I dag tok vi en mer kortreist tur!

Vi fulgte UT.no sin anbefaling av en rundtur på ca 7,2 km. Turen går på flott tursti, godt merket er den, og det står gode skilter og kart i de fleste stikryss der du kan orientere deg om hvor du nøyaktig befinner deg og hvor du vil gå. Hurra for jobben Tveit turløypegruppe har gjort her!

 

Vi parkerer ved klubbhuset på Solsletta i strålende solskinn!

Det er kaldt, så jeg har gått for ulltrøye, dunjakke og toppet med en skalljakke over. Hater så inderlig å fryse, så da kan man heller fjerne et lag når man får opp varmen.

 

Og følger skiltet sti til Tveitsvann.

 

 

Går langs fotballbanen før vi svinger opp til venstre.

 

Kjempefine turstier, og Gøran sier at det må være helt topp å sykle her og.

 

Det er mye is som henger langs bergsidene, og plutselig er den en flott ramme!

 

 

 

Selv om sti er tydelig, er det også godt merket!

 

 

Og etter en del stigning oppover….

 

Går vi plutselig nedover igjen…

 

Og kommer ned til en grusvei som vi følger videre et lite stykke langs vannet, før den ledes inn på en smal sti igjen.

 

Og opp til høyre her skimter jeg denne, og går opp for å se.

“Så flott det var her!! Se Gøran! …”

 

“Gøran??”

 

Hvorfor han ikke svarer ser jeg raskt. Han har satt seg oppi en båt ved vannkanten, og øser den for vann…

“Hva driver du med?”

“Var så mye vann oppi… jeg kommer nå”

 

Vi fortsetter på sti langs vannet.

 

Og sola varmer mer, og jakka kan kastes.

 

I hvertfall en av de to jakkene for min del…

 

 

Ved enden av vannet ser vi en flott hytte og vi tramper rett inn i hogstfelt..

 

 

Heldigvis er stubber med blå merker spart, siden sti mer eller mindre er borte i flere partier. Vi går en stund på dette, og må følge litt ekstra godt med.

 

Et par skilt dukker opp midt i hogstfeltet med god info!

 

De er gode da! Litt av en jobb de har foran seg her!

 

Ikke helt liten jobb heller…

 

Men omsider skimter vi endelig sti igjen, og det var skikkelig digg!

 

I dette stikrysset tar vi til høyre, og er klare for en bratt stigning..

 

Kan ikke si vi ikke er advart i hvertfall. 😀

 

Stigningen er der den ja. Ikke type “klatring”, med bratt er det. Det går taulengder oppover man kan følge og dra seg opp etter for å avlaste litt syrelår etter en stund. 😀

 

 

På toppen møter vi nytt skilt, og tar turen mot Daleflyene, for å se på flyvraket.. evt det som er igjen av det..

 

 

 

 

Litt historie er alltid kjærkomment!

 

Og det var ikke mye igjen her som minner om et fly..

 

 

Vi fortsetter videre på igjen nydelig skogsti..

 

 

Og tar av en liten avstikker til utkikkspunkt.

 

Vel oppe treffer vi denne gjengen som har rigget seg i sola med bål og pølser, og selvfølgelig rasende hunder som ser Gøran.

“Så rart…” sier han ene mens han holder fast hunden som knurrer mot Gøran… “Han bruker aldri være sånn mot folk!”

“Helt normalt!” svarer jeg. “Hunder hater Gøran!”

Alle ler… Ikke Gøran da… Han skal selvfølgelig nærme seg denne sinte hunden, og den knurrer enda mer.. “Ikke gjør det, la han være i fred.” Sier jeg men det hjelper lite. Gøran mener bestemt om han bare får snuse på han så blir de venner. Den teorien gikk ikke som planlagt, og jeg tenker at nå holder det.

“Jeg tar han med meg videre nå, så dere får fred!” sier jeg. De ler igjen.

 

 

Vi går videre og tenker at her kan det være kjempefint med en hengekøye-tur etterhvert! Etter en stund så stopper det opp for Gøran. Han er opptatt på tlf…

Jeg glemmer ofte at vi alltid har Skånes med på tur.

Det er konkurranse i best vær mellom Gøran og denne Skånes (som bor i Molde), og alt skal dokumenteres med bilder, webkamera, værmeldinger og skittslenging av ymse slag. Så jeg må bare vente. Det er litt stykke arbeid som legges ned i dette, så det må jeg bare forstå. 😀

 

 

Naturlig “90-grader”… Holdt i ca 25 sekunder. 😀

 

“Igjen?”….

“Ja vent nå, må bare sende……….”

 

Vel nede igjen, og Gøran finner en 50-lapp trampet ned i søyla på parkeringsplassen.

