Da var det brevandring på Nigardsbreen som sto for tur!

Nigardsbreen er en brearm av Jostedalsbreen. Breen har navn etter gården Nigard, som ble knust av breen i 1748 da den rykket frem ca 3 km i perioden 1700-1748.

 

Vi finner greit parkering ved utstyrsbua, og venter på våre guider skal komme.

 

Og der borte ser vi bunnen av breen…

 

Vi har valgt lang rute, men det fins flere ruter å velge i, noe du booker på forkant hos http://www.bfl.no

 

Våre guider kommer, far og sønn faktisk, og vi må prøve piggjern som passer skostørrelsen vår, og får utdelt hver vår isøks.

Dette bærer vi selv i en type klyse, ned til brygga der en båt tar oss over til riktig side.

Vi er 11 personer i gruppa, 5 nordmenn og resten dansker.

 

Vel ombord og setter fart!

 

Vi gleder oss!

Så går vi i land, og skal gå i et usedvanlig rolig tempo mot isen.

 

 

 

Omsider når vi bunnen av breen, og vi kommer til et nytt utstyrs-depot. Der skal vi rigges i taulag, og alle får seler.

 

 

Og de snorene på skoen måtte festes på en spesiell måte, slik at man ikke snublet i sine egne snøringer. Guiden var ikke helt fornøyd med min kjerringknute, så kom og fikset på den.

Se det! Så rigga! Dette blir gøy!

Utfordringen her var også litt språk. Danskene hadde åpenbart ikke helt kontroll på sunnmørs-dialekten, og under “undervisningen” av hvordan man skal gå i taulag, avstander, og hvordan tråkke med disse piggjernene på, oppdaget jeg raskt at de bare nikket og smilte på spørsmål fra guide som kanskje krevde et noe annet svar. Men pytt, tenkte jeg. Dette går sikkert kjempefint!

 

 

VI ER KLARE!!!!

Vi ble delt i to grupper nå. 6 i vår, og 5 i den andre. I vår gruppe var det var jeg og Gøran, to danske unge gutter i start 20 årene, og en dansk mor med en litt umoden utrolig tøff sønn på sånn 17-18 år.

“Det er oss og det danske hold!” sier jeg litt småkjekk. Og danskene smiler. Gøran og guiden tok ikke den.

Kjente umiddelbart på en viss kompetanse som tolk dersom det skulle gå helt i språk-ball på turen..

Her er de vettu. Guiden fra sunnmøre først. De to danske guttene, den tøffe umodne danske sønnen, og hans danske mor. Deretter fulgte jeg, og Gøran fikk utnevnt ankerpunkt i taulaget.

Ganske fort skjønte jeg at mor og sønn ikke hadde gått i taulag før, heller ikke ikke fått med seg et spor av hva guiden sa i “opplæringen”.

Det var som å være festet til to engelske settere på fuglejakt. Det var rykk og napp, de gikk mer på siden av hverandre enn etter hverandre og tauet var konstant i spenn.

Men det gjorde jo ting litt mer spennende, og jeg lo ekstra mye.

Vi ser det andre laget trekker fra oss.

 

Men jeg koser meg!

Og plutselig får guiden vår øye på kjæresten sin i en annen gruppe, og river seg løs fra oss og løper opp for å gi henne et kyss. Så herlig!

Og deretter skal vi krysse en bresprekk som krever et lite hopp når man i hvertfall er utstyrt med så korte bein som jeg har..

Mor danske har lange bein og steget greit over. Jeg var litt bekymret for at hun skulle dra tauet og jeg kom til å følge etter nedi et blått kaldt hull. Men da sto guiden der og fulgte med.

HOPP SIV!! Og jeg hoppet…

Det var småskummelt, men jeg klarte det. Selv om det ser ut som jeg har fått et skikkelig conehead her..

Og videre oppover vi går. Og det er utrolig flott!

 

Så var det tid for en liten matbit.

 

Det øverste platået var på ca 2000 meter. Men vi gikk ikke dit.

 

Etter pausen gikk vi litt videre og så startet vi på nedstigningen igjen. Vi spurte om det var muligheter for å komme inn under isen, men ble fortalt av guidene at denne isen er i såpass stor bevegelse, at nå var det ingen steder å komme inn. Kjente på en liten skuffelse der.

 

På vei ned igjen da.

 

 

 

Så var det å labbe samme ruta ned igjen og til båten.

 

En aldeles nydelig blå is, og en fin tur å ha vært med på!

Litt fun-fact er at isen har trukket seg utrolig mye tilbake, og man kan se tydelig skille på fjellet- mellom der det er lyst og mørkt. Guiden fortalte at for bare 10 år siden lå isen over det som er lyst, og turen startet mye lengre nede i dalen. Likevel er det slik at forskere sier at i teorien skal vi inn i en ny istid nå hvis man ser på historien. -Så kanskje et er som en tsunami? Trekker seg tilbake før den kommer i vill fart nedover igjen. Det får tiden vise! Glad for å ha vært med, og ha opplevet dette og!

 

Tur-Siv, med Gøran på tauslep.