Dette ble litt mer spennende enn jeg først trodde! Tok med meg Lilli igjen på tur i dag, en kort grei tur siden det regnet litt før vi satte fart fra selveste rosinen i norgespølsa, Vennesla!

Fant turen på Ut.no :https://www.ut.no/tur/2.9250/  Da med svært tynn info om hva som ventet oss, men jaggu om jeg skal finne den inngangen til bunkersen!

Gravde frem en hodelykt med lunken batteri, men tenkte at det holder sikkert! Lilli tok med seg en lommelykt.

Jeg har på meg ei ekstra fin lue i dag forresten. De som liker fotball vet hvorfor.

 

 

Vi parkerer etter anvisninger fra Ut, og finner fint frem!

 

 

Så starter vi en spasertur på grusvei..

 

 

Ganske så fint nedi bukta her!

 

 

Lilli hadde “wrappet” seg inn i regntøy, da det plasket hjemme ved avreise, var det oppholdsvær ved kysten, og sola prøvde tilogmed å presse seg gjennom!

 

 

Så det ble en litt klam opplevelse i bakkene!

 

 

Vi fortsetter på grusveien ca 800 meter, så tar vi av en sti som går til høyre. Det er ikke skiltet, så her må man følge med! 

 

 

Litt vått er det, og litt snø ligger ennå…

 

 

Og det går så det suser med lilli!

 

 

Stien videre opp er veldig tydelig, selv om det ikke er noe merket.

 

 

Noen små rykk… 

 

 

Litt vått…

 

 

Men så ser vi det…..

*Møvikknatten – en relativ ukjent del av Møvik fort

Møvikknatten, like vest for Kanonmuseet, er for mange en ukjent del av Møvik fort. Her lå viktige funksjoner som det tunge luftvernet og fortets hovedforsvarslinje på land. Ikke no … 

Luftvernbatteriene
På Møvikknatten lå den tyngste delen av luftvernartilleriet som beskyttet Møvik fort. Det ble her satt opp et batteri med fire tunge luftvernkanoner i kaliber 8,8 cm og et lett luftvernbatteri med tre kanoner i kaliber 2 cm. Samtlige stillinger for disse kanonene, samt den tilhørende kommandobunkeren, er godt bevart i dag. Anlegget gir et innblikk i hvordan et luftvernbatteri var bygd opp under den andre verdenskrig. De tunge luftvernstillingene er av tidligkrigs type, slik en også finner på Sumatra. Luftvernbatteriene på Møvik var bemannet av mannskaper fra både det tyske luftvåpenet og marinen.

Infanteriforsvarslinja
Møvik fort (Batterie Vara) fikk i 1942 tildelt en forsterket tropp infanteri fra den tyske hæren til nærsikring. I 1943 ble denne styrken økt til et fullt kompani. Dette sier noe om den betydning okkupasjonsmakten tilla fjernkampbatteriet på Møvik. En stor del av infanteristene ble satt til å bemanne de omfattende anleggene langs Møvikknatten, der det ble bygd ut en tilnærmet sammenhengende infanteriforsvarslinje for å stoppe en eventuell angriper over land fra vest. Forsvarsverkene er uten sidestykke på Sørlandet og består av hele seks større fjellanlegg som er forbundet med ulike stridsstillinger for maskingevær og bombekaster. Hvert fjellanlegg har to innganger og opptil ti større og mindre rom med ulike funksjoner. Under krigen var anleggene utstyrt med ovner, senger og vann for soldatene som bodde inne i fjellet. Fjellanleggene på Møvikknatten inneholder svært forseggjorte oppholdsrom og stridsanlegg, og kan ikke sammenliknes med grovsprengte tuneller som finnes relativt mange steder. I infanteriforsvarslinja rundt Møvik finnes i tillegg to massive, frittliggende maskingeværbunkere av typen R620 og R105 som er sjeldne i europeisk sammenheng.

*Kilde: digitaltmuseum.no /Endre Wrånes

 

Vel oppe!! Så må vi se om vi finner den mystiske inngangen da! 

 

 

Ganske grei utsikt!  Rett over til de himla kanonene….

 

 

“ØØØØY!! LILLI!! HER ER INNGANGEN!!!

 

 

“Jeg kan jo ikke klatre gjennom det hullet! Jeg kommer til å sitte fast!” Sier Lilli.

 

 

“Joda, bare ta av sekken! Går kjempefint!”  sier jeg!

 

 

“Javel..” sier Lilli, og hun kryper baklengs inn gjennom hullet i gitteret! 

 

 

 

Så er det min tur! Ååååå dette blir gøy!! 

 

 

Da er vi klar!!! 😀

 

 

Når man ler nervøst, men det er jo så spennende!!! Og det er heeelt mørkt!

 

 

Hodelykt er på!..

 

 

Inngangen møter oss velkomment….

 

 

Okei, da går vi!!! 

 

 

Finner fort ut at hodelykta er helt meningsløst. Ser absolutt ingenting! Lilli har lommelykta og det hjelper! Jeg filmer turen gjennom, for da får vi lys nok til å se og orientere oss!

 

 

Lilli er klar og vi er fulle av skrekkblandet fryd!! 

 

 

Det er kaldt, mørkt og utrolig stille… 

Kun våre stemmer som gjaller ekstra mellom murveggene, men vi blir jo også så imponert! Dette er noe heelt annet enn typiske bunkere, der det er grove vegger hugget i stein. Her er det jo rom, buer, trapper og ganger..

 

 

 

Og vi kommer dypere og kaldere om mer og mer creepy.. Men det er så spennende!! Jeg går først, Lillli bak. Hun snur seg hele tiden. Må se bak seg.. Det er sååååå skummelt å gå sist! Det er helt mørkt bak henne, og fantasien får jo litt fart i slike omgivelser der vi beveger oss videre nedover og innover…

 

 

Da er det best å være litt morsom!! Ta brodden av det skumle! 

 

 

Lilli kan bare ikke bli skummel uansett hvor mye hun prøver….. 

 

 

Og vi fortsetter gjennom det ene rommet etter det andre…. Herlighet, hvor langt kommer vi…?

 

 

Det siste er ekkelt, og det drypper fra taket.. “Det kom en lyd! Hva var det!? Det var noe som lagde lyd!” 

“Der borte er det litt lys! Kanskje det er utgangen!”

 

 

Og det var det!! Å nå var det deilig med llitt dagslys igjen! 

 

 

WOOOW!! Det var gøy!!!!  Hvor kom vi ut nå egentlig?…. 

 

 

En liten klatre-etappe opp igjen, og vi tar oss en rast!

 

 

Og Lilli har med vin i pilleform i dag!….. bummer….

 

 

Men det går fint! Kaffe i koppen!

 

 

Vi nyter litt utsikt, og Lilli sier: “Skal vi gå inn igjen? Der vi kom ut?” 

“Ja det gjør vi!”  svarer jeg!  “Da vil jeg gå først!” sier Lilli….. 

” …. Javel……?” sier jeg.. Men ok.. Er jo ikke like nifst nå som vi har gjort dette en gang tenker jeg.

 

 

Okei… tilbake igjen..

 

 

Lilli gyver løs! “Jeg lyser foran og du tar bilder bak!” Sier hun…

 

 

“… eeeeh…..”

 

 

“Lilli VEENT! Vet du det går ikke!! Jeg ser ikke en dritt, og du forsvinner! Jeg kan ikke ta bilder! Jeg må finne hodelykta!”

 

 

Det er driiitskummelt å gå bakerst! Selv for andre gang! Men nå går det i hvertfall oppover! 

 

 

-LILLI BROUGHT HER RIFLE…… STEALTH RIDER…. CALL OF DUTY….

 

 

Og så var det å bli  “Født på ny”……

 

 

VENT LILLI!!!

 

 

Ut herfra!! Med sekk på! 

 

 

Oh, så var det utsikten… 

 

 

Og vi tar returen.. Lilli har steik i ovnen og en mann det rumler i magen hos..

 

 

Litt on the edge.

