Tur i sommerregn i Tømmerrenna!

Den beste medisinen mot “hangover”, vet du hva det er? I hvertfall ikke spise Paracet og Ibux og rulle seg inn i pleddet på sofaen i pysjen foran tv, Selv om jeg fint kan innrømme at det er absolutt det som fristet mest i dag da jeg krøp ut av senga og så hvordan regnet plasket ned utenfor.

I dag var vi klare for tur i sommerregn for det er faktisk den beste hangoverkuren jeg vet om!

 

 

Birte Lill (Lilli) plukket meg opp i 13 tiden og vi satte kurs mot Steinsfossen og tømmerrenna.

 

Det var overraskende mye folk her, overraskende fordi det plaskregnet, og det pleier å legge en demper på selv de ivrigste turgåere. men her var det barnefamilier og bestemor og bestefar på tur og “det fins ikke dårlig vær”-holdning som gjaldt! (klappeklappe) Og vi måtte parkere langs veien.

 

 

Turen starter bra!

 

“Denne originale tømmerrenna er blitt historisk, og er gjennom årenes løp blitt restaurert og vernet.

Tømmerrenna er i dag den eneste og lengste i sitt slag i hele Norge.

Den 4 km lange turen i tømmerrenna er en flott liten tur sammen med barna.  Tømmerrenna som ble bygget i etterkrigsårene for å få tømmeret forbi strekket i Otra med lav vannstand.

NB! Du går på eget ansvar. Vær forsiktig.”

*Kilde: Visitnorway.no

 

Og med matchende sydvester fra Morild, setter vi fart, og brøyter oss forbi familier i pusletempo!

 

“På Steinsfoss i Vennesla ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner, som er om lag fem kilometer lang. Sammen med Setesdalsbanen og den eldre kraftutbyggingen i vassdraget utgjør tømmerrenna et enestående kulturlandskap i Otra i dag. Tømmerrenna er i dag mye brukt som tursti.

Steinfoss Tømmerrenne ble bygget i tidsrommet 1954-1957, og lagt ned som tømmerrenne for transport av tømmer i 1981. Stiftelsen Steinsfoss ble opprettet for å ta vare på kulturminnet som renna utgjør, og har greid å ta vare på kulturminne ved avkastning av et fond som ble gitt som gave ved nedleggelsen av renna og opprettelsen av stiftelsen. “

*kilde: vaf.no

 

 

 “På grunn av dagens dårlige renteavkastning greier ikke stiftelsen å skaffe nok kapital til å vedlikeholde kulturminnet på en forsvarlig måte. Dette har vært situasjonen de siste 10 årene, og dette har bare blitt vanskeligere de siste årene hvor forfallet har satt sitt tydelige preg.

På bakgrunn av dette har styret i stiftelsen søkt penger til vedlikehold nasjonalt og lokalt for å ta vare på dette viktige kulturminnet.  Vest-Agder fylkeskommune og Vennesla kommune har over flere år vist en stor grad av velvilje for å bevare Steinsfoss Tømmerrenne som kulturminne, ved å bevilge et mindre årlig driftstilskudd på  20 000 kroner hver for å gjøre stiftelsen i stand til å håndtere faste utgifter.  

Planen videre nå er å fortsette utbedringen opp til Beihølen. Kostnadsrammen for dette er satt til 1,5 millioner kroner. Utbedringen er planlagt utført over tre år, og for inneværende år vil utbedringen skje på den første kilometeren.”

Kilde: vaf.no

 

Noe vi alle som liker å gå her, setter stor pris på!

 

 

Snart gikk det fra å plaske ned til å bare yre, så vi pakker ned sydvestene.

 

 

Planen var å ta turen inn til Paulen gård!


Men vi respekterer at “spede spira lyt få stå” og tenker at det kan vi gjøre senere og.

 

Vi tusler videre oppover!

 

Farlig norsk hengebro!

 

Fra broa kan vi se bort på denne sandbanken. Og de som går her ofte, kan lese nye beskjeder ganske ofte!

-“Fis nøye?”  Må vel innrømme at budskapet i dag var av noe spesiell karakter.

 

 

Utrolig bra!! Men går ut fra at han får mange like meldinger.

 

Se her Dag Søren!

 

Vi hopper av renna, og tar turen til fossen og kraftstasjonen.

 

 

Vi tar sjansen vi!

 

Det er flott her!! Og igjen lar jeg meg inspirere til å foreta en ny Yoga-pose…

 

– NAILED IT!!!

 


Vi tar turen videre.

 

Lilli skynder seg avsted!

 

Vi hopper inn på en sti.

 

Og Lilli faller overende nedi blåbærlyngen for å knipse ett nærbilde av et blåbær!!

 

Se så fint blåbær!!

 

Som jeg spiser! Herlig!!!!

 

“Kringsjå kraftverk var eit kraftverk i Vennesla som utnytta vatnet i Otra. Kraftverket vart starta i 1900 og vart lagt ned i 1957. Sidan vart bygningane rivne og anlegget og området sperra av med gjerde.

I 2010 drukna ein mann då han fall ned i eit fem meter djupt turbinrøyr som stod att etter den gamle kraftstasjonen.

I 2013 tok Agder Energi opp eit arbeid med å opne det gamle anlegget og bygge eit amfi der som kunne brukast av alle. Steinane frå den gamle demningen vart brukte i amfiet.

Nasjonalsykkelrute nr 3 går forbi Kringsjå kraftverk.”

*kilde: setesdalswiki.no

 

Knipser litt bilder herfra..

 

Ganske flotte ruiner her!

 

“safe turbin-surf”

 

Vi fortsetter veien ned under.

 

Litt småskummelt..

 

Her rustes det sakte men sikkert bort..

 

Men på veggene yrer det av liv… La oss komme oss ut herfra!!!!

