Tur til Flekkerøya, Daumannsholmen, Brattåsen, Belteviga

Dagens tur gikk til Flekkerøya. Et sted vi ikke har vært på tur enda, men som fortjener ett besøk!

Vi fant som vanlig link til turen på Ut.no : https://www.ut.no/tur/2.9392/

Veibeskrivelse fra Ut: Fra Kristiansand Kjører en fylkesvei 456 mot Vågdsbygd. Når du kommer til Kjos skal du fortsette rett frem på Fylkesvein 457 og gjennom Flekkerøytunnellen. I Rundkjøringa tar en til Høyre og så til Venstre etter ca en km opp mot Høyfjellet. Parkeringsplassen ligger på Høyre siden avveien.

Vi tok til høyre i rundkjøringa, og kjørte til venstre ved et skilt til turområde, og parkering. Siden vi ikke så noe skilt om “Høyfjellet”, gikk vi ut fra at vi var på  riktig sted. Det var vi.

 

Nr 1!!!

 

 

Vi parkerer innerst der turløypa starter.

 

 

Friskt mot i solskinn setter vi fart bortover grusveien.

 

Dette er veien vi går på et stykke. Sånn syns jeg er kjedelig å gå på, men det er lett fremkommelig og greit for de som ikke liker terreng.

Etter en liten stund får vi se små perler og rasteplasser langs veien. Og idet havdisen kommer innover med både kald luft og magisk lys, får jeg/vi tatt noen bilder også.

 

Så når våren kommer og sola skinner, må det være ganske så ok, å sitte og sverme på en benk her tenker jeg!

 

 

“Utsikt fra benken”

 

 

Vi fortsetter videre og ser skiltet til Kjærlighetsstien og Kjære. Jeg kjenner at jeg ikke var helt moden for en tur på denne stien akkurat nå, og Kjell presset heller ikke videre på med stor interesse, så vi gikk forbi uten å egentlig lage noe nummer ut av det.

 

 

Forbi en stor mur/ruin….

 

Tar vi deretter til høyre igjennom denne alleen.

 

Fint er det!!

 

Og det er bunkere i fleng her ute!

 

Så snubler vi over enda en perle på veien..

 

Det er så utrolig fint her!!

 

Og vi kommer ned mot sjøen. Det blåser friskt utpå!

 

Mens inni bukta er det rolig.

 

Vi klatrer litt rundt på skjærene og tar litt bilder.

 

Hva sjøen gjør med deg, det er bare herlig!

 

Vi tar hver vår retning og tar noen flere bilder. Så er det deilig å gå litt i fred også da!

 

Når jeg går sånn alene, så liker jeg å synge litt.. Vamp har fin musikk….

 

“så hvis du ser en liten foggel…”

 

“som fyge lavt på stutte vinger..”

 

“tenk om han dett` ner.. og kor han lander….”

 

Så går vi videre på småfuktig sti..

 

Kjell øver på balansen..

 

Den blir testet på småsleipe steiner..

 

Og etter en stund går vi inn i en litt Blair Witch skog…

 

 

Og en liten bratt bakke…

 

Før en bratt trapp!

 

Kom Kjell, den løper vi opp!!!

 

Kommer du Kjell?

 

Hallo?….. Kjell?….

 

Ja jeg kommer… må jo ta bilder og!..

 

Ja… En ny kanonstilling åpenbarer seg på toppen!

 

Vi vant, vettu!

 

Og en liten “Yoga-pose” i flotte omgivelser.. før noen kommer…

 

Og vi rusler videre igjen! Nå må vi snart ha en kaffe-rast!

 

Vi rigger oss på en benk.

 

Og sprer utover type niste og kaffe!

 

Med trykk på proteiner og vitaminer.

Appelsin.

Jeg liker egentlig appelsin veldig godt. Liker derimot ikke å skrelle dem. Det der tjukke skallet, med det hvite under som pakker seg under negler, og det spruter og griser saft overalt. Jeg kan finne på å spise appelsin en gang i blant, hvis noen skreller den for meg. Kjell bruker å skrelle for meg hvis jeg har lyst på. Og det smaker supergodt, men når man biter i en appelsinbåt, er det som om du punkterer en vannballong. Det spruter alltid en tynn stråle utover hendene, eller opp i øyet.. eller så renner denne seige saften nedover haka og drypper ned på klærne eller utover fanget. Og så må man legge fra seg appelsinen og lete etter papir.. noe å tørke dette griseriet med. Hver gang skjer dette… Og jeg kjenner hver gang jeg blir irritert og oppgitt… Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal spise dette uten å grise meg til hver eneste gang. Må man da putte hele båten inn i munnen og la den eksplodere der? Er jeg den eneste som biter appelsinbåter i to?? Putter jeg hele båten inn, da får jeg hamster-kinn.. og om det er stein i, så må jeg spytte det ut, og det syns jeg heller ikke noe om. Kjell ler hver gang jeg spiser appelsin. Jeg er nok mer en clementin-dame. Eller eple. Epler er greit. Og banan.

 

Kjell fikk tatt bilder av noen fugler. Tar de med her. Tror det var Traner han sa det var.

 

 

Og vi havnet på Kjærlighetsstien på vei tilbake uten at vi visste det. Gikk i utgangspunktet for en short-cut for å slippe å gå langs hovedveien tilbake.

“Åja, kom vi ut her nå?” sier jeg..

“Ja nå har vi gått kjærlighetsstien, Siv” sier Kjell.