 

 

Vel nede ved sjøen igjen… “This is all mine!!”  Sier Lilli…

 

 

Helt okei… Og de kuleste lilla møblene ved stien.. Helt vidunderlig sted egentlig! 

Vel, selv om det er steik i ovnen hos Lilli, er det en fotballkamp på tv som venter på meg….. 

 

 

HEIA MOLDE!!! KNUSE RBK!!!!   

 

 

 

(Til info.. Molde tapte 4-0.. men RBK trengte denne. Tar de på hjemmebane! )

 

 

Ruta vår i dag! Ta turen hvis du har lyst på en litt annen opplevelse i tillegg! Det fins løyper videre innover du kan ta også, om ikke du har steik i ovnen og fotballkamp som venter!

Takk igjen for turen Lilli! 

_Tur-Siv, med Lilli på slep!

 

Da var det endelig klart for en ny tur!! Og i dag tok jeg med Lilli på tur til Helleviga i Søgne! En nydelig plass, der man kan ta med alle som kan krype og gå for en herlig getaway fra hverdagen!

*Helleviga, som i 1999 ble utpekt til årets friluftsområde i Norge, ligger 9 km fra sentrum i Søgne, ved riksvei 456 mellom Kristiansand og Søgne. Riksvei 456 er en del av Nordsjøveien og går ytterst i kystlandskapet på Langenes hvor flere områder er fritt tilgjengelig for allmennheten.
Helleviga er et stort offentlig friluftsområde med tre badestrender, mange svaberg, bugter og åpne grassletter. Det er to offentlig tilrettelagte brygger og en stor parkeringsplass i området.
Informasjonstavler langs turveiene forteller om natur-, plante og dyreliv i området. Fra toppen av en gammel losvarde, som er bygd i en storgravrøys fra bronsealderen, er utsikten over området og skjærgården meget god.

I hovedhuset i Helleviga er det kafe om sommeren med salg av bl.a. vafler, brus og kaffe. Åpen hver dag kl. 11.00 – 18.00.

*kilde: sogneguiden.no

 

 

Jeg har  vært her et par ganger før, men det har ikke Lilli. 

Her er anvisninger fra Ut.no: https://www.ut.no/tur/2.10295/

 

 

Vi parkerer, og det første som skjer er at kabelen til min powerbank faller nedi en sølepytt ved bilen.. Noe som viser seg å bli et problem…

 

 

Med friskt mot setter vi fart etter å ha kjempet oss forbi en famile fra et sydligere strøk med x antall unger og barnevogner. Lørdag er også turdag, og her strømmer det på! Helt herlig!!

 

 

Vi svinger av i alle stikkveier, og her er den første! Alle leder ned til små perler ved sjøen..

 

 

Her er det bare å snappe til verden!’

 

 

 

Så neste stikkvei! Herlig å kjenne duften av små bål og griller der folk koser seg i lune bukter!’

 

 

Og vi fortsetter og babler om at det snart vil sprette grønne blader på disse slitne glisne trærne..

 

 

Og vi kommer ned til hovedhuset og det største tumleområdet. Her er det parkbenker, klatrestativ og griller klare for familier å slå seg løs!

 

 

Og ronse-stativ.. (huske/disse, etter hva slags type dialekt man har)

 

 

Hiver meg på, får opp god nok fart til et henrivende finale-hopp!

 

 

*tatt i det jeg forlater setet..

 

 

Så setter vi oss for en kaffetår og en liten nistebit, og jeg prøver lade opp tlf.. Noe som jeg heletiden får varsler om at det er “fukt i porten!” så den vil ikke lade. Særs gøy, da det er med tlf jeg tar alle bilder.. Det blir en tynn blogg gitt tenker jeg… Småirritert etter å ha blåst og tørket denne kabelens metalliske ender, slenger jeg den fra meg, og plutselig starter den å lade!  “Freeze!” hyler jeg til Lilli. “Sitt helt stille. Ikke rør deg! Ikke kom borti kabelen, for akkurat nå lader den!!” Lilli lystrer og gleder seg like mye som meg over den hyggelige nyheten.

