Tur til Kniben, Lillesand

I dag tok vi en spontan tur! Hadde egentlig tenkt å ta en tur alene, da gubben var på jobb, men så var Birte Lill klar for tur, og la ut link til det klingende navnet Kniben på ut.no, så da ble det avgjort!

Link til turen finner du her:

https://www.ut.no/tur/2.3412/

Tell you later…

 

 

Når du kommer til Kaldvell, parkerer du opp til venstre her ved det hvite huset som en gang har vært en butikk.

 

Vi parkerer rett oppi veien og tar turen innover. Ganske fornøyde med at vi faktisk fant stedet. (Ja, ok, vi traff noen og spurte om vi var på riktig sted..)

 

Her er også et type kart. Veien starter innover på en skogs/grusvei, og det lover bra!

 

Lilli sliter med noen vonde skuldre, så for å avlaste mest mulig vekt på ryggen hennes, lastet vi det tunge over i min sekk av det jeg fikk plass til! Jeg liker uansett å gå med vekt, så dette går som en drøm! Hun skal jaggu ha kred for en enorm stå-på vilje! Mange hadde valgt å sette seg ned og kjenne på hvor vondt det gjør, mens hun tenker at, nei, dette skal ikke stoppe meg, jeg vil være i bevegelse! Og dette er en perfekt og enkel tur!

 

Det er så frodig og grønt der vi vi går innover! Dette er en fantastisk årstid å gå på tur!

 

Og noen er utrolig heldige som bor midt oppi idyllen! Jeg så for meg at jeg kunne bo der. Og ha mitt keramikkverksted på utsiden, der jeg kunne lage tullete kunst og drikke vin, enteretaine med candlelight dinners og friste med fiskerett i elva… Drømmer er lov!

 

Vi nærmer oss raskt et område med store trær, og litt urskog-følelse..

Og en liten bro der veien etterpå deler seg

 

Jeg kunne en gang “slå bro”, men jeg tok en mini-bro..

“EIK 3000 består av et plantefelt av eik som akkurat er blitt ryddet/fristilt av skogsarbeidere fra AT Skog, et amfi bygget av eikestokker hvor du kan hvile deg og lytte til elva som bruser, ei adkomstbro bygget i eik hvor du kan stå og kikke etter fisk, en bautastein fra Kaldvellområdet som du kan støtte deg til og to naturstier med plakater som kan lære deg mer om området. “

*kilde Lillesand kommune

 

Vi følger stien mot høyre etter broa.

Det er veldig greit å gå!

 

Jeg går bort for å se hva som står på skiltet…. Det står “kjempeeik” på skiltet.

 

“åja.. det er det jaggu…”

“Kom an Lilli, vi går videre!”

 

Løypa er merket med rødt i diverse kreative utførelser..

 

Så kommer vi til Amfi-scenen… “Det ser ut som et offerbord!” sier Lilli..

 

“Da ofrer vi deg, og satser på at de kleine skuldrene dine blir godt mottatt!” sier jeg. Og Lilli mener det er verdt er forsøk.

 

“Hvordan føles det, Lilli?” spør jeg.

“Het sykt bra!!” svarer hun. Dette tror jeg funker!!

 

Som eneste tilskuer, føler jeg en applaus er på sin plass.

Vi fortsetter og kommer til et nytt skilt!

 

Ohoiii! Knibemyra!!

 

“Den veien, Lilli! Vi må se hva som skjer der!”

 

Grei vei for de knibne!

 

Okei, ikke helt hva jeg så for meg, men et tau brukes i hvertfall…

Vi går videre.

 

Og kommer til et inngjerdet område, med et skilt med” Ulvedansen” på..

“Ulv??” sier Lilli.

“Og skal vi gjennom den der??”

 

“Jamen vi er litt gale!” sier jeg. Og ulver er ålreite dyr! Vi tar sjansen!

 

Det er virkelig Rødhette og ulven-type skog, men det er så utrolig fint! Og vi hører kun lyden av fuglekvitter. Ingen knurring eller pesing. Bortsett fra Lilli sin lille pesing, men det er helt ufarlig!

 

“Det går fint!”

