DIRTY GIRLS MUD RUN

Hvor var du da Dirty Girls Mud Run for første gang i historien gikk av stabelen i kongeriket Norge?

Jeg kan med stolthet si at, Jeg var der! Jeg løp løypa, svømte i gjørme, klatret i nett, og krøp under og over hindre! Jeg og Målfrid, som rett og slett bare kjørte fra Oslo for å være med på dette! Vi hadde registrert oss som lag TITSMASKINEN, med løp og fest billetter, og dette for et formål der vi løper for kreftforeningen og menn!

 

*”Shanna Mc Fadden Drivenes står bak ideen om å få konseptet til Norge. 26. august kan du ta med deg venninnene dine på et gjørmeløp med høy champagnefaktor.

? Det er et fint konsept som allerede er stort i USA, Australia og Storbritannia. Det beste er at det er forskjellig fra alle de andre løpene, som du må trene deg opp til”

 

Løypen er cirka 3,5 kilometer lang, og uten tidtaking.

? Den eneste måten du taper på, er å ikke ha det gøy

? Det blir oppvarmet telt, fotografi og bobler i glasset når deltakerne kommer i mål, forteller Finn Kollstad, leder for Sommerløpet i Kristiansand og Kristiansand Løpeklubb.

 

Drivenes ønsker å motivere kvinner til å komme seg opp av sofaen, og gjøre det for et godt formål. Det finnes flere løp rundt i landet som samler inn penger til brystkreft. Sammen med Kreftforeningen ønsker hun at kvinnene som deltar i løpet skal sette lys på kreft hos menn.

? Vi løper ikke bare for å komme i mål, vi ønsker å gjøre noe for mennene i våre liv. Arbeidsfordelingen er enkel: Vi løper, og partnerne våre forplikter seg til å donere et beløp. Både ektefeller, kjærester, venner og familie kan være med og ta et felles løft med oss. Når vi samler inn midler til kreftsaken, styrkes mulighetene for å forebygge sykdom, sier Drivenes.”

*Kilde: krsby.no

 

 

Vi er så spente på dette arrangementet, vi vet ikke hva som møter oss. Jeg er i hvert fall overbevist om at dette skal det bli en blogg av, ikke bare fordi at jeg er på “tur”, men fordi at en sak som dette er det verdt å lage litt blåst i rundt! Jeg ber en venninne av meg, Marianne, bli med for å ta bilder av oss på veien, ved å løpe ved siden av løypa. Tenker at det ikke er så greit i bære rundt på telefonen i denne hinderløypa. Og jeg frister med et par flasker vin som takk for innsatsen. Og da er det null problem!  Vin ja. Jeg sier det er en venninne av MEG.

 

 

 

Vi møter opp og får tildelt fantastisk fine t-skjorter!

 

 

Vi kommer inn på området der det er Bar med bobler (det jeg la først merke til) Frisører som gjerne fletter håret ditt, søte RedBull-jenter som deler ut energibobler, et lite telt der man kan bli knadd på, på en benk etter løpet, og med Friskis og Svettis som varmer opp deltagere fortløpende i fengende rytmer etter hva start-tidspunktet vårt er. Og området fylles sakte men sikkert opp med flotte damer med store smil! Man må bare smile! Dette lover bra!!

 

 

 

Og siden vi er såpass tidlig ute, baren er åpen, så vippser jeg oss en flaske med bobler mens vi venter!

 

 

Og vi poster et bilde der vi er klare for Mud Run! Og Målfrid får denne sms fra en kompis etter han fikk med seg lagnavnet vårt!

 

 

Og vi hadde det beste navnet! _Syns VI i hvertfall!!

 

 

Litt sjokkert ser vi plutselig MENN på området! Forsøkt kamuflert i Dirty Girl t-skjorter!!

Jeg stopper dem og sier at de må stå helt stille mens jeg tar bilde. Det kan nemlig hende at dette er androgyne greier, og det har jeg aldri sett før.. bare hørt om..

 

 

Jeg er fremdeles usikker….

 

 

Det kjøres oppvarming, og vi ser at det er muligheter for å få på seg en Dirty Girl- krigsmaling!

 

 

Og vi tar turen i teltet og sminker oss!

 

 

Fine ass!!!

 

 

Så ropes Titsmaskinen opp til oppvarming før start, sammen med 3 små lag til.

 

 

Mer eller mindre usynkront følger vi med, (Eller for å være helt ærlig, så var Målfrid den eneste som gjorde helt motsatt)

 

 

Da er vi klare for start!!!!

 

 

Og vi setter fart over første hinder, “Kortreist snø fra Bortelid”

 

 

Og siden vi er så fulle av bobler og energi, skyter vi fart avsted, og glemmer et øyeblikk at Marianne, vår fotograf ikke helt klarer å holde tempoet..

 

 

 

Henger du på, Marianne???

 

 

Hun gjør så godt hun kan, og fikk knipset litt før vi forsvant ned i første gjørmegrøft!

 

 

 

Hun får med seg på avstand at vi er på vei over en pallestabel, og finner ut at Zoom på kamera er gull verdt når ikke apostlene helt klarer holde følge!

 

 

“Marianne!! Du må for pokker meg henge på her! Du skal jo liksom ta bilder!

Du er jo verre enn Kjell!”

 

 

Så spinner vi opp “high five bakken!”

 

 

Her sier Marianne at hun ikke orker mer, og venter til vi kommer ned igjen fra hinderløypa inni skogen!

 

 

Og det gjør vi omsider!

Og neste stopp er container med ja… selvsagt. MUD!

 

 

Målfrid velger en kontrollert adkomst og kalkulert landing oppi MUD-hølet..

 

 

Jeg derimot går for et ukontrollert byks over kanten og går for overraskelse-momentet.

 

 

Det gikk sånn..

 

 

“Hva driver du med Siv?…”

 

 

“Drit i det! På beina nå, LØP!”

 

 

Og vi fortsetter!

 

 

 

Inn i skauen igjen. “Nå blir du med Marianne!!!”

“Ja jeg tør jo ikke noe annet!” svarer hun og piler etter!

 

 

Nye hinder, og der ble Målberte hengende gitt!!

 

 

Off we go!!!

 

 

Over og under…

 

 

Og langs…

 

 

Igjen falt Marianne av, og vi fortsetter videre alene… altså uten fotograf!

 

 

Men heldigvis, midt på her, etter å ha slitt oss gjennom en skikkelig gjørmegrøft, står mannen til min fantastiske fiktive kusine, Rita der, og tar et bilde av oss!

 

 

Og vi løper inn til mål!!

Som selvsagt er en ny container med gjørme!

 

 

Tar dagens siste stup oppi der!

 

 

Før vi heiser oss ut av dette..

 

 

På alltid nye måter…

 

 

 

 

Og løper i mål!

 

 

Vi blir fotografert!

 

 

FULLFØRT!!!!!

 

 

Og vi får Red Bull! Og vann. Trenger ikke akkurat påfyll av energi, for nå er vi egentlig ganske høye!!

 

 

Og vi får Prosecco og Goodie-bags med masse fint oppi!!!

 

 

Og får beskjed om å stille oss opp på enda et bilde!

 

 

Og jeg treffer min kusine Rita! Hun er den lange i familien. Fedrene våre er brødre bestemte jeg.

 

 

Og litt snapper sendes, og det “påoses”

 

 

Og litt flere bilder!

 

 

Særs imponerte over at lappen på magen fremdeles henger på!! Selv om Titsmaskinen nå bare er et vagt minne…

 

 

Dirty girls…. Målfrid…. seriøst, du må ta en tur til neglesalongen nå….

 

 

Vi får komme oss hjem i dusjen!!

 

 

Hvor vi virkelig fikk en jobb med å fjerne søla! Den satt som sement!! Men har vel aldri kjent huden så ren noen gang etter den skrubben!!

Vi punkterer litt i sofaen etter dusjen, men nekter å la det ta over!! Frem med bobler og pizza! Snart drar vi på after run fest!!!

#Barbarossa er damenes i kveld!!!!

 

 

 

Og der er det allerede kø! Med rene pene damer! Og det er en ting som er 100%garantert her, er at ALLE har dusjet!!

 

 

Vi blir stoppet i døren, oppgir lagnavnet, og mannen sier, “Jeg lo godt når jeg så det navnet!”  Ja det er jo som sagt det beste navnet! Vi blir vist til bord som er helt i nærheten av scenen! Vi må igjen stille oss opp foran en vegg å ta bilde, og vi får velkomst-drink!

 

 

Og vi får oss noe mer å drikke!

 

 

 

Og vi hører en utrolig flott og inspirerende tale fra Ane Kildahl fra #Kreftforeningen.

Vi har sammen klart å samle inn 45 000,- kroner! Og det er fantastisk bra! Men kunne godt hatt mer tenker jeg!!

(Har du lyst til å bidra fremdeles? Fortvil ikke! trykk på link under!)

http://innsamling.kreftforeningen.no/mennogkreft/5-6454#.WZAO9eCNV3h.facebook

Ane sier avslutningsvis at vi alle så fantastiske ut i kveld, men hun sa også at alle damene her, da vi var fulle av gjørme der vi løp for mennene i våre liv, og syntes at vi så absolutt aller vakrest ut da! Det kan godt hende, men en ting er udiskutabelt, vi luktet i hvert fall ikke bedre!!

 

 

GO ANE!!!

 

 

Han her har bare en testikkel. Han sa det selv. Vet du hvem han er?? geeohsnap! Norges største? Nordens største? Verdens?? Han er faktisk EUROPAS!! Har i hvertfall lagt han til på snap nå! Men han heter egentlig Geir Ove.

 

 

Vi får omsider mat, og det smakte helt fantastisk!!

 

 

Og vi tøyser oss bort til #LisaTønne og tar noen selfies der. Hun er så bra! Kveldens konferansier og show!! Priceless!! Her fikk gutta kjørt seg!

Og vi er stolt av å bli kalt Molly og Gudrun av henne.

 

 

Så barnslig da Målfrid!

 

Her dekker bakhodene til Tonje og Rita utsikten, men det gikk greit.

 

Og avslutningsvis, blir bord og stoler ryddet bort, og lokalet gjøres om til diskotek, nå skal gutta få lov til å slippe inn også. De står i kø utenfor! Det er nok den nyvaskede duften av type girlpower som siver ut av ventilene til Barbarossa.

 

 

Uansett, bildeserier fra dagen går i loop påstorskjerm, og vi er stolte av at vi blir vist frem et par ganger. Dirty Girls Mud Run har vært en fantastisk opplevelse! Et fullendt og fullstendig profft arrangement, som jeg ikke kan få fullrost nok!! Dette var en opplevelse, og vi er så stolte av å ha fått være en del av dette!! Neste år? HELL YEAH!!! Uansett hvor det enn vil arrangeres, så er jeg der. Så er Målfrid der. Er DU der??

 

(_Molly og Gudrun_)

 

-TurSiv, med Målfrid og litt Marianne på slep!

Følg meg gjerne på Facebook: Tur-Siv 🙂

 

#dirtygirlsmudrun #kristiansand #mud #titsmaskinen #kreftforeningen #sporty #lauvåsen #turblogg

Heimdalsknuten og Rislåknuten, Birkeland

Søndag er turdag uansett vær, men klart opplevelsen er så mye bedre når sola skinner, og man nå begynner å ane et hint av høst. Noe som er min absolutte favoritt-tid ute i naturen! Gleder meg veldig til høsten!!

I dag gikk turen til Heimdalsknuten og Rislåknuten. Vi har vært der før, men det er en stund siden, og jeg blogget ikke da.

