Dette ble litt mer spennende enn jeg først trodde! Tok med meg Lilli igjen på tur i dag, en kort grei tur siden det regnet litt før vi satte fart fra selveste rosinen i norgespølsa, Vennesla!

Fant turen på Ut.no :https://www.ut.no/tur/2.9250/  Da med svært tynn info om hva som ventet oss, men jaggu om jeg skal finne den inngangen til bunkersen!

Gravde frem en hodelykt med lunken batteri, men tenkte at det holder sikkert! Lilli tok med seg en lommelykt.

Jeg har på meg ei ekstra fin lue i dag forresten. De som liker fotball vet hvorfor.

 

 

Vi parkerer etter anvisninger fra Ut, og finner fint frem!

 

 

Så starter vi en spasertur på grusvei..

 

 

Ganske så fint nedi bukta her!

 

 

Lilli hadde “wrappet” seg inn i regntøy, da det plasket hjemme ved avreise, var det oppholdsvær ved kysten, og sola prøvde tilogmed å presse seg gjennom!

 

 

Så det ble en litt klam opplevelse i bakkene!

 

 

Vi fortsetter på grusveien ca 800 meter, så tar vi av en sti som går til høyre. Det er ikke skiltet, så her må man følge med! 

 

 

Litt vått er det, og litt snø ligger ennå…

 

 

Og det går så det suser med lilli!

 

 

Stien videre opp er veldig tydelig, selv om det ikke er noe merket.

 

 

Noen små rykk… 

 

 

Litt vått…

 

 

Men så ser vi det…..

*Møvikknatten – en relativ ukjent del av Møvik fort

Møvikknatten, like vest for Kanonmuseet, er for mange en ukjent del av Møvik fort. Her lå viktige funksjoner som det tunge luftvernet og fortets hovedforsvarslinje på land. Ikke no … 

Luftvernbatteriene
På Møvikknatten lå den tyngste delen av luftvernartilleriet som beskyttet Møvik fort. Det ble her satt opp et batteri med fire tunge luftvernkanoner i kaliber 8,8 cm og et lett luftvernbatteri med tre kanoner i kaliber 2 cm. Samtlige stillinger for disse kanonene, samt den tilhørende kommandobunkeren, er godt bevart i dag. Anlegget gir et innblikk i hvordan et luftvernbatteri var bygd opp under den andre verdenskrig. De tunge luftvernstillingene er av tidligkrigs type, slik en også finner på Sumatra. Luftvernbatteriene på Møvik var bemannet av mannskaper fra både det tyske luftvåpenet og marinen.

Infanteriforsvarslinja
Møvik fort (Batterie Vara) fikk i 1942 tildelt en forsterket tropp infanteri fra den tyske hæren til nærsikring. I 1943 ble denne styrken økt til et fullt kompani. Dette sier noe om den betydning okkupasjonsmakten tilla fjernkampbatteriet på Møvik. En stor del av infanteristene ble satt til å bemanne de omfattende anleggene langs Møvikknatten, der det ble bygd ut en tilnærmet sammenhengende infanteriforsvarslinje for å stoppe en eventuell angriper over land fra vest. Forsvarsverkene er uten sidestykke på Sørlandet og består av hele seks større fjellanlegg som er forbundet med ulike stridsstillinger for maskingevær og bombekaster. Hvert fjellanlegg har to innganger og opptil ti større og mindre rom med ulike funksjoner. Under krigen var anleggene utstyrt med ovner, senger og vann for soldatene som bodde inne i fjellet. Fjellanleggene på Møvikknatten inneholder svært forseggjorte oppholdsrom og stridsanlegg, og kan ikke sammenliknes med grovsprengte tuneller som finnes relativt mange steder. I infanteriforsvarslinja rundt Møvik finnes i tillegg to massive, frittliggende maskingeværbunkere av typen R620 og R105 som er sjeldne i europeisk sammenheng.

*Kilde: digitaltmuseum.no /Endre Wrånes

 

Vel oppe!! Så må vi se om vi finner den mystiske inngangen da! 

 

 

Ganske grei utsikt!  Rett over til de himla kanonene….

 

 

“ØØØØY!! LILLI!! HER ER INNGANGEN!!!

 

 

“Jeg kan jo ikke klatre gjennom det hullet! Jeg kommer til å sitte fast!” Sier Lilli.

 

 

“Joda, bare ta av sekken! Går kjempefint!”  sier jeg!

 

 

“Javel..” sier Lilli, og hun kryper baklengs inn gjennom hullet i gitteret! 

 

 

 

Så er det min tur! Ååååå dette blir gøy!! 

 

 

Da er vi klar!!! 😀

 

 

Når man ler nervøst, men det er jo så spennende!!! Og det er heeelt mørkt!

 

 

Hodelykt er på!..

 

 

Inngangen møter oss velkomment….

 

 

Okei, da går vi!!! 

 

 

Finner fort ut at hodelykta er helt meningsløst. Ser absolutt ingenting! Lilli har lommelykta og det hjelper! Jeg filmer turen gjennom, for da får vi lys nok til å se og orientere oss!

 

 

Lilli er klar og vi er fulle av skrekkblandet fryd!! 

 

 

Det er kaldt, mørkt og utrolig stille… 

Kun våre stemmer som gjaller ekstra mellom murveggene, men vi blir jo også så imponert! Dette er noe heelt annet enn typiske bunkere, der det er grove vegger hugget i stein. Her er det jo rom, buer, trapper og ganger..

 

 

 

Og vi kommer dypere og kaldere om mer og mer creepy.. Men det er så spennende!! Jeg går først, Lillli bak. Hun snur seg hele tiden. Må se bak seg.. Det er sååååå skummelt å gå sist! Det er helt mørkt bak henne, og fantasien får jo litt fart i slike omgivelser der vi beveger oss videre nedover og innover…

 

 

Da er det best å være litt morsom!! Ta brodden av det skumle! 

 

 

Lilli kan bare ikke bli skummel uansett hvor mye hun prøver….. 

 

 

Og vi fortsetter gjennom det ene rommet etter det andre…. Herlighet, hvor langt kommer vi…?

 

 

Det siste er ekkelt, og det drypper fra taket.. “Det kom en lyd! Hva var det!? Det var noe som lagde lyd!” 

“Der borte er det litt lys! Kanskje det er utgangen!”

 

 

Og det var det!! Å nå var det deilig med llitt dagslys igjen! 

 

 

WOOOW!! Det var gøy!!!!  Hvor kom vi ut nå egentlig?…. 

 

 

En liten klatre-etappe opp igjen, og vi tar oss en rast!

 

 

Og Lilli har med vin i pilleform i dag!….. bummer….

 

 

Men det går fint! Kaffe i koppen!

 

 

Vi nyter litt utsikt, og Lilli sier: “Skal vi gå inn igjen? Der vi kom ut?” 

“Ja det gjør vi!”  svarer jeg!  “Da vil jeg gå først!” sier Lilli….. 

” …. Javel……?” sier jeg.. Men ok.. Er jo ikke like nifst nå som vi har gjort dette en gang tenker jeg.

 

 

Okei… tilbake igjen..

 

 

Lilli gyver løs! “Jeg lyser foran og du tar bilder bak!” Sier hun…

 

 

“… eeeeh…..”

 

 

“Lilli VEENT! Vet du det går ikke!! Jeg ser ikke en dritt, og du forsvinner! Jeg kan ikke ta bilder! Jeg må finne hodelykta!”

 

 

Det er driiitskummelt å gå bakerst! Selv for andre gang! Men nå går det i hvertfall oppover! 

 

 

-LILLI BROUGHT HER RIFLE…… STEALTH RIDER…. CALL OF DUTY….

 

 

Og så var det å bli  “Født på ny”……

 

 

VENT LILLI!!!

 

 

Ut herfra!! Med sekk på! 

 

 

Oh, så var det utsikten… 

 

 

Og vi tar returen.. Lilli har steik i ovnen og en mann det rumler i magen hos..

 

 

Litt on the edge.

 

 

Vel nede ved sjøen igjen… “This is all mine!!”  Sier Lilli…

 

 

Helt okei… Og de kuleste lilla møblene ved stien.. Helt vidunderlig sted egentlig! 

Vel, selv om det er steik i ovnen hos Lilli, er det en fotballkamp på tv som venter på meg….. 

 

 

HEIA MOLDE!!! KNUSE RBK!!!!   

 

 

 

(Til info.. Molde tapte 4-0.. men RBK trengte denne. Tar de på hjemmebane! )

 

 

Ruta vår i dag! Ta turen hvis du har lyst på en litt annen opplevelse i tillegg! Det fins løyper videre innover du kan ta også, om ikke du har steik i ovnen og fotballkamp som venter!

Takk igjen for turen Lilli! 

_Tur-Siv, med Lilli på slep!

 

Da var det endelig klart for en ny tur!! Og i dag tok jeg med Lilli på tur til Helleviga i Søgne! En nydelig plass, der man kan ta med alle som kan krype og gå for en herlig getaway fra hverdagen!

*Helleviga, som i 1999 ble utpekt til årets friluftsområde i Norge, ligger 9 km fra sentrum i Søgne, ved riksvei 456 mellom Kristiansand og Søgne. Riksvei 456 er en del av Nordsjøveien og går ytterst i kystlandskapet på Langenes hvor flere områder er fritt tilgjengelig for allmennheten.
Helleviga er et stort offentlig friluftsområde med tre badestrender, mange svaberg, bugter og åpne grassletter. Det er to offentlig tilrettelagte brygger og en stor parkeringsplass i området.
Informasjonstavler langs turveiene forteller om natur-, plante og dyreliv i området. Fra toppen av en gammel losvarde, som er bygd i en storgravrøys fra bronsealderen, er utsikten over området og skjærgården meget god.

I hovedhuset i Helleviga er det kafe om sommeren med salg av bl.a. vafler, brus og kaffe. Åpen hver dag kl. 11.00 – 18.00.

*kilde: sogneguiden.no

 

 

Jeg har  vært her et par ganger før, men det har ikke Lilli. 

Her er anvisninger fra Ut.no: https://www.ut.no/tur/2.10295/

 

 

Vi parkerer, og det første som skjer er at kabelen til min powerbank faller nedi en sølepytt ved bilen.. Noe som viser seg å bli et problem…

 

 

Med friskt mot setter vi fart etter å ha kjempet oss forbi en famile fra et sydligere strøk med x antall unger og barnevogner. Lørdag er også turdag, og her strømmer det på! Helt herlig!!

 

 

Vi svinger av i alle stikkveier, og her er den første! Alle leder ned til små perler ved sjøen..

 

 

Her er det bare å snappe til verden!’

 

 

 

Så neste stikkvei! Herlig å kjenne duften av små bål og griller der folk koser seg i lune bukter!’

 

 

Og vi fortsetter og babler om at det snart vil sprette grønne blader på disse slitne glisne trærne..

 

 

Og vi kommer ned til hovedhuset og det største tumleområdet. Her er det parkbenker, klatrestativ og griller klare for familier å slå seg løs!

 

 

Og ronse-stativ.. (huske/disse, etter hva slags type dialekt man har)

 

 

Hiver meg på, får opp god nok fart til et henrivende finale-hopp!

 

 

*tatt i det jeg forlater setet..

 

 

Så setter vi oss for en kaffetår og en liten nistebit, og jeg prøver lade opp tlf.. Noe som jeg heletiden får varsler om at det er “fukt i porten!” så den vil ikke lade. Særs gøy, da det er med tlf jeg tar alle bilder.. Det blir en tynn blogg gitt tenker jeg… Småirritert etter å ha blåst og tørket denne kabelens metalliske ender, slenger jeg den fra meg, og plutselig starter den å lade!  “Freeze!” hyler jeg til Lilli. “Sitt helt stille. Ikke rør deg! Ikke kom borti kabelen, for akkurat nå lader den!!” Lilli lystrer og gleder seg like mye som meg over den hyggelige nyheten.

 

 

Lilli liker hardkokte egg. Hun liker det faktisk såpass, at det egget du ser hun flekker frem her er faktisk kokt i 30 minutter!! tørt som snus tenker jeg, men neida det var godt sa hun.. Dette kun til opplysning for spesielt interesserte..

 

 

Strike a pose and charge!

 

 

Her trenger du ikke ta med deg engangsgrillen, vettu! Bare 5 kilos-sekken med kull og noen liter tænnvæske!

 

 

Lilli bestemmer seg for å starte på turen videre. Vi skal da ta turen til Romsviga, som skiltet viser. Og den skal være merket med blått hele veien. Null stress! “Jeg bare begynner å gå, så kan du få spurtet litt etterpå. Du trenger det. Og så tar du meg igjen!” Jeg syns det er en super idè, og sender henne avsted. Jeg vil lade opp telefonen litt mer før jeg går.

 

 

Hva kan gå feil?  Følge skiltet og blå maling..

 

 

Jo det skal jeg si deg! Skilt med flere alternativer! Når Lilli ikke husker hva det sto på det første skiltet, men tenkte at “vi skal jo opp på en topp”, og skjærer etter KUN 70 meter gange feil ut…. Der tar hun av og opp møt østre varde, og følger ikke veien rett frem mot .. Romsviga.

 

 

Her knipser Lilli bilder i bakken opp og pludrer og koser seg!

 

 

“ÅÅå det er så fint!”.. “Lurer på hvor Siv blir av?”…..

 

 

Jo, Siv har passert det skiltet og er på vei mot Romsviga……

 

 

Det går litt opp og ned, og jeg holder grei fart med tanke på å nå igjen Lilli..

 

 

“Jøss… hun må jo virkelig ha gitt på her!, er litt utfordrende partier her… regnet med å kunne sett henne nedi dumpa her i hvertfall….”

 

 

Jeg gir på bortover, hun er nok rundt svingen….

 

 

Nei det er hun ikke, men guri så koselige hytter langs stien!… Hm… 

 

 

“det er noe som ikke stemmer her…” jeg tar av mot et utkikkspunkt og tenker kanskje hun har gjemt seg der…

 

 

Ingen Lilli… jeg titter ned i fjæresteinene… ikke fordi at jeg tror… men bare tar en ekstra kikk… 

Så tikker det inn på messenger… Fra Lilli: 

 

Det forklarer jo alt tenker jeg… Vi avtaler at jeg må snu og komme tilbake, og finne henne der oppe.

 

 

Jeg snur og setter fart tilbake.

 

 

Ganske fint da!!! 

 

 

Opp igjen da! 

 

 

Og så var det her da… der Lilli gikk opp.

 

 

Oppover det går! 

 

 

Fin liten bro..

 

 

Se der ja.. der sitter spetakkelet! 

“Juhuuu!!!! hyler Lilli og vinker ivrig da hun ser meg. 

 

 

Heeiii!!!! Sier hun happy da jeg kommer opp. 

 

 

“Di skrulle! 😀 Åssen kan du gå feil når det står vi skal til Romsviga?” 

 

 

“#Lilli er skamfull” 

 

 

Utsikten er formidabel!! 

 

 

“Du må skrive deg inn i boka! Jeg har gjort det!” sier Lilli kry.

 

 

Jeg registrerer Tur-Siv inn i boka og tar på varden! 

 

 

Da går vi videre da! 

 

 

Hey vent litt du! 

 

 

“Æ ska gå først nå!” sier jeg.

 

 

Vi fortsetter litt nedover, og jeg klarer å stikke meg og henge buksa fast i en Kristtorn… ” Auu!! Steike… ikke rart at Jesus hylte! De er skarpe som kniver!”

 

*http://Kristtorn (Ilex aquifolium) er en av 600 arter i familien kristtornfamilien (Aquifoliaceae). Det er et eviggrønt løvtre som vokser som underskog på fuktig, ikke sur skogbunn i Vest- og Sør-Europa, Nordvestafrika og Sørvestasia. Kristtorn er et typisk varmekrevende treslag og i Norge vokser kristtorn langs kysten fra Kragerø til Smøla. Treet vokser opp til 15 cm hvert år og kan bli opp til 10 m høyt og 40-80cm i diameter på solvarme, lune steder med næringsrik, løs og dyp moldjord. Kristtorn tåler skygge og vokser spredt i furuskoger og edelløvskoger, men blomstring og bærsetting skjer bare når lyset slipper til. Treet tåler saltpåvirkning og finnes ofte i strandkratt. Kommuneblomst for Lyngdal. Kommuneblomst og kommunevåpen for Stord kommune. Europeisk Kristtorn; hannblomster over, hunnblomster under (bladene skåret for å vise blomstene) Kristtorn er Norges eneste eviggrønne løvtre. Stammen er opprinnelig grønn, men blir grå til lysebrun ettersom den vokser. Bladene er 5-8 cm lange 4-5 cm brede, dypgrønne, stive, tykke og læraktige, og har skarpe torner i bladkanten. De vekselvis motsatt, og hos eldre trær mangler ofte tornene. Hann- og hunnblomster utvikles på hvert sitt tre; Blomstene er hvite med fire viker og sitter i bladhjørnene. På blomstrende grener mangler ofte tornene unntatt i spissen. Et fåtall trær setter både hann- og hunnblomster. Frukten er et rødt kulerundt bær som er 6-10 mm diameter og inneholder fire frø. Selv om bærene modnes senhøstes er de svært harde og bitre og spises ikke av fugl før frosten har gjort dem mykere. Bærene er giftige for mennesker. Under bakken har kristtorn en tykk pælerot som går dypt ned. Smårøttene er sammenfiltrede og ligger rett under overflaten.

*Kilde: Wikipedia

 

 

Jeg hører masse smaskelyder oppi bakken… “Hug a tree!!” sier Lilli…… Ja, hug… ikke kysse med det.. men kan umulig være så feil likevel.             Alt handler om kjærlighet! 

 

 

“Kom nå, vi må videre!”

 

 

Vi når en ny topp, og det er så flott lys der sola såvidt trenger gjennom disen!

 

 

Pose & Jump!

 

 

Vi møter nytt skilt, og vi tar veien mot Helleviga

 

 

Lilli kommer plutselig på noe og må fikse det asap!  Der og da tenker jeg… Hva gjorde vi før telefonen.. før internett og messenger og Vipps… Og blogg?? 

Og så kommer vi ned rett bak der jeg hadde ladestasjonen..

 

 

 

 

Og vi kommer til klatrestativet… jeg kan ikke la være… jeg må jo…

 

 

Grasiøst… neiiii….

 

 

Men så fornøyd! 

 

 

“Kan du stå på hendene Siv? Inntil det treet?”  Sier Lilli. 

Jeg glemmer noenganger at jeg er 43 år, eller.. ikke bare noenganger… ganske ofte. Men det er er herlig å være litt leken! Og prøver… 

 

 

 

Forsøk nr 1 gikk ikke helt etter planen…

 

 

“NÅÅÅ!!! FORT DÆ!!!!”  Jeg kjenner at jeg er så stolt! Og at tyngdekraften ikke jobber med meg…

 

 

 

Nå Lilli, er det Wine O`clock. Tid for rast ved sjøen før vi drar hjem!

 

 

Vi koser oss, kjaser og etterlater kun minner som viskes bort, men foreviger dem digitalt! 

 

 

-Med Lilli på slep…

 

 

Tusen takk for turen Lilli!  Denne flotte dama er 16 år eldre enn meg og er helt rå! Hun er en fryd og en glede å være på tur med! Dette stedet er verdt å besøke om ikke du har vært her før! Ta med bestemor og puddingen, grillmat og badetøy til sommeren. Eller bare slå ihjel noen timer ute. Det handler først og fremst om å komme seg ut! Høre bølgesus, sjøluft og drømme seg bort til der man ønsker å være…. 

Dette er terapi, og det koster ingenting! 

 

 

#helleviga #søgne #sørlandet #tur #utpåtur #turblogg

 

I dag gikk turen i nydelig februarvær til Farsund. Sekken var fylt med kaffe og smurte rundstykker, ekstra loads med pledd og boblejakke, for selv om sola skinner, så varmet den ikke særlig i de rundt 5-6 kuldegradene

Inspirasjon til turen fant vi på Ut.no https://www.ut.no/tur/2.7106/  selv om vi la til en ekstra sløyfe for å få med oss stranda.

 

 

Fulgte anvisninger fra ut-appen, og fant greit parkeringsplassen ved Lomsesanden.

 

 

 

Med siden Skjoldnesveten var mål nr 1, krysser vi hovedveien, og går gjennom en liten smal port.

 

 

Løypa starter med rød merking, men vi fortsetter å følge blå hele veien. Løypa er superbra merket hele veien opp!

 

 

Det går litt opp og ned i starten, før man får en litt god stigning i ei skikkelig steinrøys.

 

 

Bakken er frosset, og det er helt topp å gå innover på noe som lett kunne blitt ganske sølete, dersom gradestokken hadde vært på pluss-siden av skalaen.

 

 

 

 

 

Litt info om Kystvedene kan man lese seg litt opp på i bakken.

 

 

Så åpner landskapet seg opp og man kan spinne opp på åpne svaberg den siste stigningen.

 

 

Kunne med fordel hatt lengre bein, men jeg er vanskelig å stoppe uansett.

 

 

Og utsikten på toppen er formidabel!

 

 

Vi tar bilder og sender snapper til verden.

 

 

Se så fint det er!

 

 

 

 

 

 

Jeg finner meg godt til rette i solveggen, og har faktisk ikke lyst til å gå ned igjen.

 

 

Kaffe og niste smaker ufattelig godt her ute.

 

 

Da er det visst på tide å gå ned igjen. Og ta sløyfa ned til stranda.

 

 

Det er et helt fantastisk vær og lys!

Når man kommer til bunnen av svabergene, tar vi løype mot høyre. Vi fortsetter ikke tilbake der vi kom fra.

 

 

Planker med anti-skli fester på og greier!

 

 

 

Så kommer vi ned i en flott skog..

 

 

Før et jorde åpner seg, og vi fortsetter å følge blå merking.

 

 

Og blir loset ned til denne Aluminiumsfabrikken.

 

 

Og fortsetter på grusvei et stykke..

 

 

Og så kommer vi hit og fortsetter inn på kystvei og ned til stranda.

 

 

Ingen tvil hvor veien går.

 

 

Minner litt om “Klitterne” i Danmark gitt!

 

 

Over en voll…

 

 

Og den mest perfekte sandstrand åpenbarer seg!

 

 

Frem og tilbake går turgåere og nyter godværet!

 

 

Det er utrolig fint! Og rent! Sommeren her må være fantastisk!

 

 

Hm….

 

 

 

 

Ja pokker heller….. Æ gjør det!

 

 

Flekker av meg tre lag med bukser, og tre lag med ull og dunjakke, og spinner uti i undertøyet før hun med bikkja i det vanvittig lange tauet, snur og skal tilbake igjen.

 

 

En sææærs lang-grunn strand. Perfekt å ha med små barn på tenker jeg! Tar lang tid å komme til knærne i dybde… (men det kan være en viss mulighet for at det var temperaturen i vannet i dag som kan være grunnen til at det føltes langt)..

 

 

Vel oppe og på med tørt tøy, fortsetter vi videre.

 

 

Sola er på vei ned og det bare flommer av vakre motiver som bader i nydelig lys!

 

 

Og det er ikke bare EN strand av dette kaliber!  Det ligger vel 6-7 stk av varierende størrelser i små bukter hele veien etter som vi går bortover! Med samme deilige fine sand, og ryddige vakre omgivelser!

 

 

Er bare å nyte i fulle drag!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Er ikke så mye mer å si… Dette er et fantastisk sted! Perle etter perle!  Her vil jeg tilbake når badesesongen er skikkelig i gang! Kanskje ha med telt og en liten grill og oppleve både solnedgang og soloppgang. Tror det er helt gull!

 

 

Når til og med sauer blir magiske!!

 

 

 

 

Utsikt til Loshavn.

 

 

 

 

 

 

 

 

Okei, jeg “bada” i det vannet der for litt siden…..

 

 

 

 

 

 

Her er løypa vi tok i dag, anbefales varmt!!!

 

 

 

Tur-Siv, med K på slep!

 

#skjolnesveden #farsund #lomsesanden #turblogg #utpåtur #sørlandet #vestagder #loshavn #kyststien #kystvedene

På Lindesnes fyr har jeg vært flere ganger, en fin sommerdag, i ekstremvær, i fullmåne og på konserter. Det er ikke spesielt mye vandring og turløyper av noen lengde å skryte av her, men det er et sted som er herlig å besøke uansett vær og vind.

Og det er jo tross alt startstreken på TvNorges  “71`Nord”  (mitt favoritt realitytv-show)

http://www.lindesnesfyr.no/

*Lindesnes fyr er Norges eldste fyr beliggende tilnærmet helt på sydspissen av Lindesnes-halvøya i Lindesnes kommune.

27. februar 1656 ble Norges første fyrlys tent her. Dette ble slukket høsten samme år, som følge av klager på dårlig lys. Men man regner likevel at fyret ble grunnlagt i 1656. Det var ingen tilfeldighet at nettopp Lindesnes ble stedet der det første fyr i Norge ble tent. Helt siden middelalderen har Lindesnes, eller Neset, som man kalte stedet, vært en av de viktigste landkjenningene for de seilende mellom Nordsjøen og Østersjøen.

*Kilde:Wikipedia

 

*Siv i fast pose.

 

Og i dag, 2 juledag, tok vi turen da det var meldt storm denne dagen. Få ting frister meg mer enn ekstremvær i den grad i vi kan oppleve det her vi bor!

 

 

Det er fantastisk mye bra lys i det skylaget sprekker opp, og sola får glimte til ute i horisonten.

Vinden river i oss, salt sjøsprøyt dusjer over meg og håret pisker meg både i øyne og munn. Det svir, det er spesielt tungt å puste i slik motvind og vi ler av en smørblid asiatisk dame, fullstendig overlatt til elementene der hun blåste overende gang på gang, og rullet ned små bakker. Like blid og lattermild som alle andre som bevitnet dette.

 

 

Om man er på land eller ikke, så må man sette sjøbein! Det er så gøy syns jeg!

 

 

Når tilogmed Big Kjell velter seg i vinden!

 

 

*Under andre verdenskrig okkuperte tyskerne fyret og bygde store bunkere, batterier og utallige rom og ganger i fjellet under fyret. Det var viktig for tyskere å ha kontroll over fyrene for å kunne sikre navigasjonen for tyske fartøy og for å villede fienden. En stor del av fjellanlegget er siden 1992 restaurert og tilgjengelig for publikum. Noe av det brukes til utstillingsrom.

 

 

*Fyret er et av Vest-Agders mest besøkte steder etter Dyreparken og Sørlandsbadet. Årlig legger omtrent 80 000 mennesker turen innom fyret. I 2004 ble Norges første fyrmuseum åpnet ved Lindesnes fyr.

 

 

Men det er så vakkert dette ville. Når moder natur viser litt muskler.

 

 

Og vi får tatt noen gode blinkskudd!

 

 

 

 

 

 

 

………………………………………………………………………………………………………………………………………………..

 

Vi hadde også en “Måneskinnstur” til Lindesnes fyr.

Her er bilder fra da det var stor fullmåne fra Januar 2017.

 

 

Det er utrolig flott å besøke dette stedet da også!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og det var virkelig fullmåne!

 

 

Og nei, det var ikke skummelt en plass!

 

 

 

 

…………………………………………………………………………………………………………………………………………………….

Men så klart. Få ting slår et besøk her en varm sommerdag.. Minuset er da at det er alltid mye mer folk.

Man går i kø inn i fyret, i trapper og bunkere.

 

 

Men…. Salt sjøduft og bølgeskvulp.. man kan høre det og kjenne duften bare av å mimre etter bildene..

 

 

 

 

*Staten ved Kystverket eier fortsatt Lindesnes fyrstasjon, mens det er Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum som står for den daglige driften. I 2004 stod Vest-Agder fylkes tusenårssted Fjellhallen ferdig. Den er bygget i fjellet under fyrstasjonen. Hallen blir brukt til konserter, begivenheter og arrangementer i kommunen samt filmfremvisning av historien rundt fyret og fyr i Norge gjennom hele turistsesongen. I tillegg til Fjellhallen finnes en museumsbutikk og flere utstillinger i fyrets bygninger og i noen av hulene som tyskerne etterlot seg i 1945. Museet tar i mot grupper året rundt og mange skoleelever får hver vinter oppleve plassen gjennom Den kulturelle skolesekken. Lindesnes fyr har åpent hele sommersesongen og er ellers åpent hver søndag.

 

 

 

 

 

 

De fleste som bor i agderfylkene har nok besøkt dette stedet, men har dere vært her kun i godvær? Det er en ny opplevelse hver gang! Dra ut når det stormer som verst, og når det er mørkt og måneskinn. Har du vært på konsert her? Det er supert!

Har du ennå ikke besøkt stedet? Det er bare å ta turen! Lett fremkommelig med bil og parkering i umiddelbar nærhet.

Passer alle som klarer gå litt trapper!

 

Ellers litt “kunstneriske bilder” på slutten.

 

 

 

 

-Et sted som fortjener besøk. Det er jo noe alle bør innom i løpet av livet!  Og så venter jo nordkapp på meg også en dag?…. <3

 

Tur-Siv med Kjell på slep..

 

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv

 

#lindesnes #lindesnesfyr #lighthouse #visitsouthernnorway

Søndag er turdag!

Og i dag ble det det umiddelbare nærområdet valgt. Tømmerrenna er jo nesten et knutepunkt til flere rundløyper og man kan egentlig gå så langt eller kort man ønsker! Om det er en Mil som vi valgte i dag, eller bare en liten svipptur til Paulen Gård med grillpølser, nistepakke og hele familen på luftetur!

Om du vil følge en rute, så fins det alternativer i fleng på ut.no, men i dag ble det en egenkomponert rute.

Man kjører til Steinsfossen i Vennesla, og parkerer ved kraftstasjonen.

 

 

Solen skinner og renna er glatt! Men ved tidlig avreise, så er vi førstemann i renna denne søndagen, og slipper gå i kø, noe som det fort blir når været er så fint som det er i dag!

 

 

Det er frost og nydelig lys.

 

 

 

 

 

Denne undergangen ble hogd til mine mål tror jeg!

 

 

Glatte forhold i renna, og det høres bak meg ganske ofte ved plutselige enormt raske skritt og tramp etterfulgt av et stønn, eller et lite banneord. Ja han har glatte sko. Det er ikke noen andre grunner til dette altså.

 

 

 

 

 

 

Om ikke lenge så tar vi av til venstre og til Paulen Gård.

 

 

 

Paulen gård er fantastisk flott, og den drives av Speideren. Her er flotte parkbenker man kan slå seg ned på, og det er veldig fint område for store og små å tumle rundt på.

 

 

Vi krysser den store gressmatta, og går opp mot tog-perrongen til Setesdalsbanen.

 

 

Der går du mot nord (til høyre) et lite stykke, ca 50-60 meter, før du krysser jernbanen til venstre der du ser skilt.

 

*Paulen ble skilt ut fra Drivenes gårdsbruk i 1654, som den gang strakte seg fra Paulen i nord til Bommen i sør. Leilendinger og husmenn var på gården fram til 1787, da en av sønnene fra Drivenes-gården fikk skjøte på den. Siden den gang hadde gården mange forskjellige eiere.

Halvor Kristenson kjøpte eiendommen i 1865, og han kjempet for å få linjen til Setesdalsbanen lagt på vestsida av Otra ved Paulen. Kristenson tilbydde fri grunn, og det gjorde nok utslaget til at banen ligger der den gjør i dag. Dette var nok noe jernbanen senere angret på, når man tenker på det bratte og ofte snørike partiet fra Vrengen og nordover til Beihølen.

Vassdragsverket kjøpte gården i 1886 for 27.000 kroner. Den nyansatte baneformannen Ravnaas på Setesdalsbanen flyttet inn der ved åpningen av Setesdalsbanen i 1896. Det ble bygget ei dresinbu ved linjen rett ved låven, når er ukjent. De siste brukerne flytta etter at banen ble nedlagt i 1962.

Gården har ingen vei, men det går en gangsti med hengebro over til Kringsjå, og så videre vei derfra. I dag er det Speiderne i Vennesla som eier Paulen Gård. Holdeplassen med treplattform ble åpnet i 1983, og har kun eksistert i forbindelse med museumsjernbanen.

*Kilde: setesdalsbanen.no

 

Så selv om det står strenge skilt om politianmeldelse hvis man går i sporet, så blir man likevel nødt til det for å finne løypa opp til Slottet Husmannsplass.

 

 

Da er det en ganske lang og treg stigning opp i et ganske vått og kjedelig skyggeparti.

 

 

Så vi tasser rundt i en hoppbakke faktisk!

 

 

Det er lite merket, men stien er tydelig og lett å følge.

 

 

Når man når toppen, får sola plass og man ser ruinene fra Slottet husmannsplass.

 

 

 

 

 

 

For å finne stien videre til masta er jaggu ikke lett. Men om du står i “døråpningen” til den nederste ruinen (den som ligger lavest i terrenget)  og ser rett frem mot myra, ser du en sti som går der nede.

 

 

Gå mot sola herfra 😉

 

 

Det er ingen merking av løypa, så du bør følge litt med på stien.

 

 

 

 

Stien er merket med gul hyssing. 🙂

 

 

Så kommer du ut på denne traktorveien. da tar du til venstre, og følger veien til Masta over Steinsfossen.

 

 

 

 

Og vi ser folk strømmer til på vei over broa, klare for søndagstur i Tømmerrenna.

 

 

 

Vi snur og tar samme vei tilbake til Slottet. Derfra fortsetter vi oppover i terrenget, og går mot et utkikkspunkt som skal være rett over Paulen Gård.

 

 

Her er også sti litt vond å treffe i starten. Men tydelig et stykke frem..

 

 

Når du ser/kommer til disse store steinene her, så finner du stien videre bak den bakerste steinen du kan skimte i bakgrunnen.

 

 

Stien trenger å bli “gått opp” mye mer, så håper flere tar turen opp hit! For det er kjempefint å gå innover her!

 

 

 

Og sti forsvinner litt, og bytter litt steder, og for å finne utkikkspunktet må du være litt våken og ta av til høyre når man ser det.

 

 

Og utsikten er flott! Der ser man rett ned på Paulen Gård. Men det er bratt og det går virkelig rett ned fra kanten. Så kanskje ikke ha med seg de minste, eller de klønete eldste nærmest kanten. Det er liksom ikke mulig å hente seg inn om man skulle snuble. 🙂

 

 

Og da tar vi en rast med kaffe og litt pizzasnurrer og med en liten kvist på hodet i sola.

 

 

 

 

før vi tar returen igjen.

 

 

 

 

 

 

Kjell skynder seg sakte ned bakken!

 

 

 

Og vi går tilbake samme vei vi gikk opp.

 

 

 

 

 

 

Der en familie med hund koser seg med bål og med kledelige Frozen filmen sin “Let it go”, dundrende fra et anlegg.

 

 

 

 

 

 

Superfin tur!!

 

 

 

 

Her er løypa vi gikk i dag! Rett over 9 km ble det totalt.

 

 

Tur-Siv. Med Kjell på slep.

 

#tømmerrenna #paulen #setesdalsbanen #vennesla #steinsfoss #utpåtur #søndagstur

Vært på jentetur til fjells??!  Denne helgen inneholdt to Lik, beste hangovertips for dere som sliter med sånt, og ekstremt mye soving!! Her ble jeg invitert med min “dirty-girl mudrun”,-venninne Målfrid med på hytta på Høgevarde ved Flå.

Jeg satte meg spent på pysjamastoget til Oslo kl 05.00 på fredag morgen. Kjente bare to av damene, Målfrid og Ann, men det har sjeldent vært noe problem å bli kjent med flere, så dette gledet jeg meg til!

Etter en stund med hvileløs vandring rundt på Oslo S med en diger rosa bag på hjul, spist litt frokost, kjøpt litt vin og strødd noen hundrelapper utover perrongen da jeg ikke hadde fått lukket lommeboka på vei til pick-up sted der jeg omtrent frøs på meg en rumener i boblejakke, ble jeg plutselig plukket opp av Målfrid og Stine Silje!

 

 

 

And here we go!

 

 

Målfrid, jeg og Stine Silje. (som egentlig heter Stine, men jeg roter veldig med Si-navn når de er lengre enn tre bokstaver, så jeg døpte henne med dobbeltnavn)

 

 

Hoppla så var vi kjent da! Vi deler litt vin og så er vi bestevenner og romkamerater med en gang!

Vi stopper og handler litt mer mat og drikke på et senter i Flå, og fyller opp ledige sprekker i bagasjerom på bilen.

 

 

Under normale omstendigheter ville vi nok ha ant at posene ville falle ut når vi åpnet bakluka når vi står parkert i en oppoverbakke. Men det var det ingen som tenkte på. Gudskjelov for at boblene lå safe inni bilen!

“Stine-Silje da!”

 

 

Etter utpakking og innpakking, valg av soverom og om hvem som skulle ligge på hvilken side av senga, får vi satt oss ned med litt mer vin mens vi venter inntog av flere festklare og turglade damer!

 

 

 

Litt etter litt fylles det med damer!

 

 

Og Målfrid mater småfuglene (og ekorn) i sønnens matstasjon.

 

 

 

Jeg og Stine-Silje utforsker rommene i hytta, og blir snappa av Målfrid!

 

 

“De nye” damene pakker ut og får sitt på plass og jobber med å komme like dypt ned i tre-literen som vi andre tre.

 

 

I tradisjon tro om å dele mat-bilder når det er damer på tur, slenger jeg med fredagens allsidige ostebord!

 

 

Og vi koser oss mer og mer!

 

 

Og mer.!

 

Jeg får telefon fra min sønn, og trekker inn på rommet for å kunne snakke, da det både var høy musikk og stemmer som lå over det leiet også. I det jeg legger på med han, stuper Stine-Silje ned ved siden av meg og sier på typ trønder-dialekt:       “Æ træng bare ett kvartter`……”    Og jeg sier, “ja, det hadde vært digg!”     .. Klokka er? var i halv elleve tiden eller noe sånn??