 

 

Lilli liker hardkokte egg. Hun liker det faktisk såpass, at det egget du ser hun flekker frem her er faktisk kokt i 30 minutter!! tørt som snus tenker jeg, men neida det var godt sa hun.. Dette kun til opplysning for spesielt interesserte..

 

 

Strike a pose and charge!

 

 

Her trenger du ikke ta med deg engangsgrillen, vettu! Bare 5 kilos-sekken med kull og noen liter tænnvæske!

 

 

Lilli bestemmer seg for å starte på turen videre. Vi skal da ta turen til Romsviga, som skiltet viser. Og den skal være merket med blått hele veien. Null stress! “Jeg bare begynner å gå, så kan du få spurtet litt etterpå. Du trenger det. Og så tar du meg igjen!” Jeg syns det er en super idè, og sender henne avsted. Jeg vil lade opp telefonen litt mer før jeg går.

 

 

Hva kan gå feil?  Følge skiltet og blå maling..

 

 

Jo det skal jeg si deg! Skilt med flere alternativer! Når Lilli ikke husker hva det sto på det første skiltet, men tenkte at “vi skal jo opp på en topp”, og skjærer etter KUN 70 meter gange feil ut…. Der tar hun av og opp møt østre varde, og følger ikke veien rett frem mot .. Romsviga.

 

 

Her knipser Lilli bilder i bakken opp og pludrer og koser seg!

 

 

“ÅÅå det er så fint!”.. “Lurer på hvor Siv blir av?”…..

 

 

Jo, Siv har passert det skiltet og er på vei mot Romsviga……

 

 

Det går litt opp og ned, og jeg holder grei fart med tanke på å nå igjen Lilli..

 

 

“Jøss… hun må jo virkelig ha gitt på her!, er litt utfordrende partier her… regnet med å kunne sett henne nedi dumpa her i hvertfall….”

 

 

Jeg gir på bortover, hun er nok rundt svingen….

 

 

Nei det er hun ikke, men guri så koselige hytter langs stien!… Hm… 

 

 

“det er noe som ikke stemmer her…” jeg tar av mot et utkikkspunkt og tenker kanskje hun har gjemt seg der…

 

 

Ingen Lilli… jeg titter ned i fjæresteinene… ikke fordi at jeg tror… men bare tar en ekstra kikk… 

Så tikker det inn på messenger… Fra Lilli: 

 

Det forklarer jo alt tenker jeg… Vi avtaler at jeg må snu og komme tilbake, og finne henne der oppe.

 

 

Jeg snur og setter fart tilbake.

 

 

Ganske fint da!!! 

 

 

Opp igjen da! 

 

 

Og så var det her da… der Lilli gikk opp.

 

 

Oppover det går! 

 

 

Fin liten bro..

 

 

Se der ja.. der sitter spetakkelet! 

“Juhuuu!!!! hyler Lilli og vinker ivrig da hun ser meg. 

 

 

Heeiii!!!! Sier hun happy da jeg kommer opp. 

 

 

“Di skrulle! 😀 Åssen kan du gå feil når det står vi skal til Romsviga?” 

 

 

“#Lilli er skamfull” 

 

 

Utsikten er formidabel!! 

 

 

“Du må skrive deg inn i boka! Jeg har gjort det!” sier Lilli kry.

 

 

Jeg registrerer Tur-Siv inn i boka og tar på varden! 

 

 

Da går vi videre da! 

 

 

Hey vent litt du! 

 

 

“Æ ska gå først nå!” sier jeg.

 

 

Vi fortsetter litt nedover, og jeg klarer å stikke meg og henge buksa fast i en Kristtorn… ” Auu!! Steike… ikke rart at Jesus hylte! De er skarpe som kniver!”

 

*http://Kristtorn (Ilex aquifolium) er en av 600 arter i familien kristtornfamilien (Aquifoliaceae). Det er et eviggrønt løvtre som vokser som underskog på fuktig, ikke sur skogbunn i Vest- og Sør-Europa, Nordvestafrika og Sørvestasia. Kristtorn er et typisk varmekrevende treslag og i Norge vokser kristtorn langs kysten fra Kragerø til Smøla. Treet vokser opp til 15 cm hvert år og kan bli opp til 10 m høyt og 40-80cm i diameter på solvarme, lune steder med næringsrik, løs og dyp moldjord. Kristtorn tåler skygge og vokser spredt i furuskoger og edelløvskoger, men blomstring og bærsetting skjer bare når lyset slipper til. Treet tåler saltpåvirkning og finnes ofte i strandkratt. Kommuneblomst for Lyngdal. Kommuneblomst og kommunevåpen for Stord kommune. Europeisk Kristtorn; hannblomster over, hunnblomster under (bladene skåret for å vise blomstene) Kristtorn er Norges eneste eviggrønne løvtre. Stammen er opprinnelig grønn, men blir grå til lysebrun ettersom den vokser. Bladene er 5-8 cm lange 4-5 cm brede, dypgrønne, stive, tykke og læraktige, og har skarpe torner i bladkanten. De vekselvis motsatt, og hos eldre trær mangler ofte tornene. Hann- og hunnblomster utvikles på hvert sitt tre; Blomstene er hvite med fire viker og sitter i bladhjørnene. På blomstrende grener mangler ofte tornene unntatt i spissen. Et fåtall trær setter både hann- og hunnblomster. Frukten er et rødt kulerundt bær som er 6-10 mm diameter og inneholder fire frø. Selv om bærene modnes senhøstes er de svært harde og bitre og spises ikke av fugl før frosten har gjort dem mykere. Bærene er giftige for mennesker. Under bakken har kristtorn en tykk pælerot som går dypt ned. Smårøttene er sammenfiltrede og ligger rett under overflaten.

*Kilde: Wikipedia

 

 

Jeg hører masse smaskelyder oppi bakken… “Hug a tree!!” sier Lilli…… Ja, hug… ikke kysse med det.. men kan umulig være så feil likevel.             Alt handler om kjærlighet! 

 

 

“Kom nå, vi må videre!”

 

 

Vi når en ny topp, og det er så flott lys der sola såvidt trenger gjennom disen!

 

 

Pose & Jump!

 

 

Vi møter nytt skilt, og vi tar veien mot Helleviga

 

 

Lilli kommer plutselig på noe og må fikse det asap!  Der og da tenker jeg… Hva gjorde vi før telefonen.. før internett og messenger og Vipps… Og blogg?? 

Og så kommer vi ned rett bak der jeg hadde ladestasjonen..

 

 

 

 

Og vi kommer til klatrestativet… jeg kan ikke la være… jeg må jo…

 

 

Grasiøst… neiiii….

 

 

Men så fornøyd! 

 

 

“Kan du stå på hendene Siv? Inntil det treet?”  Sier Lilli. 

Jeg glemmer noenganger at jeg er 43 år, eller.. ikke bare noenganger… ganske ofte. Men det er er herlig å være litt leken! Og prøver… 

 

 

 

Forsøk nr 1 gikk ikke helt etter planen…

 

 

“NÅÅÅ!!! FORT DÆ!!!!”  Jeg kjenner at jeg er så stolt! Og at tyngdekraften ikke jobber med meg…

 

 

 

Nå Lilli, er det Wine O`clock. Tid for rast ved sjøen før vi drar hjem!

 

 

Vi koser oss, kjaser og etterlater kun minner som viskes bort, men foreviger dem digitalt! 

 

 

-Med Lilli på slep…

 

 

Tusen takk for turen Lilli!  Denne flotte dama er 16 år eldre enn meg og er helt rå! Hun er en fryd og en glede å være på tur med! Dette stedet er verdt å besøke om ikke du har vært her før! Ta med bestemor og puddingen, grillmat og badetøy til sommeren. Eller bare slå ihjel noen timer ute. Det handler først og fremst om å komme seg ut! Høre bølgesus, sjøluft og drømme seg bort til der man ønsker å være…. 

Dette er terapi, og det koster ingenting! 

 

 

#helleviga #søgne #sørlandet #tur #utpåtur #turblogg