 

SÅ snubler vi over denne søte lille “sleva”

 

Som ved nærmere øyesyn dessverre hadde “omkommet” av uante grunner.

 

Vi fortsetter i litt små bakker.

 

Og Lilli trenger en drikkepause, og lurer på om det er toaletter i nærheten….

 

Kom igjen, nå løper vi opp siste bakken!!

“Ja, you wish” sier Lilli. Hun er nemlig gift med en engelskmann, og snakker mye engelsk, særlig når hun er sarkastisk.

 

“Hadde vært digg med litt vind inni buksene nå!” De klistrer seg til beina!

 

“Ååå her der det sånn deilig vind!” sier Lilli.

“Jada, nå må vi finne postkassa!” sier jeg.

 

“Her!! Og vi kan vinne noe au!”

 

“satser på å dra i land en premie her!”

 

 

Vi kommer til toppen, og treffer to damer, Siv og….. Ingvild? Jeg kan jaggu ikke huske navnet, og jeg beklager dypt!!

 

Og utsikten er flott!!

 

Siv sin skjønne isbjørn og Lilli “bonder”

 

Det er en aldeles nydelig hund!!

 

Og jeg vet nå at jeg IKKE skal signere i de sorte postkassene. De er for ansatte… vet fortsatt ikke hvor de er ansatt..

 

“Å i heiane, det var ei karslig trapp!” sier Lilli, da vi skal videre ned.

 

“Kom an, den er safe, you know!”

 

Og vi tramper videre.

 

Og så dukker disse flotte hellerene opp!

 

Siden Lilli i utgangspunktet hadde tenkt å skyve helleren over hodet, ble hun minnet på at hun ikke klarte det, pga skuldrene, men hun kom hittil da!

 

Jeg derimot prøvde heller å krype under, men ble plutselig klar over at på denne årstiden har alskens kryp våknet til live, og var kanskje ikke særlig interessert i å få besøk av meg.. så jeg kjappet meg ut igjen.

 

“Øy! Vi kan under her og!”

 

Og her var det trangt og koselig!

 

“Kommer du deg ut igjen?” ler Lilli. Hun ler mye….

 

Hun var også redd for å ramle, så jeg holdt henne litt igjen da hun skulle ned røysa her. Og hun ler.

 

 

Se det! Gikk fint!!

 

 

Og videre vi går!

 

Og kommer ned til denne fine plassen som er demninger brukt i forbindelse med tømmerfløting en gang i tiden.

 

Og fine rasteplasser!

 

 

Vi setter oss her!

 

Og Lilli pakker ut av min og sin sekk!

 

Jøye meg… salat, cola, kaffe egg og jordbær. Den dama kan det!!

 

Og vi treffer igjen Siv og hunden og venninnen jeg ikke husker navnet på som tilbyr seg å ta et bilde av oss!

 

Vi fortsetter etter et godt måltid med kaffe og, går først feil, men vi skal gå inn her!

 

Lilli er i farta!!

 

Vi kommer til denne fine plassen, Heldalsstem, og fortsetter på en grusvei.

 

Vi fyker forbi denne karen med fiskestang.

Og når du kommer til enden av grusveien tar du rett til venstre. Her gikk vi også feil.

hihi.

 

Men du går gjenneom et hyggelig byggefelt til slutt og så havner du ned ved hovedveien og går langs den tilbake til start. Der kan du også risikere å bli påkjørt av friske unge gutter på moped, men det gikk også fint. Selv om det er litt ufint av dem å herme etter hylene mine i møtet med dem.

 

Dette er ruta vi tok. (fra ut.no)

her er ruta vi hadde med litt feil utstikkere her og der!
Dette er en enkel tur, på ca 5 km. Litt lengre når vi går feil, men det tar vi på kaloritelleren!

Pell dere ut, det er helt herlig!!

Tur-Siv, med Lilli på slep!

 

#Kniben #fottur #Lillesand

Tur til Kronfjell, Nissedal

Hei alle turglade! Da var det endelig ett opphold i kulde og regnvær, og vi bestemte oss for å prøve nok ett sted i Nissedal denne søndagen vi begge hadde fri og sola endelig kunne vise seg frem!

