Rogeheia

Skal du på tur, Ikke gå hit! Dette er det mest tullete jeg har vært borti siden turkarrieren min begynte…

Joda, den lå på Ut.no denne også, men jeg velger å ikke anbefale den linken, da det var helt håpløst å finne frem der man trodde “løypa” gikk. Det gikk ikke noen sti i det hele tatt der det var oppmerket på Ut.no Det fant vi fort ut av. Enten var den runda gått kun èn gang, eller så er den ikke gått siden 30-tallet. Det var i hvertfall en usynlig sti.. Men jeg har oppdaget nye sider ved meg selv, problemløsningsoppgaver, mental balanse og sinnsro er jeg absolutt i type besittelse av, da jeg ble satt litt på prøve i kveld. Så det er vel aldri så galt at det ikke er godt for noe da..

Med friskt mot så gledet vi oss til en ny tur!

Og vi fant greit frem, veien var bred og fin, og vi fulgte anvisningene til Ut.no-appen til punkt og prikke.

Vi skulle følge sti med blå merking… dvs disse sytrådene her…

Å finne neste var ikke lett… Da var det å finne frem gps på kart over turløypa. Burde være en smal sak å velge riktig sti da.

Vi følger sti og gps og alt ser riktig ut!

Så går stien plutselig ned mot dette vannet.. noe som gps ikke var enig i, da det da gikk mot en hel feil retning..

Da var det gjort. Vi forlot stien som ledet feil vei, og valgte å gå offpist-rute etter gps for å komme inn på sporet igjen..

Med vekslende utfordringer… myr… og jeg hadde i dag bare lette joggesko..

“Okei, da er vi lost da, Kjell?”

Kjell: “Nei i følge gps, så skal stien være her!” (noe den ikke er)…

Plutselig kommer vi over denne campen! Og btw, det ledet absolutt ingen stier inn til denne.. Men her var det rigget med flotte vedlag, 6-7 pølsepinner, ovn/grill, sitteplasser og diverse treskjærte figurer av en mann og et helikopter..

Satte oss ned litt for en rast, vann, banan og sjekket bare legger for flått og sår etter å ha sparket seg frem gjennom lyng og kvist..

Videre.. ja…

“Seriøst, Kjell… !”

Kjell: “I følge gps så skal stien gå rett her!”

Det fins ingen sti! Det er bare liksomstier! Her har ingen mennesker før oss gått! noensinne! Det er urørt sump og mygg-mark..

Kjell: “I flg gps så går stien rett over haugen her…”

Bak haugen her kom vi til en skikkelig myr…. Kjell hadde på seg sine myr-sko, så for han var ikke det noe problem. Jeg ga beskjed om at jeg absolutt ikke hadde planer om å gå gjennom dette. Kjell mente derimot at det ikke var noen vei utenom.. Jeg kom meg opp på en liten haug, og mellom denne haugen og neste haug var det ca 2 meter skikkelig myr.. Litt for langt for meg å hoppe. Jeg har aldri vært flink til å hoppe. Kjell gikk ned av haugen og gikk på den “tørreste” delen av myra over på haugen på motsatt side. Så fint at han ordner seg som har sko til å vade i da, tenkte jeg. Jeg ser meg litt rundt og litt bak meg lå en trestokk, på ca min lengde og litt til. Den er perfekt tenkte jeg, røsket den løs fra gress og lyng, dro den med til kanten av haugen og vippet den utover myra i retning den andre haugen. Så fornøyd over egen innsats, ser jeg at den er akkurat perfekt i lengde til å balansere over på. For å komme ned på denne stokken, må man ake seg litt ned fra haugen jeg sto på, men denne planen falt sammen da jeg plutselig oppdaget at denne haugen jeg sto på, sannsynligvis var en enorm maurtue… og de som har lest min blogg før denne, vet jeg har ett noe anstrengt forhold til, ja blant annet, maur. Da jeg skal til å ake ned fra haugen og ned på tømmerstokken min, ser jeg nemlig 4 illsinte skogsmaur, på vei opp skoen og beinet mitt! Ja jeg vet de var sinte, for de gikk oppover meg på bakbeina, mens fronten sto utover i lufta! Jeg ble da øyeblikkelig grepet av panikk, hyler og tramper hardt for å få av maurene og finner ut at min eneste utvei herfra er å hoppe….!… Da selvsagt ut i myra… men lander kun med den ene foten uti, den andre på stokken. Så kom meg jo halvveis tørrskodd i land…

Så bærer det innover i tett skog…

Ser du Kjell her? Hvis du ser ekstra godt kan du se leggene og skoene hans.. Dette buskaset og krattet var det bare å presse seg gjennom.. for her går egentlig nemlig “stien”…