Her er link til Heimdalsknuten. Vi bruker ut.no som vanlig.

https://www.ut.no/tur/2.18373/

*Heimdalsknuten er særpreget med sitt store , flate platå helt på toppen. Dette er et av de flotteste utsiktspunkter i Birkenes kommune. Fra toppen ser man i sør kyststrekningen fra Kristiansand, Lillesand og østover mot Arendal. Nordover kan man skue mot Åmli, Tovdal og Årdalsknuten i Setesdal og i vest mot Åseralsheiene.

Løypa går langs grusvei mot Lunden i ca 1 km. Deretter tar den av til venstre mot Knutetjønn og opp på toppen. Ned igjen går løypa tilbake til Knutetjønn. Derfra til Trolldalsveien (grusvei) og tilbake til Heimdal. Kan anbefales en tur innom skolehuset på Heimdal.( privat museum – åpent)

På toppen er det montert en retningsviser slik at du kan se hvilke andre topper du kan se i Sør- Norge. Deler av stien er merket med egne strikkemerker  – en severdighet i seg selv!

Turen til Heimdalsknuten er 5 km og tar ca en time.

 

HEIMDALSKNUTEN

Vi parkerer etter ut.no sine anvisninger.

 

 

 

Turen starter på en grusvei, som man går på et godt stykke.

 

 

 

Vi følger skilt mot Heimdalsknuten ved dette nydelige huset.

 

 

Etterhvert tar man av grusvei og inn på hyggeligere terreng.

 

 

Det er sti og godt merket hele veien.

 

 

 

Og det er sabla flott å gå innover her i skogen!

 

 

 

Litt hjelpemidler er det over de våteste partiene. Men det var veldig glatte planker!

 

 

På trærne innover her har man i tillegg til de røde malte flekkene også disse røde strikkede bandene!

Det er Bertha Heimdal som står bak dette håndarbeidet.

 

 

Og man nyter virkelig tilværelsen og hvor flott det er å gå her!

 

 

 

 

 

Det er godt skiltet også hele veien.

 

 

Kjell sitt kamera ga opp på denne turen. Etter han gikk omkull og landet oppå kamera på en tur vi hadde til Kolbolten, har ikke kamera helt vært seg selv, og gikk omsider kapott her.

 

 

Men det går fint an å ta bilder med Samsungen og!

 

 

Det er ett lett og enkelt terreng.

 

 

 

 

 

Jeg hadde fryktelig lyst til å sitte oppå der. Kjell sier at “Da må du stå på skuldrene mine.”

“Det skjer ikke” svarer jeg og vi går videre.

 

 

Noen steder syns jeg at bruk av eventuelle hjelpemidler for å komme seg over små hindre er i overkant…

 

 

Så da er det å spinne seg opp siste bit til Knuten.

 

 

 

Et stort flatt åpent parti åpner seg, og man har super utsikt!

 

 

 

Kjekk rasteplass er det og!

 

 

Og en retningsviser til andre topper og steder i Sør-Norge. Ganske artig sak!

 

 

Vi pigger etterhvert videre og tenker finne denne gamle skolen på Heimdal.

 

 

Og kommer ned omtrent til startpunkt. Ved gården Heimdal ligger det et gammelt  skolehus som eies av Olav Heimdal. Skolehuset er intakt med pulter og møbler slik det ble brukt og er å regne som et lite museum.

 

 

Der skiltet står til skulen.

 

 

Et bittelite hus litt fra veien.

 

 

 

Vi går inn. Det er åpent.

 

 

Og TurSiv signerer besøksboka.

 

 

Det har gått 55 elever på denne skolen, og hadde samme lærer i 45 år. Han het Daniel Aamlid. Han kom fra Valle til denne skolen i 1913. Hans siste skoledag var 6 juni 1958.

 

 

Det er jo bare så utrolig flott!!

 

 

Kjell prøver å pine seg ned på benken. Det gikk ikke helt.

 

 

Og fantastiske flotte gamle og fullt intakte møbler! det er som å tre inn i en annen tid!

 

 

Det er fantastisk hvordan tiden har stått stille her. Gamle kart, skolebøker i skapene, og plansjer.

 

 

 

Lærerstolen bak kateteret.

 

 

Jeg fant meg straks til rette der!

 

 

 

Man rører liksom ikke noe av dette, man ser på og beundrer, og lurer på hva i all verden alt er for noe…

 

 

 

Og timeplanen da! Fantastisk!!!

 

 

Det er absolutt verdt et besøk her!!!

 

 

Og vi tar turen tilbake til bilen, klar for tur til Rislåknuten som ligger like i nærheten.

 

 

 

RISLÅKNUTEN

 

Link til Rislåknuten ligger også på ut.no:

http://www.ut.no/tur/2.18372/

 

Det tenkte vi ikke på da vi var på vei opp, men det er en kul historie da!

 

 

Det er en ganske bratt bakke opp. Her trente visstnok (sies det) Reidar Andreassen for å bli ekstra god på ski. Han vant 50 km i langrenn i -58 og -60. Han har også løpt Besseggen på rekordtid, 1.16. #funfact

 

 

Og det er jo litt godt å kjenne kroppen jobbe litt!

 

 

 

Her er tau kjekt å ha!

 

 

 

Trerreng er herlig, og jeg elsker dette! Det er litt mer krevende enn turen til Heimdalsknuten, men det skal gå greit for de fleste å komme seg opp her!

 

 

 

Sola skinner, og det er såå fantastisk flott!

 

 

 

 

Vi følger skiltingen!

 

 

 

 

 

Vi nærmer oss toppen!

 

 

 

Siste lille stigning..

 

 

 

 

Utsikten!!

 

 

 

Så tar vi turen mot hengeknuten, som har den flotteste utsikten!

 

 

 

 

Og den skuffer ikke!!

 

 

Er det fint eller!?

 

 

 

 

 

 

 

Og vi tar en rast i sola med Sandras nydelige sjokoladekake, og tar veien ned igjen med skiltet mot Rislå.

 

 

 

 

Turen ned her er ganske bratt i starten, men så utrolig mye finere tur enn den vi gikk opp. Anbefaler denne veien opp også!

 

 

 

Med små stiger og tau til hjelp.

 

 

 

Og den fineste perfekte fluesoppen!

 

 

Litt steinrøys hører med før man når bunnen.

 

 

Og fortsetter ca 1,5 km langs veien for å komme tilbake der vi parkerte. Men hva gjør vel det i dette deilige været?!

 

 

En aldeles herlig dag og to flotte turer som passer de fleste! Birkeland leverer!!

 

-TurSiv, med Kjell på slep.

 

*Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv  http://www.facebook.com/tursiv/?fref=ts

 

HIKE MORE, WORRY LESS!

#Heimdalsknuten #rislåknuten #utpåtur #heimdalskole #hengeknuten #rislå #birkeland #birkenes #utno #turblogg

Rundtur via Undalsheia, Kulia

Tilbake til hverdagen og prøve nullstille seg etter den fantastiske ferieroadtripen i Jotunheimen med Galdhøpiggen og Romsdalseggen og ikke minst med en  Via Ferrata, er ikke lett! Men en luftetur er nødvendig når man er i sving i jobb igjen og kroppen skriker etter mer luft!

I ettermiddag tok vi turen til Kulia og denne her vi fant på ut.no:

https://www.ut.no/tur/2.18050/

 

 

Vi parkerer etter ut.no sine anvisninger til venstre etter gårdene, før den lange bakken opp.

 

 

 

Og “baby-face” Kjell (etter han tok skjegget da han “shavet” bort det meste til en 70talls fest) er litt forsinket i starten som vanlig. Er det ikke fint med rutiner? 🙂

 

 

Vi går oppover den lille bakken og kommer til dette.

 

 

Vi tar veien til venstre for stokken, men vi kommer ned igjen med stokken, så du kan egentlig ta begge veier.

