Først, beklager til mine to følgere på bloggen, at jeg ikke har postet noe siden forrige helg! Håper dere ikke har savnet meg for mye. Men her er jeg igjen, og i dag kan jeg glede dere med en lokal tur til #Ravnåstippen her i gode #Vennesla.

Da var det også naturlig å ta med en lokal guide, som har vokst opp her og kjenner området like godt som sin egen bukselomme. Det ble raskt avslørt at den buksa ikke var brukt på en stund, når hun fortalte at hun sist kunne se boligblokker på avstand, men som man ikke kunne se lengre nå, fordi trærne hadde vokst så mye.. Og da snakker vi ikke bare om at “sist” var for ett par uker siden.

 

Møt meg, turguide Marita (med vandrestokk) og fast turvenn Birte Lill. (Lilli)

 

Vi parkerte i gården til Marita. Herfra kan vi se toppen vi skal opp på.

 

Lystige, blant hvitveis og solens varmende stråler, setter vi fart på “den beste veien å gå opp” i flg Marita.

 

 

Vi nærmer oss “#Spøkelseshuset på Ravnås” Jeg spør Marita om hva storyen her er, og hun forteller villig.. Her gjelder det å ta både *historien (Og Marita) med en klype salt, men det gjør jo alt så mye mer spennende!!

 

Verandadøren på soverommet i 2 etasje står åpent, og vitner om en sikkert nydelig villa en gang i tiden da det var i bruk. Men huset sliter med en tung historie….

 

*”Her bodde det en gang en gammel dame helt alene. Hun hadde langt grått hår og en lang kjole, som alle gamle damer hadde i gamle dager. Hun levde her i fred og fordragelighet hvis hun fikk være i fred. Det ryktes at hun drev med svartekunst, og man skulle ikke terge på seg slike damer må vite. En dag kom det en ung mann, en tyv som ferdes rundt i sognet, som ikke visste hvem han hadde å gjøre med. Han kom sent en natt på tokt, satte stigen opp til veranda i 2 etasje, og skulle ta seg inn den veien. Han ble da så forferdet og skremt av synet som møtte han da han kom opp, at stigen uheldigvis falt bakover, og han deiset i bakken, steindød. Hva han så vet man ikke, og hvorfor han plutselig falt bakover vites heller ikke.”

 

Den dag i dag kan det av og til se ett svakt lys tent inne fra huset, og ungdommer tar av og til turer hit når de finner for godt å rive seg litt løs fra PC, Playstation og ting som skjer i cyberworld. Da så klart for å kunne oppleve litt om hva som skjer i virkeligheten.

 

Her ble heksene druknet i bekken…

*Kilde: Marita….

 

Vi ble litt preget av alt det dystre vi fikk høre om, og setter fart opp skråningen.

 

Marita mener det er viktig å ikke løpe for fort, for da vil vi tiltrekke oss løse sjeler som fremdeles vandrer i området..

 

Da er det ok for å gå videre…

 

Under stokk og over stein går det oppover.

 

 

-Wait for it! Roper Marita, og vi gleder oss!!

 

Utsikten er formidabel!!

 

Marita hadde med seg kaffe og tilhørende “sjokoladedrikk” som hun villig delte med meg. Lilli trakk igjen det korteste “jeg kjører bil”-strået, men tror hun likevel koste seg!

 

Det er veldig skummelt på kanten her, og det anbefales ikke å ta med små barn opp hit, eller å drikke for mye “sjokoladedrikk”

 

Ja her er hvordan bildet blir laget. Ikke vær redde, hun var aldri i noen reell fare…. her.

 

Enhver guide med respekt for seg selv har alltid med seg kikkert. Vi fant da fort ut at det var pga at hun skulle følge med på hva mannen foretok seg hjemme på gården mens hun var borte, og var svært opptatt av å få riktig innstilling på kikkerten.

 

 

Tiden går for fort, sola forsvinner og det er på tide å gå ned igjen.

 

En elg/rådyr/kanin har vært svært flink. Marita dokumenterer på snap.

 

*jada…foto er arrangert*

 

Fin hest.

 

En kort men svært hyggelig tur som man KAN bruke lang tid på om man ønsker det. Passer for de fleste, ikke de minste, da det er svært bratt på toppen, samt at spøkelsehuset kan være like skremmende hvis man har Marita med som guide.

 

 

-TurSiv med Lilli og Marita på slep.