Og i dag ble det det umiddelbare nærområdet valgt. Tømmerrenna er jo nesten et knutepunkt til flere rundløyper og man kan egentlig gå så langt eller kort man ønsker! Om det er en Mil som vi valgte i dag, eller bare en liten svipptur til Paulen Gård med grillpølser, nistepakke og hele familen på luftetur!
Om du vil følge en rute, så fins det alternativer i fleng på ut.no, men i dag ble det en egenkomponert rute.
Man kjører til Steinsfossen i Vennesla, og parkerer ved kraftstasjonen.
Solen skinner og renna er glatt! Men ved tidlig avreise, så er vi førstemann i renna denne søndagen, og slipper gå i kø, noe som det fort blir når været er så fint som det er i dag!
Det er frost og nydelig lys.
Denne undergangen ble hogd til mine mål tror jeg!
Glatte forhold i renna, og det høres bak meg ganske ofte ved plutselige enormt raske skritt og tramp etterfulgt av et stønn, eller et lite banneord. Ja han har glatte sko. Det er ikke noen andre grunner til dette altså.
Om ikke lenge så tar vi av til venstre og til Paulen Gård.
Paulen gård er fantastisk flott, og den drives av Speideren. Her er flotte parkbenker man kan slå seg ned på, og det er veldig fint område for store og små å tumle rundt på.
Vi krysser den store gressmatta, og går opp mot tog-perrongen til Setesdalsbanen.
Der går du mot nord (til høyre) et lite stykke, ca 50-60 meter, før du krysser jernbanen til venstre der du ser skilt.
*Paulen ble skilt ut fra Drivenes gårdsbruk i 1654, som den gang strakte seg fra Paulen i nord til Bommen i sør. Leilendinger og husmenn var på gården fram til 1787, da en av sønnene fra Drivenes-gården fikk skjøte på den. Siden den gang hadde gården mange forskjellige eiere.
Halvor Kristenson kjøpte eiendommen i 1865, og han kjempet for å få linjen til Setesdalsbanen lagt på vestsida av Otra ved Paulen. Kristenson tilbydde fri grunn, og det gjorde nok utslaget til at banen ligger der den gjør i dag. Dette var nok noe jernbanen senere angret på, når man tenker på det bratte og ofte snørike partiet fra Vrengen og nordover til Beihølen.
Vassdragsverket kjøpte gården i 1886 for 27.000 kroner. Den nyansatte baneformannen Ravnaas på Setesdalsbanen flyttet inn der ved åpningen av Setesdalsbanen i 1896. Det ble bygget ei dresinbu ved linjen rett ved låven, når er ukjent. De siste brukerne flytta etter at banen ble nedlagt i 1962.
Gården har ingen vei, men det går en gangsti med hengebro over til Kringsjå, og så videre vei derfra. I dag er det Speiderne i Vennesla som eier Paulen Gård. Holdeplassen med treplattform ble åpnet i 1983, og har kun eksistert i forbindelse med museumsjernbanen.
*Kilde: setesdalsbanen.no
Så selv om det står strenge skilt om politianmeldelse hvis man går i sporet, så blir man likevel nødt til det for å finne løypa opp til Slottet Husmannsplass.
Da er det en ganske lang og treg stigning opp i et ganske vått og kjedelig skyggeparti.
Så vi tasser rundt i en hoppbakke faktisk!
Det er lite merket, men stien er tydelig og lett å følge.
Når man når toppen, får sola plass og man ser ruinene fra Slottet husmannsplass.
For å finne stien videre til masta er jaggu ikke lett. Men om du står i “døråpningen” til den nederste ruinen (den som ligger lavest i terrenget) og ser rett frem mot myra, ser du en sti som går der nede.
Gå mot sola herfra 😉
Det er ingen merking av løypa, så du bør følge litt med på stien.
Stien er merket med gul hyssing. 🙂
Så kommer du ut på denne traktorveien. da tar du til venstre, og følger veien til Masta over Steinsfossen.
Og vi ser folk strømmer til på vei over broa, klare for søndagstur i Tømmerrenna.
Vi snur og tar samme vei tilbake til Slottet. Derfra fortsetter vi oppover i terrenget, og går mot et utkikkspunkt som skal være rett over Paulen Gård.
Her er også sti litt vond å treffe i starten. Men tydelig et stykke frem..
Når du ser/kommer til disse store steinene her, så finner du stien videre bak den bakerste steinen du kan skimte i bakgrunnen.
Stien trenger å bli “gått opp” mye mer, så håper flere tar turen opp hit! For det er kjempefint å gå innover her!
Og sti forsvinner litt, og bytter litt steder, og for å finne utkikkspunktet må du være litt våken og ta av til høyre når man ser det.
Og utsikten er flott! Der ser man rett ned på Paulen Gård. Men det er bratt og det går virkelig rett ned fra kanten. Så kanskje ikke ha med seg de minste, eller de klønete eldste nærmest kanten. Det er liksom ikke mulig å hente seg inn om man skulle snuble. 🙂
Og da tar vi en rast med kaffe og litt pizzasnurrer og med en liten kvist på hodet i sola.
før vi tar returen igjen.
Kjell skynder seg sakte ned bakken!
Og vi går tilbake samme vei vi gikk opp.
Der en familie med hund koser seg med bål og med kledelige Frozen filmen sin “Let it go”, dundrende fra et anlegg.
Superfin tur!!
Her er løypa vi gikk i dag! Rett over 9 km ble det totalt.
Vært på jentetur til fjells??! Denne helgen inneholdt to Lik, beste hangovertips for dere som sliter med sånt, og ekstremt mye soving!! Her ble jeg invitert med min “dirty-girl mudrun”,-venninne Målfrid med på hytta på Høgevarde ved Flå.
Jeg satte meg spent på pysjamastoget til Oslo kl 05.00 på fredag morgen. Kjente bare to av damene, Målfrid og Ann, men det har sjeldent vært noe problem å bli kjent med flere, så dette gledet jeg meg til!
Etter en stund med hvileløs vandring rundt på Oslo S med en diger rosa bag på hjul, spist litt frokost, kjøpt litt vin og strødd noen hundrelapper utover perrongen da jeg ikke hadde fått lukket lommeboka på vei til pick-up sted der jeg omtrent frøs på meg en rumener i boblejakke, ble jeg plutselig plukket opp av Målfrid og Stine Silje!
Målfrid, jeg og Stine Silje. (som egentlig heter Stine, men jeg roter veldig med Si-navn når de er lengre enn tre bokstaver, så jeg døpte henne med dobbeltnavn)
Hoppla så var vi kjent da! Vi deler litt vin og så er vi bestevenner og romkamerater med en gang!
Vi stopper og handler litt mer mat og drikke på et senter i Flå, og fyller opp ledige sprekker i bagasjerom på bilen.
Under normale omstendigheter ville vi nok ha ant at posene ville falle ut når vi åpnet bakluka når vi står parkert i en oppoverbakke. Men det var det ingen som tenkte på. Gudskjelov for at boblene lå safe inni bilen!
“Stine-Silje da!”
Etter utpakking og innpakking, valg av soverom og om hvem som skulle ligge på hvilken side av senga, får vi satt oss ned med litt mer vin mens vi venter inntog av flere festklare og turglade damer!
Litt etter litt fylles det med damer!
Og Målfrid mater småfuglene (og ekorn) i sønnens matstasjon.
Jeg og Stine-Silje utforsker rommene i hytta, og blir snappa av Målfrid!
“De nye” damene pakker ut og får sitt på plass og jobber med å komme like dypt ned i tre-literen som vi andre tre.
I tradisjon tro om å dele mat-bilder når det er damer på tur, slenger jeg med fredagens allsidige ostebord!
Og vi koser oss mer og mer!
Og mer.!
Jeg får telefon fra min sønn, og trekker inn på rommet for å kunne snakke, da det både var høy musikk og stemmer som lå over det leiet også. I det jeg legger på med han, stuper Stine-Silje ned ved siden av meg og sier på typ trønder-dialekt: “Æ træng bare ett kvartter`……” Og jeg sier, “ja, det hadde vært digg!” .. Klokka er? var i halv elleve tiden eller noe sånn??
Siden husker jeg ikke mer.
Jeg våkner kl 04. Kjempevåken og gjennomsvett etter en “god natts søvn” i joggebukse og genser. Spør Stine-Silje om hun er klar for å stå opp og fortsette? Men det var hun ikke. Det var også stille i hytta. Alle hadde lagt seg. Jeg ligger våken og vrir meg for så å endelig sovne igjen etter et par timer.
Siv & Stine-Silje
*Bilde tatt av Målfrid. Det er ikke arrangert.
Vi står opp igjen uforskammet seint til å ha lagt oss så tidlig, og blir møtt med ett stort kor av “Goooo morgen!” og brede glis fra medlemmene i gruppa. “Sovet godt eller?” ler Målfrid. “Nja… lenge og vel, i hvertfall”, parerer jeg med et skamfullt smil tilbake… Dette er liksom ikke jeg kjent for…. Og jeg finner meg en kopp kaffe som straks blir fylt med Baileys av Målfrid! She knows me. *hjertehjerte*
“HEIIIIIIII! SEEE EN UGLEEE!!!!!” Hyler en av damene, og vi alle vier oppmerksomheten til fuglematstasjonen utenfor vinduet.
Anette som sitter nærmest vinduet får tatt dette blinkskuddet av noe vi fant ut av var en spurveugle! Helt nydelig!!
Vi deler bilder og syns dyreliv/fuglelivet er helt villt her. Nøtteskrike ble også observert.
“Anyway! Nå er det Kahoot “ Roper Målfrid og spør om alle har lastet ned Kahoot-appen. Heidi sier at “Nei, den var det ikke plass til på telefonen gitt… Da må jeg fjerne noe da… det blir vel Coop-appen igjen da” Og det er noe ekstra søtt og sjarmerende over Heidis stemme og med den østlandsdialekten som får akkurat det hun sier, vel.. egentlig stort sett alt hun sier, til å bli morsomt. Omsider er alle klare og Kahoot starter! Vi blir spurt om mye rart, og Heidi drar i land seieren, Ann på sølvplass, og jeg karrer meg inn på en tredjeplass! Svært fornøyd med det!
Både skjermbilde og medaljeutdelingen foreviges på snap!
Jeg, Heidi og Ann.
Da er vi klare for fjelltur, med beskjed om å ta med bikini, evt ha den på under, og ha med håndkle i sekken. Samt også noe å drikke.
Da er alle påkledd og klare!!
fv: Anette, Målfrid, Stine-Silje, Kristin, Lene, Heidi, Laila og Ann.
Og en på snap!
Vi setter fart til fots. Målfrid kan veien. Og går et ganske godt stykke på grusvei. Vet ikke om det er en kilometer eller flere, Da det skravles og snakkes på både inn og ut-pust, så tid og avstand blir irrelevant.
Så tar vi plutselig av en vei, og Målfrid roper at det er til for utfordringer og pit-stop med Jæger.
Alle fyller Jæger i koppene og lurer fælt på hva om skal skje..
“Ser dere brua der? Der tar dere armheng under den og over elva..” Sier Målfrid kjekt.
“Okei…? Tror det har tilta helt for deg nå, Målberte?” sier jeg..
Her er det en “overhengende” fare for å falle i elva om man glipper taket. Og under andre temperaturer, skulle jeg gjort et forsøk, men tanken på å falle oppi der med et glipptak, bli søkkvåt og ikke ha muligheten til skift ute i kuldegrader må jeg si at selv ikke Jægeren fikk meg til å endre mening.. Ingen andres heller…
Bortsett fra Kiropraktoren! Hun gjorde det, og det gikk kjempefint! Kjempekult!!!!!
“Åh fy fa… ikke tale om! Eff this shit, lissom!”
“Kom` a… Vi må videre!” “Jaja, skal bare få med jæger`n”
“Jeg fikk filma Kiropraktoren! Dritkult!” sier Laila.
Nå beiner vi videre! Jeg tar tet.. Jeg klarer liksom aldri å gå bak… Ann (i hvit jakke) kommer straks opp ved siden av meg og vi trekker fra feltet. Vi stopper jevnt og trutt og lar de hente oss inn. Jeg tror at å prate fort, får beina til å gå fortere og, for du store tid hvor mye jeg og Ann fikk både sagt og gått på turen videre!
Omsider kommer vi opp til Sauvallhytta. Der inne satt det masse mennesker med fyr i grua, som led under dårlig avtrekk med rennende øyne og 5 dagers etterduft av bål. Jeg prøvde, jeg ga opp og foretrakk heller å fryse litt på utsiden.
Det gjorde de fleste.
Men med godt i koppen/flaska/glasset, er det ganske så ok likevel!
Vi fortsetter videre. Vi må jo opp på en topp mener jeg absolutt meg enig i, og vi setter fart videre. Jeg og Ann først.. Etter Målfrid pekte ut kursen.
Vi stopper opp og venter inn gjengen. Stine-Silje er ved godt mot og kommer først. Spør om hun holder varmen. Det er bitende kaldt og veldig rå fuktig luft. “Jada, Kun varm fra anklan`å ned”
Så samles gjengen! Før vi trår siste etappe!
På Sauvallnatten 1052 moh.
Og en Pose, for verden! 🙂
Og beundre vakre snøkrystaller…
Før det er på tide med returen ned igjen!
Vel nede fra snøgrensa, og etter ett spektakulært fall av Ann i det vi småløp ned ås-siden, og fullstendig latterkrampe der Ann ikke måtte le (internt) er vi glade og klar for ei varm god hytte og mat i kroppen.
Med et pitstop for å få litt varme og farge tilbake rundt nebbet!
Og vel nede på hytta igjen kommer plutselig disse to damene inn våte etter å ha badet utenfor hytta! Med begrunnelsen av at de har ikke vært på fjellet i bikini UTEN å bade! Og de setter seg i badstua for å få varmen igjen. Noe også ei jente til ville være med på, men hun satt mellom dem i fullt ullundertøy i nærmere 50 varmegrader! Mangler bilde! Skulle gjerne hatt det!
Men Målfrid har en misjon! Den spurveugla skal få mat! “Siv, blir du med og sjekker om det er mus i musefella.. “
“Ja…. æ pigge med! Fine fjellsko Målberte!”
Dette er makabre scener for de sarteste sjelene og dyrelskere i verden. Jeg er syns selv dette er skikkelig nasty syn, og slet litt med ukontrollerte brekninger i det Målfrid skulle løsne dette liket fra giljotinen.
Det er for øvrig et lik til inne i hytta som er limt i taket. En bjørn faktisk. Den er tøff. Jeg hadde bare ikke lagt merke til den på et par dager…
Fikk den på snap da!
Og så var det på tide å bli 10 år yngre!
Vi klasker på oss Hannibal Lecter-masker fra Boots apotek som for øvrig skulle utøve magi!
Altså etterpå…
Stine-Silje med trønderbart.
Det er usikkert om det hjalp så mye, men dette er noen timer senere på kvelden, filter på snap og god stemning!
Og damene disker opp med nyyydelig pizza, før vi setter i gang med pakkeleken!
Og så settes discolyset på, musikken og dansen i gang!
Danser og ler og trer på oss morsomme ting!!
Har flere bilder, men de lar jeg være å dele, da ikke alle vil syns det var like morsomt å dele med verden!
Så ble det plutselig kvelden igjen….
..Halv tolv…. erre mulig?!
Våknet opp i bikini til julekortsnø denne morgenen. Noe Stine Silje syns var utrolig morsomt! Jeg sneik meg kjapt i dusj og fikk ordna meg..
Beste hangovertips fra Farmasøyten:
Kjøp: Bronkyl og resorb Berocca. (reseptfritt på apotek. Boots fortrinnsvis her i dette selskapet)
Ta to Brusetabeletter, løs begge opp i et glass vann og lemp innpå! Skal funke som fjell!!
Igjen står vi opp såpass seint at bil 3 hadde reist, og bil 2 snart tok turen.
Målfrid pælma rosene over verandarekka der de fikk henge som et symbol og et dårlig minne over X antall frosker man har kysset på veien!
Vi ryddet inn “left-overs” fra verandaen, og ser at her var det vel bare å sette i gang igjen! Men vi lot det være.
Jeg har ølbriller på og vi er klare for returen!
Med et pistop på veien der vi lekte sjørøver og spiste hamburger og kebab, før jeg ble lempet av på Drammen stasjon og tur hjem med toget derfra!
Tusen takk for en flott helg sammen med dere!!! Ha vært ganske behagelig, lærerik og fryktelig morsom!! Takk for at dere deler “Dårlig mor” -historier og myyye av dere selv! Jeg har holdt møe tebage her! 😀
En spesiell takk til Målfrid om arrangerer og ordner alt!! Du er fantastisk!! Love you!!
Tur-Siv,- med Målfrid, Ann, Lene, Laila, Kristin, Anette, Heidi og Stine-Silje på slep!
Dagen etter et særdeles vellykket julebord jeg deltok på med alle ansatte på Sandens senter, sto jeg altfor tidlig opp og så sola skinne og det klør i turfoten! I dag gikk turen til Brennåsen/Rosseland da vi fant link på ut.no og fulgte anvisninger fra link. Se under:
Det blåser litt og er småkaldt, men det er nydelig vær! Jeg dristet meg til joggesko, men hadde fjellsko i sekken i tilfelle.. Vi har ikke akkurat hatt en tørr høst hittil.. og da tenkte jeg ikke bare på fester! 😉
Vi finner ruta, blir møtt av bittesmå jenter med eeenormt store hester, og holder oss langt unna i møte av dem, redd for å skremme gampen.
Vi følger tyskerstien. Blå merket løype, og god sti!
Sola varmer og det er flott å gå! Litt våte partier, men det går fint!
Det er mye stier, og skilt i kryss og tvers, så det er ikke så dumt å ha gps på ut.no-løypa.
Det er veldig mange broer over bekker og små elver, dog av vekslende kvalitet, men det er noe idyllisk over å gå innover i skogen her.
Ja den holdt!
Andre steder velger man alternativ vei over bekken.
Her fortsatte vi mot Monte Rosso
Og vi møter litt tyngre eikeskog og mye våtere område. Her bytter jeg til fjellsko.
Våte og sleipe stokker ligger over gjørma, men det går fint!
Vi tok en liten feil vei, ved å fortsette litt lengre, men fikk da med oss dette flotte juvet! Utrolig flott!
Det er så stille her, og det drypper vann fra fjellsiden ned i hodet på oss..
Og i bunnen står skilt om rasfare, så er vel egentlig glade for at det bare var vanndråper som kom ned fra fjellsiden.
Vi fortsetter videre..
Og får tatt noen fine bilder langs Svingervannet.. artig navn..
Og Mr Sal er i rute og trår nesten til kneet i gjørme, fyller skoen med det samme, og syns ikke det var like morsomt som jeg.
Han finner en gresstuste og får børstet det meste bort fra buksa. Han var sååå overbevist om at nå måtte han nok kjøre hjem barbeint og i underbuksa.
(Til info, så slapp han/vi det.)
Sola begynner å gå ned, og vi tenker at den pausen driter vi i, og heller tar returen.
Vi dingler forbi denne gamle observasjonsposten på Brulihei.
Må ha vært en kjedelig oppgave inni det trange hølet der….
Time to go!
Og det er virkelig flott lys og deilig natur…
Og en liten finalepytt…
Her er turen vi gikk i dag. Ble rett over en mil, med mye variert natur, utrolig flott! Tenker at denne er perfekt på våren! Når det spirer og er grønt og kanskje er litt tørrere! 🙂
Passer alle. Svært lite krevende fysisk hvis du er klar for å gå en mil.
