Trollveggen, Kongen og Mannen
Høyt og luftig, og nesten slått ned av lyn, gjorde topptur ekstra spennende for lavlandskrabba som tar retur til gamle tomter!
Drøm om å stå på den høyeste tinde på Trollveggen ble nå gjennomført, med både krampe og fortvilelse, Kongen ble erobret, en bokstavlig talt “hårreisende” opplevelse, og jeg fikk se og stå på Mannen før den evt skulle finne på å “falle”. Også ispedd med småturer i umiddelbar nærhet, sammen med ymse turglade medlemmer av familen.
Denne deler jeg opp over flere, for jeg har så mye å vise!
Mannen
Mannen er et fjell over Lyngheim i Romsdalen, i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 294 meter over havet. Mannen har en særegen tindenål. Formen kan minne om en enorm gås som sitter og skuer ut over dalen. Andre assosierer formen med bokstaven Z. Den kan sees fra dalføret.[trenger referanse]
Lokalt omtales tindenåla som er Mannen, mens fjellområdet omtales som Børa-platået. NVE omtaler Mannen som en del av Børa.[4] Kartverket omtaler Mannen som et fjell. Den ligger innenfor Reinheimen nasjonalpark.
Myndighetene frykter at et stort fjellparti vil rase ut, en mindre del, kalt Veslemannen, var i oktober 2017 i rask bevegelse
*kilde: Wikipedia
Igjen kjøres Trollstigen, men nå et lite stykke videre forbi parkeringen. Ikke så mye lengre, knapt en kilometer, så parkerer vi langs veien i en lomme.
Og til en forandring så går førstedelen og mesteparten av turen på ett slakt terreng innover.
Jeg starter turen med å snuble i en stein og lande langflat ut på bakken. Og min særegne evne til å le av meg selv, hørtes nok et stykke ned i dalen.
Utrolig fint å gå her!
Flere velger tur til Mannen denne dagen!
Grei skilting og sti her!
Inntil vi går over på ur… som vanlig.
Fjellet er ustabilt og en frykter et større ras, opp mot 100 mill m³. Fjellet har siden 2009 vært overvåket av Åknes/Tafjord beredskap IKS. Det ustabile partiet er om lag 3 km. I 1941 falt spiret «Brura» på toppen av Trollveggen ned og etterlot en sky av steinstøv i Romsdalen.
Og langt der borte kan vi se Mannen på toppen..
Og vi passerer Alnes-vannet og fyller drikkeflaskene med vann.
Nærmer oss toppen..
Og treffer noen på vei ned.. undrer litt på hva disse slangene brukes til..
Litt ur må selvsagt forseres på veien opp..
Og vel oppe er det som en base med målestasjoner og utstyr, således forlatt men sikkert overvåket.
Litt sprekker i fjellet her og der.
Men utsikten skuffer ikke!
Et mulig delskred på 2-3 mill m³ kan komme til å krysse dalbunnen og ramme bebyggelse, jernbane og europavegen, E136. Elva Rauma kan også bli demmet opp med avbrudd og fare for flom.
Høsten 2014 observerte geologene tydelig større bevegelse i fjellet. Det er svært følsomt for nedbør, og ved slutten av oktober ble flere hus evakuert og togtrafikken på Raumabanen innstilt. Den 3. desember fikk beboerne i området flytte hjem igjen, etter at bevegelsene i fjellet hadde stabilisert seg. Sjefgeolog Lars Harald Blikra mente mye av dramatikken rundt rasfaren i Mannen var medieskapt. Høsten 2017 ble beboerne igjen evakuert etter at farenivået ble satt til «rødt» etter at det ble registrert bevegelser i et mindre parti på omkring 120 000 m3. Myndighetene forsøkte å tilføre vann i sprekken for å utløse raset uten umiddelbart resultat. Bruk av sprengstoff ble ansett som for risikabelt. I 2018 ble forsøket på å utløse ras ved å tilføre vann oppgitt. Det ble 15. Oktober 2017 målt over 30 cm bevegelse på ett døgn, som er det meste siden målingen tok til i2014.[11]Hovedfeltet på opp mot 3 millioner m3 beveger seg et par centimeter i året.
Ikke så mye å skryte av på toppen, men er i hvertfall oppe!
Der står jo mannen!
Mannen må jo bestiges!
Lett..
Så må du ta bilder!
Hilser fra Mannen!
Sitter på Mannen!
Ligger på Mannen!
Så rusler vi ned igjen!
Da har jeg i hvertfall vært her! Før den evt skulle finne på å falle. Om det skjer i min tid eller ikke er ikke godt å si, men nå er den sjekket av på lista!
Gøy var det!
Tusenårsvarden og Frænavarden.
Og så er det tid for solnedgangstur med ei som gjerne blir med i bloggen min…
MØT MIN KUSINE ANJA!
Ja, vi er tydeligvis i familie!
Anja og lille Pondus var klare med mye godt i sekken, og gledet seg over å kunne ta meg med på solnedgangen på Frænavarden. En tur via Tusenårsvarden. Denne ligger så og si i bakgården hos Anja, så det var bare å tasse avsted rett ut av døra!
Sola skinner, og det er nydelig å gå!
Tusenårsvarden erobres etter litt bakketrening opp igjennom skogen!
Vel oppe…
Og det er nydelig utsikt over den blå byen, Molde.
Vi fortsetter i vakkert turterreng videre mot Frænavarden..
Pondus er særs glad for en skikkelig tur sånn på kvelden!
That moment…
Anja skryter hemningsløst over hvor vakkert det er her, og at det ikke fins vakrere sted i verden enn Molde. Jeg kan jo ikke si meg uenig i det, her jeg går i disse omgivelsene..
Vi er kusiner, og deler både humor, fakter og turglede, men Anjas oppfatning av hva som er “høyt ned” (som hun bestemt mente det var her) er det defekt gen.
“Jeg kan ramle ned! Jeg kan dø!” sier hun.
“Du kan ramle ned. Og du kan få et skrubbsår.” svarer jeg.
Solnedgangen er i gang, og vi når vel toppen i 22.30-23.00-tiden.
Og det er aldeles nydelig lys…
Vi rigger oss til, og pakker ut av sekker…
På menyen er bobler, kaffe Baileys, sjokolade og deilige “småretter” Den dama kan rigge til solnedgangstur!!
En slefie går ut til snap-verden!
Pondus nyter også solnedgangen..
Og jeg kjører en “påose”
Og sola går liksom ikke lengre ned enn dette…. men vi venter litt til…
Pondus tar også en “påose” i solnedgangen.. Ikke særlig fotogen, men skal ha for forsøket!
Mens vi sitter her og venter på at sola skal gå ned, får vi besøk av en kar som kommer opp. Vi inviterer han til å slå seg ned hos oss. Vi fniser litt etter å ha tømt Bottega og Baileysen, og kommer lett i prat med han.
Han er veldig åpen og forteller om at han har epilepsi. Men ikke sånn som vi tenker når man får anfall. Han får blackouts og begynner å ommøblere.
Anja er sykepleier og har derfor evnen til å møte slike ting på en mer pedagogisk måte enn jeg, som får fullstendig latterkrampe.
Han forteller at han har flyttet på møbler og pyntet med te-lys , og kviknet til mens han er i sving. Om det er boblene eller Baileysen, eller kombinasjonen av dette, er usikkert, men jeg ler så jeg skriker. Han ler selv, så det går greit.
Han takker for seg og går etterhvert.
Jeg sier til Anja, “Tenk om vi møter på en helt episk ombygd varde på vei ned?” Hun ler, og vi oppsummerer møtet med denne unge mannen som et friskt pust i ventetiden.
Nei, klokka nærmer seg ett, og den sola gidder ikke gå ned. Vi kan ikke vente til høsten heller!
Vi går ned. Anja har noe mer på lur i stua.
Men en liten innsjekk på skihytta må med på returen!
Og det begynner å lysne!
Anja deler en liter råsa, da vi velter inn i stua etter turen til en fornøyd Espen (Anjas særs tålmodige mann) som sitter med store øyne i sofaen der vi velter små hylende inn!
Vi ser på musical og ler og synger, og kravler i seng utpå kvisten!
Tusen takk for turen Anja!! Deilig at det fins flere av meg!
Tursiv på slep..
#mannen #turtips #utpåtur #molde #frænavarden #tusenårsvarden #turblogg #møreogromsdal