Siden husker jeg ikke mer.

Jeg våkner kl 04. Kjempevåken og gjennomsvett etter en “god natts søvn” i joggebukse og genser.  Spør Stine-Silje om hun er klar for å stå opp og fortsette? Men det var hun ikke. Det var også stille i hytta. Alle hadde lagt seg. Jeg ligger våken og vrir meg for så å endelig sovne igjen etter et par timer.

 

Siv & Stine-Silje

*Bilde tatt av Målfrid. Det er ikke arrangert.

Vi står opp igjen uforskammet seint til å ha lagt oss så tidlig, og blir møtt med ett stort kor av “Goooo morgen!” og brede glis fra medlemmene i gruppa. “Sovet godt eller?” ler Målfrid. “Nja… lenge og vel, i hvertfall”,  parerer jeg med et skamfullt smil tilbake… Dette er liksom ikke jeg kjent for…. Og jeg finner meg en kopp kaffe som straks blir fylt med Baileys av Målfrid! She knows me.      *hjertehjerte*

 

“HEIIIIIIII! SEEE EN UGLEEE!!!!!”  Hyler en av damene, og vi alle vier oppmerksomheten til fuglematstasjonen utenfor vinduet.

 

 

Anette som sitter nærmest vinduet får tatt dette blinkskuddet av noe vi fant ut av var en spurveugle! Helt nydelig!!

Vi deler bilder og syns dyreliv/fuglelivet er helt villt her. Nøtteskrike ble også observert.

“Anyway! Nå er det Kahoot “  Roper Målfrid og spør om alle har lastet ned Kahoot-appen. Heidi sier at “Nei, den var det ikke plass til på telefonen gitt… Da må jeg fjerne noe da… det blir vel Coop-appen igjen da”  Og det er noe ekstra søtt og sjarmerende over Heidis stemme og med den østlandsdialekten som får akkurat det hun sier, vel.. egentlig stort sett alt hun sier, til å bli morsomt. Omsider er alle klare og Kahoot starter! Vi blir spurt om mye rart, og Heidi drar i land seieren, Ann på sølvplass, og jeg karrer meg inn på en tredjeplass!  Svært fornøyd med det!

 

 

Både skjermbilde og medaljeutdelingen foreviges på snap!

 

 

Jeg, Heidi og Ann.

 

 

Da er vi klare for fjelltur, med beskjed om å ta med bikini, evt ha den på under, og ha med håndkle i sekken. Samt også noe å drikke.

 

 

Da er alle påkledd og klare!!

fv: Anette, Målfrid, Stine-Silje, Kristin, Lene, Heidi, Laila og Ann.

 

 

Og en på snap!

 

 

Vi setter fart til fots. Målfrid kan veien. Og går et ganske godt stykke på grusvei. Vet ikke om det er en kilometer eller flere, Da det skravles og snakkes på både inn og ut-pust, så tid og avstand blir irrelevant.

 

 

 

Så tar vi plutselig av en vei, og Målfrid roper at det er til for utfordringer og pit-stop med Jæger.

 

 

Alle fyller Jæger i koppene og lurer fælt på hva om skal skje..

 

 

“Ser dere brua der? Der tar dere armheng under den og over elva..” Sier Målfrid kjekt.

 

 

“Okei…? Tror det har tilta helt for deg nå, Målberte?” sier jeg..

 

 

Her er det en “overhengende” fare for å falle i elva om man glipper taket. Og under andre temperaturer, skulle jeg gjort et forsøk, men tanken på å falle oppi der med et glipptak, bli søkkvåt og ikke ha muligheten til skift ute i kuldegrader må jeg si at selv ikke Jægeren fikk meg til å endre mening.. Ingen andres heller…

Bortsett fra Kiropraktoren! Hun gjorde det, og det gikk kjempefint! Kjempekult!!!!!

 

 

“Åh fy fa… ikke tale om! Eff this shit, lissom!” 

 

 

“Kom` a… Vi må videre!”  “Jaja, skal bare få med jæger`n”

 

 

“Jeg fikk filma Kiropraktoren! Dritkult!”  sier Laila.

 

 

Nå beiner vi videre! Jeg tar tet.. Jeg klarer liksom aldri å gå bak… Ann (i hvit jakke) kommer straks opp ved siden av meg og vi trekker fra feltet. Vi stopper jevnt og trutt og lar de hente oss inn. Jeg tror at å prate fort, får beina til å gå fortere og, for du store tid hvor mye jeg og Ann fikk både sagt og gått på turen videre!

Omsider kommer vi opp til Sauvallhytta. Der inne satt det masse mennesker med fyr i grua, som led under dårlig avtrekk med rennende øyne og 5 dagers etterduft av bål. Jeg prøvde, jeg ga opp og foretrakk heller å fryse litt på utsiden.

 

 

 

Det gjorde de fleste.

 

 

Men med godt i koppen/flaska/glasset, er det ganske så ok likevel!

 

 

Vi fortsetter videre. Vi må jo opp på en topp mener jeg absolutt meg enig i, og vi setter fart videre. Jeg og Ann først.. Etter Målfrid pekte ut kursen.

 

 

Vi stopper opp og venter inn gjengen. Stine-Silje er ved godt mot og kommer først. Spør om hun holder varmen. Det er bitende kaldt og veldig rå fuktig luft. “Jada, Kun varm fra anklan`å ned” 

 

 

Så samles gjengen! Før vi trår siste etappe!

 

 

 

På Sauvallnatten 1052 moh.

 

 

Og en Pose, for verden! 🙂

 

 

Og beundre vakre snøkrystaller…

 

 

Før det er på tide med returen ned igjen!

 

 

Vel nede fra snøgrensa, og etter ett spektakulært fall av Ann i det vi småløp ned ås-siden, og fullstendig latterkrampe der Ann ikke måtte le (internt) er vi glade og klar for ei varm god hytte og mat i kroppen.

 

 

Med et pitstop for å få litt varme og farge tilbake rundt nebbet!

 

 

Og vel nede på hytta igjen kommer plutselig disse to damene inn våte etter å ha badet utenfor hytta! Med begrunnelsen av at de har ikke vært på fjellet i bikini UTEN å bade! Og de setter seg i badstua for å få varmen igjen.  Noe også ei jente til ville være med på, men hun satt mellom dem i fullt ullundertøy i nærmere 50 varmegrader! Mangler bilde! Skulle gjerne hatt det!

 

 

Men Målfrid har en misjon! Den spurveugla skal få mat! “Siv, blir du med og sjekker om det er mus i musefella.. “

 

 

“Ja…. æ pigge med! Fine fjellsko Målberte!”

 

 

Dette er makabre scener for de sarteste sjelene og dyrelskere i verden. Jeg er syns selv dette er skikkelig nasty syn, og slet litt med ukontrollerte brekninger i det Målfrid skulle løsne dette liket fra giljotinen.

Det er for øvrig et lik til inne i hytta som er limt i taket. En bjørn faktisk. Den er tøff. Jeg hadde bare ikke lagt merke til den på et par dager…

 

 

Fikk den på snap da!

 

 

Og så var det på tide å bli 10 år yngre!

 

 

Vi klasker på oss Hannibal Lecter-masker fra Boots apotek som for øvrig skulle utøve magi!

 

 

Altså etterpå…

 

 

Stine-Silje med trønderbart.

 

 

Det er usikkert om det hjalp så mye, men dette er noen timer senere på kvelden, filter på snap og god stemning!

 

 

Og damene disker opp med nyyydelig pizza, før vi setter i gang med pakkeleken!

 

 

Og så settes discolyset på, musikken og dansen i gang!

 

 

Danser og ler og trer på oss morsomme ting!!

Har flere bilder, men de lar jeg være å dele, da ikke alle vil syns det var like morsomt å dele med verden!

 

 

Så ble det plutselig kvelden igjen….

 

 

..Halv tolv…. erre mulig?!

 

 

Våknet opp i bikini til julekortsnø denne morgenen. Noe Stine Silje syns var utrolig morsomt! Jeg sneik meg kjapt i dusj og fikk ordna meg..

Beste hangovertips fra Farmasøyten:

Kjøp: Bronkyl og resorb Berocca. (reseptfritt på apotek. Boots fortrinnsvis her i dette selskapet)

Ta to Brusetabeletter, løs begge opp i et glass vann og lemp innpå! Skal funke som fjell!!

 

 

Igjen står vi opp såpass seint at bil 3 hadde reist, og bil 2 snart tok turen.

 

 

Målfrid pælma rosene over verandarekka der de fikk henge som et symbol og et dårlig minne over X antall frosker man har kysset på veien!

 

 

Vi ryddet inn “left-overs” fra verandaen, og ser at her var det vel bare å sette i gang igjen! Men vi lot det være.

 

 

 

Jeg har ølbriller på og vi er klare for returen!

 

 

Med et pistop på veien der vi lekte sjørøver og spiste hamburger og kebab, før jeg ble lempet av på Drammen stasjon og tur hjem med toget derfra!

 

Tusen takk for en flott helg sammen med dere!!! Ha vært ganske behagelig, lærerik og fryktelig morsom!! Takk for at dere deler “Dårlig mor” -historier og myyye av dere selv! Jeg har holdt møe tebage her! 😀

 

En spesiell takk til Målfrid om arrangerer og ordner alt!! Du er fantastisk!! Love you!!

 

Tur-Siv,-  med Målfrid, Ann, Lene, Laila, Kristin, Anette, Heidi og Stine-Silje på slep!

 

 

 

#jentetur #høgevarde #Flå #Sauvallhytta #sauvallnatten #fjelltur #hyttetur #spurveugle #mus #bootsapotek #hangovertips

Dagen etter et særdeles vellykket julebord jeg deltok på med alle ansatte på Sandens senter, sto jeg altfor tidlig opp og så sola skinne og det klør i turfoten! I dag gikk turen til Brennåsen/Rosseland da vi fant link på ut.no og fulgte anvisninger fra link. Se under:

https://www.ut.no/tur/2.18009/

Etter litt ball før vi var enige om hvor vi skulle parkere, fant vi riktig sted etter beskrivelsene.

 

 

 

Vi parkerer og fortsetter grusveien mot bommen.

 

 

Og bli møtt velkommen er alltid hyggelig!

 

 

Det blåser litt og er småkaldt, men det er nydelig vær! Jeg dristet meg til joggesko, men hadde fjellsko i sekken i tilfelle.. Vi har ikke akkurat hatt en tørr høst hittil.. og da tenkte jeg ikke bare på fester! 😉

 

 

Vi finner ruta, blir møtt av bittesmå jenter med eeenormt store hester, og holder oss langt unna i møte av dem, redd for å skremme gampen.

 

 

Vi følger tyskerstien. Blå merket løype, og god sti!

 

 

 

Sola varmer og det er flott å gå! Litt våte partier, men det går fint!

 

 

 

 

Det er mye stier, og skilt i kryss og tvers, så det er ikke så dumt å ha gps på ut.no-løypa.

 

 

Det er veldig mange broer over bekker og små elver, dog av vekslende kvalitet, men det er noe idyllisk over å gå innover i skogen her.

 

 

Ja den holdt!

 

 

 

 

 

 

 

Andre steder velger man alternativ vei over bekken.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her fortsatte vi mot Monte Rosso

 

 

 

 

 

 

 

Og vi møter litt tyngre eikeskog og mye våtere område. Her bytter jeg til fjellsko.

 

 

 

Våte og sleipe stokker ligger over gjørma, men det går fint!

 

 

Vi tok en liten feil vei, ved å fortsette litt lengre, men fikk da med oss dette flotte juvet! Utrolig flott!

 

 

Det er så stille her, og det drypper vann fra fjellsiden ned i hodet på oss..

 

 

 

 

 

Og i bunnen står skilt om rasfare, så er vel egentlig glade for at det bare var vanndråper som kom ned fra fjellsiden.

 

 

 

 

Vi fortsetter videre..

 

 

 

Og får tatt noen fine bilder langs Svingervannet.. artig navn..

 

 

 

 

 

Og Mr Sal er i rute og trår nesten til kneet i gjørme, fyller skoen med det samme, og syns ikke det var like morsomt som jeg.

 

 

Han finner en gresstuste og får børstet det meste bort fra buksa. Han var sååå overbevist om at nå måtte han nok kjøre hjem barbeint og i underbuksa.

(Til info, så slapp han/vi det.)

 

 

Sola begynner å gå ned, og vi tenker at den pausen driter vi i, og heller tar returen.

 

 

 

 

Vi dingler forbi denne gamle observasjonsposten på Brulihei.

 

 

Må ha vært en kjedelig oppgave inni det trange hølet der….

 

 

 

 

Time to go!

 

 

Og det er virkelig flott lys og deilig natur…

 

 

 

 

 

 

 

 

Og en liten finalepytt…

 

 

Her er turen vi gikk i dag. Ble rett over en mil, med mye variert natur, utrolig flott! Tenker at denne er perfekt på våren! Når det spirer og er grønt og kanskje er litt tørrere! 🙂

Passer alle. Svært lite krevende fysisk hvis du er klar for å gå en mil.

 

Tur-Siv med Kjell på slep.

 

Etter flom og x-antall dager med regnvær på det blide sørland, var det så utrolig deilig å få en værmelding der det ikke var annet enn en diiiger sol på denne søndagen! Og da gikk valget til vakre Setesdal og Rustfjellhei ble valgt som dagens mål! Og som et hyggelig tilskudd til dagens tur, tok vi med oss Elin, som var hjemme på høstferie etter å ha flyttet til Røros.

Her er link til turen:

https://www.ut.no/tur/2.18360/

Vi satte fart kl 11.30 i dag, da Kjell jobbet litt på formiddagen, og jeg hadde smurt niste og ordnet alt klart til avreise til han kom hjem. Så plukket vi opp Elin på veien og suste avgårde! Det tar ca 1,5 time å kjøre hit.

Ta av fra Rv. 9 ved Ose. Ta av på grusvei i Ose sentrum. Veien går opp dalsiden i bratte svinger. Oppe ved Reiårsvatn er det gode parkeringsmuligheter.

OBS! Det er bompassering her! Ta med en 50 lapp til passering. Det er ikke muligheter for å betale med kort eller vipps.

 

 

 

 

Der er vi! Elin, jeg og Kjell.

 

 

Jeg starter dagen med en deilig kopp kaffe i solveggen utenfor etter at alt er pakket og klart for avreise om kort tid!

 

 

Vel fremme er jeg som vanlig klar, men nå er det ikke bare Kjell som trenger start-tid. Elin også. Jeg tripper og venter.

 

 

Og må vel vitende om at vi må gå ca en kilometer på grusvei før løypa begynner. Men det er utrolig fint her langs vannet!

 

 

Med friskt mot setter vi fart!

 

 

Og etter 100 meter stopper Kjell, kaster av seg sekken og løper tilbake til bilen. Sier ikke hvorfor. Jeg og Elin ser på hverandre, men fortsetter å gå i rolig tempo.

 

 

Elin sier:  “Skal vi gjemme oss? Og hoppe ned fra heia når han kommer?”  Vi ler litt  og ser for oss en forvirret Kjell i det han haster tilbake for å finne oss. Han hadde glemt jakka i bilen. Men det ble ikke noe av. Neste gang!

 

 

Dekning er selvsagt fraværende her og der, så vi prøver finne ruta. Uansett må du passere første grus/kjerrevei til høyre. Så kommer du dit veien deler seg. Der skal du fortsette rett frem. Og for en som jeg, som i utgangspunktet legger seg litt bakpå når det gjelder å finne frem pga at jeg har et defekt indre kompass men likevel følte vi skulle gå rett frem og ikke til venstre som Kjell først mente,så måtte han etterhvert gi seg og var enig i at vi skulle rett frem.

En liten seier! -Må feires!

 

 

Vi krysser en slags bro over grøfta..

 

 

Og havner umiddelbart i våt myr! Ikke så overraskende etter denne høsten hittil..

 

 

Men så utrolig fint det er da!

 

 

Jeg tar ledelsen som vanlig. Elin sier “Du får gå først Siv!” Jeg svarer : “Takk, jeg vet egentlig ikke hvordan det er å gå bak…”

 

 

Vi forserer små bekker..

 

 

Og fortsetter gjennom skog og myr!

 

 

Nå går vi på folkens!!

 

 

 

 

En benk, må jo brukes!

 

 

Og sakte men sikkert trekker jeg fra…

 

 

Mens det kakles og prates godt i baktroppen. Jeg stopper opp av og til så de kan hente meg inn.

 

 

Bakker… Åh det er deilig. Benytter sjansen til å få opp litt puls. Skikkelig digg at Elin og Kjell holder følge! så har jeg null dårlig samvittighet!

 

 

Og utsikten begynner å se formidabel ut!!

 

 

De henger på!

 

 

Litt småbratte partier, men det er bare deilig!

 

 

Elin er ofte ute med styrearmen! Dette er litt mer kupert enn hun vanligvis har vært med på.

 

 

Fint da!!

 

 

 

 

Dont be square!

 

 

Det er fantastisk flott! Været er nydelig og det er rundt 4 grader i skyggen da vi går innover.

 

 

Bildedryss

 

 

 

 

 

 

Jeg roper “FREEZE!” når jeg ser muligheter for potensielle fine bilder. Elin er rågod på å fryse. Kjell litt mer ustødig..

 

 

Etterhvert, da vi TRODDE vi var på toppen, kommer vi til en ny perle..

 

 

 

 

Litt svaberg og små fosser.

 

 

 

 

 

Og ett nydelig vann som speiler seg i sola..

 

 

Jeg og Elin legger oss i lyngen. Elin la også fjeset nedi lyngen, men rykket kjapt opp igjen da hun fikk et “naturellt strå” langt inn i nesa som nesten kilte henne i halsen..

 

 

 

 

Løypa innover er sporadisk, vil jeg si, merket med blått.

 

 

 

 

 

 

 

Vi må jo stoppe opp og nyte! (Og jeg speider etter neste blå merke)

 

 

 

 

Her veltet jeg rundt en stein og “trødde” til midt på leggen i vann, og fylte den ene skoen godt opp med deilig kjølig fjellvann.

 

 

Elin er glad for at jeg viser hvor hun IKKE skal trå.

 

 

Så må vi ha en drikkepause.

 

 

 

 

De glade vandrere følger på!

 

 

Over litt mer myr og hei..

 

 

 

 

 

 

Og vi nyter naturen, været og… “fantastisk godt selskap!”

 

 

Siste etappe nå..

 

 

 

 

 

 

 

 

Flotte varder med blå tupper!

 

 

Det er så fint her!!

 

 

 

 

 

 

Ååå det er så fint her!!

Her blir det camping, telt, vin og bål en gang!!

 

 

Nå er vi straks oppe!

 

 

 

 

Hva er den der “henda i hofteposisjonen” egentlig… kom igjen nå!

 

 

Jeg skriver meg/oss inn i boka!

 

 

Oki!

 

 

 

 

Og nå er vi sultne og setter oss i sola for litt mat og drikke!

 

 

Jada, han spenner “magemuskelen” her. Men til hans forsvar er ikke magen så stor, det er faktisk bare at han har svai i ryggen! Elin lader telefonen med powerbank. Hun teller forbrente kalorier, og tenker at den kakemannen hun fortærte tidligere er spist opp på veien nå!

 

 

ÅÅ vi koser oss!

 

 

1055,34 moh!

 

 

 

 

“Snu dere jenter! Kan jo ikke ta bilde av dere sånn!” sier Kjell.

 

 

Nei vi kan jo “påose!”

 

 

Og tenker at vi må sette fart nedover før sola går ned. Det ble brukt ca 2,5 timer opp, noe som tilsier et ganske bedagelig tempo, selv uten særlige pauser.

 

 

 

 

Nå gønner vi på folkens!

 

 

Men det er jo nydelig her, så bilder blir knipset!

 

 

 

 

Jeg tar en snarvei ned en liten skråning, og Elin parerer med: “Det der gjør ikke jeg! Er redd for å skli! Er jo tross alt bestemor!”   “Er du redd for å brekke lårhalsen?” Sier Kjell, og følger etter Elin der hun velger å gå. “Nei!” svarer Elin. Jeg hører litt skravling etterpå der det kommer ting fra Kjell som: “Hun er litt ovenpå nå der nede… Har ikke alltid vært sånn.”  Og jeg tenker at det har han rett i, men let it go, let it goooo….(synger sang fra “Frozen” Anna.)

 

 

Jeg klatrer opp på denne greina. Veldig fornøyd med at jeg klarte det uten hjelp! Fikk imidlertid ingen hjelp ned heller. “Bare hopp Siv, det er 70 cm ned!” sa Kjell. Vel, mer 1.40 men det gikk greit det og. Klart når man er 2 meter selv, så kan man miste litt bakke-kontakt. 😉

 

 

Jeg setter utfor på vei ned. Dette bildet er det siste jeg tok av baktroppen på veien. Det ryktes at Kjell hadde ramlet et par ganger, men Elin er ikke like god på å forevige øyeblikk med sin telefon.

 

 

Vel nede av bakkene venter jeg noen minutter før de kommer, og vi har etterhvert en kilometer med grusvei tilbake til bilen igjen. Brukte ca en time mindre på returen ned.

 

 

Hjemme og veldig klar for dusj!!

 

 

Her er løypa. Ca 15 km tur/retur. Fantastisk flott terreng og nydelig høstvær!

Denne turen anbefales!!!! Setesdal er full av godsaker! Hopp i bilen og prøv denne!

 

Tusen takk for turen Elin!

 

TurSiv-med Kjell og Elin på slep!

 

 

#rustfjell #rustfjellhei #byglend #setesdal #turtips #utpåtur #sørlandet

Denne helgen ble bestemt da min gode gale danske venninne inviterte meg med på hytte på Bortelid, der vi skulle feire bursdagen min (litt på etterskudd) med vin, mat venninnekjas og fjelltur. Og i baksetet satt Mariannes nydelige pusekatt Marvin som også skulle få være med på hyttetur.

Hun plukker meg opp etter jobb, og jeg gir klar beskjed at vi må innom polet! Her skal vi ikke gå tørr, og siden jeg skal feire bursdag igjen, så kjøper jeg et par porsjonspakker ala Capri sonne med rødvin. Noe jeg fort forsto var en god ide.

 

 

Marianne kjører (som meg) mest buss. Og ved giring, merkes det derfor at flyten i vekslingen mellom pedalene ikke går helt synkront, og det resulterer i litt smånykking, der jeg opplever noen små whiplash-rykk og jeg holder ekstra godt fast i plastposen med vin.

Jeg spør henne: “Du kjører ikke så ofte bil gjør du, Marianne?”  Og jeg ser på henne.

Hun svarer: “Jeg nei?, nei det er ikke så ofte…” Hun ser på meg og jeg demonstrerer rykkinga mens hun svarer. Hun ler høyt og jeg får en knyttneve i armen.

Det regner og det melder skikkelig møkkavær i helgen, men hva gjør vel det? Det fins bare dårlige klær og sånn!

 

 

Vi ankommer denne flotte hytta bare et steinkast fra Bortelid skisenter og slalombakken der. Vi pakker ut mat, katt, vin, bagger og poser og kommer oss på plass.

 

 

Marianne spretter korken, (som vi fant igjen søndag morgen) og helgen starter!! Hipp hurra!!

 

 

Og disker opp med en nydelig lakserett og langreiste scampi <3

 

 

Og med champis i glasset får jeg gave med en nydelig bluse! Jeg er så heldig!!

Vi fortsetter å kose oss med jenteprat og vin ut i de sene nattetimer, før vi bestemmer oss for å ta kvelden. I morgen skal vi på tur, og da må vi lade batterier!

 

Står opp til striregn, Marianne fikser egg og bacon til frokost, mens jeg er kaffe og oppvask-ansvarlig, før vi kler oss og er klare for nye eventyr!

 

 

Siden vi begge har helt samme Mammut-sko,i omtrent samme størrelse, og like fulle av gjørme var de, brukte vi nok litt tid på å finne ut hvem som tilhørte hvem. Det ble avgjort på at jeg hadde nok knyttet dem og hadde størrelse 38, og hennes lisser var åpne og hadde størrelse 38,5. Føltes i hvertfall riktig ut på foten! Og i dag skulle de virkelig få kjørt seg i det våte element!

 

 

Vi setter fart og Marianne forteller at på vinterstid går det skiløype her vi nå kan kjøre opp til hytta. Og en formidabel fortelling i fullstendig innlevelse med både språk og kroppslig demonstrering på hvordan hennes første skiturer her forløp seg, fikk meg til å le så tårene trillet!  Kan vel trygt si at ski-gleden til min danske venninne ikke ble bedret etter dette!

 

 

Vi passerer sånne små enkle koier på veien bort til skibakken…

 

 

Og det er ingen tvil om at det er ikke bare helt på sydspissen av landet det har regnet mye i det siste…

 

 

Jeg spør om hun ikke heller vil hoppe ned på enten tredje plass, eller kanskje ned til fjerde plass, men nei det skulle hun i hvertfall ikke!

 

 

Vi starter stigningen oppover bakken. Vi skal helt til topps og finne en T-løype som går innover der.

 

 

Vi går på, og får opp litt puls og varme! NO BREAKS!!

 

 

Og etter litt vrimling på toppen, litt usikre på retning da vi begge to har defekte indre kompass, finner vi med glede en rød flott T, og vi kan sette fart!

 

 

Det er virkelig vått innover!

 

 

Og tenk så flott dette hadde vært i fint vær da!!

 

 

Men humør og pågangsmot er upåklagelig! Det så de fleste som følger meg på snapchat i hvertfal!

 

 

Det regner godt hele tiden, og det er godt å vite at det er redning i nærheten om det skulle gå som værmeldingen sier. Båd!

 

 

Et par ganger mister vi løypa, men finner tilbake igjen etter hvert.

 

 

 

Vi holder oss forholdsvis tørre, men etter noen dypdykk ned i ymse pytter, fylles sko med vann.

 

 

 

 

Variable hindre og hjelpemidler ligger underveis! (Dette er et hjelpemiddel.)

 

 

Jeg ser med glede at man kan gå til Gaukhei herfra, og det er en tur jeg har hatt lyst til å ta lenge! Herfra er det ca 19 km å gå. Så det blir ikke i dag, for å si det sånn!

https://www.ut.no/tur/2.4186/

 

 

“På denne lappen står det at man er velkommen til å sette seg ned og slappe av på den hytten”, sier Marianne. “Javel, hvor i all verden har du lest det?” svarer jeg. Alltid egne tolkninger og språkproblemer med de der utlendingene…. “Nei… de må ha fjernet det” konkluderer Marianne.

 

 

Vi tusler bort og treffer en mann med to små jenter som virkelig hadde fått nok for i dag. Det var visst ikke helt vanntett det regntøyet de hadde fått på i dag.

 

 

Og fortsetter litt forbi hytta og vurderer om vi skal gå rundt vannet på vei tilbake. Men ser at det flyter veldig mye vann der det sikkert normalt er mye mindre vann, så det er best vi tar samme rute tilbake.

 

 

Marianne velger ofte litt alternative ruter, der det kan være glatt.

Og vi kommer oss etter et par timer på tur, hel og våtskinnet ned til hytta vår igjen, henger av det våteste tøyet og setter skoene på hodet så vannet kan renne ut, utenfor hytta for natta.

 

 

Vi fyrer opp peisen, og tar noen pusefiltersnapper mens vi får litt varme igjen.

 

 

Katten Marvin, lurer fælt på hva vi driver med. Og er redd når vi kommer. Noe som i følge Marianne er normalt. For han begynner visst helt på nytt med å bli kjent igjen når Mor har vært borte en stund.

 

 

“Nå Siv! Får du hoppe i boblekaret, så kommer jeg med vin til deg!” sier dama, og jeg kjenner at dette kan jeg fort bli vant til! Vi har faktisk snakket om å gifte oss før, men det fikk vi liksom aldri snakka ferdig, men vi begge er overbevist om at vi kunne fått det veldig greit.

