2 Korte turer på Drivenes, Vennesla

I dag ble det to småturer som passer fint for barnefamilier, og for de som ikke har ambisjoner om å gå så veldig langt.

Først gikk vi til Engelandsgrua, en kopperkisgruve som kan være spennende å utforske for nysgjerrige sjeler.

Link til turen og veibeskrivelse:

https://www.ut.no/tur/2.15911/

Turen hit er på ca 2 km, tur/retur, og har slak stigning.

ENGELANDSGRUA

Vi parkerer der vi parkerer når vi skal på ski til Naspe!

Krysser veien, og følger traktorveien langs hovedveien.

 

 

Forserer en liten bregneskog…

 

 

Som for noen raver høyere, enn for andre…

“This is a brain-forest, and this is where you go to find a new brain, if you happen to lose the old one..”

Bregne/brain… vet.. den var tynn, men kan funke hos noen..

 

 

Turen er ikke skiltet, så du må følge litt med.. her tar du av til høyre der disse plast-strimlene er festet til trærne.

 

 

Da er det bare å marsjere videre..

 

 

 

Then suddenly it appears…

 

 

Plaststrimle i et lite tre..

 

 

Og en pil! Helt til noen sparker den bort…. Da tar vi på nytt av til høyre et lite stykke.

 

 

Og så kommer vi frem til..

Engelandsgrua (Engeland Grube)

Lagt inn av: Vest-Agder fylkeskommune

Kopperkis-gruve (magnetkis isprengt kopperkis). Her er også innslag av svovelkis. Gruva var første gang i drift fra 1880 og utover og andre gang fra 1905 og utover. Gruvearbeiderne andre gang var Elias Rønningen, Thomas Røynås og Olav Bakkan fra Vennesla, dessuten Kristian Iglebekk, Bernt Vormbrokka, Nils Engeland og Syvert (Sjur) Almen fra Øvrebø, og dessuten Ånen Løyning, Ola Løyning og Ola Bjørndalen fra Hægeland. Og så en ukjent tiende mann som førte malmen med hest og kløv til Røyknes stasjon på Setesdalsbanen.

Gruvearbeiderne brukte feisel og bor, de brukte dynamitt, og de arbeidde 10-12 timer om dagen. Med feisel og bor kunne de bore opptil 2 m djupt om dagen. Her var bare arbeid om sommeren. De gruvearbeiderne som bodde lengst borte, overnatta i ei brakke som en ennå kan se en 5 x 3 m stor grunnmur etter, på bakken sør for bekken, sørvest for gruva. Gruva består av en 12 m djup synk fylt med vann, og bak denne en 20-25 m lang tunnel med en mindre synk under tunnelgolvet. Øst for alt dette er der en annen tunnel som snart greiner seg i to, og den høyre greina av denne tunnelen er også 20-25 m lang. En svenske prøvde på drift her en tredje gang i 1917. Olaf Ingebretsen: “Kobbergruva i Engeland skog” i “Vennesla Historielag Årsskrift 1992” s. 68-72. Gruva blei muta videre framover 1920-30-40-50-60-åra.

 

 

Ja her må man jo bare inn og se…

 

 

Får holde seg fast så en ikke sklir ut i den grønne “pytten” der..

Lurer på om det er den som er 12 meter dyp… eller

 

 

 

 

Her kan man gå på langtur innover.. Husk lykt!

 

 

Eller om det er denne pytten inne i gruva som er 12 meter dyp…?  Pass på kidsa her inne om de løper på egenhånd.. Hvis de sklir av den greia der, er det litt kjipt om dette er en 12 meter dyp greie…

 

 

Vel… tilbake og se på gruva som ligger litt lengre bort..

 

 

ingen lange ganger innover her, og ingen bunnløse vann heller.

 

 

 

 

Gøy sted å ta bilder!

 

 

 

Utenfor her kan man lage bål og grille pølser, og være på oppdagelseferd i gruvene. Sikkert kjempespennende for småtasser!

 

Så går vi tilbake, og se om vi finner den Naspehelleren med litt festlig historie!

 

Her er løypa over turen til gruva.

NASPEHELLEREN

 

Så er det tilbake til parkeringsplassen igjen, fortsatt på andre siden av veien, og ta turen opp ved skiltet i bunnen her.

Link til turen er her:

http://www.ut.no/tur/2.17474/

 

 

Det er knyttet flere sagn til helleren. Temaet er det samme i alle, men i flere varianter. Her eren variant som ble trykket i bladet “Agder” i Flekkefjord rundt 1880:

 

“I Drivenes Buskog er en stor Heller, som siges at skulle have tjent til Hus for tre Røvere,der herunder indrettede sig for længere Tid. Røverne hed Nasbø, Kjaave og Vaule. De havde fanget en Pige, som skulde koge Maden for dem. Engang blev de forlegne for Gryn. Pigen skulde da afsted for at laane paa Drivenes. Da hun havde faaet Grynene, spurgte man hende, hvor hun var fra. Hun svarede dem, at det turde hun ikke sige, men hun vilde lade Gryn falde ned efter Veien, saa kunde de selv se, hvor hun var fra. Et Par Dage efter samledes nogle Mænd for at lede efter Veien til det Sted, Pigen var fra. De kom til Helleren og traf Røverne. Da disse saa, at der kom slik en Mængde Mennesker, blev de rædde og vilde fly. Nasbø tog et Pengeskrin og sprang lige paa et nærliggende Vand, der efter ham kaldes Nasbøvandet. Kjaave løb paa et andet Vand og druknede. Vandet fik efter ham Navnet Kjaavvand. Vaule tog afsted hen til en Aas og hængte sig. Aasen fik derfor Navnet Vauleaasen.”

(Kilde: Folkesagn samlede i Lister og Mandals Amt af Joh. Th. Storaker og O. Fuglestveit.)”

 

Vi registrerer at opplevelsen av denne slake bakken opplevdes som mye brattere da vi gikk på ski her.. Sier vel nok om skiferdighetene da.

 

 

Ja fortsette rett frem!

 

 

Så kommer vi ned til vannet..

 

 

 

Fortsetter rundt svingen, og til enden av vannet.

 

 

 

Der går en nesten usynlig sti opp til venstre, men vi hører bekken oppi lia der, og vet da at det er riktig sted.

 

 

Gjennom her ja..

 

 

 

Og så er det tid for #hugatree

 

 

Litt i tvil om det er tipi-skjelett , eller Blair Witch rester som står rundt forbi her, men går for det førstnevnte…

 

 

 

Her kan man leke røvere, høyt og lavt.

 

 

 

Bålrester vitner om tidligere lek og aktiviteter her og.

 

 

Næh… får rusle hjem igjen.. er noen komper som skal mekkes til middag.

 

 

 

Her er løypa til naspehelleren. Kort og grei tur det og!

Supre turer å dra med seg barn på som vil utforske spennede gruver eller leke røvere under helleren.

Ble ikke svett i dag, men fikk da luftet seg, og det er jo godt det og!