Vi fant turen på ut.no https://www.ut.no/tur/2.3805/ ,og jeg er litt lei meg over at ikke Ut.no har litt flere bilder å friste med når man velger turer fra denne appen, så jeg tar på meg ansvaret her og pøser på med bilder som kanskje kan friste flere til å besøke disse stedene! For det er veldig flott her!

Vi leste og googlet litt om Kronfjell og ser flere har klart å gå seg vill her, så dette kunne bli spennende!! Men da av grunner som dårlig sikt, (og noen dansker) og kanskje litt antydning om dårlig merking. Spennende lesning, men alt gikk heldigvis bra med alle.

 

 

Det er labert med parkeringsplasser, så vi kjørte ca 5-600 meter forbi turløypa starter, og parkerte der ved første mulighet langs disse trange veiene.

 

Kjell somler så klart alltid, så jeg tjuvstarter litt i håp om at han kan gønne på litt.

 

Se der kommer han ja..

 

Oy, så fint…

 

Det er ikke kjempefint å gå langs veien, men det er ikke lange biten, så det går greit!

 

Da er vi der.

 

Ved veien her står dette skiltet. Ikke parkere her, men du kan kjøre opp bakken og parkere. Det er plass til 2-3 bilder der, men ikke sperr noen inne. da blir du “tauga vekk”, står det. Og det kan rase og. Ikke den mest hyggelige invitasjonen på turen, men vi velger likevel å gi det en sjanse.

 

Da tasser vi opp veien..

 

Og vi begynner på stigningen.

 

Det er nokså bratt oppover. Men vi skal jo opp, så det er jo en selvfølge.

 

Og det varer og rekker.

 

Digger t-skjorta jeg fikk av en venninne: “Jeg trenger ikke terapi, jeg trenger bare en fjelltur” Syns den passet fint i dag. Selv om nedenfraogopp-bilder sjeldent er flatterende… Kjell..

 

Kjell begynner å kjenne på stigningen… Han snyter og nyser og puster godt..

 

Og vi får små utkikkshull på veien opp, som er fantastisk flott!

 

Opp dit bare, skal vi (trodde vi)

 

Jeg lar Kjell slippe litt foran på veien.

 

Se så fint!

 

Vi tar en banan nå, sier Kjell.

 

Mens vi nyter utsikten.

 

Vi går videre, og det er tydelig at det har vært mye regn i det siste…

 

 

Hopp Siv!

Gikk sånn tålig…

Ang merking, så starter det bra. Vi følger blå løype. Det er litt sporadisk på slutten, så man må følge med. Litt avsporing her og der, men ikke verre enn at vi fant den greit igjen. Men klart at i dårlig sikt, kan dette være utfordrende å finne frem i på fjell uten sti.

 

Nå nærmer vi oss sikkert toppen!

 

Vann som glir over fjellene er jo bare fint!

 

 

Kjell henger på!

 

 

Jeg slipper han foran igjen.

 

Et stykke…

 

Etter hvert hører jeg enormt mye snyting, hosting og pesing bak meg. Jeg sier at det var da voldsomt så mye lyder det var nå?

“Jeg har sikkert 180 i puls! Vi må ha en pause!” hikster han frem. Så vi setter oss litt.

 

Så fortsetter vi.

 

 

Kommer du?

 

Ja bare ta ditt tempo, jeg kommer.

 

Og vi tar litt pauser for å se på utsikten på veien.

 

Litt vekslende terreng over glatte fjell og myr og kratt. Og stigningen slipper oss ikke.

 

Vel oppe, Vi tror vi er oppe, men det er vi slett ikke.. Men det fortsetter på relativt slakt terreng.

 

Det blåser opp og blir ganske kjølig.

 

Veldig kjølig syns jeg. Og veldig glad Kjell har lua med!

 

Gjennom busker og kratt!

 

 

SÅ kommer vi frem til høyeste punkt, 925 moh, og ca 620 høydemetere for oss.

 

Pose ved varden!

 

Og heise flagget!

 

Og så klart tagge tursiv i boka!

 

Flott utsikt her oppe, men vi må komme oss i litt le for vinden.

