Tur til Rossefjell, Grimstad

Ahhhh…. Nytt år, nytt tur-år. Høsten 19 har vært særs fuktig, og når det endelig skumper til med en dag nå på nyåret med fint vær, OG fri fra jobb, var det bare å børste støv av fjellskoa og komme seg avgårde!

 

Dagens tur gikk til Rossefjell.

Turen fant jeg på UT.no https://ut.no/turforslag/115464/landvik-rossefjellet-ved-grimstad

 

Vi tok ikke rundturen, men bare rett til topps og ned igjen.

Det er en tur på 3,3 km tur/retur. Vi tok oss god tid med en god rast på toppen, og brukte totalt 1 og en halv time på hele turen.

Fulgte UT.no sine veibeskrivelser for å finne frem, så om du ønsker prøve deg på denne, bare klikk på linken over bildet.

Du vippser 20,- til nr på skiltet her for parkeringen når du kommer frem.

Vi ankommer nokså tidlig, og da sto det 3 biler her, så det var god plass til parkering. Da vi kom ned sto det mange flere, så det er nok en svært populær tur!

 

 

Da er det bare å “stege” over bommen og gå grusveien oppover et lite stykke!

 

 

Det er kaldt ute, så flere gensere under jakka og stillongs kjente jeg var et godt valg!

 

 

For de mest observante lesere av bloggen min vil nå se at jeg har med et nytt fast turfølge. Jeg og Kjell bestemte oss for å skille lag i fjor vinter, og beklager å ikke kunne bidra med noe dramatikk rundt dette, vi var enige om avgjørelsen og er fortsatt gode venner, så det blir dessverre lite “rosa-blogg” videre rundt det temaet.

Dette er Gøran. Flott fyr fra Nordvestlandet, nærmere bestemt Molde, som har tatt ett stort steg fra fjelltinder der, til mer skog og “knatter” på Sørlandet.

Jeg ønsker å vise han at enhver del av norsk natur har sin sjarm, også nede på palmekysten, så nå starter jeg en liten intro-tur her.

 

 

Vi starter på grusvei i slak oppoverbakke. Utrolig kjedelig terreng å gå, men det er bare et par svinger, så ser vi inngangen til turen, der infoskiltet ligger flatt på ryggen.

Om det er blitt tatt i vannføring etter mye nedbør, kan man bare spekulere om, men det er jaggu ikke umulig!

 

 

Leser kjapt litt om hva som står der…

..Så er det bare å sette fart!

Første del er særs steinete, småglatt naturligvis både pga av temperatur og mye nedbør.

Ja, du må stille opp på noen bilder du au…

 

Så er det bare å traske oppover i sjelden eleganse..

 

 

 

Gøran tillater seg en selfie i bakgrunnen… Hva han hadde lagt på som tekst her selv, er uvisst, men jeg velger å tro at han er helt satt ut av den flotte skogen…

Eller en rosa dissende pesende greie i forkant.

 

 

Etterhvert går det over til mer fast underlag, og det er bedre å gå.

 

 

Vi møter på en mindre heller, der jeg kryper inn i. Gøran mener han er for tjukk til å skvise seg inn.

 

Videre blir det større skog, større trær, og grønnere.

Må si jeg elsker grønne vintre!!

 

 

 

 

Gleder oss til å komme opp i sola og ut av skyggene… Selv om det er flott her.

 

 

Her og der er det merket med gule prikker, men stien er tydelig, så det er ikke vanskelig å holde seg på sporet.

 

 

Det er flott her!

 

 

 

 

 

 

Små bekker…

 

Snart oppe i sola…

 

Dette er litt interessant! Det sto på UT.no litt om dette:

“Dette er restene etter hytta hvor den australske flygeren Eric Quirk oppholdt seg en periode i 1945. Flyet hans ble skutt ned over Hølen i Arendal, men han kom seg velberget fra det.”

Uansett skjebne, så fant han seg et koselig sted da!

 

Like etter dette deler stien seg, og vi tok til høyre for å komme til toppen.

 

 

Gøran lot seg fascinere av denne vridde stammen, og tenker at det må være mye spenn i den rota der.

 

 

 

Vi fortsetter videre gjennom naturens små kunstverk kledd i grønt.

 

 

Og så når vi toppen, og en nydelig utsikt åpenbarer seg!

 

 

 

 

 

Da er det å flekke frem nye sitteunderlag vi fikk av Kenneth og Elin til nyttår, og rigge til en liten camp med bål, kaffe og pølser!

 

 

 

 

Sola varmer litt, men vinden tar en liten demper på hva som kunne ha vært en skikkelig deilig opplevelse. Men jøss da.. det er jo januar.

 

 

Bra pølsebilde!

 

 

 

 

 

Og obligatorisk selfiefratoppen-bilde.

 

 

Etter en stund, pakker vi sammen og slukker bålrestene for å sjekke ut den store helleren på toppen her, der det er kjekt å sitte under i dårlig vær.

 

 

 

 

Den er imidlertid opptatt av et par barnefamilier i samme ærend som oss, med bålkos!

 

 

Ungene sier: “De tok bilde av oss!”

Gøran svarer: “Ja det går rett ut på web nå!”

Mor svarer “Bare husk hæsjtægg ut på tur, aldri sur!”

Så det skal jeg huske!

 

Og når man finner ei “ronse/disse/huske” hengende fra en grein, må jeg jo få lov å prøve! Selv om jeg måtte ha hjelp ned..

En deilig liten luftetur!

Passer alle, store og små.

 

“Go where you feel most alive”

 

Tur-Siv, med Gøran på slep.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg