Bergen, Hardanger, Vesoldo.

Når man finner ut at man har mer til felles enn hva man jobber med, og ender opp med å klemme sammen noen av de med mest sprut og energi fra innkjøpsmessene til Bagorama inn i et helt annet forum.  At denne energien kan komme fra vår felles interesse for vesker og reiseutstyr, like mye som vår glede av å være ute i naturen, er ikke godt å si, kanskje det har en sammenheng?

Her representert fra Bagorama Førde, Jorunn. Bagorama Oasen, Kjersti (Bergen), Bagorama Lagunen, Anja (Bergen) og meg selv.

 

 

And here we go!

 

 

Kjersti tok imot oss, med åpne armer, hentet på flyplasser og stasjoner, og vi setter fart til hennes 5-stjernes campingvogn i #Hardanger og #Lingavikane. Etter obligatoriske greier, fyller vi opp kaffekopper og “noe i baksetet”, og satte fart! (Kjersti kjører, jeg foran, bak fra venstre er Anja og Jorunn)

 

Vi handler klokt matvarer inn i et lite tettsted som heter Norheimsund, og vippser villt mellom hverandre. Veldig grei ordning!

 

Vi finner ut at en 3 liter er litt teit å ta med på fjellet, så jeg spør dama på Vinmonopolet om hun har sånne “tur-poser?” Og til min store glede forsto hun umiddelbart hva jeg mente, og ledet oss rett til riktig hylle. Anja derimot undrer seg over hvorfor vi absolutt skal ha dette med på fjellet, men vi overtaler henne kjapt til å ta med seg en hun også!

 

 

 

Om ikke lenge er vi på plass på campingen. Været er ikke helt på vår side, men dette er de andre der veldig vant til og mener at dette er jo på grensen til solskinn.

 

Kjersti rigger til Paviljongen med en gang..

 

Mens Jorunn tar ansvar for kjøkkenet og rydder på plass matvarene.

 

Anja er utdannet PT, så vi har både kompetanse og litt press på oss denne gangen. Jeg har i hvertfall det. Er veldig spent på hvordan det vil være å gå sammen med disse damene.

Siden det er forholdsvis oppholdsvær og mye igjen av dagen, bestemmer vi oss for å ta en tur. Kjersti kan veien, og vi kan spasere rett fra campingen.

 

Kjersti leder an!

 

Inni dette treet er det noen (som Kjersti kjenner) som kan finne på å gjemme bort edle dråper.

 

Fremme på Knutstein blir PT-Anja tørst og drikker rett fra bekken, mens Jorunn fyller flaska.

 

Jeg prøver PT-Anjas way to drink!

Nei kun hit blir for snaut for oss, vi fortsetter videre!!

 

Her på  #Knutstein vi må jo skrive oss inn i boka! før vi setter fart videre!

 

neste stopp!

 

Og vi går videre

 

Det er veldig vått innover, og frodig!

 

Men er flott når vi kommer til dette som kalles “stølen”

 

 

Jeg gir Kjersti en hånd over bekken. Jeg fikk også på denne turen den helt nye og unike opplevelsen av å være denne gruppas høyeste medlem! Og det har jeg aldri opplevd før!!

 

Som sagt så var det veldig vått… Og til slutt har man svømmebasseng i begge skoa, og gir da blaffen og bare vasser gjennom alt. Som PT-Anja her.

 

Vi kommer til topps, og fortsetter litt innover.

 

Jeg har også for alvor delt hemmeligheten om at jeg har krøller. Det kan nemlig ikke unngås å legge merke til når det regner ute. Reisefølget er imponerte over krøllene og syns de ser flotte ut! Jeg sier at det er kun når håret er vått…. Noe som også ble påpekt senere på kvelden når det hadde tørket… “jo, skal si håret ditt har vokst, Siv!”

 

Jeg kan se for meg at det er enda flottere her oppe når sola skinner!

 

Kjersti forteller at egentlig skal man kunne krysse elva her veldig greit. Men det er veldig mye vann nå… “Really?….”

Men vi kom oss opp helt til #Ljosavannet

 

Jaja, er vi ikke litt tørste?

 

Vi tar en “rast”

 

En flott ku holder et godt øye med oss.

Med klissvåte sko og klær, trasker vi tilbake til “Base Camp”, og skifter og setter vi oss i paviljongen og sjekker Yr for morgendagens stjerne-etappe til Vesoldo. Yr lover sol og bedring, og vi skåler for den!

Vi oppdager til alles overraskelse at det er vanskelig å holde seg våken når klokka runder 23… og stuper utslitte i seng halv tolv. Jeg sier at dette må aldri komme ut at de som er mest kjent for lakenskrekk slokner før midnatt…. Kjersti beroliger og sier at det er ingen som vil tro på oss uansett.
 

Dag 2:

Vi våkner relativt tidlig, selv om natten har vært ganske søvnløs. En ting er å dele seng med Kjersti, som har latterkuler som kommer spontant og helt uten forvarsel, men man hører regndråper enormt godt på campingvogntak..eller om det bare var pga regndråpenes dimensjon?… Og pluss at en av gruppas medlemmer omtrent satte seg på meg på vei til toalettet i bekmørket utpå natta. En ny dag er her, og nye muligheter!!

Vi kjører til #Byrkjeneset og parkerer der.

 

 

Det er en “Gjør det selv”-bomstasjon, og vi bommet på datoen. (Vi hadde visst vært der i går.)

 

Men skitt au!! Da setter vi fart!

 

Der er skiltet til #Vesoldo, og vi går via #Fadnastøl

 

PT-Anja føler seg særs pigg i dag!

 

Og det er flott her og!

 

Skauen altså!!

 

Stigninger ja! Det er vi rå på!

 

Midt i stigningen står en benk! Med postkasse og boks. Vi skriver oss inn igjen!

 

Dette er utsikten fra benken!

 

Små flotte fossefall møter oss også!

 

Sola glimrer dessverre fremdeles med sitt fravær…

 

Og jo lengre vi kommer opp, jo kaldere blir det.. og så begynner det så klart å regne…

 

Men.. VI E JO VASSTETT!!

 

Og ikke nok med at der regner, det begynner å blåse godt opp også..

 

PT-Anja løper litt foran for å rope litt motivasjonsord til øvrige medlemmer, men det går fint uten og! Vi har jo Jorunn med oss!!

 

Dette er bra damer altså!!

 

Stiger fortsatt!

 

Og smiler fortsatt!!

 

Litt spennende å ikke se hvor vi skal eller hvor langt det er igjen.

 

Vi nærmer oss, tror vi i hvertfall!

 

Her har Jorunn et skikkelig seiershyl, og hvis du ser ekstra godt, så kan du høre det! Ellers var det en del småstein som rullet nedover fjellsidene som ble utløst av dette.

 

Mister motet?? Hell NO!! Vi liker faktisk dette!!

 

OY? Sprekker det opp nå??

 

Det ser lysere ut…!

 

Det er lysere i noen øyeblikk, og i de neste velter tåka innover igjen..

 

Da er vi straks oppe!

 

Og ved synet av varden, så var planen å sette oss ned og poppe champagnekorken… Men..

 

Vi fikk tatt ett par bilder før tåka tettet seg helt..

 

Gnudd i oss sjokolade, de med våte sko, skiftet sokker, jeg kledde på meg regnbuksa over treningsbuksa, og en ekstra genser under jakka. Flere brukte ekstra sokkepar på hendene som votter. Vi var våte, det blåser og yrer. Vi får pelle oss ned faderlig fort!

 

På vei ned får vi likevel nyte utsikten !  Jeg får på nedturen beskjed om at jeg ikke er one of a kind, men heller special edition! Jeg liker det!

 

Og “nedturen” gikk raskt og greit!

 

Vel nede på parkeringen igjen, stikker jeg og PT-Anja ned til fossen og tar de “obligatoriske”

 

Signatur-pose.

 

Takk for turen!!!

 

Og tilbake på campingen, popper vi champagnen og da kommer sola vet du….

 

Kjersti beroliger mann og barn om at vogna står og hun fortsatt lever. 🙂


En skryterunde fortjener disse skoene!

Jeg var den eneste som var tørr og varm på føttene etter denne turen, og det takket være disse Mammut fjellskoene. Dette er et par sko som virkelig ble satt på prøve nå! Gjennom vann, gjørme og over fjell.. Jeg digger dem!!! Verdt å investere i om du mangler gode fjellsko! De er ganske lette, har memoryfoam-såle, god ankelstøtte og har holdt seg tette!!

Vi legger oss kvart over tolv… holdt ut en tre kvarter lengre i dag…

 

Dag 3:

 

Jorunn var våken tidlig og vinket god morgen gjennom glipa inn til ektesengen jeg og Kjersti delte. Duftet av nykokt kaffe lokker meg opp av senga!

 

Jeg går på do i morgendisen, ser ut til å bli en flott dag!

 

Dette er camping-sko. Jeg lånte dem på vei til “anlegget”

 

Etter frokost tar vi en kjapp runde rundt Øyjordsvatnet!

 

Temperaturen er fin og sola varmer! Jorunn spør om Anja har: “Aoaknitti?” Jeg vet nå hva det betyr. Gjør du?

 

Siste turen vår.. Men bare for denne gang!

 

Anja har ikke lyst hjem…

 

På vei til flyplassen tar vi et stopp ved #Steinsdalsfossen.

 

Ja, jeg sa hun måtte,,

 

Kan spøke litt for faren for krøller igjen her…

 

Men nå er det over…

 

Takk for en fantastisk helg og herlige turer sammen med de mest positive og glade, og særdeles spreke damer!! Her fikk man opp en høyere hastighet enn jeg har vært vant til på mange måter, og det var Deilig!! En ekstra takk til Kjersti for å være så snill å ta oss med og inn på camping, og ikke minst hjem til seg. Som kjører oss rundt og har ordnet alt! Det er du som virkelig er 5 stjernes!!! Anja for gode råd og kjeft! Du må være den tøffeste jeg vet!! Jorunn for å minne oss alle på at livet er nå, å elske det og omfavne det. Sette pris på øyeblikkene og jeg kjenner jeg vil være så positiv og sprudlende som du!! Jeg er stolt av å kjenne dere og ha dere som kollegaer i Bagorama!! Vi er Bagorama, vi er hashtag Bagogirls!

Vi sees tirsdag på messe!
Tur-Siv på Bagoslipp!!

Kveldstur til Ruben/Roksheia.

Å smake på sopp man ikke vet hva er eller kommer fra, evt har vært, er ikke en god ide. Det bør være en regel i flere aspekter ved livet også, for å si det sånn.. Jeg er glad i kantareller, og det er vel den eneste soppen jeg er ganske sikker på å ta riktig når man ser den. I kveld fant vi bare 3 stykker. Ikke verdt ta med seg hjem. Regner med noen har vært der før oss ja. Synd, for det hadde vært digg å fått med seg hjem noe av skogens gull! ♥

I kveld tok vi turen til Ruben/Roksheia, etter et søk på nye steder å utforske.

Her er link til turen: http://www.ut.no/tur/2.16529/

Og det gleder meg å kunne krydre denne turen med litt hyggeligere og varmere bilder enn de har putta inn på Ut.no siden, for det fortjener den!

 

 

Du kjører helt enkelt til Bay Auto i Sørlandsparken, og fortsetter ned veien ved siden av Bay. Da kommer du til en parkeringsplass på venstre side. Derfra går tydelig turløype. Dvs tre retninger. Vi tok til venstre, og valgte å følge gps-løypa på ut.no-appen.

(Noe som viser seg etterhvert å være helt nødvendig om ikke du har god tid eller er lommekjent her)

 

Vi setter fart innover! Sola varmer og det er en deilig temperatur ute!

 

Veien er en ganske god og bred grusvei. Dette er perfekt for jogging!

 

Selv om vi ikke traff mange joggere i det hele tatt.. jo,-en!… men det var inni skauen..

 


Langs grusveien i veikanten lå dette skiltet og fullt av det jeg tror er bæsjeposer til hunder…  Jeg vet ikke, men jeg hadde nok ikke som førstemann umiddelbart tolket teksten på det skiltet som at “kast bæsjeposen til bikkja di her”

Men jeg har katt… jeg forstår visst ikke hunde-eierspråk.

 

Så det får de ta seg av.. vi går videre! Må finne skiltet til Ruben. Skal være i nærheten..

 

Tydelig skiltet!

 


Og vi tar opp bakkene til Ruben. Digg å komme seg av grusveien. Jeg liker best underlag som det er “bevegelse” i.

 

Selv om Ruben ikke er verdens høyeste topp akkurat, er det likevel litt stigning.

Tips! Stien deler seg flere ganger på vei opp. Det kan være forvirrende.. Så mitt tips er: Ta stien som går OPPOVER/BRATTEST! Du skal jo OPP.

 

Og det er veldig flott når man er oppe!

 

 

En pose på stubben..

 

Og her!

 

“Har du sjekket inn?” spør Kjell..

*Det betyr: “Har du sjekket oss inn på Ruben på Facebook?”

“Nei, men nå er det slutt på to tomler i været ved siden av hverandre, den begynner å bli kjedelig. I dag får vi stå på hodet” sier jeg.

*Det betyr nettopp det.

 

Ble ikke så aller verst, men vi fikk sjekka inn da. Det er jo det viktigste.

Vi setter oss ned for å drikke litt vann og se litt på naturen…. helt til Kjell nesten spytter vannet ut og hoster og harker mens han peker ned.                         “Hva er det for noe?” sier jeg og banker han i ryggen, sikker på at han satte noe vrangt i halsen nå.                                                                    “Herregud, Siv, hvor lenge siden er det du tok leggene?!!” sier Kjell og ler mens han peker på de bleke leggene mine jeg har dristet meg til å få trekke både frisk luft og kjenne på eim av solskinn..

 

“Det husker jeg faktisk ikke engang..” svarer jeg kanskje litt snurt over hans voldsomme utbrudd, samtidig som jeg er veldig klar over tingenes tilstand,,, mens jeg gir Kjell en sopp og en gaffel..

“Se her, Kjell. Denne skal være god å spise rå”…

 

 

“Nei takk, det er slik dere kvinner tar livet av menn, med gift… det har jeg lest..”  Sier Kjell og legger fra seg soppen uten i det hele tatt å prøvesmake..

 

 

Vel nede på grusveien igjen, går vi videre fra skiltet i bunnen av bakken i retning mot NYGÅRD.

 

Og i enden av grusveien, Nygård,  kommer vi inn på deilig terreng igjen.

 

Der er nytt skilt og vi fortsetter i retning mot Lykkedrang-Tømmerstø

 

Og det er flott innover!!

 

Skogsvei og duft av slått høy ♥

 

 

En svært stor sopp..

 

Dekorativ sopp..

 

Og de soppene det kan gro mose på hvis man er frekk med kona feks…..?

 

Lyngen var flott innover!!

 

Her ble det vel i overkant mye rosa og lilla..

 

Og bittesmå bjørnebær! ♥

Så deler stien seg igjen og igjen og igjen… Du er absolutt HELT NØDT til å bruke gps fra UT.no appen her for å finne riktig frem. Det er greit å vite om, at i ett slikt virvar av stier i alle retninger som møtes og krysses her og der, er det ikke lett for en på førstereis å finne riktig retning.. Vi går likevel noe feil og havner i stien ned fra Ruben plutselig.. Men det får duge i kveld.

 

Vel nede på grusveien igjen er sola på vei ned, og det er flott lys ute.

 

Og vi nyter det..

 

 

Her er kart over vår halve runde i kveld.

Og Bajs hadde sitt å si om at blogging, at det kan jeg bare drite i…

 

Dette er en superfin tur! Jeg går gjerne tilbake her for å ta hele rundturen, men tror vi starter turen tidligere på dagen da.

Tur som passer alle! Og det flott område jeg syns bør brukes masse!

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep.

 

 

 

#sommer #blogg #ferie #foto #sol #topptur #bilder #turtips #fjell  #natur #utpåtur #kristiansand

På “bærtur” til Håstølknuten & Råmundhelleren!

Hva i alle dager er det nå jeg har ROTet meg inn i? Jeg har i hvert fall viklet meg inn i ei rot! Og hvorfor skal jeg komme tilbake til. Etter noen turer godt og langt utenfor nærmiljøet, var det duket for en fin ettermiddagstur til Birkeland! Og det var en skikkelig deilig tur i kveld med sol og fin temperatur!

Link til tur og info er hentet herfra:

http://www.ut.no/tur/2.3716/

 

 

Et lite skår i noe som ofte kan irritere meg selv, er at jeg har neongrønne sokker i oransje sko…. og sokkene synes….. Jeg har aldri vært fan av overmatching, men dette var ikke måten jeg mente å understreke det på… Ber motepolitiet om tilgivelse.

——————————————————————————————————————————————————————————————————-

Veibeskrivelse godt beskrevet fra Ut.no:

Fra Birkeland følges rv. 41 til Senumstad bru, videre fv. 406 ca 8 km til Kylland grend. Her er det parkeringsplass på vestsida av vegen. Fra nord (Vegusdal) følger man fv. 405 til Stemlona, videre fv.406 via Fidjetun til Kylland. Man kan også kjøre fv.404 fra Grimstad til Søre Herefoss og rv 41 til Senumstad bru.

 

Når du ser dette skiltet, er parkeringsplass ved turløypa nesten rett over veien!

 

Start med å gå opp løypa til høyre. Du kommer ned igjen i løypa til venstre.

 

Som de fleste turer, starter også denne med en stigning.

 

Det er en flott rundløype å gå, og det er mye flott å se på veien!

 

Løypa er merket med rødmaling godt synlig hele veien.

 

Og som unger og hunder flest, må han tisse med en gang han kommer ut av bilen. Jeg får beskjed om å gå vekk, naturligvis.

 

Men han er kjapt i sving igjen, og henger seg på!

 

Om ikke maling holder, er steiner lagt i pilretning, så du kan ikke bomme på retningen her!

 

Opp der ja… ja..

 

Så må vi jo sjekke ut denne helleren!

RÅMUNDHELLEREN
Helleren ser ut som halvparten av ei diger jettegryte med
halvsirkelforma åpning under fast fjell. Helleren er ca. 14
m brei, 7 m dyp og 3-4 m høg med slett og fint golv for
evt. overnatting. Navnet Råmundhelleren kan knyttes til
Råmund Håstøl som på begynnelsen av 1600-tallet bodde
her med familien sin mens gården Håstøl lenger vest ble
ryddet og bebygd.
Det er ellers knytta mange historier og sagn til helleren.
Et såkalt vandresagn forteller om et bruderov fra Haugen
i Evje og at brudetyven kosa seg med bruden under helleren.
Bryllupet ble feiret i to dager uten brud, men lensmannen
fant fram til Råmundhelleren og kosen fikk en heller brå slutt.
Det sies at det er plass til 40 kyr under helleren og hjuringer
satt her med buskapen sin når det regnet. På 1970-
tallet ble det feiret bryllup under helleren og senere er det
blitt holdt 50-års selskap her med en hel busslast av gjester.
Under et avholdsstevne satt et helt musikkorps her og
spilte. Det måtte gi en fin akustikk.
*(Kilde: Den store hellerboka for Agder og Rogaland) *Ut.no

 

 

Kult her da!!!

 

Sopp og “ronse”, lets go crazy!!!!

 

“Tror vi må gå videre nå, Siv.” sa Kjell…

 

Okei!

 

Visste du at ifølge “Trollskap på Finnskogen” blir man frisk/helbredet når man kryper under slike treformasjoner??

(syns denne ligner en drage, så jeg har klokketro på denne!)

 

Kjell mente i hvert fall at jeg burde ta minst et par runder gjennom den.

 

Så er det den siste slake hellingen før man når toppen.

 

På topp!

 

Og satt mitt personlige preg i besøksboka!

 

Kjell finner utsiktspunktet.

 

HÅSTØLKNUTEN:

Håstølknuten, 430 moh. Her er det fint å nyte utsikten. I
klarvær ser man kyststrekningen fra Kristiansand til
Lillesand og østover mot Arendal. Nordover ser man
Himmelsyna, fjellene i Evje og Bygland og Lindeknuten i
Tovdal. Går en litt vest for toppen, kan man skimte
Mykland kirke.

*kilde Ut.no

 

Det er jo fint her da!

 

Og vi rusler nedover igjen…

 

ÅH!! Tyttebær, Kjell!! Vi plukker med, så vil jeg lage rørt tyttebærsyltetøy og ha på varmt rundstykke og smør!! Barndomsminne & nostalgien skyller over meg!!

*For dere som lurer på hvordan mitt tyttebær-barndomsminne blir laget, se oppskrift i slutten av bloggen!

 

Rødt og blått!! (hvor er det hvite?)

 

Her er han!  (Det hvite! 😀 ) flink å plukke tyttebær!

 

Så går vi videre igjen, og dypt inne i de sørlandske skoger kjenner jeg en ny inspirasjon til en ny Yoga-pose komme smygende….

 

 

 

 

NAILED IT!!!!

 

 

 

Før vi rusler videre og finner masse deilige blåbær… store som fotballer… søte og saftige… Jeg blir hengende litt igjen i blåbærtua der, mens Kjell går i forveien…

 

 

Nammis!!!

 

 

Jada, kommer nå….

 

“Her er det flott, Siv” sier Kjell.

Og det er det. Dette er Svobergfjella. Jeg tenker dette er kuleste akebakken om vinteren da!!

 

Tilbake når snøen kommer med hvert vårt rompeakebrett!

 

 

Man blir litt tørst når man hører lyden av sildrende vann…

 

*hårstrikk neste gang…

 

Jaggu er det bringebær her også!!!

 

En herlig liten tur som passer alle!

 

Da til oppskriften og Tur-Sivs turkjøkken!

 

 

Man peller bort stilker, små ekle krypdyr, blader og lyng fra bærene Kjell plukket…..

 

Så moser du bærene så hardt du kan med gaffel, slik at saften tyter ut, og hele greia blir en skummende mos!

 

Så bælmer du på med sukker. Bruk da sånn type Farin sukker fra gamle dager, ikke sånt sunt tøysesukker man kan få i disse alternative dager. Sånn ca 50/50 blanding av bær og sukker. kommer an på hvor syrlig/søtt du ønsker det. Så grauser du dette sammen til det blir syltetøy!

 

Hvis du baker kan du gjerne gjøre det, hvis ikke så kan du som meg, kjøpe slike mini-baguetter på butikken,  ( evt rundstykker eller loff. )

Putter de i oven til de blir gylne og fine og varme og nystekte!

 

Så deler du rundstykket i to, og smører godt på med skikkelig meierismør!! (Ikke sunne tøysesmør.)

Så smelter smøret på den småvarme rundstykket, og det er så digg!! Så smører du på syltetøyet!

 

 

Sinnsykt digg!! #barndomsminne <3 <3 <3

 

Vent nå, Kjell!! Du skal få etterpå.. ovnen er varm, bare å putte i en mini-bolle du og…. 😉

 

Takk for at du gadd å lese!!

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep!

 

#Svobergfjella #Håstølknuten #Råmundhelleren #Birkeland #tyttebær #blåbær #bringebær #turblogg

3 fotturer i vakre Lofoten!

I brudekjole på topptur, fordi Matt Damon tilfeldigvis er i nabolaget, og så er man forberedt dersom vi skulle slumpe til å treffes? Det skulle man nesten tro i første øyekast, men denne gangen fikk jeg en lys idè, syns jeg selv… 5 august i år har jeg og Kjell 10 års bryllupsdag og vi har ikke vært på noen type “honeymoon”. Og i stedet for å markere bryllupsdagen med å poste ett gammelt brudebilde fra bryllupsdagen i 2006, hva med å poste et nytt minne i brudekjolen, på 10 års jubileumet, på honeymoon, akkurat der vi er, og ønsker å være denne dagen? Jeg sa til Kjell at i år, tar jeg med brudekjolen, den har fått såpass juling etter bryllupet vårt at jeg likegodt kan bruke den til noe gøy, for solgt den får jeg ikke! Og så tar du med skjorte og slips, og så tar vi nye brudebilder fra en fjelltopp der Yr melder fint vær å denne datoen!

Kjell er ikke lengre forbauset over ting jeg finner på, og falt for ideen selv. Jeg ordnet fridager i forbindelse med dette, og i flg Yr.no var det vakre Lofoten som kunne friste både med det beste været, og den vakreste naturen av finalistene i “hvor skal vi på tur”-konkurransen. Og da var det bare å booke flybilletter og overnatting. Sistnevnte var ikke lett… Det viste seg at selveste Matt Damon var i Lofoten (Svolvær) og spiller inn scener til en ny film. ALT var fullt! Bortsett fra ei sjøbod i Ballstad, med 3 soverom, bad, kjøkken, stue og ikke mindre enn 8 sengeplasser! Men den tar vi! Vi er ikke i telt-modus her. Og noget glad i komfort på eldre dager, selv om vi lekte litt med tanken om å være litt backpacker med telt og primus og leke 20 år igjen. Noe vi etter dag 1, forsto at hadde vært fullstendig katastrofe…

 

 

Dette er det beste bildet tatt fra toppen av Ryten!

 

Og jeg er så hjertens enig! Lofoten er breathtaking!!!!!

 

MÅ NEVNES: Denne kjøpte vi på Joker i Ballstad, og fy søren den funket bra!!! Trekker rett inn i huden, og man er ikke klissete i det hele tatt etter påføring! Savnet kun den deilige duften jeg syns solkrem/beskyttelse har.

 

DAG 1:

Vi reiser på ID-billetter, dvs at siden Kjell jobber i Widerøe (Før SAS) så kan vi reise forholdsvis billig med SAS og Widerøe. Baksiden av denne medaljen er at vi kommer kun med flyet dersom det er ledige plasser. Er flyet fullt, må vi stå igjen og se om det er ledig på neste fly. Reisen gikk til Leknes i Lofoten, fra Kristiansand, via Oslo og Bodø på veien. Og hele veien opp gikk som smurt! Vi kom med på alle fly, selv om vi ikke fikk sitte sammen, så kom vi med!

 

 

Dette er ankomsthallen på Leknes. Sjarmerende og kø-fritt!

 

Vi leier oss en bil på flyplassen, noe som er helt nødvendig for å komme oss rundt på tur! Og vi kjører først for å finne hvor vi skal bo.

Vi booket overnatting her: http://www.hemmingodden.no/

Dette stedet kan anbefales! Hyggelige eiere som gjør det beste for oss!

 

Og vi fikk bo her! Med egen stor veranda ut fra leiligheten!

 

Utenfor ble vi møtt av denne smilende saken!

 

Kjøkkenet var vel det nyeste oppussede, og hele leiligheten holdt grei standard, og så altfor stor til bare oss to. Men skal vi tilbake her, så er det absolutt ett sted å ta med venner for nye eventyr!!

 

Og heisann! Utenfor henger det 4 fisk til tørk! Litt spesiell duft..

Men vikan jo ikke sitte inne, vi er jo på tur, så vi hiver oss i bilen og tar turen til Å.

 

 

TUR TIL Å, LANGS ÅGVATNET

 

 

Ved parkeringsplassen møtes vi av disse “tørkestativene” med fisk på..

Den fine gjenkjennelige duftmixen av tørrfisk, gjørme og myr omfavner oss i overkant mye da vi starter turen innover, og jeg tenker at dette blir vi sikkert vant til etterhvert.

 

Ved nærmere øyesyn ser jeg at her er fokuset på fiskehoder!! Det er for en enkel sjel fra landet, oppleves det som et ganske makabert syn…. lurer på hva dette skal brukes til??

Vel, etter litt “googling”… de tørker fiskehoder og selger til Afrika.

Håper det ellers går bra og.  https://www.nrk.no/nordland/ny-torrfisknaering-i-lofoten-1.7978353

 

 

 

Etter å ha revet seg løs fra fiskehoder og gjørmehull, kommer vi nærmere vannet og det åpner seg en nydelig natur foran oss… temperaturen er god, rundt 16 grader og skyene sprekker opp, akkurat som Yr sa..

 

 

Man stopper opp og bare ser og smiler.. det er så nydelig!

 

Ja, jeg valgte å klatre opp ett lite fjell. Kjell fikk ikke helt dette til, og litt nedstemt over å måtte melde pass på forsøkene, går han ned igjen og tar sti langs vannet. Vi møtes vel på slutten der borte..

 

Kjell knipser litt langs vannet..

 

Og jeg fra litt lengre opp i lia..

 

Vi møtes etter en liten stund igjen, og det møtes nye utfordringer. Det er kjetting langs fjellet å holde seg fast i.

Jeg syns sånn er gøy!

 

Kjell syns ikke det er like gøy.

 

Det er en svært gjørmete sti innover, som veksles med våt myr. Men har man gode sko, går det så greit så!

 

Vi går inn til enden av vannet og vurderer å ta turen opp til Stokkvikskaret, men Kjell var ikke spesielt klar for en klatre-etappe, og det var jo kvelden og det var to tøffe turer på vent de neste dagene. Så vi lot fornuften seire og ga oss med disse 8 kilometerene i kveld.

 


Vi avslutter dagen, reiser “hjem” og legger oss tidlig. Klar for en ny og spennende dag!

 

DAG 2:

TUR TIL REINEBRINGEN 448 moh

 

Vi starter dagen med en deilig frokost i sola på verandaen, før i pakker sekkene og setter fart!

 

 

Vi tar en kjapp stopp ved Ramberg strand. Hvem trenger sydenstrender, når vi har noe så ekstotisk som dette i Norge??!!

 

Vi parkerer bilen på Reinehalsen der veien tar av fra E10 inn til Reine sentrum. Herfra følger du E10 noen 100m  til veien går inn i en tunnel. Følg gamleveien på yttersiden av tunnelen, og begynn oppstigningen til Reinebringen når du kommer til Ramsvika.

 

På veien her møter du dette skiltet og blir advart på veien. Etter å ha tatt turen nå, så er det absolutt verdt å lytte til dersom du ikke har gått i bratt og tungt terreng, eller er redd for høyder. det er mye løse steiner, og lite feste til å holde seg fast.

 

Men jeg er klar!! Gleder meg!!

 

Ingen tvil om hvor vi skal gå i hvertfall!

 

Kjell begynner å slite allerede tidlig i stigningen. Det er veldig bratt, og han kjenner på høydeskrekken.

 

Sola skinner og det byr opp til en nydelig dag!

 

Jeg tar noen bilder på vei opp, og sier til Kjell at han må se på dette!! Han velger ikke å svare meg. Han er redd, svett, andpusten og har det veldig vondt. Jeg forstår at min positivitet ikke har riktig virkning..

 

“Se Kjell, det er heeelt rått!!!”

 

Vi pauser litt på veien. Som dere kanskje ser, så er ikke Kjell like entusiastisk.

 

Jeg fortsetter å finne vakre motiver, og nyter hvert eneste sekund! Dette er fantastisk!!

 

Kjell er i hvertfall med!

 

Vi traff på en Kineser midt i stigningen. Han sleit fryktelig, og var åpenbart redd. Han klarte nesten ikke bevege seg, men var bestemt på å fortsette. Vi møtte folk på vei ned som sa til han at hvis han syns det var ille nå, burde han snu. For det ble verre.

Det var ikke akkurat det Kjell ønsket å høre akkurat her heller….

Men Kjell fortsatte, kineseren snudde.

Og da vi møtte to norske spreke damer på vei ned, skravlende og raske til beins, og den ene damen tydelig gravid, med stor mage, tror jeg Kjell fikk ett boost. Kan gravide damer dette, kan han! Selv om Kjell sier at han ikke husker noe av den siste stigningen! haha!

 

Men det er så verdt det når man kommer opp!!!!

 

Vi klarte det!! Og Kjell smiler for første gang siden vi startet på stigningen!

 

Og da må han vise litt muskler!

 

Jeg og. Men beholder skjorta på!

 

Jeg er nemlig ikke helt på toppen ennå. Kjell er irritert fordi jeg vil opp og se, men jeg lover være forsiktig!

 

Og det er jo fantastisk der!!!

Jeg får en spektakulær utsikt! Dette er eye-candy!!!

 

Vi tar en rast med mat og drikke før vi starter nedstigningen.

 

Og Kjell er ved friskt mot!

 

Selv om det er bratt..

 

Så kommer vi oss ned og avkjøler svette og trøtte føtter i friskt sjøvann!

En fantastisk tur!!!! forstår godt dette er en populær tur her i Lofoten!

http://www.lommekjent.no/turer/772419

 

Vi hopper i bilen og tar en

KJØRETUR TIL HENNINGSVÆR

 

 

Naturen og været er helt fantastisk!!

 

 

 

Henningsvær byr på mye morsomt!

 

Her kan du kjøpe kråkeboller eller øredobber av skjell. Bare ta og betale i en “trustbox”

 

Noen har litt spesiell sans for pynt og nips i vinduene..

 

Men det er små gater og smug med de nydeligste skilt og små spisesteder !

 

Og en nordnorsk “herreparkering” mens damene titter i butikkene.

 

Vi finner oss en restaurant der vi kan sitte ute i sola, siden vi sikkert ikke lukter blomstereng etter turen opp på Reinebringen. Og vi er sultne!!

Fish & chips hadde jeg. Av tørrfisk så klart. Men det er det beste!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Og litt tørst da…

 

Da kjører vi gode og mette fra Henningsvær og kjører “hjem” for å dusje og skifte før vi tar turen ut igjen for å oppleve

SOLNEDGANG PÅ HAUKLANDSTRANDA

 

 

Og det er virkelig flott!!

 

Ja jeg begynte sånn forsiktig på litt vin..

 

en “påose” i solnedgangen…

 

Kniper det siste sollyset og vi kjører hjem igjen. I morgen er det bryllupsdag, og vi har spart en skikkelig godbit til denne dagen..

DAG 3

TUR TIL RYTEN & KVALVIKA

Dagen starter grå.. det ligger et tykt belte med havtåke. Jeg kjenner jeg er bekymret og sjekker meldigen på Yr.no umiddelbart. Nei, der er det bare en stor sol.. okei, da gir det seg sikkert… Vi setter likevel fart! Jeg har brudekjolen i sekken og litt smågreier og drikke.

Kjell avslører at han glemte ta med seg skjorte og slips, noe jeg tror i mitt stille sinn er gjort med vilje. Da blir jo ikke bilder helt som jeg hadde tenkt, men da får jeg bare gi full pupp da!

 

 

Ta av  fra E10 ca 4 km sør for Ramberg. Passèr Røssøystraumen, og fortsett ca 2 km sørover i Torsfjorden i retning Krystad. Du ser skilt ved et naust og parkeringsplassen.

 

Litt slakere ankomst her i starten. Været bekymrer meg veldig…

 

Men det sprekker litt opp her og der..

 

Opp dit skal vi. Det er Ryten!!

 

Når vi kommer over åskammen, ser vi også nydelige Kvalvika og stranda der. Haugevis med telt og campere. Jo der skal vi og, men først skal vi opp på Ryten!

 

En liten rast før vi starter på stigningen.

 

Det er bratt her og, men ikke sånn som på til Reinebringen, så Kjell er ikke redd nå i hvertfall.

 

Jo nærmere vi kommer toppen, jo mer spektakulært blir det!

 

Dette er første gang jeg har gått på tur der jeg kjenner tårer triller av glede og fryd over alt det vakre. At man er så heldig å få oppleve dette!

 

Kjell kommer etter, så klart!

 

Snart oppe, og utsikten til Kvalvika er nydelig!

 

Kom igjen Kjell!!! Nå er vi der straks!!

 

Tjohei, jeg leker meg!!    Kjell valgte å ikke bli avbildet på denne knatten i dag. Han hadde ikke så lyst i dag.

 

Å se skyene i full bevegelse, der de “renner” nedover ås-sidene og smyger seg rundt fjelltoppene, det er magisk!

 

Og over skyene er som kjent himmelen alltid blå!!

 

Frem med champis og kjole, nå gjør vi dette!

 

Ett forholdsvis raskt skifte ble foretatt!

 

 

YAY!!!!! SKÅÅÅÅL FOR OSS!!!

Oy, der skummet det visst over litt av flaska! Ikke bare-bare å drikke av tuten!

Der ble beste bildet fanget!!

 

Og da vi hadde lekt masse med dette, tatt på meg tørt tøy igjen og pakka ned kjolen, var det å skåle for oss, for 10 år, for de 10 neste og kjenne hvor heldige vi er som fikk oppleve dette! Og at vi begge vant i Vikinglotto på onsdag!! Jøye meg!!

 

På vei ned til Kvalvika ser vi at noe er skrevet i sanden fra toppen… Vi zoomer kamera..

 

Og Kjell ler ekstra høyt og tilogmed klapper i hendene. Joda det er morsomt, men jøss da….

 

Sender en snap om det..

 

Turen ned blir en helt annen. Skyene er borte, tåka er borte og sola varmer..

 

Jeg fyller vannflaska med noe nytt. friskt og kaldt vann..

 

Og nede på stranda,,,

 

Alt er tilstede!! Bortsett fra temperaturen i vannet.. det er virkelig ishavet som kommer rett inn her… Men stranda da!!! ELSK!!!!!

 

Sole seg kan man i hvertfall, for temperaturen er det ikke noe å si på!!

 

Så langt kom Kjell—

 

Landskapet rundt er mykt og småkupert, flott å telte! Det var litt Hobbit-landsby rett og slett!

 

Sauer koser seg i sola

 

Bæ.

Så tar vi turen hjem. Handler itt kylling, ris og bernaise, og lager oss en middag i leiligheten/sjøbua. Vi er mette på inntrykk, trøtte i føttene så det fristet mer enn å gå ut og spise på “dagen vår”

 

Takk for en fantastisk bryllupsdag og tur!!

 

Dag 4:

Hjemreisen da.

Vi kom oss til Bodø, akkurat 2 ledige plasser til oss.

Vi mistet 2 fly i Bodø, og en sur stuer på flyplassen i Bodø kastet ut bagasjen vår etter å ha lastet den. (Innsjekk i Leknes hadde glemt å sette “Stand By” tag på koffertene, og da ble de lastet som vanlig bagasje)

 

Vi kom oss til slutt med til Oslo, men da hadde flyet til Kristiansand gått, så vi måtte leie bil og kjøre hjem.

Og sånn gikk det med bagasjen min. Glad ikke svette truser og turtøy stakk ut her, gitt…..

Så etter en tur der alt var perfekt, gikk alt galt på slutten..

 

Men det er helt greit! Jeg har hatt en deilig tur jeg vil huske lenge!!!

Reis til Lofoten, folkens!!  Reis i Norge!! Vi har jo alt innenfor egne grenser!

Jeg skal snart på flere turer i vårt vakre land!    Hva står på din bucket-list? Jeg har ikke spesielle steder på min, jeg har bare “flest mulig steder” på min liste! Å reise er å leve, naturen gir deg påfyll og man setter så uendelig mye mer pris på livet. Tiden kommer ikke, den er her nå, og jeg vil få mest mulig ut av den tiden, og da mens man kan! Dette er å nyte øyeblikkene, dette er å kjenne på takknemlighet, dette er å være ydmyk. Dette er Mountain high!!!

 

Tur-Siv, med Kjell veldig på slep 😀

 

 

 

 

 

 

#Lofoten #sommer #blogg #ferie #foto #sol #topptur #bilder #turtips #fjell  #natur #utpåtur #fjelltur #ryten #reinebringen #ballstad #tørrfisk #henningsvær #kvalvika