“Se den! Bare tørke litt nå, så får vi råd til hver vår is!” sier han fornøyd!

 

 

Turen sånn kjapt oppsummert! 😀

 

“Of all the paths you take in life, make sure a few of them are dirt.”  -John Muir.

 

Tur-Siv, med Gøran på slep.

 

Sandøya, folkens! Vært der?

Denne perlen av en øy ligger et steinkast utenfor Tvedestrand. En sted jeg har lest om og ønsket besøke for lenge siden, men aldri fått anledning. Den har lokket meg med vakre hvite hus, sjø, en bilfri øy der det bor fastboende som kanskje lever et liv i et sannsynligvis roligere og sjelefredelig tempo enn “oss andre”. Og denne forlokkende ideen av idyll, tiltrekker meg så inderlig, samtidig som jeg ikke helt er sikker på om det faktisk hadde fungert for ei med maur i buksa.. Men kanskje det hadde vært ekte maur da??

I dag ble det bare avgjort, vi tar turen! Forventningsfull og med viten om at det (i hvert fall på denne tiden av året) kun er begrensede antall avganger med rutebåt i helgene, så her var det bare å hive seg rundt!

 

 

 

“Sandøya ligger i Tvedestrand kommune, som den største av fire store (og hundrevis av små) øyer. Den er uten broforbindelse, og har i underkant av 200 innbyggere på vinterstid. Den gamle bebyggelsen ligger i tette klynger innerst i lune bukter, mens nyere hus trekker innover på øya og tilpasser seg terreng, gammel bosetning – og kommunale retningslinjer.

Av grunner som kommer godt fram i denne artikkelen, er øya også et sommereldorado, så når ferien nærmer seg øker befolkningen. I juli nærmer antallet som oppholder seg her 2000. Det er en overflod av mennesker, som fyller opp all ledig plass, i hytter, vintertomme hus og hos fastboende med en eller flere ledige senger. Fornuftige helårsboende tenker nok at vel, vel – ti måneder med litt i stilleste laget, og to måneder med overdådig spetakkel – det jevner seg ut!

Øya er fra naturens side svært vakker, med variert natur – fra svaberg, til det som med litt velvilje kan omtales som stor skog – og  med et rikt dyre- og fugleliv. Denne naturprakten har ført til at skjærgården utenfor øya er innlemmet i Skjærgårdsparken, mens omtrent en femdel av selve Sandøya er omfattet av barskogvernet. Denne kombinasjonen er nok ganske unik.

Sandøya er nesten bilfri. Her er ca. 7 km. med bra gammeldags bygdevei. Den er smal og vakker og godt egnet for trillebårer, sykler og traller. Landpostbudet bruker en firehjuling, og vi har traktorer og “Lillebil” som kjører varer for butikken. I tillegg til veien går det stier på kryss og tvers, der en kan bevege seg til fots, og oppleve hvordan omgivelsene skifter, fra knopptang til trollskog.”

 

*kilde https://www.sandoya.no/velkommen

 

 

Vi ankommer parkeringen på Hagefjordbrygga på Borøy sånn ca 10 minutter før rutebåten ankommer.

 

Jeg klarte det store kunststykket å glemme jakka hjemme, men hadde min tykke fluffy hjemmestrikkede Skappel-genser på (det tok imidlertid 5 år å fullføre denne, så jeg tar ikke oppdrag) og en tynnere boblevest over, så tenkte at dette overlever jeg. Det tar vel ca 5 minutter at jeg kjenner vinden trenge gjennom hull i genseren og tenker at dette kan bli litt kjølig. Gøran har med seg flere gensere, og foreslår at jeg tar dunjakka hans, mens han dytter på seg en ekstra genser og låner den rosa vesten min. HAHA! DEAL!!

 

 

Han kler jo rosa vest også!

 

 

Mens jeg går for et litt svensk uttrykk litt sånn plutselig!

 

Og så kommer båten til kai, og pris for skyss er 104,- pr person tur/retur.

Vi har bestemt oss etter litt kjapp studering av kartet over øya på bryggekanten, at vi skal gå øya på tvers. Da blir vi med båten en kort tur til startsted som heter Hauketangen.  (Se kartutklipp under)

 

 

 

Det tar ikke mange minuttene over!

 

 

“Så fin du er i lysrosa vest, Gøran!”

 “Den er beige!” sier han 😀

 

Vel i land!

 

Den veien!!

Sola skinner, men det er kaldt, og det blåser litt. Men det skuffer ikke likevel!

Vi tusler avsted oppover smal grusvei, og finner en sti for å krysse over til andre siden av øya.

 

 

Og det er klatreglade geitebukker i mange fasonger inni skauen her!

 

Så åpner det seg en nydelig plass igjen….

Det er noe med at når det ligger så tett bebyggelse, og man føler man tramper inn på privat eiendom, at det bor noe i meg som sier at her kan vi ikke gå..

Gøran derimot roper “allemannsretten!” og traver rett ned på brygga. Jeg kommer litt klynkende etter, og føler at jeg må være den som drar han bort dersom en fastboende skulle komme sinna ut av døra med en kost i hånda….

 

Det er så fint!

 

Vi får luske oss avgårde, nå må du komme før noen ser oss!

 

 

….Om litt kommer en båt inntil brygga med en munter familie ombord! Og der spankulerer Gøran rundt og knipser bilder, og jeg tror han ønsker å komme i prat med de, mens jeg står langt unna litt rød i kinnene…

“Står du her og gjemmer deg?” sier han da han omsider kommer og finner ut at de skal få fred..

“Gjemmer meg?… Du har null respekt for folks intimsone, og bare tråkker rundt på brygga deres og tar masse bilder!” ler jeg

“Joda, jeg har intimsone, den er bare mye mindre enn din!”

“No kidding”….

 

 

Vi rusler videre og finner stien som skal gå tvers over øya gjennom skogen.

Tur- Siv

 

 

Gjennom skogen treffer vi på en dame med en hund som blir umiddelbart sint på Gøran. (Hunden altså, ikke dama om noen lurte) Kan nok ha noe med at Gøran bare dundrer rett på, og hunden sannsynligvis følte seg truet. Men dette er ikke noe han bryr seg om. Derimot er denne damen særs skravlesjuk, og spør hvor vi kom fra. Jeg svarer vi tok båten over og skal gå øya på tvers og ta båten tilbake igjen fra andre siden av øya. Hun forteller om “Ruth og Terje” som har åpent, der kan vi kjøpe noe å spise, forteller om masse stedsnavn på øya, hvor hun selv bor og spør så hvor vi kommer fra. Og når hun etter hvert forstår vi er “turister” og ikke har noen tilhørighet på øya, gikk munnen over i et grin og hun begynte nesten å snerre like mye som bikkja og legger til at på sommeren er det pakket med turister, og da pleide hun å rømme til skogs sa hun. Hun var ikke like snakkesalig lengre når hun fikk denne informasjonen, så da kunne vi bare gå. Utrolig morsomt! 😀

 

Ser ikke Siv for bare siv.

 

 

Ikke bare en siv i denne skoen!

Sånn, nok teite ordspill! 😀

Ut på veien igjen etter hvert og vi er så og si ved veis ende for denne turen. Vi har ca en halvtime på oss til siste båt går.

Det viser seg at det er masse aktiviteter på øya, her kan man velge i alt fra Yoga, shopping og ymse lotterier!

 

Vi sikter oss inn på denne! Godt drikke og enkel meny! Gøran er fysen på vaffel!

 

Ned Strandaveien…

 

 

Og der ligger det skjønne små hus, butikker og “utestedet” Kilen.

 

 

 

 

Gøran bestiller vaffel og kaffe i luka!

 

Jeg tar en liten øl i sola!

Og det ble lovet at vaffel kom om 2 minutter, …den måtte stekes først. Og tiden går…. fortere enn vaffelstekingen….

 

Da vi har ventet 20 minutter og ingen vaffel har kommet, finner vi ut at vi må løpe for å rekke båten. Gøran sier fra i luka at den vaffelen kunne han bare beholde for vi må rekke båten. Men da var vaffel ferdig og han kunne ta den med i hånda. “Bare spring du Siv!” kommanderer Gøran, og jeg begynner løpe. Gøran kommer straks etter i full fart med hamsterkinn fulle av vaffel og vi rekker båten med et nødskrik.

Vi kunne gjerne hatt mer tid her ute og utforsket mer! Og ikke minst komme tilbake når det er sommer og alt er grønt, blomstrende og frodig, må det være helt fantastisk vakkert tenker jeg.

Men så var det de forbaska turistene da! 😀

 

 

Tilbake igjen!

 

Her er kart over øya som står på brygga. Her kan du fint orientere deg litt om hva du ønsker å se og hvor du ønsker å gå!

 

Vi tar en tur til Tvedestrand sentrum, og vil rusle litt i gatene der. Derimot så KJØRTE vi gjennom gågater og diverse med Gøran Almås bak rattet, som mente det var utrolig dårlig skiltet.

Men, så da slapp vi gå så mye da.

Utrolig fin tur!!

 

“May all your blues be the ocean and the sky!”

 

TurSiv. Med Gøran i tet.