Denne søndagen satt vi klokka på 07.00 og satset på avreise til Drangedal hjemmefra kl 08.00.

Helt i rute satte vi fart i strålende solskinn, men bare 7 varme grader nå på morgenkvisten.

Turen fant vi på ut.no : https://www.ut.no/tur/2.3603/

 

 

På veien stoppet vi for å ta litt bilder ved Ljosevatnet i Engesland. Det var bare helt blikk stille og utrolig flott!

 

 

 

Sjekk da!!

 

 

Digg å få festet dette på film!

(*les: mobilkamera)

 

 

Så freser vi videre. Det tar ca 2 timer å kjøre fra Vennesla.

 

 

Her parkerer vi, ca 1 mil forbi Gautefall alpinanlegg. Vi parkerer til venstre her, men går inn veien forbi fenderen der du ser sola skinner.

 

 

Der.

 

 

Og det begynner straks på stigning i skogsterreng.

 

 

Up we go!

 

 

“Henger du på Kjell O?”

“Ja æ  kommer… det er nesten som Rosendahl dette…!” (Kjell får minner fra turen vi hadde i sommer da vi hadde en liten bratt tur. http://tursiv.blogg.no/1501252765_turroadtrip_til_galdhpiggen_jotunheimen.html )

 

 

 

“Det er litt bratt, men langt i fra like varmt!” Det er fantastisk flott å gå tur på denne tiden av året når været er sååå på vår side!

 

 

Det er litt tungt ja..

 

 

Hug a tree!!

 

 

Og det åpner seg sakte men sikkert flott natur!

 

 

Jeg legger meg ned på ryggen, titter opp og venter på at Kjell skal komme opp bakken… Og mens jeg ligger der, tar jeg et bilde opp i lufta!

Det er deilig å ligge her og ikke bli angrepet av ørten grinete insekter som jeg alltid blir på sommeren, og høre på pusting og pesing som nærmer seg sakte men sikkert i takt med tunge skritt…

 

 

“Åffår ligger du her og drar deg?” sier Kjell.

“Du sperrer for utsikten, fløtt dæ!” svarer jeg.

Vi fortsetter videre og forserer ymse små hindre.

 

 

Action-bilde.

 

 

Og tasser videre over fjell.

 

 

Fint det er…

 

 

Og så går det nedover igjen, og det ligger tau til hjelp om man ønsker det!

 

 

 

Kjell ønsker det!

 

 

Og det er små stilige stier langs små fjellvegger.

 

 

“HÆÆÆ?!”

 

 

“Ingenting! bare å gå! snakker så klart til meg selv!”…..

 

 

Går det ned, så må det jo gå oppover igjen! Ikke alle smiler like mye da..

 

 

Å det er så gøy å kunne klyve litt!!

 

 

Whoop whoop!! kom igjen!!

 

 

Og vi når en ny topp med deilig utsikt!!

 

 

Se!

 

 

Så ser vi omsider målet ved turen! Dit opp skal vi!

 

 

“se det ja..! hvordan skal nå det gå?” sier Kjell…

 

 

“Vi kommer til å daue…. Kjell…”

 

Så kommer vi til valget i bunnen av fjellet… Skal vi ta en lett rute, eller en bratt rute?

“Vi tar bratt!” avgjør jeg og setter fart til venstre.

“Kommer an på hva som menes med bratt da, Siv…” sier Kjell.

“Det går fint. Hvis ikke så snur du bare.” svarer jeg.

 

 

Det er tau som hjelpemiddel her og!

 

 

“ja dette går vel greit” sier Kjell

 

 

“Jippi! en til!” hyler jeg! Såå gøy!!

 

 

Og kravler opp.

Kjell kommer etter…

 

 

“Åssen i helsike kom du opp her??!” freser han.

Jeg ler.

 

 

Dette ansiktet på Kjell når jeg ler… priceless!!!!

Men etter han fikk kastet av seg sekken, så kom han omsider opp.

 

 

Og jeg tok et bilde mens han pludret i vei..

 

 

Dette bildet…. haha!!

 

 

Og vi kommer oss opp!!

 

Der Kjell tok dette bildet av meg. Jeg er selv litt sjokkert! Jeg ante ikke jeg hadde så lang tunge! Hvis Gene Simmons trenger vikar, eller om min mor har vært på Kizz-konsert med backstage-pass??….

 

 

Uansett så er vi oppe!!

 

 

Og det er å snuse på varden og “signe” seg inn i boka!

 

 

Det er den. 615 moh.

 

 

Og vi planter oss ned i sola med niste og energidrikk!

 

 

Kjell tar selfie!

 

 

Og ett av meg! Det er deilig i sola!! Men litt kjølig!

 

 

Men haster ikke med å gå ennå. Det er fint her!

 

 

 

Sitte på kanten!

 

 

Å pose så godt man kan!

