I dag tok vi en mer kortreist tur!
Vi fulgte UT.no sin anbefaling av en rundtur på ca 7,2 km. Turen går på flott tursti, godt merket er den, og det står gode skilter og kart i de fleste stikryss der du kan orientere deg om hvor du nøyaktig befinner deg og hvor du vil gå. Hurra for jobben Tveit turløypegruppe har gjort her!
Vi parkerer ved klubbhuset på Solsletta i strålende solskinn!
Det er kaldt, så jeg har gått for ulltrøye, dunjakke og toppet med en skalljakke over. Hater så inderlig å fryse, så da kan man heller fjerne et lag når man får opp varmen.
Og følger skiltet sti til Tveitsvann.
Går langs fotballbanen før vi svinger opp til venstre.
Kjempefine turstier, og Gøran sier at det må være helt topp å sykle her og.
Det er mye is som henger langs bergsidene, og plutselig er den en flott ramme!
Selv om sti er tydelig, er det også godt merket!
Og etter en del stigning oppover….
Går vi plutselig nedover igjen…
Og kommer ned til en grusvei som vi følger videre et lite stykke langs vannet, før den ledes inn på en smal sti igjen.
Og opp til høyre her skimter jeg denne, og går opp for å se.
“Så flott det var her!! Se Gøran! …”
“Gøran??”
Hvorfor han ikke svarer ser jeg raskt. Han har satt seg oppi en båt ved vannkanten, og øser den for vann…
“Hva driver du med?”
“Var så mye vann oppi… jeg kommer nå”
Vi fortsetter på sti langs vannet.
Og sola varmer mer, og jakka kan kastes.
I hvertfall en av de to jakkene for min del…
Ved enden av vannet ser vi en flott hytte og vi tramper rett inn i hogstfelt..
Heldigvis er stubber med blå merker spart, siden sti mer eller mindre er borte i flere partier. Vi går en stund på dette, og må følge litt ekstra godt med.
Et par skilt dukker opp midt i hogstfeltet med god info!
De er gode da! Litt av en jobb de har foran seg her!
Ikke helt liten jobb heller…
Men omsider skimter vi endelig sti igjen, og det var skikkelig digg!
I dette stikrysset tar vi til høyre, og er klare for en bratt stigning..
Kan ikke si vi ikke er advart i hvertfall. 😀
Stigningen er der den ja. Ikke type “klatring”, med bratt er det. Det går taulengder oppover man kan følge og dra seg opp etter for å avlaste litt syrelår etter en stund. 😀
På toppen møter vi nytt skilt, og tar turen mot Daleflyene, for å se på flyvraket.. evt det som er igjen av det..
Litt historie er alltid kjærkomment!
Og det var ikke mye igjen her som minner om et fly..
Vi fortsetter videre på igjen nydelig skogsti..
Og tar av en liten avstikker til utkikkspunkt.
Vel oppe treffer vi denne gjengen som har rigget seg i sola med bål og pølser, og selvfølgelig rasende hunder som ser Gøran.
“Så rart…” sier han ene mens han holder fast hunden som knurrer mot Gøran… “Han bruker aldri være sånn mot folk!”
“Helt normalt!” svarer jeg. “Hunder hater Gøran!”
Alle ler… Ikke Gøran da… Han skal selvfølgelig nærme seg denne sinte hunden, og den knurrer enda mer.. “Ikke gjør det, la han være i fred.” Sier jeg men det hjelper lite. Gøran mener bestemt om han bare får snuse på han så blir de venner. Den teorien gikk ikke som planlagt, og jeg tenker at nå holder det.
“Jeg tar han med meg videre nå, så dere får fred!” sier jeg. De ler igjen.
Vi går videre og tenker at her kan det være kjempefint med en hengekøye-tur etterhvert! Etter en stund så stopper det opp for Gøran. Han er opptatt på tlf…
Jeg glemmer ofte at vi alltid har Skånes med på tur.
Det er konkurranse i best vær mellom Gøran og denne Skånes (som bor i Molde), og alt skal dokumenteres med bilder, webkamera, værmeldinger og skittslenging av ymse slag. Så jeg må bare vente. Det er litt stykke arbeid som legges ned i dette, så det må jeg bare forstå. 😀
Naturlig “90-grader”… Holdt i ca 25 sekunder. 😀
“Igjen?”….
“Ja vent nå, må bare sende……….”
Vel nede igjen, og Gøran finner en 50-lapp trampet ned i søyla på parkeringsplassen.
“Se den! Bare tørke litt nå, så får vi råd til hver vår is!” sier han fornøyd!
Turen sånn kjapt oppsummert! 😀
“Of all the paths you take in life, make sure a few of them are dirt.” -John Muir.
Tur-Siv, med Gøran på slep.