 

 

Det er 20 grader ute og det er deilig å gå. Men det er noe intenst med fluer!!

 

 

 

Iflg UT så er beskrivelsen trolsk og vakkert, og det er nok egentlig det. Igjen må jeg tenke over at dette er en helt annen tur enn de siste jeg har vært på, så jeg må senke forventningene til de mest ekstreme turopplevelsene. Men det er flott kjerrevei å gå på, og det er her merket med rødt.

 

 

Det er mange av disse stømgjerdeportene, som må flyttes. Om det er strøm i er uvisst, men hadde ikke særlig lyst til å finne det ut. Jeg spurte Kjell om ikke han kunne teste, men det ville han ikke.

 

 

På veien ser vi at det har gått et lite ras.

 

 

Men det gikk kjempefint!

 

 

Det er jo fint her da. Sørlandet.

 

 

Vi kommer til et krigsminne.

 

 

“Ved Helleren på Rypestøl ble det i krigsåret 1944 lagret våpen og sabotasjemateriell som var kommet med flyslipp til Åseral. Kåre og Ove Rypestøl tok i mot og lagret utstyret. Kaptein Ropstad og løytnant Fosse var kommet fra England og lærte opp utvalgte folk til å bruke utstyret. Lageret ble dessverre funnet av tyskerne i november 1944 og flere fra lokalområdet ble tatt til fange. Kåre og Ove Rypestøl satt i arrest til krigens slutt i 1945. (Kilde: Torridal Historielag).”

 

 

Vi går videre og kommer til noe jeg absolutt vil kalle en gjengrodd lekeplass. Jeg sparker meg frem for å teste “ronsa”

 

Funker jo som fjell denne!

 

Når jeg har sluttet å leke, går vi videre, følger veien mot Undalsheia, og går på veien forbi noen boliger.

 

 

Etter et par hundre meter så ser vi stien gå opp i heia rett over veien.

 

 

Og jeg kravler i vei!

 

 

 

Endelig Siv-terreng!!

 

 

Her er det enormt mye sinna maur på bakken, så gå fort!!

 

 

Opp en liten trapp, og igjen en ny strømgjerdeport.

 

 

Over her er et godt eksempel på at det er viktig med likevekt. Like mye bak som foran. Det er bra for balansen.

 

 

Så fortsetter det på fjell og det er nå blått merket. (sporadisk sådan, brukte ut sin app for å følge gps på rett vei)

 

 

Og noe som ligner skyttergraver

 

 

Trivelig!

 

 

 

 

Og vi forsetter…

 

 

Oppover

 

 

Og ser denne flotte hytta/Stabburet. Det var låst. Måtte jo prøve! Kunne være noe fenalår der..

 

 

Og det er flott her oppe da!

 

 

 

 

 

Vi fortsetter videre for å komme opp på det høyeste punktet.

 

 

Hele 222 moh.

 

 

Og jeg klatret opp på varden. Den sto fjellstøtt!

 

 

Så går vi nedover og tar av til Kjuringskleiva (det står skilt! Ganske mange skilt egentlig!)

 

 

Og titter på Kjuringsteinen.

 

 

Det er denne tror vi. Finner ingen info om denne. Men det er visstnok en stein som fortjener et eget skilt. Og det er viktig å skilte mye!

 

 

Så kommer vi forbi denne lille stua. Jeg går bort for å se.

 

 

Der er døren åpen inn, og det er litt småcreepy… Hva i alle dager…. Hvem har vært her?

 

 

Jeg pigger!!

 

 

Og løper gjennom skogen… straks nede, føler noen kommer etter meg…

 

 

Det er tett skog..

 

 

Nede.

 

*PS! IKKE gå inn i den hytta!

 

Her er løypa. Kort og grei liten tur. En luftetur med alle elementer!

 

 

En grei liten tur for å bare lufte vettet litt! Se opp for maur og skrekkfilmelementer!

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep.

 

#kulia #undalsheia #tur #utpåtur #kristiansand