 

 

 

 

Før vi tar returen. Nå fryser jeg. Vi må bevege oss!

 

 

Yes!!

 

 

 

 

Kaster omsider jakka og setter fart!

 

 

Litt bildedryss.

 

 

 

 

 

 

 

 

“Hvor sterk er Kjell i dag?”

“Sååååå sterk!”

 

 

 

 

 

En sopp!

 

 

“Tror du den er spiselig, Kjell?” spør jeg.

“Vet ikke, men jeg tror det. Prøv Siv!” svarer han.

 

 

Det gjorde jeg og jeg ble litt trøtt i bilen på vei hjem…

*Bildet er IKKE arrangert.

 

 

Jeg hører det! Gjør du?

 

 

Dette er en flott tur som passer de alle fleste. Vi brukte ca 4 timer tur-retur. Med en god pause innbakt og overhodet ikke i stor fart!

Ta en dagstur hit, det er ikke skilt ved parkeringen, så ha tunga rett i munnen, her er det fort å rase rett forbi! Men ellers er turen godt merket med lyseblå maling på både trær og steiner, så det er en lett tur å følge.

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep!

 

#turtips #utpåtur #turblogg #drangedal #gautefall #dagstur

 

I dag ble turen i både sol og regn til en våt opplevelse, samt at vi kokte de to kålhodene våre sammen og kom frem til at tiden er inne til å spe på noe rosa i bloggen min. Men bare for denne ene gang. Aldri mer, det lover jeg. Det vil jeg komme tilbake til senere.

 

Vi kjører fra Vennesla, over Øvrebø og fortsetter på riksvei 9 helt til vi ser skiltet til Bringsvær Leirskole. Der tar vi av og kjører et stykke innover og parkerer ved en stor parkeringsplass på grus når vi kommer frem til Leirskolen. Denne lille turen er på 2,8 km

 

*Ropstadknuten er et fjell i Vennesla kommune i Vest-Agder. Det har to toppunkter på henholdsvis 488 og 485 meter over havet. Det ligger vest for riksvei 9 om lag 3 kilometer fra Røyneland og er et populært turmål med panoramautsikt over indre Agder. Ropstadknuten blir betegnet som et av de aller fineste utsiktspunktene i regionen. På klare dager kan man se til havet, over 35 kilometer i sør, og man kan se fjelltopper i 20 ulike kommuner.

På toppen av Ropstadknuten har Midt-Agder Friluftsråd fått bygget et utsiktstårn som er 6,5 meter høyt. Da kommer turgåere over trærne på toppen og kan se fritt i 360 grader. Selve byggingen ble gjort på dugnad av friluftsentusiaster, Midt-Agder Friluftsråd stod for innkjøp av materialer og tårnet ble åpnet søndag 9. november 2008.

*kilde: Wikipedia

 

Lets go!

 

 

Fra parkeringen går vi opp mot leirskolen som ligger flott til på toppen av en liten bakke.

 

 

Og etter noen meter husker Lilli at hun glemte å knytte skolissene. Hun nærmer seg en alder der dette er en helt naturlig ting å glemme, så jeg sa ingenting der og da.

 

 

Oppe på toppen og forbi husene, står det skilt til turen vi skal på.

 

 

Vi går over jordet, og følger sti og blå merket løype innover i skogen.

 

 

Det er superfint å gå her, men veldig vått etter noen dagen med enorme mengder nedbør.

 

 

Og her kunne Lilli gått på glamping, sa hun. Jeg er enig! Selv om jeg absolutt kunne klart meg med et telt og.

 

 

Du kan ikke gå feil her, det er helt umulig! Og det er godt å vite at man uansett stedsans ikke har sjanse til å bli lost!

 

 

 

Jeg tar det med ro, og venter på Lilli. Som tar flotte nærbilder av minisopper og sånn.

“Det er mange fine små undre i naturen man oppdager hvis man ikke bare løper forbi alt”, sa Lilli til meg, og jeg tok hintet! Greit!

 

 

Se her. Dette hadde jeg gått glipp av i mitt vanlige tempo.

 

 

Høsten har begynt å vise seg frem. Nå kommer årets vakreste årstid!! Og årets beste turtid!

 

 

“Siv, hallo!?”

 

 

“Jeg har litt glatte fjellsko! Og må si det igjen! Jeg er så glad jeg tok dem på i dag! Fortsatt tørr på beina!”

 

 

Terrenget er forholdsvis jevnt og lite utfordrende. Her kan alle gå. Det er derimot noen svært våte partier. Så gode sko som tåler vann er essensielt her!

 

 

Og været veksler veldig mellom regn og sol, men det er like flott å se naturen her uansett vær.

 

 

 

 

 

 

Og mens man går sånn og subber gjennom skogen, går selvfølgelig praten! Og hva er damers favoritt tema? Selvsagt menn. Hva som irriterer, hva som er greit, hva som ikke er greit, og herved kommer det rosa inn i bloggen som en kald dusj til de uinteresserte!

 

 

Dagens diskusjonstema:

Hvilke menn er attraktive:

OBS!!!! DETTE ER ROSA! 

Menn som er syke, inbildt syke, manflu, diverse forefallende hodepiner eller inbildte brukne ribbein osv (vi tar ikke med de kronisk syke her, da blir utgangspunktet også noe helt annet. Vi er da ikke barbarer heller!)  er det minst attraktive som fins konkluderer vi.

Av en eller annen grunn tror menn (i hvertfall noen) at å appellere til “morsfølelsen” hos damer er et helt genialt triks for å få kjærlig omsorg og kanskje noe attåt?? .

At vi elsker å ta vare på syke mennesker, slik som vi gjør med barna våre når de er syke, ønsker også menn å få samme type mammas-omsorg og pleie når de er syke. Verdens mest største misforståtte oppfatning? Noe så håpløst lite sexy! (I dette øyeblikk fyrer vi hverandre opp i diskusjonens hete, og ting blir kanskje satt litt på spissen?) Og så klager de på at det aldri er noe action på kammerset? Vi har da vel hatt nok av syke barn om ikke den største babyen skal legge seg ned og forvente samme pleie? Kanskje du da bare skal dra hjem til mamma? Ikke kona. Kona liker ikke dette! Ja det er faktisk helt sant!. Menn/kjæreste/ektemann skal være maskuline, sterke, hjelpe oss, ta vare på oss, beskytte oss, være tøff og fikse ting! Da kommer også omsorgen, og jeg skal legge den forbanna kalde kluten på panna di når du har feber med sann glede! Bare ikke sutre! Ikke begynne å halte fordi om du har vondt i hodet! Ikke demonstrere med paracetpakka som ligger åpenlyst fremme på kjøkkenbenken fordi vi skal se at du har vondt ett sted, og skal driste oss til å spørre? Jada, spyet ditt treffer bøtta mye hardere enn mitt.. nei jeg skjønner ikke hvor vondt det egentlig er. Aner ikke. “Noen bør ta et ansvar her og videreformidle dette!”  Kan noen gi gutta beskjed om at her har de misforstått noe helt hinsides? Kan vi redde noen her?  Vi konkluderte med at et rosa hjertesukk kunne være et friskt tilskudd i en regnfull blogg, tar sjansen, og skyter fra hofta.

Lover også at dette ikke vil skje igjen. Tilgi meg.

 

 

Lilli hugs a rock!

 

 

 

Jeg slikker en stein. Liker å ta det til neste level uansett hva det dreier seg om!

 

 

Og klask, det gjør visst Lilli og! Der lå hun plutselig rett ut!

 

 

Forskjell på henne og “andre” som faller er det umiddelbare utbruddet av latter da hun deiser i bakken!

Helt nydelig!!

 

 

Jøss som vi koser oss!!!!

 

 

Og da er vi fremme!

 

 

Jeg skal ha den navla kaffekoppen! og egg!

Lilli tar turen opp i utkikkstårnet og tar noen bilder mens jeg rigger meg med egg.

 

 

“Juhuuu Siv!”

 

 

“Hey, good girl! Ta bilder nå! Er sykt bra utsikt der oppe!”

 

 

Og Lilli knipser og ser at nå kommer det straks en voldsom regnbyge igjen..

 

 

På toppen er det også et kart der man kan hva som befinner seg i alle retningene.

Herfra kan vi i klarvær se 19 kommuner – fra Farsund i vest til Grimstad i øst.

 

 

Det kunne vi dessverre i helt gjøre i dag. Det kom et helt intenst regnvær, og vi satte fart videre! Med kaffekoppen i hånda og kun ett egg fortært!

 

 

Sava vi blir blaude!!

 

 

Lillli tar en pust i bakken!

 

 

Jeg klatrer så klart opp på det jeg kan! Her var det sykt glatt, så det grasiøse ble igjen utelatt!

 

 

Lilli steger avgårde!

 

 

Og klask!,  i en rullende latterkule gikk hun på rompa igjen!

 

 

Og vi fortsetter gjennom skogen tilbake igjen. Det er deilig her!

 

 

 

 

Gjennomvåte kommer i ut av skogen igjen.

 

 

 

 

Og vi vrenger av oss det våte! Lilli vrenger sokkene !

 

 

Og jeg vrenger av meg buksa! Ja jeg trenger seriøst sol på kroppen!, jeg vet! Vi er våte til skinnet, men har hatt en super tur i all verdens vær! Så returen hjem ble i undertøyet med håp om ikke å bli stoppet i kontroll. Det gikk kjempefint!

Dette er en tur som passer alle! Det er veldig vått innover, så gode sko/nesten støvler er nødvendig!

 

 

Tur-Siv, med Lilli på slep!

 

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv

 

#ropstadknuten #vennesla # utpåtur #turblogg