For en tur!!! For første gang har TurSiv tatt initiativet til å reise på telttur, selv om det var meldt enorme mengder regn natt mellom lørdag til søndag. Kjell var noe reservert, men jeg hadde bestemt meg, og da ble det sånn. Da jeg var ferdig på jobb lørdag tok vi turen! Klar for å innvie det nye teltet, nye soveposer, nye liggeunderlag og nyinnkjøpt stormkjøkken med tilsvarende tur-tilbehør! Nå setter jeg tur-standarden!
På søndag skulle både #Kolbolten og Trollpikken erobres, samt med en svipptur til #Helleren i Jøssingfjord for en kulturell opplevelse!
Litt om denne perlen, #kolbolten :
*Denne bolten; Sokndals svar på Kjeragbolten, ble oppdaget for bare et par år siden av Kolbjørn Solli (derav navnet Kolbolten). Selve bolten henger fritt 65 meter over Jøssingfjorden, og hele turen, med start på utsiktsplassen over Helleren, tar en times tid hver vei. Stien er godt merket, og godt opparbeidet. Først går vi oppover langs fjellkanten, utover fjorden. Underveis er det mange flotte utsiktsplasser, og på det høyeste er vi ca. 200 meter over havet. Mot slutten går det derimot nedover, mye nedover, helt til vi plutselig treffer på bolten ca. 65 meter over fjorden. Bolten består faktisk av to steiner; den ene ligger oppå den andre, men den skal være helt trygg å gå på. #natur
* kilde:http://turisokndal.no/2016/04/10/kolbolten/
Kjapp pakking og innkjøp av obligatorisk vin og øl til fredagskveld i telt, var det bare å sette avsted!
Hurraheioghopp!!! Vi må finne en passelig rasteplass til teltet på god vei til Jøssingfjord! Vi finner etter noen mislykkede forsøk på veien, en fantastisk plass ved et vann nær Flekkefjord. Perfekt!
Her.
God i gassen og ikke akkurat antrukket for tur da jeg reiste rett etter jobb, vaglet jeg meg likevel innover på platåhæler med det nødvendigste i hånda! Camping in style!!
Vi ruller ut teltet og klar for å snekre dette sammen!
Det gikk som en drøm! “Du som har teknisk fagskole Siv, får ta ansvar her!” Sier Kjell og graver dypt nedi kjølebagen etter sårt etterlengtede øl..
“Selvfølgelig! sett deg og ta en øl du, I fix”!
“Voila!”
“Se! perfekt!”
Fornøyd!
“Godt jobba, Siv. Nå har vi det kjekt!”
Det er en flott plass vi har funnet oss!
Sauser oss inn i myggspray og lar knotten besvime!
Nei, får blåse opp liggeunderlaget og!
Middag! Fyr opp, time for lys lapskaus fra Stabburet!
Det smakte fortreffelig!!!!
Litt knott her ja.
Og etterhvert blir vi jaget inn i teltet av regnet, og legger oss til å sove rundt halv tolv.
Det er det sykeste regnværet denne natten! Det hamrer på duken, og jeg tenker at hvis dette holder tett på jomfruturen nå, har i tidenes telt!! Det holdt tett! Utrolig nok! Det viste seg nemlig at det kom ned 45mm på 6 timer denne natten!
Sov ikke søtt gjennom hele natta, men det var ikke akkurat wonderland-madrasser vi hadde heller selv om de var gode!
Vi står opp og har en god strekk og god frokost, og pakker ned klissvått telt. Og jeg har fått tursveisen på plass også.
Det har regnet godt ja. Der vi gikk tørrskodd inn dagen før, var nå oversvømt av elver med vann, og følelsen av å måtte vasse i iskaldt vann for å komme tilbake til bilen var ikke den beste opplevelsen..
Men vi kommer oss avsted og tar turen inn til Helleren før vi tar Kolbolten.
Og at selveste Kjells navnebror, Kjell Aukrust har avduket denne hula her er litt stas!
Ler godt av dette, og tar meg inn i hula.
Her er nok bergsprekken til Mysil..
Like bak ligger disse dukkehusene.
*Helleren i Jøssingfjord er et kulturminne i Jøssingfjord i Sokndal kommune i Rogaland, underlagt Dalane Folkemuseum. Her finnes arkeologiske spor etter bosetning siden steinalderen.[1] Kulturminnet befinner seg under en heller som er dannet av et utstikkende fjell lengst inne ved Jøssingfjorden. Med sine 60 meter i lengde er dette en av de største av sitt slag i Norge. Det har stått flere hus under denne helleren, men i dag er det kun to trehus som står igjen. De to husene står uten taktekke fordi de er beskyttet av Helleren. Bygningene skriver seg fra 1800-tallet, men deler av bygningene kan være adskillig eldre. Sannsynligvis har det vært fast bosetning under Helleren fra 1500-tallet.
*Kilde: Wikipedia
Ganske imponerende at dette holder stand..
Det er skilt om at det kun er lov til å være 5 personer inne i huset av gangen. Jeg er alene da jeg går inn.
Og skriver TurSiv inn i besøksboka på bordet.
So this is what tall girls feel like…
Føler meg som den matronen i døra!
Vi går videre under helleren, og Kjell vil jeg skal klatre opp på veggen. Jeg er ikke vanskelig å be!
Tenker nok at det satt noen akkurat her og speidet utover for noen uker siden ja..
Vi kjøper en kaffe og en is i denne runde kiosken, og studerer kart som ligger på parkbenk-bordene.
Skikkelig koselig her!
Så setter vi oss i bilen og kjører oppover.
Parkerer og rigger oss klare for en tur til Kolbolten!! Jeg gleder meg!
Går litt oppover så står skiltet inn.
Det er tydelig sti, og jeg er glad jeg har tredd på meg regnbuksa over buksa, for det var ikke tørt. Det har visst regnet likegodt her som på teltplassen i natt.
Men stien er tydelig, og det er rød merking innover.
Det er flott å gå her! Kupert og helt annerledes enn den naturen vi har hjemme. Eller de “tuene” vi har hjemme i agder som en bråkjekk vestlending sa.
Jeg nyter hvert sekund!!
Kjell er varm.
“Må ta av genseren Siv”. sier Kjell.
“Det er så varmt!!”
“The hills come alive with the sound of muuuusiiiiic!”
Litt klyv må til! Love it!!
Det er så flott!!
Vi snakker ikke her. Og det er deilig.. Bare nyter!
“Oh! a canyon, Kjell!”
“ja…”
Så åpenbarer dette seg plutselig og jeg løper mot kanten! Jeg snubler litt, og ler høyt. Kjell syns ikke det er morsomt. Han ser for seg at jeg ruller utfor. Men det gikk fint! Blir bare litt ivrig i blant!
Og tar selfie på snap!!
“Dette!!”
Vi fortsetter og kommer til mye gjørme og det går nedover igjen.
Småsleipt er det, men bare hug a tree!
Så skjer det. Kjell ramler, og jeg har kamera klart!! Han kommer seg på beina i rekordfart, og jeg svelger en sprutlatter, for det er ikke lov å le når han faller.
“Hel…..te!” sier han.
“Filmet du?” sier han.
“Neida, men jeg fikk tatt noen bilder!” svarer jeg og gliser veldig bredt.
Men jeg ler ikke. Jeg må ikke le. Han sjekker kamera. Han har mistet dekselet på linsen. Det er fryktelig.
“Det ligger der!” sier jeg og plukker det opp til han.
Han tar i mot og sjekker kameraet. Når han zoomer ut og inn, lager det nå skikkelig lyd.
Jeg hikster. Jeg må ikke le, men lattertårer fyller seg i øynene mine. Jeg tørker de bort. Kjell er alvorlig. Dette er ikke morsomt.
Han tar en tue med gress og tørker bort gjørme fra buksa, og lirer av seg en tirade om hvor forbanna dritt det er å få ødelagt kamera, og at jeg ikke forstår hvor dyrt det er og hvor gode bilder det tar i forhold til mobil. Jeg tar et bilde i smug av buksetørken og. Med mobilen. Jeg humrer litt, og han reiser seg opp, og virker enda høyere enn de to meterene han raver, og ser på meg med et svært alvorlig blikk.
Jeg prøver ta meg sammen. Jeg prøver virkelig…
Vi fortsetter videre.
Og jeg går litt i forveien. Tror det er greit at jeg ler for meg selv uten at han hører det akkurat nå.
Nedover går det, og jeg tenker at nå er vi snart der, så jeg jeg slipper meg løs den siste veien.
Jeg finner bolten og setter meg utpå og venter til han kommer og tar en selfie til mine snapvenner.
“Kolbolten folkens!!”
Kjell kommer og syns det er litt uforsvarlig å hive seg utpå før han er der, men jeg sier at han bare må ta bilder nå!
Et nesten-naking bilde og!
Og her får jaggu Kjell pint seg utpå og!
Er bare 65 meter ned, så det går fint!
Etterpå trenger han en pause. Han er lemster, kamera bråker, og han har ramlet.
Så vi setter oss og ser på utsikten.
Det blåser litt, og jeg orker ikke sitte lenge før jeg begynner å fryse. Vi må tilbake. Vi skal jo på Trollpikken også!
Og tross bråkete linse fikk han fanget dette bildet av en havørn som seilte rundt over oss.
Før han igjen må ha en puse på returen. Han har bein som gele, sa han.
Vi må gå nå, Kjell. Nå. Det blåser og jeg er kald. Og sulten.
Så tar vi turen til Sogndalstrand i Egersund. Denne turen har jeg under egen blogg “tur til trollpikken” for de som vil se den.
Ett idyllisk sted….
Her er ruta vår til Kolbolten. 4 km tur-retur i ett fantastisk landskap! Dere må ta turen til denne mindre kjente perlen, det er ikke lengre enn en dagstur unna for oss som bor på sørlandet! Det er forøvrig mange turer som går her, det er skilter i nesten hver sving til sikkert nydelige områder, og det er absolutt mer jeg vil prøve her!
Jeg kunne virkelig ønske jeg kunne gjøre dette på heltid! Dette er det beste jeg vet! Ut i naturen, kjenne på stillheten og nyte omgivelser, nyter virkelig hvert eneste sekund jeg er ute! Håper flere med meg finner like mye glede i å komme seg ut. Du trenger ikke være superfit, det er ikke jeg heller. Jeg setter bare så umåtelig pris på å komme bort fra hverdagen og bli “jordet”. Den følelsen får du ingen andre steder. Du må ut, og du angrer ikke et sekund, jeg lover! Senke skuldrene og bare være tilstede.
TurSiv, med Kjell på slep.
Takk for at du var innom!
Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv for flere turtips!