Som i alle år, (dvs i hvertfall de siste 7-8 årene) har vi alltid hatt en fast “Påsketur med godt i sekken” der de som ikke har store planer i påska, samles og tar en tur på ski eller til fots, etter om det er snø eller ikke. I løpet av de årene har vi hatt gleden av begge deler, men en ting er i hvert fall sikkert hver Langfredag…: DET ER ALLTID FINT VÆR PÅ LANGFREDAG!

Det har det vært siden denne påsketurtradisjon en startet, og uansett når påska kommer, har det alltid vært fint vær på Langfredag.

Og i dag var det intet unntak fra regelen heller!

Denne friske gjengen var de som fikk det til i år, og vi gledet oss stort til avreise!

 

Målet for turen i dag var “Brennevinskniben”

Et sådan passende navn på turmål, da det i det store og det hele, bortsett fra å konsumere x-antall pølser og burgere, stort sett innebærer mer konsumering av det overnevnte (turmålsnavn) i forskjellige varianter etter smak og behag.

 

 

Lette til fots og sinn, rusler vi innover. Vår lille hund, Mango er også med så klart! Han elsker tur! Og pølser. Og burgere. Og kos.

 

Jeg registrerer at en baktropp dannes. Lilli og Kate. De sier de er litt slitne.

Men de prater mye og det ser ut til at de trives med at vi andre ikke forstyrrer.

 

Paul sier at “Ja de kjerringene der er så opptatt av blomster og sopp for tiden,så regner med de fant noe på veien. De kommer etter. Vi bare går!”

Gøran er enig, mens Mango føler at vi må “vente inn flokken”. Dette er stressende for han å gjete inn alle hele tiden..

 

Sånn midtveis blir det poengtert fra baktroppen at “før i tiden på påsketurene hadde vi alltid et drikkestopp på veien! Det må vi ha nå!”  Vi er enige, og vet at rutinene fort blir rustne etter to år med tvangsskille. (Kåråna)

Vi slår oss ned på en stokk og finner noe leskende til kopper, glass, og sprukne plastbeger.

 

 

Etter en liten stund spenner Paul på seg et seletøy, og sier: “Nå skal jeg dra dere opp bakkene den siste biten!”

 

 

Gøran observerer… Ok?

“Kjerringane, vet du” sier Paul.

JIPPI!!!! Hyler Lilli av glede, og Kate klapper i hendene.

 

Lilli på slep er først opp! Og Paul er som en staut Dølahest, der han setter tunge skritt fremover og drar med seg ymse galskap oppover. Her er det LIlli.

Kjenner jeg er litt imponert, og samtidig lurer på hvor og når det skjedde at dette ble en dyd av nødvendighet å ha med seg…

 

 

Kate kurrer og pludrer etterpå der det er hennes tur til å bli tauet opp.

 

 

Og hun tviholder og gir sitt sprukne plastbeger hedersplass i sekken. Begeret hun bare kan fylle 1/4 av, for ellers renner alt ut i sprekken.

 

Vi ser rester av gammel beboelse/gårdsbruk/drift og vi kommenterer komfyren.. eller restene av den..

Igjen trekker Lilli og Kate seg litt bak og småhvisker seg i mellom.. Jeg føler meg litt utenfor, men vet ikke hvorfor..

 

Ny bakke/stigning.. og “Døla-Paul” kjører nytt bakketrekk! Lilli henger på!

 

Siden “Brennevinskniben” er et forholdsvis langt navn, er det kjekt med ei kortere fjøl å skrive forkortelse BK på.. og pimpe med en utskjæring av et tre.. (tror det er et tre. Et rødt et.) for vi er jo i skogen her. I tjukkeste Vennesla.

 

 

Det er noe smått forfriskende å se Paul og Kate, etter 50 år sammen (Give or take) fremdeles oppfører seg som nyforelskede på tur.

Jeg blir helt varm! Elsker det!!

Og samtidig kjenner på at jeg og Gøran med et par års fartstid ikke klarer å svare på dette, det er faktisk ganske så flaut!

 

 

Vi ankommer toppen og Mango er kjempelykkelig og finner seg et sted i sola.

 

 

Det gjør vi også og rigger oss til med sitteunderlag og fyller glass og kopper. Med og uten sprekk.

 

 

Det er dags for en skål! Og vi reflekterer vagt over hva Langfredag er og står for og hva som skjedde.

Kort oppsummert: Jesus ble korsfestet. Døde på korset…

Og vi oppsummerer litt hyggeligere: MEN! Han sto opp igjen! SKÅÅÅL!!

 

Jeg ser Lilli og Kate veksler blikk… Og undres…

 

 

Gøran finner en pølsepinne fra tidligere gjester, og blir minnet på at vi har deilige ostepølser i sekken og det er på tide å fyre opp grillen.

 

 

Han plasserer engangsgrillen på fjellet, som den kjente fjellmannen han er, siden det er utrolig tørt i skogen etter en lang periode uten regn, så er det galematias å fyre opp bål! Så DET gjør vi ikke!

Og han finner frem pølsa.

Ostepølser.

 

 

Paul derimot kom med en koffert som så ut som han hadde med seg hjertestarter, men ut av denne flekket han frem tidenes kuleste gassgrill!! SÅNNEIN MÅ VI FÅ OSS!!

 

 

Er bare herlig!!

 

 

Kate roper til Lilli: “Her er Hibiskus cider. Dritgod! Smak!”

Lilli tar imot og de veksler igjen blikk..

 

 

Jeg tenker det er fint å ta et hurra..

 

*Vi hører et hyl……*

 

“Hva var det??!!” Sier Paul og Kate…

 

 

“Svaaarte!! dåkkå må hjælpe me!!! (Molde-dialekt) Roper Gøran.

 

Vi får dratt han opp, og spør hvordan i huleste dette skjedde??

 

 

“I skulle bare ta et bilde sammen med rødvinsboblå, å så sklei i!”

 

_Men hvem tok det bildet før du sklei…..?

 

“Drit i det og skål alle sammen!” Sier Lilli.

 

Gøran er fremdeles litt rystet etter hendelsen, og setter seg sammen med Mango og får trøst der (I stedet for meg…Han er jo mykere..)

 

 

“Det ligger et tomt glass i lyngen!” Sier jeg. “Hvem er det sitt?”

 

“Ikkje mitt i hvert fall” sier Gøran som måtte legge seg litt ned..

 

“Hallo…! Mi må på do! Æ du med? Må Du?” sier jeg til Lilli som absolutt er på samme sted..

Jeg går foran Lilli innover i skogen og kjenner på et uforklarlig ubehag..

Hun er så unormalt stille.. Jeg spør. “Går det bra Lilli? Du er så så stille?”

Hun svarer: “Hæ?? æ æ det?? hahahahahah!!… Neeeii.. får noe tull!” “Bare gå du. Mi må forte oss!”

 

 

Nei. Dette skjedde ikke, men dette skjedde inni hodet mitt……

Jeg fikk en forferdelig dårlig følelse.. Lilli var ikke helt seg selv….

 

Og når jeg fortalte om bildet i hodet mitt….

Lilli lo høøøøyt og leeenge mens hun tissa bak tissesteinen. “Du æ gal Siv! Du kjenne jo mæ!?”

 

Mango overvåker leiren og vekkes av et hyl!

 

“UÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!!! PAUL Æ DØØØØØØ!!!”””

Roper Kate mens hun  løper hysterisk rundt i ring.

Vi alle løper til. “Nei, slutt å tull! Hvor er han?!”

“Under busken der borte!!” Hulker Kate, og vi løper for å se..

 

Der lå Paul. Med tunga ut av munnen og vidåpne øyne..

Jeg og Lilli begynner førstehjelp, litt uenige om hvor mange innblåsninger vs brystpump som skal utføres og bruker nok litt for mye tid på dette.. Om tunga bør dyttes inn igjen, eller om vi bare skal blåse ved siden.. Kate er hysterisk og vi må bare begynne på noe.

“Hvor er Gøran?!” Hent han!, roper jeg til Kate.

 

 

“Gøran er og døøøø!!” Roper Kate!

“HÆÆÆ?!” Hvor er han? roper jeg.

“Oppå den Viking-grava!” hulker Kate.

 

 

Og der lå han og. Med flagget på brystet og tunga ut av munnen. Og vi konkluderte raskt med at han har lengre tunge enn bikkja…Vi vet ikke om han hadde åpne øyne, for han hadde solbriller på.

Så nå satt vi på heia. Vi tre damene…

Gutta må jo ha spist en sopp som var giftig?

 

 

“Ein ting er sikkert, ”  sier Lilli. “Æ tippe Mick æ gla han blei heime i dag!”

 

 

 

Hvem er morderen?

Er det en, eller flere?

Er det blogger/fortelleren som legger skjul på noe?

Er Kate og Lilli så uskyldige? Har gutta fått nok og gjort det selv?

Spørsmålene er mange.. Hvem løser gåten??

 

*Før noen krenkes. Dette er laget kun for moro skyld med tanke på lesing i vår vennekrets. Så kan vi selvfølgelig diskutere hvor korrekt eller feil det er. Dette er bare for gøy! Vi har laget vår egen påskekrim. Alle lever i beste velgående i skrivende stund, og vi ønsker alle en videre god påske! 🙂

 

Mvh Agatha Christie.