 

Men må lage en engel i snøen.

 

Og finner oss noe mat og kaffe!

 

 

ja…

 

 

Heiane som det skyer til!! Tror vi må sette fart ned igjen,,,

 

Noe jeg gruet meg litt til.. Har fått et kranglete kne som klyper meg kun i nedoverbakker..

 

Vi holder god fart nedover og det blir ett par dråper, men ikke noe mer enn det heldigvis.

 

ja så var det her igjen da.. Legger meg litt på kanten for å se litt kul ut. Ser du meg?

 

 

Litt møe vann i veien.

 

Og jeg finner en ny alternativ rute..

 

Gikk fint!

 

Det var særs bratt ned. Gikk mye lettere opp syns jeg. Det syns Ikke Kjell, selv om han var absolutt enig i at veien ned var utrolig lang!

 

Så er vi nede og sola skinner som aldri før!

 

Langs asfalten er det blomstrende markjordbærplanter! herlig!

 

Og bustehauet er tilbake i bilen! Tur-Sveis!


Her er løypa vår i dag. Vi gikk fra vi parkerte og tilbake ca 12,3 km. En deilig tur!!

Anbefales i fint vær med god sikt! Heavy nedover med kranglete kne, men veldig deilig likevel!

Tusen takk for at du var innom bloggen min!

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv, om du ønsker flere turtips! bilder deler jeg også på instagram: tursiv74

(Og følge gjerne også “labbeturer i kristiansandsområdet” på facebook! Der får du også masse tips lokalt!)

 

Tur-Siv, med Kjell på slep!

 

#kronfjell #turtips #nissedal #telemark #tursiv

 

Tur til Bragdøya

Holy Moly, dette var noe helt spesielt!!! Jeg aldri har vært her før, og bare kastet meg med Birte Lill som så det var sesong-åpning i dag på #Bragdøya, og fant dette på vår alles kjæreste sosiale mediekanal, Facebook.

Og hun inviterte også gjennom denne kanalen. Jeg hadde ingen planer i dag, Kjell på jobb, været var ok, så hvorfor ikke! Æ pigger mæ!

http://bragdoya.ning.com/

 

 

Birte Lill plukket meg opp ca 10.15, så kjørte vi til #Auglandsbukta og parkerte der.

Derfra tok vi en sjarmerende liten båt over til Bragdøya. Det koster hyggelige 50,- pr person tur/retur med båten som går med jevne mellomrom shuttle mellom Bragdøya-Auglandsbukta/Lumber. Bare gøy!!

 

 

Etter en kjapp opptelling, (max 30 personer!), får vi med nød og neppe skvist oss oppi skuta.

Båtturen varer ikke lenge, og det er egentlig greit. Det var friskt utpå i dag.

 

Og vel fremme durer vi i en ganske god fart inn mot brygga, der det bare blir ropt ut fra det lille styrhuset:

“Inn med armene!!”

Alle trekker til seg eventuelle kroppsdeler som skulle henge over rekka, og holder pusten der brygga møter oss. Men dette har han gjort før, vi dulter så vidt inn til brygga, og vi kan hoppe mer og mindre uelegant i land.

Og skuta tar retrett for å hente flere.

 

På land sjekker vi kart over øya, vi er klar for øya rundt, mens det i dette området er fulle av aktiviteter for barn og voksne.

 

 

Vi visste ikke om det var noen løype her, men det finner vi ut. Hvis ikke lager vi vår egen tenkte vi.

 

Vi passerer aktivitetsområdet.

 

Og jaggu er det ei løype!

 

Vi setter fart! Det er utrolig flott!

 

Løypa går på skogsti, og på fjell og svaberg hele veien.

 

Så fiiint!!

Nice shot, Lilli!!

Det er så fint i sola, at vi velger å sette oss ned på fjellene her og spise litt niste og drikke litt kaffe.

Nam!!

 

Fint, hæh?! Men vi må videre og se hva øya har å by på. Får klatre opp herfra igjen.

 

Lilli har sko hun var litt usikker på hvordan grep var på fjell, og bestemte seg tydeligvis for å ikke stole på dem, og heller velge en alternativ måte å komme opp fjellsiden på…..

 

Seriøst, Lilli…

 

Det går fint! sier hun.

 

Se her. Dette kan du gjøre med kaffekoppen i hånda..

 

Og siden man er i det karslige hjørnet…

 

Det er utrolig flott her!

 

Og løypa er godt og veldig blått merket!

 

Det er villsau her, og dette er det eneste sporet vi så til dem..

 

Lilli insisterte på at det måtte dokumenteres svingepiler i bloggen og.

Og vi vandrer videre..

 

Og kommer til Paradisbukta!

 

Jeg tar noen grasiøse hopp her, Lilli. Ta bilder.

 

Traff på ett i hvertfall…

 

Ikke dette..

 

Eller det..

 

Og vi går videre…

Ett eller annet sted ved sjøen, vil jeg ta det der bildet der man står toppløs vet du sier jeg til Lilli…

Og det klarte vi også!

Jeg sa hun måtte si fra hvis noe stakk ut på siden… det var en fæl motvind her… “flapp-flpp-flapp” Det er en grunn til at slike bilder tas bakfra..

 

Etterhvert må Lilli på do. Eller, hun måtte ikke, men det kunne hende hun måtte snart, så det var likegreit å bare få det unna. Joda, sier jeg, gjør det.

 

Det er slike toaletter satt opp med jevne mellomrom rundt hele løypa, så her trenger ingen søke busker på turen! Det er bra!!

 

Jeg venter og tar bilder.

 

Og jeg venter…….

Etter en stund kommer hun ut, og vi fortsetter.

 

Her kommer det plutselig en rød løype og, så vi tar den videre da det ser ut som at den blå vender tilbake der vi kom fra…

 

Det står slike skilt flere steder. En litt dyster kontrast mot det vakre som minner om at dette stedet har også en fortid.

 

Vi fortsetter , og det er nye perler løypa fører oss til hele veien.

 

 

Lilli bestemmer seg også for et sånt bilde. Med toppen på. Fordi hun ikke klarer kle på seg så kjapt hvis noen skulle komme-forklaring.

 

Og vi fortsetter!

 

Vi skimter en bro, og tasser ned for å se mer på den.

 

Litt forblåste, men det er greit!

 

Blå eller rød nå da??

 

Da tar vi blå.

 

Jeg finner en slynge, og får lyst til å prøve den! Det er ingen barn her, så da kan jeg jo prøve…

 

Gikk kjempefint. Problemet er å komme av når men ikke rekker ned med beina. Litt hjelp av Lilli, så gikk det også fint!

 

Vi fortsetter!

 

Og vi kommer over et flott aktiviets-anlegg for barn.

 

Supert sted å være når playstation går tom for batterier…

 

Så er vi rundt da, og kommer tilbake til start.

 

Så tar vi en kaffekopp og tar en kikk rundt, før båten går tilbake.

 

Superkoselig kafè, og Lilli kjøper seg en brus. (sukkerfri, altså!)

 

Her farges det garn!

 

Bragdøys kystlag gjør en flott jobb her ute! De er en frivillig organisasjon som arbeider med og for bevaring av en levende kystkultur.

 

Sjekk ut Bragdøys kystlag sin facebookside!

 

 

Skuta ligger klar, og vi er klar for retur!

Og nyter godt returen i det det sakte men sikkert begynner å skye godt til..

Her er løypa vi tok rundt. Den er på ca 4 km. og passer alle!

En nydelig tur og fantastisk sted som jeg absolutt skal besøke igjen!

Tusen takk for turen Lilli! Glad du spurte!

Tur-Siv, med Lilli på slep!

 

*En ekstra takk til Kenneth (og Elin som har strikket den) for lånet av en deilig varm genser på denne turen! 🙂

 

#båttur #sørlandet #sørlandsidyll #utpåtur

Tur til Berefjellet, Iveland

Sola skinner, det er 1 mai og jeg har fri! Vi bestemte oss for en tidlig avreise i dag til Berefjellet Iveland, et sted vi har vært i februar i fjor. Men om jeg skal være ærlig var det nesten like kaldt.

Turen fant vi på Ut.no, og der står det meste du trenger av opplysninger . (se link)

https://www.ut.no/tur/2.3725/

 

 

Vi parkerer ved kirka, og setter fart!

 

Tusen takk!

 

Vi tar kort rute opp, og lang rute ned. Vi derimot anbefale lang rute både opp og ned, da den korte ruta var veldig våt (i hvert fall ennå) og ga ikke så veldig vakker naturopplevelse med brede gjørmeveier og hogstfelt.

Da starter vi!

 

Litt utfordrende ja. Glad vi har gode tette fjellsko på i dag. Her er det ikke å unngå å trampe oppi uansett hvor mye man prøver omveier og alternative ruter.

 

Kort løype er også bra om man ønsker å få opp litt puls i bakkene,

 

Denne delen føles mer som en transportetappe, enn en turopplevelse.

 

Det blåser friskt, og nesa renner..

 

 

Har alltid med en pakke mini-kleenex i sekken. Jeg kjenner nesa mi…. Og hva den er i stand til å produsere i vinden….

 

Det ligger litt trær fra hogst over veien her og der.

Og vi fortsetter fremover…

Inntil…

 

“Jeg tror vi har gått for langt nå, Siv….”

Det er akkurat slike ord som gjør at jeg ikke kan unngå å sukke høyt… Jeg får med en gang Rogeheia-turen i hodet med en gang. Det siste jeg vil ha er en ny katastorfetur..

“Javel… ” sier jeg.

 

 

“Iflg gps fra løypa på ut.no, så skal vi tilbake et par hundre meter, og ta av der. Vi må ha gått forbi den”

“Javel…..”

 

Og han har rett. Midt i ett åpent hogstfelt (da vi var her sist, var det trær her) finner han stien.

 

Og et skilt liggende på en stubbe sånn.

 

Men da er vi “On track” og skjønner at det er viktig å løfte blikket og følge med rundt seg. Rødt merket på trær!

 

 

Og så er man på mye hyggeligere stier!

Vi nærmer oss toppen!

Litt myr er det med jevne mellomrom hele veien.

 

 

Og så kommer vi inn til det idylliske fine tjernet.

Og postkassa!

 

Sjekker inn!

Så er det den siste biten inn.

 

Og det er en herlig utsikt, med det blåser jaggu friskt!!

 

Happy-hopp!!

Vi finner oss en plass i solen og i le for vinden, litt nedenfor toppen, og finner frem kaffe, niste og sjokolade.

 

 

Og det tar ikke lang tid før jeg fryser godt!! Spesielt på hendene.

“Legg hendene på magen min” sier Kjell.

Og det gjør jeg. Han er myk og god og varm på magen! Dette er et gammel militær-triks har jeg lært. Når de forfrosne rekruttene i vinterkulden frøs på hender eller føtter, så varmet de hverandre opp igjen ved å stappe hender eller føtter på magen til hverandre. Litt Brokeback syns jeg, men det sier jeg ikke høyt. Jeg vet jo ikke hvor galt de “frøs”. Men jeg vet at jeg aldri ville tillatt noen iskalde tær eller hender fra noen andre på magen min, så jeg hadde nok vært en lite hyggelig rekrutt å være sammen med.

 

Nei vi må videre!

 

På vei tilbake, tar vi den “lange veien”. Husk da å ta av ved tjernet og på stien nedover ved den velta stolpen.

 

 

Så bærer det slakt nedover på fjellene.

 

 

Og vi svinger innom kongeveien. Det er i hvert fall en stund siden den hadde sin storhetstid…

 

Og vi svinger innom ei røys.

 

 

Og fortsetter veien tilbake over myr og hei!

 

 

 

Da vi kommer ut på skogsveien igjen, og ser disse skiltene vi ikke så på vei opp. Igjen påminnet om at å løfte blikket er viktig. Men ikke så lett når man denne gangen bare prøver unngå å trampe uti de verste søylehullene.

 

En deilig liten tur som passer alle! Ville nok ventet litt til da det er litt mer tørt innover, men en deilig liten tur er det!

Takk for at du var innom! 🙂

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep!