En ting å si om denne turen… WOW!

Jeg har egentlig konsekvent og ukritisk holdt meg til Ut.no sine turforslag, men denne kom jeg over da en venninne la ut bilde på instagram, og jeg tenkte, DER skal jeg!

Ørnenapen.

Sørlandets/Setesdals Trolltunge sies det,

Jeg har vært både på Trolltunga og på Preikestolen, men føler kanskje dette er litt mer Preikestolen enn Trolltunga, men det er ikke opp til meg å avgjøre hva som er riktig.

Uansett en fabelaktig tur i vidunderlig april-vær!!!

Jeg sleit litt med å finne tur og veibeskrivelse for å finne denne, googlet en del, og fant omsider en beskrivelse der som forklarte denne veien. Jeg forstår at det også er en annen vei opp, men den fant jeg ingen info om.

 

Jeg starter med litt “data”. Jeg glemte sette på appen over målt tid og avstand på vei opp, så satte den på på vei ned, uten at det er en fasit i seg selv.

Du må nok regne 10-15 min mer på vei opp, da det er en del stigning, spesielt i starten. Selv om vi ikke akkurat løp ned, så gikk vi jevnt, stoppet og pratet med folk på vei opp som lurte på hvor langt det var igjen der de hadde med seg små barn med lite inneboende motivasjon, for å si det sånn..

 

Veibeskrivelse er for meg særs viktig.

Vi kjørte fra Vennesla, og tar veien mot Evje. Du kjører forbi Evje og videre oppover. Når du kommer til Fånefjell-tunnelen, kjører du gjennom den, og fortsetter et minutt eller to, da tar du av på første mulige asfaltert vei til høyre. Lauvdalsvegen.

 

 

Der kjører du et lite stykke, før du tar opp til høyre igjen på Nautedalsvegen. (Privat vei)

 

 

Den veien følger du oppover og oppover til du kommer til en bom. Bommen sto åpen da vi var der, og det var traktortrafikk ut og inn. Du kjører ikke forbi bommen.

 

Rett nedenfor bommen står det skilt om parkering forbudt. her var det flere biler parkert, og gitt blanke i det skiltet. Sånt gjør ikke vi, og det syns jeg andre burde respektere og. Så vi kjørte nedover litt igjen, og parkerte ute av veien.

Grunneier kommer med oppfordring til alle som ønsker gå på tur, om å parkere ved det gamle bedehuset på venstre side av veien midt i bygda.

pga økt trafikk her, begynner antall biler å bli et problem for gårdsdrift da store kjøretøy skal klare å komme frem på i utgangspuntet veldig smale veier. Det må respekteres.

Så startet vi på en gåtur langs en grusvei oppover.

 

 

Ikke noe å si på utsikten disse gårdene har heller..

 

 

 

Du fortsetter grusveien oppover, gjennom bommen et lite stykke.

 

Når du kommer hit, må du være litt obs.. Vi hadde to jenter foran oss, som vi regnet med visste hvor de skulle, og de smatt inn denne litt skjulte veien inn i skogen til venstre her.

Løypa er ikke merket, så du må nesten vite hvor du skal.

 

Så da fulgte vi etter der, da jeg fint kunne se for meg at jeg hadde fortsatt videre på grusveien, selv om for Gøran var det opplagt at det var inn der… (yeah, right…)

 

 

Jeg er så begeistret av å være på tur. Vi er nå inne i en tid som har et eget begrep “Korona-tider” der jeg er permittert siden midt mars, har lagt på meg x-antall kilo og er jevnt deprimert over livet. Og lykke er å komme seg ut på tur de dagene som byr på slikt vær og sjelefred som turer i naturen gjør med ett stykke fordervet sinn.

 

 

Vi går innover en koselig skogsti her..

 

Sola varmer, men det er litt vind, så det er nydelig turvær.

 

Gøran tar igjen et snik-bilde, og jeg leser ut fra dette at han sier som tekst: ” Nå peser hun fælt, tjukkebolla! Dette trenger hun!”

 

Jada, halleluja.. så starter vi stigning.. Og jeg tenker at dette trenger jeg så inderlig sårt, selv om det gjør litt vondt. Vi går i jevnt tempo og drar innpå jentene foran. Og det er en motivasjonsfaktor i seg selv. Vi slakker litt av, for veivisere er egentlig greit å ha i en umerket løype.

 

Da ryker jakka. Kjenner pulsen stiger, vinden er borte, og jeg blir god og varm!

Ett eller annet nydelig menneske har laget pil i steiner på hvor man skal gå! TAKK!!

 

Gøran knipser bilder og gjør det han har fått beskjed om for at det skal bli en fullverdig blogg. Ellers hadde han ligger laaangt foran meg. Glad for at han tar oppgaven seriøst.

Det er ekstremt våte partier innover. Gode og vanntette fjellsko er absolutt å anbefale!

Men terrenget er fint, og variabelt! Man nyter hvert sekund!

Rester av vinteren ligger igjen i høyden i skyggepartiene, og begynner å bli nokså råtten nå.

 

 

“HUG A TREE” er det noe som heter.  “hug a tree-the evidence will make you feel better” selv om jeg tenkte at dette treet trengte ekstra omsorg. BTW det fins en egen “hug a tree”-day. 30 april. Oppfordrer alle til å gjøre det og poste det!!

 

Og når vi kommer opp mot toppen, må man jo stoppe opp og se litt på omgivelsene.. se da.. vår og vinter møtes…

 

Det er aldeles nydelig.. fuglekvitter, duften av skogen, stillheten og vindens sus i trekronene… kan man ha det bedre da??

 

 

“Det gikk en gjøk på stien og hørte skogens ro… .KO-KO!”

 

Man må ta det med røttene.. akkurat som etterveksten….

 

One giant step for mankind…

“ka… i?”

Og plutselig åpenbarer det seg….. gjennom skogen hva som venter…

ÅH! se!!

“Nei, vi må ned her til høyre!” sier jeg. Det er her det er!

Og der er det…. virkelig!

Se på dette!!!

Obligatoriske bilder tas..

 

Og en dude på toppen spør om han skal ta bilder av oss, og da er vi ikke vanskelige… Finn sted nå!

 

 

Har med en monkey…

Mens jeg går for lotus..

 

Vi fant oss et sted i solen med utsikt, spiste litt mat og filosoferte over livet, planlegger hengekøye-tur hit til sommeren.. For et nydelig sted!

 

 

Takk for en vidunderlig tur! Kortreist og lite krevende!

Prøv du og!

 

Tur-Siv, med Gøran på slep.

 

Følg meg gjerne på facebook, Tur-Siv 🙂