En tur til Trollpikken ble jo et must etter alt mediehysteriet i siste tid. Først da denne ble tenkt som en like god attraksjon som Trolltunga, (som jeg også har besøkt tidligere,) men med tanke på at dette har en mye kortere, enklere og lettere fremkommelighet, så burde det være en lettere tur å ta uten så mye planlegging. Men så fant noen ut at å “kastere” denne ikke skulle ta glansen av tunga??
*Og da om morgenen 24. juni 2017 ble fjellformasjonen rapportert ødelagt ved hærverk i løpet av natten. Vandalismen ble møtt med bestyrtelse lokalt og nasjonalt, «avkappingen» fikk bred mediedekning godt hjulpet av kreative ordspill, og saken vekket raskt stor nasjonal og senere internasjonal medieoppsikt.
Det ble satt i gang en kronerulling for å gjenreise Trollpikken, og på under et par uker var målet på 200 000 kroner nådd.Politiet har åpnet etterforskning i saken, og avhørte 26. juni en mistenkt for ødeleggelsen.
Gjenreisningen av «Dalanes stolthet» ble igangsatt 6. juli ved hjelp av en lokal entreprenør, noe som får stor oppmerksomhet og blir livestreamet i en rekke medier, deriblant NRK.
Rett før kl. 17:00 fredag 7. juli var Trollpikken gjenreist.
*Kilde:Wikipedia
-Og jeg kunne med glede konstatere at denne turen blir det noe av likevel!
Vi tok turen etter denne beskrivelsen:
Men først var vi innom vakre #sogndalstrand i Egersund etter en tur vi var tidligere på dagen.
Det er så fint der at det er verdt å ta med her.
Det var fullt opp på parkeringsplassen, så vi måtte parkere bilen ett stykke unna.
Det er smale nydelige typiske sørlandsgater, men som likevel minnet meg om da vi var i Henningsvær i Lofoten. Utrolig så mye fint dette landet vårt har å by på!
Kreative blomsterkasser som min øltørste mann satt uhorvelig pris på!
Kjører ett bildedryss.
Vi går til endes av gatene og havner ned på en brygge.
Så tar vi en svipp opp på et utkikkspunkt.
Før vi går ned i gatene igjen. Kjenner jeg er litt sulten. Vi må få i oss noe mat.
Og ramler inn på dette kulturhotellet som serverer to ting. Buffèt, eller fiskesuppe.
Jeg er klar for litt mer chunk enn suppe, så bestiller buffèt til oss begge før Kjell får sjansen til å bestemme noe som helst, og ett glass vin.
Laster opp på tallerkenen, og skuffer innpå!
Vi finner etterpå ut at en buffèt koster 360,- pr person, og etter ett kyllinglår og to loffskiver med eggerøre og laks er jeg forsynt. Kjell derimot bestemmer seg for at dette skal betale seg, så han spiser alt han orker, og det er en del, for å si det sånn. Mens jeg konsentrerte meg om å få den det glasset med en halvliter (!!) rødvin til 80,- kr! Om maten koster, så sier jeg ingenting på prisen på vinen!
Etterpå går vi mette og fornøyde til bilen, klar for å erobre #Trollpikken.
Og det var ingen tvil om hvor vi skulle parkere!
Vi går langs veien ett stykke, og det er enormt mye folk her!!
Det er ikke lange turen inn, men Kjell er så mett at magen står ut som en ballong, og han sliter i bakkene opp…
Det er forfriskninger til salgs, men Kjell stønner fremdeles etter maten, og sliter med i det hele tatt se på at noen forsyner seg.
Etter en kilometer på grusvei i slak stigning kommer vi inn på “mitt” terreng.
Det er lagt litt veibaner over det mest kuperte og våte, men anbefaler strekt vanntette fjellsko. Det er mye søyle etter mye tråkk av folk innover.
Slak og enkel stigning innover.
Og mye folk på veien (I veien) inn.
Snart ser vi stoltheten i all sin prakt!
Jeg undres over at det ikke er folk utpå, da det er så mye mennesker her. Og er redd for at det kanskje er et forbud etter gjenreisningen? At det ikke er lov utpå?
Jeg treffer en jente i 20 års alderen som lurer på hvordan man kommer seg utpå. Jeg tar henne med opp på baksiden, og vi ser at fremkommeligheten er nesten umulig. Man må ake ned en liten vegg på i hvertfall 1.90 meter, og deretter klatre ut. Problemet er ikke å komme seg ned, men det er ikke noe å trå på når man skal opp igjen. Hun sier at hun først vil se hvordan det går med meg….. Javel?.. sende ned “gamla først”? Det er 5-6 unger i 10-11 års alderen som yrer der, og som hopper rundt som apekatter, opp og ned dette hinderet. Og jeg sier at jeg vil ned, men vet ikke helt hvordan jeg kommer meg opp igjen. De flytter seg, og jeg hopper ned. Da sier den ene gutten ganske høyt: Hvis du ikke kan komme deg opp igjen, så burde du ikke hoppe ned! Jeg hører folk under oss ler høyt av kommentaren. Jeg svarer at: Er jeg først kommet ut her, så skal jeg jaggu utpå og! frekke lille….!
Trollpikken er mye brattere enn jeg trodde, men jeg kravler utpå, og Kjell foreviger øyeblikket.
Jeg klamrer meg til tuppen. Jeg klarte det!!
Nå gjenstår returen. De småfrekke ungene henger over kanten for å se om jeg kommer meg opp. Den unge damen er også spent. Jeg finner en smal sprekk der jeg såvidt får skvist skotuppen inn og drar meg opp. Skoen glipper, og jeg raser ned igjen. Kjenner at nå fikk jeg skrubbsår på det ene kneet, men det skal ingen av de små snørrklattene får vite. Da kommer det… “Trenger du hjelp?” Skal vi hjelpe deg?”
“Nei, nå må dere gi meg en sjanse til!” svarer jeg med en superhyggelig tone, mens jeg kjenner på at irritasjonen er på bristepunktet. Ingen av de der småtassene med urmakerlærligarmer hadde klart å hjelpe meg uansett! Jeg gir det ett nytt forsøk, og denne gangen klarer jeg det av ren vilje, selv om det blir skrubbsår igjen i både håndflater og knær. “forbanna dritt!!”, tenker jeg. Ikke rart det ikke er en kjeft utpå her. Ingen tør jo dette! Burde vært en trapp eller noe! Den unge damen sier da jeg kommer opp at “jaja, da får jeg prøve også!” “Det går fint!” svarer jeg kjekt, og håper at det ikke går så fint, så hun blir litt imponert. Jeg treffer Kjell igjen og vi tar returen.
Kjell er fortsatt veldig mett.
Utrolig deilig å sette seg i bilen igjen, og nå er det hjem. Been there, done that! Og det var det verdt!!
Ikke det mest spetakulære jeg har vært med på, men det er jo en “greie” Og gøy var det når det er litt utfordringer!
Tenker at en jentetur hadde vært moro!
TurSiv, med Kjell på slep!
Takkk for at du var innom bloggen min!
Følg meg gjerne på facebooksiden: Tur-Siv