Øyhopping Ny Hellesund

Denne gangen snublet jeg tilfeldigvis over et arrangement på facebook i regi av Høllen Båtruter sin Facebook side. Der det sto: “Familiesøndag på Kapelløya/ Helgøya i Ny Hellesund.”

(Det legges jevnt og trutt ut nye turer med øyhopping her, så det er bare å gå inn på Høllen båtruter sin facebookside og melde deg på neste, dersom du får lyst til å være med!)

Jeg tenkte at dette har jeg lyst til å være med på! Gøran var kjempeklar, og Lilli og Mick heiv seg også med!

Grunnet dårlige værmeldinger søndag, ble turen flyttet til lørdag, men det gikk fint!

 

*”Ny Hellesund er ei uthavn i Søgne i Kristiansand kommune, bestående av tre hovedøyer med gode havne og innseilingsforhold.

Øyene heter Monsøya, Helgøya og Kapelløya. Stedet har 10-15 fastboende, mens sommerstid er det yrende liv av sommergjester i hus, hytter og naust”

 

*kilde wikipedia

Sjekk gjerne også: https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/kristiansand/aktiviteter-attraksjoner/utendorsaktiviteter/opplev-skjaergarden/ny-hellesund/

 

Vi hiver oss i bil fra Vennesla med “The Hayes-couple” i baksetet, som blir en ca 30 minutters kjøretur til Høllen i Søgne der båten venter. (Vel, kunne både vært en svipptur på både toppen av Lomtjønn og via Evje om Gøran hadde bestemt ruta, men han er fortsatt å regne som utlending her, akkurat som Mick, men jeg fikk nå styrt han på rett kurs et par ganger han mente han hadde riktig retning.

 

 

Vel fremme blir vi møtt av Julianne som er “guide/skipper/altmulig”

Vi vippser 200,- pr person for turen, og stikker innom Joker på brygga for kaffe og boller

 

 

 

Og vel ombord nytes kaffe og boller sammen med andre duggfriske og opplagte medpassasjerer.

 

 

 

Mick elsker sin kone, men han ønsket ikke noen tunge i øret..

 

 

Vi får bare oppføre oss. Gøran gleder seg ekstra til denne turen, da han ønsker bli bedre kjent i skjærgården her, og på holmer, og har sin egen agenda om hvor vi skal ta tur i båten til sommeren. Han kjører. Jeg sitter på.

 

Da bærer det utover på sjøen i flott lys! Klokka var kl 13.00 da vi reiste fra Høllen brygge.

 

 

Jeg klatrer oppå det høyeste punktet på båten for å ta noen bilder.

 

Gøran storkoser seg og drar en “påose” selveste Tur-Siv kunne misunne!

 

Vi må frem og se og! Kom an!

 

Jeg er generelt en frysepinne, og uansett ulltrøye, Tykk ullgenser, dunjakke, og vindjakke over igjen, syns jeg det var på grensen kjølig..

Så nå kan min mor lure på om jeg er gravid igjen. “Du ser så tjukk ut”

 

 

(For dere som IKKE forsto koblingen her… Jeg er IKKE gravid. Bare ser sånn ut nå)

 

 

Bilde fra “brua”..

 

 

Vi passerer Skarpøya, vi skal ikke i land her. Masse sommerhus og hytter

 

 

Og Monsøya med masse sau…

 

 

Og legger til kai ved det gamle skipsverftet på Kapelløya. Dette er bygget om til ferieleiligheter som du kan leie.

Her får vi beskjed om å “forlate skuta” og gå kyststien over på andre siden av øya, der da båten kommer rundt og plukker oss opp igjen.

 

 

And off we go!

 

 

Her er det sikkert fabelaktig om sommeren for gjester av leilighetene! Og andre besøkende også selvsagt!

 

 

Folk raser avsted, og vi velger å la alt passere og bruke tid på bilder og nyte omgivelsene uten å tråkke i hælene på andre.

 

 

Det er enkel og grei fremkommelig sti, og dette er en tur for alle!

 

 

Litt Kyststi-flørt innimellom….

 

 

Så er det bare å bli med oss på turen med disse bildene på vei over øya.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Igjen, hva Gøran hadde laget som tekst her, er uvisst, men jeg velger å tro at han tenker at hun der er aldri i ro, så bilder får bli som de blir..

 

 

Ett lite utkikkspunkt på toppen!

 

Gøran og Lilli setter seg. Mick er ikke så glad i kamera… med mindre han har trommestikker i hendene…

 

 

Og en obligatorisk “på toppen” selfie med min kjære.

 

 

 

Kan jeg, kan Lilli…

 

 

Mick brummer noe på engelsk i bakgrunnen og gjemmer ansiktet bevisst her.

 

 

 

 

 

Neimen! Se der står “skuta” og venter på oss!

 

 

 

 

 

 

Da er det klart for svipptur over til neste øy, Helgøya.

 

 

 

Kystfortet ligger på denne øya og ble kalt “Norges lille Gibraltar” under 2 verdenskrig.

Eller som Mick sa: “Hvis amerikanerene seiler feil og havner her, og tror de er i Syria er we in deep shit!”   (Vi lo. Å vi lo!)

 

 

 

 

Noen har kastet fra seg fredagstrusa her. Og det er for så vidt godt å vite at da er sikkerts lørdagstrusa på.

 

 

 

 

Lilli ber på sine knær. Hun er søt da. Men jeg sa nei.

 

 

Hele øya er i mine øyne en sveitserost med huller og ganger og skyttergraver..

 

 

Jeg smiler av dette bildet..

 

 

 

 

På toppen av øya står de karakterisktiske Hellevardene. Disse ble angivelig bygd av Olav den Hellige, men tyskerene reiv de ned og så ble de bygd opp igjen i betong.

 

 

 

Tur inni fjellet og bunkerere..

 

 

 

 

Lilli lurer på om Mick forsvant nedi en skyttergrav…

 

 

 

“Rattatatata.. tatatata.. rattatatattataa!!”

 

 

 

Det nærmer seg til for grilling, og vi rusler ned til kaia igjen der så godt som alle er på plass ved grillen og pølsene sine.

 

 

 

 

Gøran tar ansvar.

 

 

Og sjeldent har kombo: Prosecco og pølser smakt bedre!!  (om bord i båten)

 

Returen tar vi gjennom Olavssundet.. Sagnet forteller at Olav den Hellige skapte sundet til å dele seg under en kappseilas med sin bror Harald. Som straff risset trollene inn ansiktet hans i fjellet slik at Harald kunne se hvor han hadde reist. Det likte Olav dårlig og han fikk den ene trollkjerringa til å bli til stein.

Seiler du gjennom med egen båt må du derfor passe deg for skjæret Trollkjerringa som ligger midt i sundet, akkurat der trollkjerringa deiset i vannet!

 

 

Det gikk heldigvis bra denne gangen!

 

 

Vel tilbake i Høllen!

 

Takk for en flott tur!! Anbefales!

 

Julianne Og Tur-Siv!

 

 

 

TurSiv med Gøran, Lilli og Mick på slep!

 

Tur til Rossefjell, Grimstad

Ahhhh…. Nytt år, nytt tur-år. Høsten 19 har vært særs fuktig, og når det endelig skumper til med en dag nå på nyåret med fint vær, OG fri fra jobb, var det bare å børste støv av fjellskoa og komme seg avgårde!

 

Dagens tur gikk til Rossefjell.

Turen fant jeg på UT.no https://ut.no/turforslag/115464/landvik-rossefjellet-ved-grimstad

 

Vi tok ikke rundturen, men bare rett til topps og ned igjen.

Det er en tur på 3,3 km tur/retur. Vi tok oss god tid med en god rast på toppen, og brukte totalt 1 og en halv time på hele turen.

Fulgte UT.no sine veibeskrivelser for å finne frem, så om du ønsker prøve deg på denne, bare klikk på linken over bildet.

Du vippser 20,- til nr på skiltet her for parkeringen når du kommer frem.

Vi ankommer nokså tidlig, og da sto det 3 biler her, så det var god plass til parkering. Da vi kom ned sto det mange flere, så det er nok en svært populær tur!

 

 

Da er det bare å “stege” over bommen og gå grusveien oppover et lite stykke!

 

 

Det er kaldt ute, så flere gensere under jakka og stillongs kjente jeg var et godt valg!

 

 

For de mest observante lesere av bloggen min vil nå se at jeg har med et nytt fast turfølge. Jeg og Kjell bestemte oss for å skille lag i fjor vinter, og beklager å ikke kunne bidra med noe dramatikk rundt dette, vi var enige om avgjørelsen og er fortsatt gode venner, så det blir dessverre lite “rosa-blogg” videre rundt det temaet.

Dette er Gøran. Flott fyr fra Nordvestlandet, nærmere bestemt Molde, som har tatt ett stort steg fra fjelltinder der, til mer skog og “knatter” på Sørlandet.

Jeg ønsker å vise han at enhver del av norsk natur har sin sjarm, også nede på palmekysten, så nå starter jeg en liten intro-tur her.

 

 

Vi starter på grusvei i slak oppoverbakke. Utrolig kjedelig terreng å gå, men det er bare et par svinger, så ser vi inngangen til turen, der infoskiltet ligger flatt på ryggen.

Om det er blitt tatt i vannføring etter mye nedbør, kan man bare spekulere om, men det er jaggu ikke umulig!

 

 

Leser kjapt litt om hva som står der…

..Så er det bare å sette fart!

Første del er særs steinete, småglatt naturligvis både pga av temperatur og mye nedbør.

Ja, du må stille opp på noen bilder du au…

 

Så er det bare å traske oppover i sjelden eleganse..

 

 

 

Gøran tillater seg en selfie i bakgrunnen… Hva han hadde lagt på som tekst her selv, er uvisst, men jeg velger å tro at han er helt satt ut av den flotte skogen…

Eller en rosa dissende pesende greie i forkant.

 

 

Etterhvert går det over til mer fast underlag, og det er bedre å gå.

 

 

Vi møter på en mindre heller, der jeg kryper inn i. Gøran mener han er for tjukk til å skvise seg inn.

 

Videre blir det større skog, større trær, og grønnere.

Må si jeg elsker grønne vintre!!

 

 

 

 

Gleder oss til å komme opp i sola og ut av skyggene… Selv om det er flott her.

 

 

Her og der er det merket med gule prikker, men stien er tydelig, så det er ikke vanskelig å holde seg på sporet.

 

 

Det er flott her!

 

 

 

 

 

 

Små bekker…

 

Snart oppe i sola…

 

Dette er litt interessant! Det sto på UT.no litt om dette:

“Dette er restene etter hytta hvor den australske flygeren Eric Quirk oppholdt seg en periode i 1945. Flyet hans ble skutt ned over Hølen i Arendal, men han kom seg velberget fra det.”

Uansett skjebne, så fant han seg et koselig sted da!

 

Like etter dette deler stien seg, og vi tok til høyre for å komme til toppen.

 

 

Gøran lot seg fascinere av denne vridde stammen, og tenker at det må være mye spenn i den rota der.

 

 

 

Vi fortsetter videre gjennom naturens små kunstverk kledd i grønt.

 

 

Og så når vi toppen, og en nydelig utsikt åpenbarer seg!

 

 

 

 

 

Da er det å flekke frem nye sitteunderlag vi fikk av Kenneth og Elin til nyttår, og rigge til en liten camp med bål, kaffe og pølser!

 

 

 

 

Sola varmer litt, men vinden tar en liten demper på hva som kunne ha vært en skikkelig deilig opplevelse. Men jøss da.. det er jo januar.

 

 

Bra pølsebilde!

 

 

 

 

 

Og obligatorisk selfiefratoppen-bilde.

 

 

Etter en stund, pakker vi sammen og slukker bålrestene for å sjekke ut den store helleren på toppen her, der det er kjekt å sitte under i dårlig vær.

 

 

 

 

Den er imidlertid opptatt av et par barnefamilier i samme ærend som oss, med bålkos!

 

 

Ungene sier: “De tok bilde av oss!”

Gøran svarer: “Ja det går rett ut på web nå!”

Mor svarer “Bare husk hæsjtægg ut på tur, aldri sur!”

Så det skal jeg huske!

 

Og når man finner ei “ronse/disse/huske” hengende fra en grein, må jeg jo få lov å prøve! Selv om jeg måtte ha hjelp ned..

En deilig liten luftetur!

Passer alle, store og små.

 

“Go where you feel most alive”

 

Tur-Siv, med Gøran på slep.