 

Vi trasker videre.

 

Og slukker tørsten i rent, friskt og kaldt deilig vann..

 

Vi tar grusveien tilbake… En utrolig kjedelig vei å gå. Anbefaler heller å ta renna tilbake!

 

 

Her er dagens snurretur!

Dette er en tur de aller fleste i Vennesla er kjent med, så man kommer ikke med noe nytt her. Men bare å komme seg ut, selv om det regner, er skjønt. Man trenger ikke reise langt, og man kan gjerne ha vært der tidligere. For på en “dagen derpå”, så er det best å ta en tur man vet man liker og “kjenner”

Å myse mot regnet, la det regne varme sommerdråper i ansiktet, det vasker bort gryende hodepine, og man pakker fort bort pille-eska.

Og bevege seg på tur så svetter man ut “uggen” form og kvitter seg raskere med giften.  Å puste inn frisk luft, ta dyyype åndedrag og nyte at man er ute…

Da man så kommer hjem, våt av regn og svett i nakken, hive seg i dusjen, og etterpå da tillate seg å slappe av på sofaen føles bare sååå mye bedre!!

 

-Hvor er pizza`n og brusa??

 

-TurSiv, med Lilli på slep.

Kræsjet terrengkarusellen!

I dag fikk jeg fart på skrotten, og med en ny Yoga-pose i ermet! For i dag gikk turen til Suldalen med tur til Gråmannen og Åmlinuten. Klok av skade etter siste tur med enormt plagsomme mygg, har jeg lest meg opp, og skjønt at mygg tiltrekkes av farge sort!! Ikke rart de lå tjukt rundt meg sist!! Så i dag kledde jeg meg i det lyseste tøyet jeg hadde, og puttet 5 dl med myggspray i sekken, just in case noen av dem er farveblinde…

Vi kjører inn mot Suldalen ved Krossen, og parkerte like før Grotjønn på gamle Mandalsvei. Vi fant ut at vi faktisk kunne kjørt mye lengre inn, helt til Kjerrane, men så fikk vi ett par ekstra (ca 4) kilometer på trimtelleren. (muskel-emoji)

 

 

Og vi gikk og gikk…. (og man blir sulten)

 

Vekselvis mellom grus og asfalt… på den gamle postveien. Også en del av barnevandringssti.

 

Så dukker dette opp….

 

Og så dumpet vi inn på Høyt & Lavt, klatrepark…. Det var ett flott anlegg! Dette må være perfekt for unger på sukkeroverload og for å få ut litt steam! Litt følelse av å gå igjennom fritidsparken i Dyreparken, venter på at en unge skal falle ned fra trærne og ned i hodet ditt…

 

Men vi gå gjennom parken, videre opp noen bakker og forbi en hunde/schæfer-klubb eller noe sånn, så fant vi stien inn til høyre etter Trail-huset.

 

Jettegryta først da!

 

Ja, her skal ingen ramle oppi..

 

Var ganske kjassent oppi der og..

 

Vi pigger videre! Opp til Gråmannen da!

 

Flott utsikt fra Gråmannen!

 

Alt er veldig greit skiltet her!

 

I boka må det skrives!! : Tursiv.blogg.no … med Kjell på slep.

 

Leker oss litt……

 

Så videre da! Vi tok “hovedløypa til Krokevann” videre. (står på skilt)

 

 

Den løypa er svingete, og går veldig mye opp og ned. Gjennom litt myr, over fjell og gjennom skog. Men det er godt merket, og det er godt! Det jeg heller ikke skal glemme på denne turen er å gjøre en Yoga-pose. Inne i dypeste skogen, uten andre mennesker rundt.. (Unntatt Kjell da) i full stillhet og kun høre skogens ro. jeg leter frem det perfekte stedet, sier Kjell må gå litt på avstand. Her skal jeg meditere og Kjell får passe på at ikke andre turgåere kommer og forstyrrer…

I min beste posisjon!!

 

-NAILED IT!!!!

 

 

Åh, det var godt å strekke ut litt! Vi går.

 

Hihi!! Et nakent tre!!!

 

Walk on! Vi må finne den Åmlinuten og..

 

Og her havnet vi ned på den brede løypa igjen…

Hvor vi kræsjet folk som løp terrengkarusellen…

 

Jeg tok tak i ett bånd som hang i en grein som de hadde merket løypa med og satte fart og ropte ut til det kobbelet med løpere som nærmet seg faretruende raskt!    ” -FØLG MEG!!!!”

 

 

Og jaggu,  løpere fulgte etter!

 

 

Jeg smatt inn en sti ved siden av denne flotte bautaen i full blomst, kastet fra meg bandet, og kom meg unna med ett nødskrik..

 

 

Og jaggu der var veien til Åmlinuten!!

 

Ca 2 kilometer inn, men fantastisk fint å gå!

 

Og vel inne tar vi oss en velfortjent rast!!

 

En god tur i dag!! På bildet under her kan du se hvor vi gikk! Den utstikkeren er til Åmlinuten. Det ble knappe 11 km i deilig luftfuktighet og GOD

temperatur (Håret mitt ble skikkelig frizzy!!!) Vi kom tilbake i terrengkarusell-løypa og fikk bevitnet mange spennende “utfor-løp” ned grusete og steinete bakker. (ler så tårene triller-emoji)  Men det inspirerte oss til å henge på i en fordundrende fart også!

Vi fant turen på Ut.no,   http://www.ut.no/tur/2.9233/      men valgte også litt annen løype når vi kom dit. Her er det så mange løyper å velge i, at man kan ha det riktig så gøy!

Kom deg ut, det er balsam for sjelen!!

 

-TurSiv, med Kjell på slep!

Kanon Kanotur på Oggevatn!