“Det merket jeg ikke noe til, gitt…. gjorde du?” svarer jeg.

“Åja, det bruste skikkelig hos meg!” sier Kjell.

 

………….

“….Jaja, det gikk fort over…”

 

Uansett, dette vil jeg heller kalle for ett område, enn en type turløype. Det er mange dead-ends, snu og tilbake-veier, masse stier som krysser hverandre, og løyper man kan “lage” seg på egenhånd. Det ble litt frem og tilbake og kryss og tvers, men  det er ett superfint område å gå på tur! Kan tenke meg sommeren her, med liggeunderlag, solkrem og eple i sekken, finne meg et svaberg, og ligge litt på grill! Det her fins det tusen muligheter/svaberg for!

Et vakkert sted er det!

 

Sånn gikk vi i dag!

 

Tur-Siv, med Kjell på slep.

 

 

Jenter på tur til Grillhytta Kostøl!

Visste du at 5 februar er “Kom deg ut”-dagen? Det er det faktisk, og i forbindelse med det, opprettet jeg et arrangement på facebook-siden, Tur-Siv, der jeg tenkte å samle så mange jenter som mulig til en tur med quiz og premie.

Og med x-antall frafall pga sykdom, og ja… snø, så møtte i hvert fall denne harde kjernen opp, og jaggu ble det tur så det holdt!

 

 

Med avreise fra Vennesla kl 11.15, kjørte vi avsted og parkerte bilene på parkeringsplassen ved Kostøltjønn, før vi satte fart innover grusveien.

 

Dette er May, Blake (the happy dog), Anette, Linn, Birte Lill og Solveig.

 

Jeg hadde godt med oppakning på tur. Mye ved.

Linn, hadde med seg vann og griseører.

 

Etter et stykke på grusveien, kan vi endelig starte på bakkene.

 

Solveig fikk æren av å bli tauet av Linn sin flotte hund, Blake, og det var virkelig noen rykk og napp oppover der hylene fra Solveig sikkert kunne høres gjalle gjennom gatene helt nede i Kvadraturen.

 

Og det er som kjent i motbakke det går oppover!

 


Selv om noen velger å ta det mer piano enn andre.

 

Passer Blake på at alle er med.

 

Det er julekort-stemning i snøen oppover i heia..

 


Litt drikkepauser må til!

 

Og vente slik at troppen samles..

 

Da etterhvert posen med ved, løsnet fra sekken og jeg begynte å spre veden utover, ble den flyttet til beltet… noe irriterende å ha den der, men nå er det ikke langt igjen før vi er oppe!

 

 

Og i urørt snø, er jeg førstemann over hengebrua!

 

Tett etterfulgt av dette spetakkelet av noen damer!

 

Og da vi kommer opp på hytta, blåser det noe voldsomt!…

 

Og vi takker ja til det!!

 

Vi fyrer opp bålet og slenger på pølsene! Nå skal det bli godt med kaffe og mat!

 

Og vi setter i gang med Quiz!

 


Solveig drar overraskende nok seieren i land på den teoretiske delen, og er overbevist om at den praktiske delen blir “walk-over” og tar seieren på forhånd!

 

V for Victory, så da får vi se!..

 

Del 1. Blåse den største ballongen raskest!

 

“Dere kan bare gi opp!” sier Solveig. Dette tar jeg lett!

Noe som ikke skjedde, da ballongen til Solveig sprakk (så klart, for alle som kjenner henne, går det som regel ett eller annet galt.) Og Anette drar innpå poengskalaen, til neste oppgave: Presisjonskasting med snøballer.

 

Noe som egentlig passet fint, for nå har vi røyklagt hele hytta, øyene renner og vi går ut..

Det er ett eller annet steike galt med avtrekket i denne pipa..

 

“Heiane å det svir!”

 

Ja men nå ligger pølser på røyk/langtidssteking, mens vi er ute og spiller om finaleplass!

 

 

Etter UTROLIG!! mange kast og ufattelig mange bommer, avgjør Anette til slutt og vinner 1 plass sammenlagt!

 

Solveig kommer tilslutt på tredjeplass…

 

 

Birte Lill tar 2 plass, og Solveig, som det gode taperen hun er, legger henne i bakken..

 

Og Birte Lill tar en liten revansj med å kaste en snøball i magen på henne. Som var veldig hard sa Solveig.

 

Quiz og premieutdelig er tatt, og vi kan krype inn i røykebua og spise pølser..

 

 

Hvis man går lavest mulig, kan man klare å åpne øynene uten at de renner..

 

 

May hadde med seg en tennplugg med noe godt inni….

 

Vi stapper i oss pølser, kaffe og tennplugger, og rydder sammen før vi tar turen nedover igjen. Selv om det ikke er det beste været, er det likevel veldig flott her!

 

Og takker for turen!!!

 

(*fotograf: Solveig)

 

Selv om været ikke er best, så er det likevel deilig på tur! Og med flere sammen blir det utrolig hyggelig!

Og slå ihjel noen timer på en søndag slik, er ikke det verste som fins, og komme hjem til dusj og svinesteik, (hjemmelaget is? Linn) er faktisk helt innafor! Dette skal jeg gjøre igjen til våren, til en ny destinasjon, ny quiz og nye eventyr, og kanskje enda flere henger seg med?

 

Tur-Siv med May, Birte Lill, Solveig, Anette, Linn og Blake på slep.