Blomster og bier, hav og strand! Havnehagen i Vanse

I dag, kjære blodfans, tok jeg og Birte Lill turen til Havnehagen i #Vanse, for å få oppleve noe helt uten sidestykke, for å kjenne på at våren er her, og bli “WOW`a” på en aldeles perle av ett sted. Her kan man strø om seg av superlativer, for dette stedet er da virkelig ikke noe annet!

 

 

Som matroser på førstereis, fant vi relativt greit frem, men tok selvsagt feil retning da vi hadde parkert…

 

Lilli dristet seg bort til denne porten…. Vi lurer fremdeles på hva slags dyr som trenger denne type porter og innhegning, det er liksom ikke bare sauer.. Vi snakket også om at Jurassic Park var en bra film… både eneren og toeren… Så gikk vi videre… før vi snudde og tok riktig vei til #Havnehagen.

 

Det ble masse WOW.. Det kan egentlig ikke helt beskrives.. Hele skogbunnen er dekket som ett teppe av blomster! Overalt er det hvitveis, aurikler og de der gule jeg ikke vet hva heter. (Sikkert gulveis)

 

Da er det ikke annet å gjøre enn å la seg henføres, forføres og berøres av alt det vakre, og man blir litt “yr og vårlig.”

 

 

En kar kom bort til meg og fortalte at der oppe ligger “jorple-kjelleren” (potetkjeller) som var vendt med åpningen bort fra den verste vindretningen, slik at ikke skulle bli for kaldt til “potetsan”

 

Og ikke nok med det, inni der kunne det stå oppreist 4 voksne karer…

 

DET måtte jeg sjekke ut..

 

 

Det må i tilfelle være fire kortvokste karer, for inni her måtte selv jeg stå med bøyd nakke..

 

Lilli ble igjen på utsiden, men så utrolig flott ut i lyset!

 

Denne karen fortalte også at det var fullt av hull i bakkene, det var reven som skulle yngle nå. De kunne nå i april leve i fred sammen med grevling, men bare nå i yngletiden.

 

*Kilde: En eldre kar (Lillis alder?)  i grønn kamuflasjedress og kikkert rundt halsen.

 

Vi krysset porter, gjerde og vei og sjekket ut hva som var på den andre siden..

 

Fine store gamle trær!

 

 

Yup, da tar vi turen videre… Og på vei ned bakken til bilen ser jeg plutselig ett gammelt barndomsminne i veikanten… Fikk ikke tatt bilde, men pekte dem ut og fortalte Lilli at de der blomstene spiste jeg da jeg var barn. Noe syre-kløver-navn…husker ikke..

Lilli derimot, fortalte at da hun var barn så spiste hun sand…

(liten taushet følger…..)

Uansett, så fikk vi begge to makk. Og jeg har sluttet å spise blomster. Jeg er riktignok ikke helt sikker å om Lilli har gitt opp sand….

 

Farvel vakre Havnehagen..

 

Hallo #Lista fyr!!

 

Vi havnet på en liten tur til Lista fyr. Jeg hadde trøye, ullgenser og fleecejakke, men her gikk vinden tvers gjennom alt!!

 

FRYYYSER!!!!

 

Og tror du jaggu ikke de selger lapper og kaffe på denne lille bua langt her ute i havgapet!!

 

Hver vår lapp med jordbærsyltetøy og en varm god kopp kaffe gjorde susen nå!!

(Pris: Kaffe: 20,-   Lapp: 20,- )

 

Vi kjører videre og kommer frem til denne fantastiske sandstranden!!!

 

 

 

Prøver å hoppe….

 

 

 

Prøvde hoppe… Var redd hun kunne bli litt sulten…. mye sand her….

 

 

 

 

Mye som ikke er lov her…..

 

Uansett,  hadde vi en deilig dag i sola!!

Dagens turtips: Ta bilen avsted og bruk dagen her!! Utrolig vakkert nå som det blomstrer slik. Få skikkelig smaken av vår, kjenn på duftene fra blomster, slå skrekkslagent etter bier, og hør på gode historier fra lokale kjentfolk i grønne antrekk.

Koste oss masse!!!! Sunday-Funday!!!

-TurSiv med Lilli på slep!

 

 

#tur #turtips #blogg #søndag #helg #vår #blomster #turmuligheter #natur #foto

Tur til Månen i Lyngdal

Dagens tur tok vi til #Månen.

Solen skinner, og vi setter fart rundt kl 12 fra Vennesla. Kjøreturen tar ca 1,5 time til parkeringsplassen ved #Sørlandsbadet hvor vi satte fra oss bilen. Etter ett godt lag med gode venner i går, er det godt å bevege seg litt!

Her er link til denne turen: http://www.ut.no/tur/2.10598/

Dette skal være en av #Lyngdals fineste turer og det er mye stigning opp til ca 200 moh.

 


Da jeg spurte Kjell om vi skulle ta en tur til Månen i helga, var det dette bildet han så for seg:

 

Men det heter faktisk Månen, og jeg kan ikke finne noen fakta om hvorfor dette stedet har fått dette navnet, men har sikkert en sammenheng med at det kan minne om litt månelandskap på toppen.

 

Det er ett stykke til fots langs veien fra parkeringen ved Sørlandsbadet, forbi Rosfjord strandhotell og opp kleivene. Jeg hater å gå langs veien, syns det er utrolig kjedelig, men var forberedt og innstilt på det nå. Ellers gjør jeg det ikke hvis ikke jeg absolutt må.

 

Etter en stund så ser vi endelig skiltet!

 

Så var det å starte videre klatring, men på terreng jeg liker!

 

Når man kommer på toppen, så ser man det karakteristiske landskapet og skjønner hvorfor det kalles månen.

 

Og en fantastisk utsikt åpenbarer seg!

 

 

Vi parkerer oss for en liten rast under dette fantastiske treet! Jeg velger å slappe av her og slikke litt sol mens Kjell rusler rundt og tar noen bilder..

 

Og da koser han seg vet du…..

 

Vi pakker oss videre for å se hva resten av toppen har å by på.

 

Det rett og slett kryr av steiner plassert på de merkeligste steder…

 

Dette har fått ligge urørt siden istiden i helt spesielle posisjoner. Og det er fantastisk flott at folk har hatt respekt nok til å la de ligge i fred. For det krever ikke altfor stor innsats å velte noen av disse ut av posisjon.

 

Og andre falleferdige bygninger…

 

“Hello… it`s me…..”

 

 

Videre dukker det opp slike skilt ved stien, som man da kan velge å finne frem til små underlige skatter på veien!

 

Pinnsvinet heter denne… Steinen, ikke Kjell.

 

 

 

Dette er “musa”

 

Jeg satte meg veldig forsiktig på, og musa sto fjellstøtt! som hun også har gjort fryktelig lenge egentlig…

 

Videre kommer man til nok en perle av ett utkikkspunkt!

 

Postkasse, HURRA!!

 

Var ikke dette lurt!?

 

Vi må starte returen hjemover, og det er flotte utforbakker på veien ned!

 

(*Jentehopp!)

 

Når vi kommer ned fra fjellet, er det å vandre langs en grusvei før man er tilbake ved hovedveien og kurs mot bilen igjen.

Her er kart over turen vi gikk i dag.

En lett tur som alle klarer! Utrolig flott natur, og vi hadde jo fantastisk vær også!! Nå har jeg faktisk vært på Månen og!!

Og jeg tok med meg hjem en “Måne-stein”jeg fant på bakken.

 

-TurSiv med Kjell på slep!

 

 

 

#helg #foto #søndag #natur

 

Spøketuren! Ravnåstippen i Vennesla

Først, beklager til mine to følgere på bloggen, at jeg ikke har postet noe siden forrige helg! Håper dere ikke har savnet meg for mye. Men her er jeg igjen, og i dag kan jeg glede dere med en lokal tur til #Ravnåstippen her i gode #Vennesla.

Da var det også naturlig å ta med en lokal guide, som har vokst opp her og kjenner området like godt som sin egen bukselomme. Det ble raskt avslørt at den buksa ikke var brukt på en stund, når hun fortalte at hun sist kunne se boligblokker på avstand, men som man ikke kunne se lengre nå, fordi trærne hadde vokst så mye.. Og da snakker vi ikke bare om at “sist” var for ett par uker siden.

 

Møt meg, turguide Marita (med vandrestokk) og fast turvenn Birte Lill. (Lilli)

 

Vi parkerte i gården til Marita. Herfra kan vi se toppen vi skal opp på.

 

Lystige, blant hvitveis og solens varmende stråler, setter vi fart på “den beste veien å gå opp” i flg Marita.

 

 

Vi nærmer oss “#Spøkelseshuset på Ravnås” Jeg spør Marita om hva storyen her er, og hun forteller villig.. Her gjelder det å ta både *historien (Og Marita) med en klype salt, men det gjør jo alt så mye mer spennende!!

 

Verandadøren på soverommet i 2 etasje står åpent, og vitner om en sikkert nydelig villa en gang i tiden da det var i bruk. Men huset sliter med en tung historie….

 

*”Her bodde det en gang en gammel dame helt alene. Hun hadde langt grått hår og en lang kjole, som alle gamle damer hadde i gamle dager. Hun levde her i fred og fordragelighet hvis hun fikk være i fred. Det ryktes at hun drev med svartekunst, og man skulle ikke terge på seg slike damer må vite. En dag kom det en ung mann, en tyv som ferdes rundt i sognet, som ikke visste hvem han hadde å gjøre med. Han kom sent en natt på tokt, satte stigen opp til veranda i 2 etasje, og skulle ta seg inn den veien. Han ble da så forferdet og skremt av synet som møtte han da han kom opp, at stigen uheldigvis falt bakover, og han deiset i bakken, steindød. Hva han så vet man ikke, og hvorfor han plutselig falt bakover vites heller ikke.”

 

Den dag i dag kan det av og til se ett svakt lys tent inne fra huset, og ungdommer tar av og til turer hit når de finner for godt å rive seg litt løs fra PC, Playstation og ting som skjer i cyberworld. Da så klart for å kunne oppleve litt om hva som skjer i virkeligheten.

 

Her ble heksene druknet i bekken…

*Kilde: Marita….

 

Vi ble litt preget av alt det dystre vi fikk høre om, og setter fart opp skråningen.

 

Marita mener det er viktig å ikke løpe for fort, for da vil vi tiltrekke oss løse sjeler som fremdeles vandrer i området..

 

Da er det ok for å gå videre…

 

Under stokk og over stein går det oppover.

 

 

-Wait for it! Roper Marita, og vi gleder oss!!

 

Utsikten er formidabel!!

 

Marita hadde med seg kaffe og tilhørende “sjokoladedrikk” som hun villig delte med meg. Lilli trakk igjen det korteste “jeg kjører bil”-strået, men tror hun likevel koste seg!

 

Det er veldig skummelt på kanten her, og det anbefales ikke å ta med små barn opp hit, eller å drikke for mye “sjokoladedrikk”

 

Ja her er hvordan bildet blir laget. Ikke vær redde, hun var aldri i noen reell fare…. her.

 

Enhver guide med respekt for seg selv har alltid med seg kikkert. Vi fant da fort ut at det var pga at hun skulle følge med på hva mannen foretok seg hjemme på gården mens hun var borte, og var svært opptatt av å få riktig innstilling på kikkerten.

 

 

Tiden går for fort, sola forsvinner og det er på tide å gå ned igjen.

 

En elg/rådyr/kanin har vært svært flink. Marita dokumenterer på snap.

 

*jada…foto er arrangert*

 

Fin hest.

 

En kort men svært hyggelig tur som man KAN bruke lang tid på om man ønsker det. Passer for de fleste, ikke de minste, da det er svært bratt på toppen, samt at spøkelsehuset kan være like skremmende hvis man har Marita med som guide.

 

 

-TurSiv med Lilli og Marita på slep.

 

THE REAL Norwegian Rednecks!

Yeeeee haaaaaw!!! I dag blir bloggen litt annen enn jeg vanligvis lager, for denne lørdagen går turen til min flotte svoger, Sebastians 40-års feiring langt inni skauen på Konsmo! Vi pakket ryggsekker med det varmeste av klær, kledde på oss turklær og satte fart så snart jeg var ferdig på jobb. Dette ville bli en helt annen 40-års feiring enn jeg har vært med på før.. Her kunne man overnatte i lavvo hvis man ikke ønsket å komme seg hjem, noe vi valgte bort siden det fremdeles er kuldegrader om natta.

(Dette er ikke min svoger, men min svogers venn.. tell you later… )

 

 

Kjøreturen til Konsmo fra Vennesla tar ca 1 time. Og det er motiverende skilt langs veien når man tror at man muligens kan ha kjørt deg bort..

 

Dette er ett syn som ofte irriterer og bremser trafikken…Tenker ikke på det her, for her går traktorene raskere enn bilene.

 

 

Vi kommer opp på Solberg, ca 415 moh, sola skinner og været er som bestilt! Helt nydelig!!

 

 

Her er Sebastian. Han er nå 40 år. Flott bilde!

 

Baren.

 

 

Glade jenter!!

 

Dette er også Jubilanten i flott baklys. (Motlys)

 

Det går “gode og rause” mengder med snaps mellom jentene på Konsmo. Da snakker jeg ikke om Snapchat, (for her er mobildekningen ganske variabel), men her mener jeg ymse slag av små styrkedråper. Men med disse søte, glade og fine jentene, får de det bare til å bli ett must og en supergøy greie i stedet for noe som kunne fort kunne havnet under kategori “grøfta-next!”

 

Koser sæ!!

 

 

Jentene grupperte seg raskt! Her diskuteres turen vi skal ha inn til Trolltunga til sommeren! Det må jeg si, da også spesielt etter denne kvelden, at jeg gleder meg enormt til!!!

 

Diskusjoner avbrytes etterhvert av jubilanten, som sier at spikkekonkurranse må i gang før folk blir fulle og kan skade seg. Vi får alle velge ett type “emne” fra en Bjørk, og hver vår kniv. Konkurransen er i gang. Tillatt tidsbruk er 1 time. Oppgaven er å spikke ett flott eksemplar av mannens ja…. la meg si  mannens “ytre organ for bl.a urinering”

Konkurransen er i gang, til mye latter og kommentarer!

Hun: “Jeg husker ikke helt hvordan det ser ut på toppen..”              hun ser seg rundt og ser hva de andre gjør på øvre del av emnet..

Han: “Nå må dere f… meg begynne å følge bedre med altså!…”            Masse latter etterfølges, og noen tar vel enda litt mer høylydt av enn andre, og jeg tenker umiddelbart at, dette er enten ett ekstremt og ikke minst i overkant vulgært språk nå, eller så har jeg fått for lite og drikke. Jeg antar det er det sistnevnte, og setter straks inn en ekstra innsats der.

Av hensyn til sarte øyne hos noen lesere, velger jeg å sladde “arbeidet”, selv om noen her absolutt gjorde en helt formidabel jobb med kniven! ! !

 

 

Jeg har knapt brukt en sånn kniv noensinne, og heller ikke spikket mer enn en pølsepinne i mitt liv (ikke slikt som dette) og det tok ikke lang tid før jeg klarte å skjære meg litt.

 

Min svigerinne syns dette var spesielt morsomt i dag! Men var dog livredd for å bli avbildet sammen med ett av kunstverkene.

 

 

Konkurransen var over og vinner ble kåret. Og den heldige vinneren vant en flaske Baileys!!

 

Da var det på tide å fyre opp bålet. Sola var straks på vei ned..

 

 

Kjell og sin søster <3

 

Til mat fikk vi fantastiske ostepølser, med valgfritt tilbehør, brød eller lompe, ketchup og sennep! Og det smakte bare helt fantastisk!!!

 

 

 

“Hva sier dere jenter? Fryser dere? Det skal jeg ordne!”

 

“På tide å få sola frem igjen, damene fryser!!”

 

Og mens noen feller trær, ser andre på fra hengekøya…..

 

Sola går uansett ned selv om man feller alt av trær, så det er deilig og varmt og pakke seg rundt bålet.

 

Da er det tid for Quiz, dersom det ene laget svarte riktig på svaret, måtte det andre laget drikke, og motsatt. Her var det ikke alltid tid til å vente på drikke, så man måtte svare feil en gang i blandt og. Må si at lag Øst og lag Vest briljerte med sine allmennkunskaper!

 

Denne dama her hadde med seg de mest perfekte hjemmelagede boller med gul krem inni!!! Sånne får man bare på bakeri. Når de to der skilles, så gifter jeg meg med henne! 😉

 

Fra Kjells synsvinkel… Tror nesten det kan kalles fugleperspektiv..

 

 

Nå bare litt stemningsbilder fra resten av kvelden…

 

 

 

 

Jeg og Kjell fikk låne soverommet til jubilanten og kona, de ville sove i telt…. (frivillig!) så vi ruslet ned bakkene og ned i huset og listet oss stilt på tå for å ikke vekke barnevakt, barn og hunder. Hundene merket oss på lang vei, men  det var visst ingen som våknet heldigvis..

 

 

Vi våkner til strålende solskinn og formidabel hjemlengsel litt utpå dagen!

 

Etter å dratt med seg halve skauen inn i soverommet og oppi senga, og ellers sårt behov for dusj når man ser hva man ikke har sett natta før, man stinker bål, man teller sår og skrammer og ler av hvordan man ser ut, kravler man ut av senga og subber bortover veien og er klar for å hjem.

 

En aldeles herlig 40-års feiring!! (Kunne bare ønske du var født på en tid på året det ikke var kuldegrader om natta!) Vi koste oss glugg!! Og tror jaggu jeg tar en slik selv når det er min tur til høsten! Man trenger ikke paljettkjole og høye hæler hver gang noe skal feires! Man trenger ikke fine matretter når det enkle ofte er det beste! Man kan søle kaffe/baileys og rødvin i skogen uten at noen trenger løpe etter deg med en klut!

Dette likte jeg! Dette skal jeg og!

Nå er det søndag og fiskeboller i hvitsaus på menyen.. Skal bli skikkelig godt det au!!

 

-TurSiv med Kjell på slep!

 

 

Tur til Bjørkedalsheia i Vågsbygd og “Lille Prekestolen”

Noen dager så ønsker man å bare bli på sofaen, spesielt etter en fuktig dag/aften dagen før. Da er det spesielt godt å drasse seg avsted når man først kommer seg ut. Man kjenner gårsdagens inntak av “gift” bare får fart ut av kroppen.

 

Denne dagen tok jeg og Kjell turen til “Byen”. Parkerte bilen ved biltilsynet, krysset veien og gikk innover skogsveien og opp i skauen.

 

 

 

 

Dette er faktisk ett ganske fint terreng å gå tur i! Litt overrasket over at slikt kan ligge i umiddelbar nærhet av industriområdet på Rige..

 

 

Første stopp vi kom til var her.  Men dette var ikke målet ved turen. Vi hadde nemlig funnet ut at det er ett sted inne i området her som kalles “Lille prekestolen”, så den vil vi finne.

 

Mye opp og ned, men det var fint å gå!

 

“Hug a tree!”  Det er viktig å vise naturen omsorg. Gi alltid ett tre en klem når du er på tur.

 

Her tar vi av mot Bjørkedalsheia.

 

Når du kommer opp på toppen, så må du se mot kanten, der nede ligge den lille prekestolen litt gjemt bort. Men det var virkelig kult da!!

 

video:video1459191634 1

 

 

 

Så var det tid for å posere i opplagte positurer på denne prekestolen.

Dette er hva du ser ned på fra lille prekestolen. Og her ble det veldig stilig når det var is på vannet.

Derimot å bli enige om hvilken vei tilbake som var best å gå, kan vel også fremdeles diskuteres, men siden vi er så sykt glade i å bevege oss i det bratteste terrenget vi kan finne, så spiller det ingen rolle om det går oppover eller nedover. For returen her ble det litt av begge deler.

Turen ble på nesten en mil, og kjente den var spesielt tung i dag. Men jeg hadde så godt av det, og det kjennes veldig godt etterpå!
Anbefaler turen, ha med noe niste og drikke, vent på sola og ha litt god tid!
-TurSiv med Kjell på slep.

Tur til Jendemsfjellet, Molde

Dette ble helgen med tett program!

Jeg og Kjell hoppet på fly fredag og var klare for fotballkamp, fjelltur og 40-årslag, alt skvist inn på en helg i Molde. Og det å se ut av vinduet når man flyr over Romsdalsalpene, kjenner jeg at hjertet dunker litt ekstra. Fordi det er så utrolig vakkert, og fordi dette er hvor jeg kommer fra. Lille vakre #Molde hvor jeg ble født, i #Møre og Romsdal fylke. Sååå stolt!!

 

 

 

Det er bare utrolig vakre fjell!!

 

Det blir liksom litt annen skala enn knattene vi tuster rundt på hjemme på sørlandet. 🙂

 

 

Vi sjekker inn på hotell i sentrum av Molde, der man har utsikt fra balkong over Romsdalsalpene, ferge-trafikk og ikke minst mighty  #Hurtigruten som fyrte av litt av en lur da den kom sigende inn til kai.

 

I vinduet her ser du både #Hurtigruta og meg selv som fresher opp mascaraen.(Ja vi damer har ett sånn smart uttrykk når vi legger mascara..) Jeg gjør meg klar for å se Molde spille hjemme mot Lillestrøm.

 

 

Molde by er også klar!!

 

Kjapt oppsummert: Seier hjemme for Molde! (4-2) etter en kjempemoro kamp med mye mål!

SÅÅ STOLT IGJEN!!

 

Og da er man etter seieren, en så ekstrem patriot som høyt synger med : “HER KOMMER MÅÅÅLDEEEE!!” Og er klar for å bestille alle typer supporter-utstyr som man syns er passende når hjertet pumper det blå blodet rundt i kroppen!!

Vi avslutter kvelden med litt vin og øl ut i de sene nattetimer hjemme hos min kusine Anja og mannen hennes Espen. Der er også min andre kusine Anita og mannen hennes Bjørn. Vi avtaler en “ut på tur, aldri sur, fins ikke dårlig vær og sånn, man er da vanntett”-type avtale der Espen og Bjørn plukker oss opp utenfor hotellet på lørdag formiddag. (Damene måtte bli hjemme og stelle til kveldens fest)

Og ca kl 13 ble vi plukket opp, og satte fart mot #Jendemsfjellet

 

 

Her ser vi fjellet vi tenker erobre.. Kribler fælt!!

“Jendemsfjellet (633 moh.) står nærmest som en stor pyramide i Søre Fræna, og fra toppen er det en flott utsikt over store deler av kommunen og utover mot storhavet. Her ser man helt ut til Ona Fyr! Det spesielle med denne turen er at til tross for at den er ganske kort, så får man virkelig “topptur”-følelse når man kommer opp. Turen passer godt for familier på tur, og det kreves ikke noe spesielt ekstra turutstyr. Gode joggesko eller helst fjellsko er å anbefale.

Hvordan komme seg til oppmøtestedet?
Det går lokalbusser ut til Jendem fra Molde, sjekk med www.177mr.no for oppdaterte rutetider. Ev. kjør med egen bil til Jendem. Se etter lokalbutikken, og ta av mot merket parkeringsplass.

Turbeskrivelse:
Gå skogsvegen opp mot en gammel løe, videre opp til åsen, der man tar av til høyre langs god skogssti. Siste delen går på sti med noe stein/ur. Fantastisk utsikt på øverste delen av turen!”

Fakta

Vanskelighetsgrad:

Utfordrende

Varighet

5-12 hours

Årstid

Høst

Kilde: vistitnorway.no

 

Turen opp tar ca 1,5 time hvis man ikke sliter seg heeelt ut. (type ord.. form)

 

Første del er veldig bratt, og her kan man få raskt opp både puls og temperatur.. Vel.. for å være helt ærlig.. det er ikke bare første del som er bratt.. Men vi skal jo på en fjelltopp, hva tror du liksom..

 

Hvis man løfter blikket på veien og ser seg litt rundt, så er det nydelig utsikt første del av løypa og!

 

Stien var nokså gjørmete og sleip, men gode sko og sånn så…

 

Her bestemmer Bjørn seg for å trekke fra gruppa og konkurrere med seg selv. Dette bildet av ryggen til Bjørn og den gule jakka, er det siste vi ser til av Bjørn før vi møttes på toppen.

 

Her og der får man også litt hjelp på veien.

 

Espen har Theo som drahjelp på veien opp. Det var derimot ikke like moro med drahjelp på veien ned! 🙂

 


Etter en god “spasertur” ser vi fjellet vi skal opp på.. Det er veldig motiverende å se målet!

 

 

Jo høyere vi kommer, jo kaldere blir det..

 

Litt klatring må til!

 

Utsikten er fantastisk!! Men nå blåser det, og det begynner å regne litt.. Ikke helt hva yr.no spådde…

 

På tide å grave frem overtrekksbuksa og jakka..

 

Når man da blir “blåst” til topps, da føler man virkelig at man er på fjellet!

 

En selfie fra toppen hører med! Vi klarte det! Såååå stolt igjen!!!

 

 

Og utsikten herfra da….. WOW…..

 

 

 

På tide å gå ned igjen da… I motvind og regn..

 

Her fikk jeg oppleve noe jeg ikke kan huske å ha opplevd siden jeg var barn… Du vet når det blåser veldig.. Når det blåser sånn som det bare kan blåse på nord-vestlandet på en gold fjelltopp; da begynner man å snørre noe intenst, og man ikke merker det, for håret pisker i fjeset, regnet pisker i fjeset.. Og så ser jeg plutselig, en stor boble blåser seg opp,og sperrer deler av sikten for høyre øye. Jeg lurer ett sekund på hva i helsike det er for noe, for så å forstå at man nettopp har blåst opp en diger snørr-boble!! Sånn som bare barn kan!  Såå stolt igjen!! (men graver fort frem kleenex og fjerner dette)

 

Da var vi straks nede igjen.. gikk litt raskere ned..

 

Her er løypa.

 

Dagen ble avsluttet med en fantastisk feiring av Anja (Min kusine) i anledning 40-årsdagen hennes på Reknesstabburet, Romsdalsmuseet. Nydelig mat, fantastisk underholdning og flotte folk!

Nå er vi hjemme igjen og kan la helgens tur synke inn, mens jeg virkelig kjenner på hvor stolt jeg er! Stolt av hvor jeg kommer fra, stolt av at vi har vært på Jendemsfjellet, stolt av Kjell, stolt av mine kusiner og mennene deres og familien! <3

For det er faktisk lov å være stolt!

-TurSiv med Kjell på slep

 

#homeawayfromhome #jendemsfjellet #topptur #stikkut #fræna