Sandøya

Sandøya, folkens! Vært der?

Denne perlen av en øy ligger et steinkast utenfor Tvedestrand. En sted jeg har lest om og ønsket besøke for lenge siden, men aldri fått anledning. Den har lokket meg med vakre hvite hus, sjø, en bilfri øy der det bor fastboende som kanskje lever et liv i et sannsynligvis roligere og sjelefredelig tempo enn “oss andre”. Og denne forlokkende ideen av idyll, tiltrekker meg så inderlig, samtidig som jeg ikke helt er sikker på om det faktisk hadde fungert for ei med maur i buksa.. Men kanskje det hadde vært ekte maur da??

I dag ble det bare avgjort, vi tar turen! Forventningsfull og med viten om at det (i hvert fall på denne tiden av året) kun er begrensede antall avganger med rutebåt i helgene, så her var det bare å hive seg rundt!

 

 

 

“Sandøya ligger i Tvedestrand kommune, som den største av fire store (og hundrevis av små) øyer. Den er uten broforbindelse, og har i underkant av 200 innbyggere på vinterstid. Den gamle bebyggelsen ligger i tette klynger innerst i lune bukter, mens nyere hus trekker innover på øya og tilpasser seg terreng, gammel bosetning – og kommunale retningslinjer.

Av grunner som kommer godt fram i denne artikkelen, er øya også et sommereldorado, så når ferien nærmer seg øker befolkningen. I juli nærmer antallet som oppholder seg her 2000. Det er en overflod av mennesker, som fyller opp all ledig plass, i hytter, vintertomme hus og hos fastboende med en eller flere ledige senger. Fornuftige helårsboende tenker nok at vel, vel – ti måneder med litt i stilleste laget, og to måneder med overdådig spetakkel – det jevner seg ut!

Øya er fra naturens side svært vakker, med variert natur – fra svaberg, til det som med litt velvilje kan omtales som stor skog – og  med et rikt dyre- og fugleliv. Denne naturprakten har ført til at skjærgården utenfor øya er innlemmet i Skjærgårdsparken, mens omtrent en femdel av selve Sandøya er omfattet av barskogvernet. Denne kombinasjonen er nok ganske unik.

Sandøya er nesten bilfri. Her er ca. 7 km. med bra gammeldags bygdevei. Den er smal og vakker og godt egnet for trillebårer, sykler og traller. Landpostbudet bruker en firehjuling, og vi har traktorer og “Lillebil” som kjører varer for butikken. I tillegg til veien går det stier på kryss og tvers, der en kan bevege seg til fots, og oppleve hvordan omgivelsene skifter, fra knopptang til trollskog.”

 

*kilde https://www.sandoya.no/velkommen

 

 

Vi ankommer parkeringen på Hagefjordbrygga på Borøy sånn ca 10 minutter før rutebåten ankommer.

 

Jeg klarte det store kunststykket å glemme jakka hjemme, men hadde min tykke fluffy hjemmestrikkede Skappel-genser på (det tok imidlertid 5 år å fullføre denne, så jeg tar ikke oppdrag) og en tynnere boblevest over, så tenkte at dette overlever jeg. Det tar vel ca 5 minutter at jeg kjenner vinden trenge gjennom hull i genseren og tenker at dette kan bli litt kjølig. Gøran har med seg flere gensere, og foreslår at jeg tar dunjakka hans, mens han dytter på seg en ekstra genser og låner den rosa vesten min. HAHA! DEAL!!

 

 

Han kler jo rosa vest også!

 

 

Mens jeg går for et litt svensk uttrykk litt sånn plutselig!

 

Og så kommer båten til kai, og pris for skyss er 104,- pr person tur/retur.

Vi har bestemt oss etter litt kjapp studering av kartet over øya på bryggekanten, at vi skal gå øya på tvers. Da blir vi med båten en kort tur til startsted som heter Hauketangen.  (Se kartutklipp under)

 

 

 

Det tar ikke mange minuttene over!

 

 

“Så fin du er i lysrosa vest, Gøran!”

 “Den er beige!” sier han 😀

 

Vel i land!

 

Den veien!!

Sola skinner, men det er kaldt, og det blåser litt. Men det skuffer ikke likevel!

Vi tusler avsted oppover smal grusvei, og finner en sti for å krysse over til andre siden av øya.

 

 

Og det er klatreglade geitebukker i mange fasonger inni skauen her!

 

Så åpner det seg en nydelig plass igjen….

Det er noe med at når det ligger så tett bebyggelse, og man føler man tramper inn på privat eiendom, at det bor noe i meg som sier at her kan vi ikke gå..

Gøran derimot roper “allemannsretten!” og traver rett ned på brygga. Jeg kommer litt klynkende etter, og føler at jeg må være den som drar han bort dersom en fastboende skulle komme sinna ut av døra med en kost i hånda….

 

Det er så fint!

 

Vi får luske oss avgårde, nå må du komme før noen ser oss!

 

 

….Om litt kommer en båt inntil brygga med en munter familie ombord! Og der spankulerer Gøran rundt og knipser bilder, og jeg tror han ønsker å komme i prat med de, mens jeg står langt unna litt rød i kinnene…

“Står du her og gjemmer deg?” sier han da han omsider kommer og finner ut at de skal få fred..

“Gjemmer meg?… Du har null respekt for folks intimsone, og bare tråkker rundt på brygga deres og tar masse bilder!” ler jeg

“Joda, jeg har intimsone, den er bare mye mindre enn din!”

“No kidding”….

 

 

Vi rusler videre og finner stien som skal gå tvers over øya gjennom skogen.

Tur- Siv

 

 

Gjennom skogen treffer vi på en dame med en hund som blir umiddelbart sint på Gøran. (Hunden altså, ikke dama om noen lurte) Kan nok ha noe med at Gøran bare dundrer rett på, og hunden sannsynligvis følte seg truet. Men dette er ikke noe han bryr seg om. Derimot er denne damen særs skravlesjuk, og spør hvor vi kom fra. Jeg svarer vi tok båten over og skal gå øya på tvers og ta båten tilbake igjen fra andre siden av øya. Hun forteller om “Ruth og Terje” som har åpent, der kan vi kjøpe noe å spise, forteller om masse stedsnavn på øya, hvor hun selv bor og spør så hvor vi kommer fra. Og når hun etter hvert forstår vi er “turister” og ikke har noen tilhørighet på øya, gikk munnen over i et grin og hun begynte nesten å snerre like mye som bikkja og legger til at på sommeren er det pakket med turister, og da pleide hun å rømme til skogs sa hun. Hun var ikke like snakkesalig lengre når hun fikk denne informasjonen, så da kunne vi bare gå. Utrolig morsomt! 😀

 

Ser ikke Siv for bare siv.

 

 

Ikke bare en siv i denne skoen!

Sånn, nok teite ordspill! 😀

Ut på veien igjen etter hvert og vi er så og si ved veis ende for denne turen. Vi har ca en halvtime på oss til siste båt går.

Det viser seg at det er masse aktiviteter på øya, her kan man velge i alt fra Yoga, shopping og ymse lotterier!

 

Vi sikter oss inn på denne! Godt drikke og enkel meny! Gøran er fysen på vaffel!

 

Ned Strandaveien…

 

 

Og der ligger det skjønne små hus, butikker og “utestedet” Kilen.

 

 

 

 

Gøran bestiller vaffel og kaffe i luka!

 

Jeg tar en liten øl i sola!

Og det ble lovet at vaffel kom om 2 minutter, …den måtte stekes først. Og tiden går…. fortere enn vaffelstekingen….

 

Da vi har ventet 20 minutter og ingen vaffel har kommet, finner vi ut at vi må løpe for å rekke båten. Gøran sier fra i luka at den vaffelen kunne han bare beholde for vi må rekke båten. Men da var vaffel ferdig og han kunne ta den med i hånda. “Bare spring du Siv!” kommanderer Gøran, og jeg begynner løpe. Gøran kommer straks etter i full fart med hamsterkinn fulle av vaffel og vi rekker båten med et nødskrik.

Vi kunne gjerne hatt mer tid her ute og utforsket mer! Og ikke minst komme tilbake når det er sommer og alt er grønt, blomstrende og frodig, må det være helt fantastisk vakkert tenker jeg.

Men så var det de forbaska turistene da! 😀

 

 

Tilbake igjen!

 

Her er kart over øya som står på brygga. Her kan du fint orientere deg litt om hva du ønsker å se og hvor du ønsker å gå!

 

Vi tar en tur til Tvedestrand sentrum, og vil rusle litt i gatene der. Derimot så KJØRTE vi gjennom gågater og diverse med Gøran Almås bak rattet, som mente det var utrolig dårlig skiltet.

Men, så da slapp vi gå så mye da.

Utrolig fin tur!!

 

“May all your blues be the ocean and the sky!”

 

TurSiv. Med Gøran i tet.