Da var det på tide å trene kroppsdelen fra navlen og opp. Etter de aller fleste turer der beina er i aktivitet, tenkte jeg at nå er det på høy tid å la armer, og rygg få kjenne litt på hvordan beina har hatt det, og jeg pakket med meg Kjell, Patrick og kjæresten hans Elise og vi satte kurs mot Vatnestrøm og Ogge Gjesteheim. Nå skal vi prøve kano folkens!

Rett ved Ogge Gjesteheim ligger vakre Oggevatn med sine 365 øyer.

“En øy for hver dag i året», sier kjentfolk. Her vil du ha store muligheter til å finne din lille drømmeplass. Med 70 km kystlinje trengs det mange dager i kano før du har opplevd hele Ogge. Vannet ligger på grensen mellom Birkenes og Iveland kommuner i Aust-Agder fylke. Ogge Gjesteheim ligger i naturskjønne omgivelser like ved den praktfulle innsjøen Ogge. Her kan du nyte ro og stillhet blant fuglekvitter og bølgeskvulp.”

Kilde:www.ogge.no

 

 

Vi er klar for å hoppe i kanoer, og stikker innom denne lille bua på Ogge gjesteheim.

 

Fra internett hadde vi på forhånd funnet prisene på kanoleie, dermed var overraskelsen større da det plutselig ble opplyst om nye priser, eller regler? På internett fant vi disse prisene: Og tenkte at å velge 4 timer til 400,- er teit, da tar vi en døgn-pris til sum av 600,- for 2 kanoer.

Pr. time Pr. dørgn Pr. helg Pr. uke
100,- 300,- 450,- 1000,-

Men den unge piken bak disken, etter en kjapp konsultasjon med “sjefen” litt diskrè bak hjørnet, fikk vi da opplyst at prisen var 150,- pr time eller 250,- pr døgn…

“Øh…. okei, da blir det to kanoer, 4 årer og 4 vester i ett døgn, takk!” Kjell betaler 500,- med fornøyelse.

“Javel, da skal vi bare ta det vi trenger selv eller?”……..

“Jada” sier piken smilende, og vi tusler ned grusveien bak bua.

 

Inne til venstre under bua finner vi vester i strl orden etter hvor mye man veier. Vestene stoppet på 90 kg, noe både Kjell og Patrick konkluderte med at det fantes da ikke vester til godt voksne karer. Men de tok da med en hver likevel.

 

Årer i en tønne, her var det bare å velge og.. trodde de var like, men det var forskjell på lengden på dem.. og antall bulker..

 

Patrick og Elise bruker rimelig tid på å finne den “rette” åra.

 

Så rusler vi videre ned for å finne kano da.

 

Kjell hadde allerede løpt ned i forveien, og ble umiddelbart satt ut av at det var så mange å velge i, at han var i tvil om vi kunne ta noen av dem i det hele tatt..

 

Patrick og Elise velger sin, og finner ut at den tyngste bør sitte bakerst i kanoen, og samtidig blir den som skal styre da. Etter en svært lite grasiøs entrè i kanoen av Jr, kom han seg til slutt på plass og Elise kunne krype oppi før vi dyttet dem utpå vannet.

 

Jeg og Kjell kommer oss også oppi en kano til slutt. Vi valgte enkelt ut den som var mest tørr oppi, mente det var den beste kanoen.

 

Og etter en kjapp gjennomgang på hvordan og hvem som styrer dette fartøyet, er vi i gang!

 

Som i innlandet på veiene der, fins det også lokale helter på vann.. Jeg lurte på når denne båten som kom mot oss i full fart hadde tenkt å bremse ned.. Noe den gjorde ikke så altfor langt unna oss.. Jeg så virkelig for meg vi velte omkull hele gjengen her, og var klar til å feste udåden på film!

 

 

Sola titter frem iblandt, og det er godt og varmt! Vi padler glade og fornøyde avsted!

 

Etter litt padling i motvind, kjenner vi at vi må finne ett sted for å raste litt.

 

Og vi finner oss en liten holme der vi parkerer kanoer, og får strukket litt på beina!

 

Kjell fyrer opp engangsgrillen i vannkanten. Der er det greit å slukke når vi er ferdige, og man sliper farene ved et bål.

Vi rigger oss og pakker ut..

 

Billigpølser (på salg) krydret og chili skal vi kose oss med! Og Kvikk Lunsj som vente-sjokolade mens man venter på pølsene.

 

 

Kjell finner ut at han vil bade. “Dra inn magen Kjell!” roper jeg, og hver gang jeg gjør det, blåser han den opp ekstra! Og siden sollyset falt så fint på “kula” her, så syns jeg det var ett øyeblikk som burde foreviges.

 

Noe kupert underlag på vei ut. Og her gikk det nesten ille..

Men han tar seg fort inn ved å bare kaste seg uti!

 

Mens Kjell bader, slenger jeg på pølsene..

 

Kjell kommer opp da han kjenner duften av pølsene, og tar ett kjapt skift.

 

Jeg og Patrick sjekker bildene..

 

Og pølsene smakte like fantastisk som de ser ut!’

 

Det er veldig fint her.

 

Og vi har det fint her!

 

På tide å ta returen da!

 

Patrick er kapott….

 

Og overlater padlingen til Elise.

 

Jeg og Kjell tenker å padle en ekstra runde, noe ungdommen ikke var helt med på. De valgte å ro tilbake, så møttes vi etterpå.

 

“God tur da!”

 

 

Vi tok en ekstra sving under jernbanebroa.

 

 

Og andemor med de små andungene er ute og padler også.

 

Vi kjenner at vannblemmer i hendene og en muligens følelse av lemsterhet i armer og rygg, kan komme snikende hardt på om vi ikke tar det litt piano… dette er veldig gøy, men det er ikke bevegelser noen av oss er vant til. Så vi tar turen tilbake etterpå.

 

 

Der har nettopp Patrick og Elise parkert. De drev tilbake med vinden visstnok..

 

Kjekk liten søndagstur!!

Og hver vår is i bilen på vei hjem!

Dette var en super tur, bare for å gjøre noe annet! Og jeg har lyst til å samle en gjeng og ta en helgetur med overnatting i telt. Ja jeg. I telt. Jeg fikk se ett sted der det var bilde av ett telt under en glitrende stjerneklar himmel, at det var verdens eneste “million stars hotel”  Og det er jo egentlig helt riktig…. Men! det må være etter mygg og knottsesongen! Da er jeg klar! Og spennende er det hvor mye det koster neste gang da!

Jeg tror jeg vet hvem som kunne hatt lyst til å være med på å prøve dette!!

En deilig tur var det uansett!!

 

-Tur-Siv, med Kjell, Patrick og Elise på slep.

 

 

 

 

 

 

#sommer #blogg #helg #foto #sol #bilder #turtips #oggevatn #kano #padletur #søndag #natur #utpåtur #sørlandet

 

Nokkedalshola, en gjemt og glemt skatt?

Dette var utrolig spesielt, litt skummelt men veldig gøy!! Merkelig er det at ikke denne turen blir tatt oftere av folk i nærheten?! Det bar stien preg på, at dette var ikke en tur folk tar ofte. Denne håla ligger gjemt oppe i ei steinur, og det er ikke lange turen, men det er litt kronglete å finne frem. Merking av løypa her var det gule tynne snorer som var knyttet rundt trærne, så her må man være våken! Igjen vurderer vi å kjøpe en boks med maling, og merke opp løypa skikkelig, slik at flere kan oppleve denne og andre steder som folk kan misse pga dårlig merking. Det er ganske frustrerende! Det gikk ikke smertefritt denne gangen heller, men vi fant den til slutt!

Link til turen: http://www.ut.no/tur/2.17421/

Ta med: Lommelykt/hodelykt, myggspray og ha på deg klær du ikke er redd for å få skitne/ødelegge.

 

 

Skikkelig kult der vi skal!!

 

Vi parkerer ved bommen rett ved veien vis a vis Skjeddevannet og følger grusveien innover.

 

Til vi kommer hit. Så holder vi høyre og fortsetter videre fremover på en skogssvei.

 

Etter noen minutter på skogsveien går det plutselig en sti til høyre, den er også merket med gult bånd….

 

Her ser du hvor “godt” merket ting er. og det er veldig lett å går forbi og gå feil. Skjønner ikke hvorfor man ikke kan merke disse løypene skikkelig!

 

Det er godt og varmt, og sola skinner…

 

Til vi kommer inn i skogen.. er det fortsatt varmt og sola skinner, og jeg blir likevel tvunget til å ta på meg fleece-jakka….

 

Og helst holde meg i kontinuerlig bevegelse…

 

Kjell: “Hm.. ingen dekning., ingen gps..


 

“Vi kan ikke bare stå stille, Kjell!! Jeg blir jo fullstendig dekket av dennne forb.. myggen!!!”


 

“De sitter over hele meg..!”

 

“Æ går.. you`re on your own, mr gps…”

 

Kjell: “Jamen, det er vanskelig å få til dette uten å stå i ro..”

 

Hvis du plutselig går på denne stien (to paralelle stier/kjørevei) går du feil!!

 

Etter en ekstra rundtur, kom vi på sporet igjen.

 

 

“Det er opp her Siv!”

 

“Oh yes!! Lets go!”

 

Oy…! SÅ smal åpning  ja…

 

Nedi der skal vi. Så av med sekkene!!

 

 

Lets go!! Historien forteller at 3 tyske desertører bodde i denne grotta en hel vinter under 2 verdenskrig. De fikk mat av nordmenn i området.

 

Joda, Kjell har tatt av sekken… men han har svettet voldsomt akkurat der sekken hang..

 

Det er trang åpning, men det går greit!

 

 

Fleecegenser og hodeplagg fordi at det er ekstremt med mygg, og nedi slike huler vet jeg jo da at alskens nasty småkryp liker å oppholde seg.. jeg øsnker ikke noen av disse ned i nakke eller i håret!!

 

Det er ca 3-4 meter ned.

 

Her nede lå den gamle stigen også fremdeles..

 

 

Så fornøyd!!

 

 

Her nede er det bekmørkt og svalt og godt! Man kan stå oppreist og. Det er ett par trange passasjer videre innover i hulen, før man kommer til store åpne rom man kan reise seg opp i igjen.

 

 

Og den herlige “Grotte”-lyden der det drypper vann.. og her ligger der reneste rene kildevannet også da.. helt fantastisk!

 

Kjell sjekker videre innover..

 

Det glitrer i grotteveggene når man tar bilder. Så legger med en bildeserie fra dette flotte naturfenomenet!

 

Voldsom avstand mellom trinnene i denne stigen opp/ned a håla.

 

 

Vel oppe igjen, og velkomstkomiteen ventet!  (en vegg med mygg)

 

Noen biter ikke myggen på…

 

Så var det å komme seg nedover igjen..

 

Plutselig lå denne flotte steinen midt i steinura..

 

Over stokk og stein går det!

 

Kjell er funny bushman….. -.-

 

Lykken av å ta av fleecegenser, kjenne den gode lune vinden og at sola varmer likevel…


Her er dagens løype, med den feil-ruta vi tok, da vi fant en annen sti.

Dette er en opplevelse litt utenom det vanlige, vi digger det!! Kan anbefale denne til de aller feste, som kan stavre seg opp litt bratt skråning, og ikke har klaustrofobi i trange rom. Det er jo spesielt gøy at vi har dette i nærheten! Burde besøkes mer.

Gleder meg allerede til neste tur! sender også nå likegodt en stor takk til alle som gidder lese denne bloggen min, og veldig gøy til dere som lar dere inspirere til å komme dere ut i naturen! Det er rett og slett en bonus for kropp og sjel! For min del, mest sjelen..!

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep.

 

 

 

 

 

 

#sommer #blogg #helg #foto #sol #bilder #turtips #vennesla #grotte #hule #søndag #natur #utpåtur

 

 

Det var liksom Rogeheia, Vennesla

Skal du på tur, Ikke gå hit! Dette er det mest tullete jeg har vært borti siden turkarrieren min begynte…

Joda, den lå på Ut.no denne også, men jeg velger å ikke anbefale den linken, da det var helt håpløst å finne frem der man trodde “løypa” gikk. Det gikk ikke noen sti i det hele tatt der det var oppmerket på Ut.no Det fant vi fort ut av. Enten var den runda gått kun èn gang, eller så er den ikke gått siden 30-tallet. Det var i hvertfall en usynlig sti.. Men jeg har oppdaget nye sider ved meg selv, problemløsningsoppgaver, mental balanse og sinnsro er jeg absolutt i type besittelse av, da jeg ble satt litt på prøve i kveld. Så det er vel aldri så galt at det ikke er godt for noe da..

 

 

Med friskt mot så gledet vi oss til en ny tur!

 

Og vi fant greit frem, veien var bred og fin, og vi fulgte anvisningene til Ut.no-appen til punkt og prikke.

 

 

Vi skulle følge sti med blå merking… dvs disse sytrådene her…

 

Å finne neste var ikke lett… Da var det å finne frem gps på kart over turløypa. Burde være en smal sak å velge riktig sti da.

 

Vi følger sti og gps og alt ser riktig ut!

 

 

Så går stien plutselig ned mot dette vannet.. noe som gps ikke var enig i, da det da gikk mot en hel feil retning..

 

Da var det gjort. Vi forlot stien som ledet feil vei, og valgte å gå offpist-rute etter gps for å komme inn på sporet igjen..

 

Med vekslende utfordringer… myr… og jeg hadde i dag bare lette joggesko..

 

“Okei, da er vi lost da, Kjell?”

 

Kjell: “Nei i følge gps, så skal stien være her!”     (noe den ikke er)…

 

Plutselig kommer vi over denne campen! Og btw, det ledet absolutt ingen stier inn til denne.. Men her var det rigget med flotte vedlag, 6-7 pølsepinner, ovn/grill, sitteplasser og diverse treskjærte figurer av en mann og et helikopter..

 

Satte oss ned litt for en rast, vann, banan og sjekket bare legger for flått og sår etter å ha sparket seg frem gjennom lyng og kvist..

 

 

Videre.. ja…

 

“Seriøst, Kjell… !”

 

Kjell: “I følge gps så skal stien gå rett her!”

 

Det fins ingen sti! Det er bare liksomstier! Her har ingen mennesker før oss gått! noensinne! Det er urørt sump og mygg-mark..

 

Kjell: “I flg gps så går stien rett over haugen her…”

Bak haugen her kom vi til en skikkelig myr…. Kjell hadde på seg sine myr-sko, så for han var ikke det noe problem. Jeg ga beskjed om at jeg absolutt ikke hadde planer om å gå gjennom dette. Kjell mente derimot at det ikke var noen vei utenom..  Jeg kom meg opp på en liten haug, og mellom denne haugen og neste haug var det ca 2 meter skikkelig myr.. Litt for langt for meg å hoppe. Jeg har aldri vært flink til å hoppe. Kjell gikk ned av haugen og gikk på den “tørreste” delen av myra over på haugen på motsatt side. Så fint at han ordner seg som har sko til å vade i da, tenkte jeg. Jeg ser meg litt rundt og litt bak meg lå en trestokk, på ca min lengde og litt til. Den er perfekt tenkte jeg, røsket den løs fra gress og lyng, dro den med til kanten av haugen og vippet den utover myra i retning den andre haugen. Så fornøyd over egen innsats, ser jeg at den er akkurat perfekt i lengde til å balansere over på. For å komme ned på denne stokken, må man ake seg litt ned fra haugen jeg sto på, men denne planen falt sammen da jeg plutselig oppdaget at denne haugen jeg sto på, sannsynligvis var en enorm maurtue… og de som har lest min blogg før denne, vet jeg har ett noe anstrengt forhold til, ja blant annet, maur. Da jeg skal til å ake ned fra haugen og ned på tømmerstokken min, ser jeg nemlig 4 illsinte skogsmaur, på vei opp skoen og beinet mitt! Ja jeg vet de var sinte, for de gikk oppover meg på bakbeina, mens fronten sto utover i lufta! Jeg ble da øyeblikkelig grepet av panikk, hyler og tramper hardt for å få av maurene og finner ut at min eneste utvei herfra er å hoppe….!…  Da selvsagt ut i myra… men lander kun med den ene foten uti, den andre på stokken. Så kom meg jo halvveis tørrskodd i land…

 

Så bærer det innover i tett skog…

Ser du Kjell her? Hvis du ser ekstra godt kan du se leggene og skoene hans.. Dette buskaset og krattet var det bare å presse seg gjennom.. for her går egentlig nemlig “stien”…

 

Ja jeg kommer….. herre….!! ædde muli…..

 

“Finn nå den navla stien, Kjell… tror jeg dør snart! leggene mine er helt oppskrapet, jeg har maurbitt og myggbitt, svett og fæl!”

 

Kjell: “I følge gps så går stien rett her oppe”

 

Vi kommer opp på toppen og endelig ser vi sola igjen.. og vil ta på solbrillene som har vært parkert på ett kokende hode en stund..

 

Og endelig fant Kjell stien…omtrent der vi startet på turen..

 

Kjell: “Jeg sa jeg skulle finne stien, Siv.”

Har sjeldent vært så glad for å sette meg i bilen igjen…

Jeg gidder ikke hit igjen. Men til søndag! Har jeg en skikkelig godbit på lur!!

Inntil da har jeg pause!

-Tur-Siv, med Kjell i front….

 

Tur langs Digeelva, Birkeland

Tjohoi for en tur!! Denne likte jeg! Her fikk vi oppleve mye flott natur og to spennende broer.

Vi satte fart rett etter jobb i dag. Været har da vært særs generøst i det siste, og det er for galt å ikke benytte enhver mulighet man har til å komme seg ut!

Vi fant turen på Ut.no (som vanlig) men Kjell har blitt anbefalt denne turen av en kollega “local lad”. Og man bør høre på dem, for dette var flott!

Her er link til turen:  http://www.ut.no/tur/2.3712/

Da går turen mot Birkeland, gjennom Birkeland sentrum (“strøge”) og så tar man av mot Mosfjell, kjør videre over Teinefossbroa mot Flakk. Følg veien til endes, forbi skytebanen og parker på oppmerket P-plass.

 

 

Vi kom til skytebanen, og parkerte likegodt der..

 

Jaggu flagger de med rødt, så vi får ligge lavt i terrenget… i hvertfall Kjell.

 

Veien innover starter bred og fin!

 

Før det går inn på smalere stier. Vi følger stien langs elva.

 

Så dukker det opp en severdighet! Jettegryte!

 

 

La oss se…

 

Det lille hullet der ja..

 

“Og ut or Gryta kjem Jettene!!”

 

Vi slutter å tulle, og følger stien videre hvor vi hører lyden av Brattefoss..

 

 

Her hadde det vært såå kult å bade, men det var ikke akkurat invitert til bading i vannkanten. Litt kjassent, gjørme og grunt..

 

Så vi går videre oppover.

 

Fint her au!, og ikke mulig å bade her heller.

 

Så vi går videre. Stien er sabla fin innover, og med stålvaier som gjerde for vinglete sjeler.

 

Og en fiffig trapp!

 

Med tau til å hale seg opp, om du vil spare lår og legger litt.

 

Kom igjen Kjell!! Werk it!!

 

 

OY! En ny severdighet!! En gammel bro….. rett og slett..

 

Ja det er det virkelig… dette er en gammel bro. Men om det er en severdighet, kan vel diskuteres…?

 

Og i dag har jeg med min faste termo-vannflaske med iskaldt vann!! Fins i fine farger! Kun 199,- på Bagorama!

 

Så ankommer vi Vrangefoss. Denne fossen fikk det navnet for at det var så vanskelig å fløte tømmer gjennom. Tømmeret satte seg ofte fast her.

 


Og da ryker sko og sokker… for her skulle vi ha en liten rast.

 

Og kjøler ned “tåsane”.. og til å være en elv var det helt vidunderlig!!

 

På Flakkeheia er det plassert ut 3 troll som det kan være vanskelig å få øye på. Vi fant bare “Fløtertrollet” Men han var tøff!!

 

Her er Kjell, ikke fløtertrollet, men han er tøff da.

 

Og her ser vi den… Vrangefossbrua..

 

Må jo teste den!

 

Den dingler liksom veldig.. henger jo på vaiere som svaier veldig for hvert skritt man tar.

 

Så man trår bevisst på plankene over vaieren, sånn for sikkerhetsskyld..  Men om man skulle falle gjennom her, så er det ikke lange veien man faller, og det er i lunket deilig elve-vann tenkte jeg, så det går fint!

 

Kjell var veldig grasiøs på veien over! Men vi gikk bare over, og tilbake. Vi hadde en løype å følge!

 

Vi har steder å være og plasser å se!!

 

Eikhola, en gammel husmannsplass next!

 

Jeg satte meg litt på grunnmuren og tittet litt rundt. Tenk at her har det bodd noen… langt inni svarteste eikeskogen, uten vei inn.. kanskje de hadde en hest da… og sikkert høns!… Nei hva ser jeg??

 

“STIKKELSBÆR!!” roper jeg til Kjell!

Noe som viser seg ved nærmere øyesyn å være fullstendig feil. Og jeg er ikke flau engang! Mer lei meg.. for stikkelsbær er det ingen som har lengre.. Men hva disse klumpene/bærene i denne lille eiketre-busken var, måtte vi google da vi kom hjem…

Dette viser seg å være en utvekst av treet som svar på aktivitetene til visse typer veps som bruker treet til å legge sine egg!!!                                               –Så det var da godt jeg ikke tok ett jafs av de!!

 

Homslia next da! Vi må hilse på naboene!

 

 

Hello! -its me….

 

“-Og det var det siste vi så til Siv der hun forsvant inn i Blair Witch skogen….”

 

Naboen!

 

Da kom vi til naboen, Homslia. Skikkelig koselig nabolag, og helt etter min drøm, passelig avstand til naboen!

 

Da er det på tide å komme seg hjemover da… myggen var intens her..

 

 

Men det er fantastisk flott!!

 

Her er dagens løype. Det fins en lengre løype man kan ta også, men jeg trumfet gjennom en kortere versjon i kveld. Man kan godt si at jeg elsker natur og ut på tur og nyter det i fulle drag, men de der forb…. insektene klarer jeg ikke helt å bli ens med… skogsmaur bare MÅÅÅÅ klatre på meg, jeg får litt panisk følelse av det… jeg klarte å mose et svart dingsedyr med telefonen min, og jeg ser for meg at han sendte ut ett nødsignal i det han døde, og dermed var det umiddelbart utsendt x-antall soldater for å hente hjem den døde, og angripe morderen  -Meg! Så jeg sa til Kjell at her kan vi ikke være, så vi gikk videre.

Jeg kjenner jeg blir irritabel av mygg som summer tett ved øret mitt, og som setter seg på meg. Jeg får frysninger av spindelvev jeg går igjennom i skogen, som legger seg over ansiktet eller klistrer seg til armen min, og jeg kommer til stadighet med små hyl og knurr, “æsj!!” og små ufine ord mens jeg fekter litt rundt meg og børster febrilsk av meg mens jeg roper: “Hva f.. var det?!!” eller  “forb…. bugsefaen!!” mens Kjell ler av meg og syns jeg er fjollete.

Akkurat dette småkryp-livet kjenner jeg at jeg trenger litt lengre tid på venne meg til… Men det viktigste er at man kommer seg ut! Kanskje etterhvert så kan jeg bli mer som Lars Monsen, men foreløpig, vil jeg bare ut og bli kjent med naturen og nyte den.. bugsa tar vi senere.

Anbefaler denne løypa/løypene til alle! Det er utrolig fin natur, bare se på bildene, og snap-storyen min, dere som har meg på snap. Vil tilbake her igjen..

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep.

Odderøya, en perle!!

Sunday, funday, sola skinner og det kribler i blodet! Jeg pakker sekken med drikke og håndkle, solkrem og ekstra håndkle… tilfelle man finner på å dukke seg i sjøen. Hvem vet! Jeg tar turen ut i garasjen for å børste støv av den gamle strandmadrassen jeg kjøpte på en bensinstasjon for ørten år siden. Litt trist å tenke på at når man ikke har brukt den siden ungene var små?

Nå må man liksom reise utenlands for å finne en etterlengtet ro til å slenge seg ned på strand og nyte sol..? Slik har det vært for meg… Men nei. Ikke i dag. Jeg, Lilli og Birthe, og Birthes datter Trine, pakket og reiste til odderøya i dag. For en kombinert sole og gå-tur.

*Odderøya i Kristiansand var tidligere marinebase og nå er det friareal. Merkede idylliske stier (ca 3km), gamle kanonstillinger, små strender, lange svaberg og fantastisk utsikt mot hav og by.

Litt historie hører med:

“På Odderøya finnes mange interessante spor etter militær aktivitet. På et avgrenset geografisk område finnes militære befestninger fra den store nordiske krig og frem til og med den kalde krigen. Viktige spor fra kamphandlingene 9. april 1940 er synlige og delvis merket med informasjonsskilt.

1804 ble det anlagt en karantenestasjon for Danmark, Norge og Holstein på #Odderøya. Eiendommen ble overført fra Fæstningsvesenet til Karantænevesenet. Karantenestasjonen på Odderøya var den største i Nord-Europa og var i drift til 1914. I forbindelse med karantenevirksomheten fikk øya etter hvert også sin egen gravplass som kalles #Kolerakirkegården. Den ligger ved #Kjerregårdsbukta.

Karantenestasjonen var skilt fra resten av øya med en høy mur som går fra #Lasaretthøyden til #Bendiksbukta. Den ble bygd i årene 1800 til 1807 og er restaurert.

I lange perioder har Odderøya vært stengt for publikum på grunn av militær aktivitet. Når området har vært tilgjengelig, har øya vært et yndet utfarts- og turområde. Odderøya ble nå sist åpnet for publikum 23. juni 1992 etter at Odderøya fort var nedlagt. Denne siste stengningen hadde da vart i 52 år, fra 9. april 1940. I store deler av denne perioden tjente Odderøya fort som base og rekruttskole for Kystartilleriet.” kilde:wikipedia

 

 

*Odderøya i Kristiansand er et sentrumsnært friluftsområde med koselige kafeer, gallerier og ikke minst merkede turstier.

 

Sola skinner og det er deilig og varmt! Og her ute så er det en herlig bris, sånn akkurat passe til å kjøle oss litt ned!

*En spasertur på Odderøya er ca. 3 km lang og går på merkede idylliske stier med fantastisk utsikt over østre havn, Christiansholm Festning (1672) og båthavnene.

 

*Om du er her på sommeren står Odderøya Live for store konserter for enhver smak og dette på noen av Norges flotteste utendørs amfier, Odderøya Amfi og Bendiktsbukta. Disse stedene egner seg også fortreffelig når det ikke er arrangementer der.

 

Ved første stopp er virkelig utsikten upåklagelig!!

 

Litt “overload” oppakning på meg, men er det fullt oppi sekken, henger man resten utenfor.. Her jakke, strandmadrassen og en pose med litt ymse frukt, 1 ekstra flaske vann, Ritz-kjeks og goldfish..

 

Kom her nåda.. fjollerøver…

 

Det er bare flott her!!

 

Trallala, vi er så glad!!! (Har ikke sett trappa ennå)

 

For en glad gjeng!

 

Trapper er ikke bestevennen nei.. “Herregud altså!! Det er så varmt!”

 

Venter her litt jeg…

 

Det går løyper på kryss og tvers, men du kan ikke gå deg bort på Odderøya, da er du god! Så her er det bare å traske i vei, velge vilt etter hva som ser gøy ut og se hvor du havner. Uansett hvor vi gikk, så var det bare fint!

 

Flotte kanoner som engang beskyttet Kristiansand mot inntrengere!

 

Birthe fant på en måte og ut at det var flotte kanoner…

 

*Kafeen, en tidligere maskinsjefbolig på sydspissen av øya, tilbyr forfriskninger hver søndag kl. 11.00 – 16.00. Drives av Odderøyas venner. Her er en fantastisk utsikt over fjorden og fyrene Oksøy og Grønningen.
Du finner også Nodeviga museumshavn som tilbyr flotte aktiviteter for barn. 

 

Flere trapper!

 

This is it! Helt syd på øya, her rigger vi oss til!!!

 

Fruity fruit-feast!!!

 

Birthe var noe urolig.. lette stadig rundt etter ett sted å få dukket seg, men der vi var så det dårlig ut… bølger som slo inn, og ikke lett å komme opp igjen på glatte berg..

 

Lilli: Jeg tar en snikselfie…. lurer på om Siv er irsk… jøss så bleik!!

Birthe: Tror jeg ser danskebåten der ute nå.. bare en halvtime så er den her..

Trine: slapp av mamma…

Siv: mista den ene øredobben min…..

 

En seilbåt seiler forbi… det er bare idyll..

 

 

“Jeg er blitt skikkelig brun jo!……… sant?… ser dere skille?… nei?….  se nærmere…. drit i det da.”

 

“Den lille havfruen” (lilli)

 

Jeg er en tilbeder av solen! Og sendte opp masse slengkyss! <3 Veldig glad Lilli tok dette bildet, syns det ble ganske bra på avstand! (kan nesten ikke se cellu…lalallaa)

 

Det obligatoriske vann og lår-bildet.. Så fikk Birthe nok, og vi satte avsted videre.

 

Der fant vi plassen til neste gang!!

 

Det var litt av en patron!

 

Sm viser seg å være verdens største granat… den gang.

 

Fin stor og gul granat!

 

Det var nydelige fulglekasser her, og med skilt til fuglene, slik at de finner riktig hus. LURT!!!

 

 

Vi finner ut at vi skal ta en sving ned på #Fiskebrygga og kjøpe en softis isbaren. Lilli syns hun var for avkledd for Fiskebrygga, og ville bytte topp i inngangsporten til Odderøya.

 

FISKEBRYGGA

 

Det er såååå digg her!!!!

 

Og den smakte fortreffelig på byggekanten!!! <3

 

Nei… da vi får vel rusle opp igjen på øya og finne bilen..

 

Det er viktig å sette spor i livet!

 

Her er dagens runde. Vi har kost oss veldig i dag!!, ……og noen har visst fått skille så jeg på snap….. Men det bryr jeg meg ikke om, for jeg var ikke der for å få skille liksom….

Her får man i pose og sekk! Utsikt, strender, svaberg, turstier, sjø, tjern, historie, kunst og kafeer. Man bare må elske Odderøya!!

 

-Tur-Siv, med Lilli, Birthe og Trine på slep.

 

*Kilde: visitnorway.no

Minitur til Brennevinskniben/Bygdeborgen

Når man har liten tid, men likevel vil ut i det grønne og frie, og man rister liv i gubben som var tung å få opp kl 08. Men da finner man en tur med passende lengde i umiddelbar nærhet. Da fant vi denne turen med det klingende navnet #brennevinskniben

Denne turen finner vi på Ut.no : http://www.ut.no/tur/2.17077/

Vi fant vel ut at dette var en kortere tur enn vi tenkte ha, men det går jo bra det og innimellom.

 

 

Vi kjører mot Lomtjønn svinger av mot Moskedalen, og parkerer på toppen av bakken før vi labber innover traktorveien. Når man er til endes på traktorveien, tar man stien til venstre ved siden av bekken.

 

Det er litt mange stier som deler seg på veien innover, så vi brukte litt tid på å finne den riktige. Men når den første deler seg, så tar vi den til høyre. Når den deler seg for andre gang, tar du stien som går mot venstre, som går til vannet og en steinrøys. Ved det vannet er det en badeplass og.

 

Deretter følger mye vått terreng og myr før du kommer til en flott “jurassic” eikeskog.

 

Det er flott her. Her er det bilde av en flott “hunk” 🙂

 

Vi fikk treffe på myras innboere også, myggen.  Den er virkelig på plass og vi kunne se hvordan de siklet av synet av de kjøtt og blodfulle bare leggene vi viste frem.

 

Jeg hadde min første tur på nye tursko. Mammut-sko. De er veldig fine syns jeg! Og de fikk prøve seg på myr, søyle og fjellklatring* på denne turen, og har virkelig stått til forventningene og vel så det! Elsker dem! Kjøpte de på #G-sport btw.

 

Noen går under, og andre går over!

 

 

Når du ser den første pytten, der det er bratt fjell ved siden av, skal du følge en liten sti som går langs og opp fjellet. Der du pytt nr 2 og pytt nr 3, har du gått for langt. Det gjorde vi. Ved pytt nr 3 måtte vi klatre opp en alternativ rute for å komme oss opp på fjellet og finne stien igjen. Den fant vi fort.

 

Se så flott det er her!

Og en liten skremt andunge lå musestille da vi kom til pytt nr 3… Ser du denne, har du gått for langt. 😉

 

 

Vi kom til slutt opp!

 

Det er ikke formidable utsikt, men det er utsikt. Og det er fint å sitte her og lage bål og grille litt. Så en tur hit med barn tenker jeg er helt topp, eller om man bare skal ha en liten tur og sole seg litt også kanskje.

 

I dag skal vi ikke grille, eller kose oss i sola, så vi tar turen ned igjen nesten med en gang.

 

Å holde seg i konstant bevegelse er å anbefale i de verste myggholene..

 

Her er det mye myr, og man tror jo ved å løpe raskt over så blir man ikke våt. Men det ble jeg fra ankelen og opp. Ikke nedi skoa nei!

 

 

 

Og min faste turvenn drikkeflaske fluid (til kun 199,- fra Bagorama) er med! Og å kunne drikke iskaldt drikke når man har vært ute i varmen en stund er faktisk deilig!

Her er ruta vi tok i dag.

En liten tur, men vi var i hvertfall ute av sofaen!

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep.