Trollveggen

Høyt og luftig, og nesten slått ned av lyn, gjorde topptur ekstra spennende for lavlandskrabba som tar retur til gamle tomter!

Drøm om å stå på den høyeste tinde på Trollveggen ble nå gjennomført, med både krampe og fortvilelse, Kongen ble erobret, en bokstavlig talt “hårreisende” opplevelse, og jeg fikk se og stå på Mannen før den evt skulle finne på å “falle”. Også ispedd med småturer i umiddelbar nærhet, sammen med ymse turglade medlemmer av familen.

Denne deler jeg opp over flere, for jeg har så mye å vise!

 

Starter med Trollveggen, Store Trolltind:

Følg Fv 63 Trollstigvegen. Parker utenfor kafeen på Trollstigen, i turistsesongen bruk plassen lengst borte fra resturanten. Følg gangveg som krysser elva ved bygget og mot utkikksplassen. Ta av på godt merket sti opp til høyre, like før gangvegen begynner å gå ned trapper til utkikken. Kort bratt parti sikret med kjetting leder opp til et platå med anleggsveg som leder inn mot elva som kommer fra Stigbotn.

Bratt oppstigning til høyre for elva leder opp til Stigbotn. Herfra er stien tydelig merket med varder. Følg høyrekanten av Stigbotn først, før den krysser over ura til venstrekanten av Stigbotn. Herfra er det slak stigning oppover til en rygg som følges innover til ei ny grov ur med bratt stigning. Følg vardene opp gjennom ura til terrenger legger seg litt igjen. Følg en senking i ura videre oppover til en ser baksiden av Trolltindene. Herfra følges dalen (ofte en liten bre) videre innover til frokostplassen. Frokostplassen ligger helt på kanten til venstre i laveste punktet før det går opp igjen mot Trolltindene.

Etter frokostplassen følges en rygg opp til selve ura på baksiden av Trolltindene. Kryssingen av ura er vardet, og følger i hovedsak toppen av ura like under selve berget. Opp til foten av Stabben og deretter over en del av ura med veldig store steiner. Etter dette kryss over mot foten av Trollspiret. Herfra er det opparbeidet sti (Troll Highway) som leder fram til Bruraskaret.

Etter bruraskaret er stien litt mer utydelig, men krysser et stykke bortover før en renne leder opp på selve ryggen før Store Trolltind. Stien er vardet og delvis merket med rød maling.

*kilde: romsdal.com

 

Vi slynger oss oppover trollstigen i fantastisk sommervær!

 

 

Parkerer lagelig unna, så man ikke risikerer å bli pakket inn av turistbusser og bobiler.

 

Så er det å følge “veien” mot utkikkspunkter..

 

..som vi selvsagt må utpå og se litt…

 

..før vi svinger opp stien der det står skilt til “Strupen”…

 

Da er det bare å sette fart!

 

..og fortsette mot stabbeskaret.

 

 

Første del av stigningen er grei å gå, men i denne varmen kjenner jeg at litt vind som vestlandet ellers sjeldent bruker å spare på, hadde vært kjærkomment! Men i dag er det blikk stille…

 

Man får flott utsikt på veien og… både til Trollstigen..

Og til Kongen som bader seg i sola på andre siden av dalen..

 

 

Og etterhvert kommer mer kupert og steinete underlag.

 

Fortsatt er det greit å finne frem.

 

Da det natruligvis er vanskelig å finne sti på steinete underlag, følger man rød merking og varder videre.

 

Dette er noe jeg vanligvis syns er morsomt å bevege meg på, men så starter litt mer stigning, mer kupert, og det viser seg at dette ikke kommer til å ta slutt med det første..

 

Små “pusterom” innimellom er så deilig at jeg må dokumentere det!

Ser vi snart Trollveggen eller?…

 

Å kjære tid.. here we go again! Enda mer kupert, enda brattere, og enda større steiner..

 

Jeg er så varm! Og jeg er småbekymret for den lille koppen med rosevin, jeg har i sekken.. den kommer til å være på kokepunktet når jeg når toppen..

 

..om jeg når toppen..

 

 

Oppover ja… hvordan ser man varder i denne røysa med stein??

 

SNØ! Lykke!! jeg la meg flatt på ryggen og kjølte meg ned et minutt, og det var godt å kunne ha flatt underlag under føttene litt, selv om det gikk oppover..

 

Her får jeg også den aldeles geniale ideen å putte rosevinen nedi en plastpose fylt med snø, og stappet i sekken! Chill for svett rygg, og chill for vinen!

Så ser vi baksiden av mektige Trollveggen!

Og nedi den “dumpa” øverst der, er Stabbeskaret. Men vi skal ikke dit…

 

Javel, se det.. en hule..

 

Vi skal opp der…. jøye meg.. om jeg syns det har vært stigning hittil… glem det.

 

 

Mer stein… ur, røys.. whatever… dette blir en syrefest for lår som er vant til mest flatmark og tuer på sørlandet.

 

Her er det ikke særlig mye merking… man går vel mer etter visuelle mål..

 

Litt mat nå ser det ut som!

 

Og vi går og går, litt på skrå oppover. Føler liksom at man ikke kommer særlig mye nærmere.. steiner er løse, og de vipper plutselig, og vi utløser små ras.

Til slutt så kommer man da litt nærmere veggen, og man føler man er på vei opp..

 

 

Det brenner i lårene, og det er utrolig varmt i sola!

 

En bitteliten pause halveis i veggen.

 

Og det er fantastisk å se dette fjellet på så nært hold. At man faktisk er på vei opp!

Trollveggen er en bratt fjellvegg i Romsdalen i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Den er europas høyeste loddrette stup. Det er ca 1700 meter fra bunnen av dalen og opp til toppen av veggen, hvorav 1000 meter er loddrett stup, der fjellmassivet delvis henger 50 meter utover veggen.

Nå er det syrefest i lår, og det er helt magisk å gå her i fullstendig stillhet og solsteik i dette månelandskapet. Man føler virkelig en er på en annen planet.

 

Fjellet er grovt og skarpt, og tindene ruver rundt oss..

Det er så vakkert!!!

Det er luftige partier, og man må se hvor man trår.. det er lett å skli og snuble i steiner.

 

Så når vi endelig første delmål, Bruraskaret!

En gang sto det enkelt og greit oversatt på dette skiltet: “ikke hopp!”

*Bruraskaret er det laveste punktet blant tindenålene som står langs toppen av Trollveggen i Romsdalen. Navnet «Bruraskaret» kommer av beliggenheten som et skar mellom toppene Brura og Brudgommen. Hele tinderekken kalles på folkemunne Brurefølget, etter fortellingen om trollene som var på vei fra bryllupsfest da de ble overrasket av soloppgangen, og omgjort til stein. «Brura» var høy tindenål (pinnakkel), minst 100 m høy, inntil den i 1941 (eller 1946) falt utfor Trollveggen og la en sky av steinstøv over dalen. Raset etterlot seg bare en liten spiss tindenål som lar seg bestige av klatrere (vanskelighetsgrad 4). De to pinnakklene «Brurjentene» (til venstre sett fra Romsdalen) står igjen og er litt høyere enn restene av Brura. «Brursveinan» står til høyre for skaret.

En kan gå til Bruraskaret fra Stigrøra (øverst i Trollstigen). Turen hit går delvis på sti, men også gjennom mye ur og i sand- og steinskråninger. Mot slutten følges «Troll Highway», en “tilrettelagt” sti gjennom de bratte fjellskråningene.

Bruraskaret var et kjent hoppsted for basehopping, men etter flere ulykker ble all hopping med fallskjerm forbudt i Trollveggen i 1986. «Lov om forbud mot fallskjermhopping m.v. innenfor visse fjellområder» ble vedtatt 12. juni 1987 og trådte i kraft umiddelbart. «Forskrift om forbud mot fallskjermhopping m.v. i Trolltindene.» forbud er datert 12. juni 1987.

*Kilde: Wikipedia

Og jeg er så sliten at jeg ikke føler et sekund redsel, men overdøvende beundring av dette vakre som åpenbarer seg! Jeg går rett ut på kanten og setter meg og tar bilder.

 

 

Helt fantastisk!!

Noe man ikke kan få frem på bilder er lyd. Og det er fryktelig synd! For når det er så stille, ikke lyd fra biler eller folk. Men sitter her oppi veggen, og man hører fjellet buldre, man hører det raser stein, hører hvordan store steiner slår mot fjellsiden på veien ned.. ekkoet mellom veggene… det er virkelig mektig! Man sitter bare stille og tenker… WOW….

 

Slenger inn en liten snikreklame for #Vindbjart fotballklubb.

Etter en liten pause her, går vi videre. Nå skal vi opp på det høyeste punktet Store Trolltind!

Der er det en del luftige partier, og det er utrolig flott!!

 

Og det går ikke lang tid før jeg kjenner at krampe tar tak i mitt høyre lår… Dette er litt krise tenker jeg..

 

Jeg har posen med rosevin og snø i hånda nå, for den plastposen viste seg å ikke være helt tett, og legger den kjølende på låret. Det hjelper litt, men det går seint, og det er en del klyvning på veien. Tungt nok (og ganske håpløst å gå oppTrollveggen) med en pose med snø i hånda, om ikke man har krampe i tillegg og! Men jeg skal opp! Og den rosevinen skal være kald! Om det er det siste jeg gjør, så nekter jeg å snu nå! Det blir en etappe på 30 minutter som var blytung, men jeg kom opp!!

 

LYKKE!!!!!

 

Og FOR en utsikt!! Verdt hver svettedråpe og krampetak!!

Frem med kjole og kald rosevin, for å få tatt bilde!!

 

 

 

 

Og som det sies… “Tingenes iboende djevelskap”…. Er jeg klar med rosevin som jeg mirakuløst klarer velte ut før jeg fikk tatt en sipp… alt strev for å få en lite kaldt glass på toppen, fullstendig bortkastet. Og for et bilde det kunne blitt!

Litt furten, oppgitt og irritert ble det likevel ok bilde. Men jeg skulle jo egentlig skåle for dette da!

Dritt på, jeg er her! Jeg kan peke opp hit nå og si at “der har jeg vært!” Og det er jeg rimelig kry over!!

 

 

 

Turen ned var verre. Laaang og tung. Slapp kjenne på mer krampe da, men å kunne sette seg i bilen nede ved trollstigen var fantastisk! Sovna litt i bilen på vei tilbake.. Tenkte det er innafor!

For en opplevelse dette var! For en tur! For et fjell!!

Norge altså!!

Fortsettelse følger….

 

TurSiv på slep…

 

#trollveggen #rauma #møreogromsdal #trollstigen #bruraskaret #storetrolltind #trolltindene #turtips #utpåtur

 

 

 

 

 

 

 

 

 

8 kommentarer
    1. Jeg kan bare si WOW FOR ei tøff berte du er 🙂
      Jeg tar av meg støvet og bøyer meg i hatten, rett og slett. Mektig imponert over deg 🙂

    2. Kul blogg og flotte bilder!! Jeg har gått kongen og har lyst på store Trolltind, hvem vil du si er mest slitsom og hvem er mest luftig? ( sett bort ifra poser m snø og rosévin 😃😅)

      1. Hei, takk for kommentar, bloggen har vært nede etter en oppdatering, så er på igjen nå. For å svare på ditt spørsmål, dog noe seint, mulig du allerede har funnet det ut, men definitivt store trolltind var tøffest!!! med eller uten snø og rosevin! ;D

    3. Herlig skrevet, kunne kjenne både på begeistringen, slitet, frustrasjonen og seiersrusen. Og fantastisk fine bilder. Veldig inspirerende 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg