittig hardt i!!! Konrad måtte tine margen i beinet sa han etter badet.

 

 

Lilli vekker meg klokka 8, og vil hjem! Det er nemlig skyer utenfor. Crazy woman!

Så da pakker vi og vasker opp og tar turen tilbake.

 

 

Konrad tar tet som vanlig.

 



Det blåser opp ganske mye, og da er det deilig å pakke seg inn i en hals. Konrad mente jeg så ut som en Banditt.



 

Siste utfordring før parkeringsplassen..



 

Da er vi der!!



 

Lilli er såååå lykkelig!!

Vi takker Konrad for turen, for bærehjelp og fantastiske historier ved "leirbålet". Lilli er deg evig takknemlig for at hun kunne slippe å gå samme vei tilbake på søndagen! Utrolig sporty av deg å bare bli med to gale venndøler!



 

Det er min tur å kjøre hjem, så da er det sjåførens ansvar å skrape bilen fri for is.





 

Dette har vært en flott tur med fantastisk vær! Neste gang blir det mindre oppakning, og mer trening i å gå med sekk. Jeg skal heller ikke danse folkedans med dype knebøy og spensthopp kvelden før avreise. Men fy fader så gøy en tur dette har vært!! Å treffe så mange gøye og rause mennesker, og setesdalsdialekten er bare den kuleste!!! 

Dette er et flott område, med mange hytter man kan bruke. Jeg kunne tenke meg 3-4 dager her til sommeren. Og det skal jeg få til!!

 

Tusen takk for turen!!

 

Tur-Siv med Lilli på slep.

Kjeragbolten !!

Endelig!! Checkpoint jeg har ventet sååå lenge på!! I dag klaffet alt! Været, søndag og alle fri! Da var det bare å sette fart!! Min sønn Patrick og kjæresten hans, Elise var med også! Vi satte oss i bilen ca 06.15, og kjørte over Evje, Brokke. Suleskar og videre mot Lysefjord.

Enormt flott kjøretur (da jeg kviknet til etter en power-nap)

 

 

Åjada!! I did!



 

En kald natt, og morgendisen henger over Kile.



 

Mens på toppene over Brokke er det blikkstille og klar himmel!



 

Sauene har ennå ikke våknet helt, og de måtte fysisk jages ut av veibanen..



 

Mens morgendisen henger tungt nede i dalen..



 

Sjekker vi ut varde-eldoradoet !!



 

Patrick sjekket ut litt videre..



 

Vel fremme og klare for å ta fatt på turen!!! 

(btw, det koster 150,- for en dagsparkering)

(*foto:Parkeringsvakt)



 

Det er en god stigning i starten!



 

4,8 km inn til bolten. Det går fint! 



 

Været er fantastisk, og det er godt og kjølig i lufta. Og litt vind. men det gjør bare godt for svette kropper.



 

Noen svetter og strever mer enn andre og. 



 

Patrick fikk vekk rockesveisen fra en svett panne..



 

Han ble veldig søt! 

(den strikken satt i vel i 5 min)



 

Sulten begynner å gnage..



 

Og vi tar en liten rast!



 

Før vi tar beina fatt igjen!



 

Det går opp og ned, og opp og ned...



 

Men man ser Sherpaer har gjort en god jobb over myrene!



 

Og utsikten er fantastisk!!





 

Patrick som slett ikke er vant til dette, koser seg likevel, selv om motivasjonen var tanken på å sette seg i bilen på vei hjem igjen, hvor deilig det skulle bli!



 

Men humøret er upåklagelig!!







 

Selv om gutta sakker akterut i hver bakke... vel.. egentlig uansett...

 

 

Og det er så flott!!! 



 

Til og med varden er flott!!


 

Og vi ser fort hvor det er "det skjer"... Der nede er bolten!



 

Litt trangt og krokete adkomst i kø..



 

Men kommer frem!



 

Vi sjekker ut diverse merkelige adkomster til steinen/bolten..



 

Jeg hopper ut som førstemann!



 

Og tar "signatur-pose"n min! 



 

Etter meg, hopper Elise ut og viser muskler!



 

Patrick som nr 3, litt sjelvende men kommer seg utpå!

 


 

Ikke se ned, Patrick!



 

For da ser man dette! 959 meter ned...



 

Ganske sprøtt!!



 

Jeg og Elise må jo se over kanten!



 

Man blir litt happy av å gjøre dette, å endelig være her!!



 

Kjell droppet bolten, han hadde ikke så lyst i dag. Han står heller her. 



 

Vi står her!



 

Og de unge står her!



 

Før vi setter oss i sola og nyter masse god mat og drikke.

 




Og sola da...


 

Og det er særs hyggelig å se franske turvenner såpass integrert i norsk "ut-på-tur-mentalitet", at de kan si både "Hei",  "Takk" , og har skjønt at lykke betyr å dele en stor sjokoladeplate med Kvikk Lunsj etter en sjelvende opplevelse på Kjeragbolten!!



 

Paparazzi-Kjell er mett og god, og vi går videre!



 

Og vi settes ut av hvor flott det er ned til Lysefjorden...



 

Det er vel det høyeste jeg har vært på til nå. 1110 moh.


 

Se hvor fint det er!!



 

Ungdommen er også bergtatt!!



 

Og en selfie på toppen til facebook!



 

De titter ned..





 

Og vi tar returen..

 





 

Og vi ser Sherpaer i full sving med å knuse/dele stein.



 

Vi har også Kvikk Lunsj sjokoladeplate... jeg løper foran og lokker...



 

Det er så steike fint!!!  



 

Jeg slipper fra dem på siste stigning. Jeg tenkte at nå holder de tre stand, så jeg kan slippes løs.. Det er litt deilig å bare slippe seg utfor!



 

Vel nede, og alle på plass, kommer det et par sauer ruslende. De lurer vel på hva som befinner seg i kjøleboksen? Men blir straks satt på andre tanker da de snuser oppi skoen til Kjell..



 

Vi går inn på kafeen og kjøper oss noe å drikke og en is! Nå er det deilig å være oss!!




Og Patrick får en T-skjorte! Dette er første gang han har gått over en mil... og i slikt terreng!! Da fortjener man en t-skjorte. Selv om den ikke er så veldig fin... 

 

Endelig passet alt perfekt!! Vi har ventet lenge på denne muligheten til å ta turen til Kjerag og Kjeragbolten. Nå har jeg hatt Preikestolen, Trolltunga, Jendemsfjellet, Lofoten, Gaustatoppen og x-antall småturer... Manglet bolten!! Og nå har jeg den!! 

Så venter Besseggen og Romsdalseggen som de neste store gode målene! Galdhøpiggen også så klart! og Glittertind! Og så dukker det vel opp enda flere jeg får lyst til å prøve!!

Dette er en tur man tar inn på 2,5 til 3,0 timer i rolig tempo og ett par småraster. Men man bør være vant til å gå i bratt terreng. Noe Patrick ikke var, men han klarte seg fint! Han er sterk! Har man dårlige knær er ikke denne turen nødvendigvis noe som bør være førstevalg. Nedstigningen er virkelig hard på knærne. :)  Gode fjellsko er virkelig å anbefale!

Herlig tur i herlig vær i herlig selskap!!!

-Tur-Siv, med Kjell, Patrick og Elise på slep <3

 

 

 

 

 

#sommer #blogg #ferie #foto #sol #topptur #bilder #turtips #fjell  #natur #utpåtur #kjerag #kjeragbolten #lysefjorden 

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017
hits