 

 

Jeg hopper i tidenes varmeste bad, ikke vet jeg hvor varmt det var, men det må minst ha vært 1000 grader. Jeg piner meg oppi, og tenkte at det sikkert føltes så varmt siden jeg var så kald etter å ha vært ute og var kald og våt, og at jeg sikkert vennet meg til temperaturen etterhvert. Marianne kommer med vin, og ikke ante jeg at det hyggelige smilet og de milde øynene egentlig tilhører Cruella Devil, og jeg prøver å kose meg i det varme vannet. Etter en stund kjenner jeg at hjernen min koker, jeg svetter, og jeg løfter det ene beinet opp og registrerer vagt, da synet mitt begynner å svikte, at det er helt mørkerosa. Jeg bestemmer meg for å reise meg opp av dette kokende boblende vannet, og spyler av meg noe som føles som enorme mengder med såpebobler, og jeg kjenner at jeg svimler av hele opplevelsen og må klore meg fast i en av tømmerstokkene på veggen. Jeg surrer rundt meg første og beste håndkle, (Med den gule Pokemon figuren på, Picachu eller noe sånn) sparker opp døra fra badet, der en stor sky av damp følger etter meg ut, og spinner gjennom stua og sender en lekse til Marianne i forbifarten om hun faktisk prøver å koke meg som en krabbe siden hun ikke fikk det på menyen i går kveld?? og hiver meg ut i nydelige 8 grader på verandaen for å kjøle meg ned! Jeg ble der en god stund… gikk sakte men sikkert fra mørkerosa, til rosa, og etterhvert kom den gode gamle keffirblå fargen tilbake i huden etter en formidabel solrik sommer!

 

 

Marianne kommer ut og sier “Vet du, at du er vakrere nå med krøllete bustehår og uten sminke enn noensinne!”

Jeg ble sittende litt satt ut… drikker en slurk 8 graders rødvin og tenker i mitt stille sinn at hun er virkelig Cruella… Marianne er steike gal……

“Middag er klar, du får komme inn og kle på deg din fjollerøv!”

 

 

Og hun har igjen disket opp med nydelig middag! Jeg er litt bekymret… siden kokeSiv-prosjektet hennes feilet.. har hun et alternativ til det på gang bakt inn i denne retten?… Jeg tok sjansen. Jeg var sulten!

Vi blir venner igjen ganske raskt, og alt er glemt! Vi synger gamle slagere, danser på en måde litt,  og vi ler mye og henter inn Malvin som plutselig tok seg en tur ut på verandaen. Og vi måtte bli kjent med Marvin på nytt igjen.

 

 

Og avslutter kvelden med med en kaffe baileys.

Vi står opp til strålende solskinn!!!! Har ikke sett blå himmel siden august!! Og vi blir så glade!! Og samtidig skikkelig kjipt at vi må hjem! Marianne skal på varetelling, og det er også jobb i morgen igjen. Men det var jo i dag vi skulle tatt den turen!! Vi vasker og pakker og blir kjent med Marvin igjen etter at Marianne støvsuget litt voldsomt.

 

 

Ååå så fint det er her!! Jeg vil ha hytte her!!

 

 

Vi hopper i bilen, og er spente på om hvor mange hindringer vi vil møte på vei hjem etter Facebookvenner har pepret newsfeeden med flombilder fra fulle kjellere og hytter under vann.

“Vet du, ” sier Marianne da vi er på vei. “Jeg kjenner ingen andre enn deg som har feiret bursdag i en hel uke.”

 

 

Og vi kommer ikke unna. Der er det vått ja. Marianne stopper foran elven som strømmer over veien. Nekter kjøre videre. “Bare kjør!” sier jeg. “Bare kjør? Tenk om det er et hull i veien!” svarer hun. “Okei sier jeg, jeg skal sjekke!” Jeg sparker av meg skoene og bretter opp buksebeina og vasser foran bilen, og vinker henne videre.

 

 

Veivesen-gutta står med store glis og ser spørrende på meg når jeg kommer hoppende over det siste:  “Hun turte ikke kjøre, så jeg måtte sjekke om det gikk greit!” sier jeg før de får sagt noe. “Å ja okei!” ler de.

 

 

Jeg hopper forbi og kommer meg på tørr vei. Ser Marianne stopper hos gutta, ruller ned vinduet og de snakker litt. Så kommer hun rullende sakte mot meg og gidder så vidt stoppe opp, og sier når jeg åpner bildøra mens hun vifter meg vekk med hånda “De spurte om de kunne låne deg, og jeg sa det var greit!”

Vi ler og Marvin ler med fra baksetet (*les mjauer) og vi må bli kjent med Malvin på nytt.

 

 

Og jeg kommer hjem og ser strandlinja har flyttet seg nærmere.

 

 

(Bare for å legge inn et bilde fra hvor elva egentlig hører til så her jeg et flott bilde her fra en fin sommerkveld.)

 

 

Takk for en fantastisk fin helg Marianne! Bortelid skal jeg utforske mer! utrolig flott sted! Sa jeg at jeg ønsket meg hytte der?

-TurSiv, med Marianne og Marvin på slep.

Denne søndagen satt vi klokka på 07.00 og satset på avreise til Drangedal hjemmefra kl 08.00.

Helt i rute satte vi fart i strålende solskinn, men bare 7 varme grader nå på morgenkvisten.

Turen fant vi på ut.no : https://www.ut.no/tur/2.3603/

 

 

På veien stoppet vi for å ta litt bilder ved Ljosevatnet i Engesland. Det var bare helt blikk stille og utrolig flott!

 

 

 

Sjekk da!!

 

 

Digg å få festet dette på film!

(*les: mobilkamera)

 

 

Så freser vi videre. Det tar ca 2 timer å kjøre fra Vennesla.

 

 

Her parkerer vi, ca 1 mil forbi Gautefall alpinanlegg. Vi parkerer til venstre her, men går inn veien forbi fenderen der du ser sola skinner.

 

 

Der.

 

 

Og det begynner straks på stigning i skogsterreng.

 

 

Up we go!

 

 

“Henger du på Kjell O?”

“Ja æ  kommer… det er nesten som Rosendahl dette…!” (Kjell får minner fra turen vi hadde i sommer da vi hadde en liten bratt tur. http://tursiv.blogg.no/1501252765_turroadtrip_til_galdhpiggen_jotunheimen.html )

 

 

 

“Det er litt bratt, men langt i fra like varmt!” Det er fantastisk flott å gå tur på denne tiden av året når været er sååå på vår side!

 

 

Det er litt tungt ja..

 

 

Hug a tree!!

 

 

Og det åpner seg sakte men sikkert flott natur!

 

 

Jeg legger meg ned på ryggen, titter opp og venter på at Kjell skal komme opp bakken… Og mens jeg ligger der, tar jeg et bilde opp i lufta!

Det er deilig å ligge her og ikke bli angrepet av ørten grinete insekter som jeg alltid blir på sommeren, og høre på pusting og pesing som nærmer seg sakte men sikkert i takt med tunge skritt…

 

 

“Åffår ligger du her og drar deg?” sier Kjell.

“Du sperrer for utsikten, fløtt dæ!” svarer jeg.

Vi fortsetter videre og forserer ymse små hindre.

 

 

Action-bilde.

 

 

Og tasser videre over fjell.

 

 

Fint det er…

 

 

Og så går det nedover igjen, og det ligger tau til hjelp om man ønsker det!

 

 

 

Kjell ønsker det!

 

 

Og det er små stilige stier langs små fjellvegger.

 

 

“HÆÆÆ?!”

 

 

“Ingenting! bare å gå! snakker så klart til meg selv!”…..

 

 

Går det ned, så må det jo gå oppover igjen! Ikke alle smiler like mye da..

 

 

Å det er så gøy å kunne klyve litt!!

 

 

Whoop whoop!! kom igjen!!

 

 

Og vi når en ny topp med deilig utsikt!!

 

 

Se!

 

 

Så ser vi omsider målet ved turen! Dit opp skal vi!

 

 

“se det ja..! hvordan skal nå det gå?” sier Kjell…

 

 

“Vi kommer til å daue…. Kjell…”

 

Så kommer vi til valget i bunnen av fjellet… Skal vi ta en lett rute, eller en bratt rute?

“Vi tar bratt!” avgjør jeg og setter fart til venstre.

“Kommer an på hva som menes med bratt da, Siv…” sier Kjell.

“Det går fint. Hvis ikke så snur du bare.” svarer jeg.

 

 

Det er tau som hjelpemiddel her og!

 

 

“ja dette går vel greit” sier Kjell

 

 

“Jippi! en til!” hyler jeg! Såå gøy!!

 

 

Og kravler opp.

Kjell kommer etter…

 

 

“Åssen i helsike kom du opp her??!” freser han.

Jeg ler.

 

 

Dette ansiktet på Kjell når jeg ler… priceless!!!!

Men etter han fikk kastet av seg sekken, så kom han omsider opp.

 

 

Og jeg tok et bilde mens han pludret i vei..

 

 

Dette bildet…. haha!!

 

 

Og vi kommer oss opp!!

 

Der Kjell tok dette bildet av meg. Jeg er selv litt sjokkert! Jeg ante ikke jeg hadde så lang tunge! Hvis Gene Simmons trenger vikar, eller om min mor har vært på Kizz-konsert med backstage-pass??….

 

 

Uansett så er vi oppe!!

 

 

Og det er å snuse på varden og “signe” seg inn i boka!

 

 

Det er den. 615 moh.

 

 

Og vi planter oss ned i sola med niste og energidrikk!

 

 

Kjell tar selfie!

 

 

Og ett av meg! Det er deilig i sola!! Men litt kjølig!

 

 

Men haster ikke med å gå ennå. Det er fint her!

 

 

 

Sitte på kanten!

 

 

Å pose så godt man kan!

 

 

 

 

Før vi tar returen. Nå fryser jeg. Vi må bevege oss!

 

 

Yes!!

 

 

 

 

Kaster omsider jakka og setter fart!

 

 

Litt bildedryss.

 

 

 

 

 

 

 

 

“Hvor sterk er Kjell i dag?”

“Sååååå sterk!”

 

 

 

 

 

En sopp!

 

 

“Tror du den er spiselig, Kjell?” spør jeg.

“Vet ikke, men jeg tror det. Prøv Siv!” svarer han.

 

 

Det gjorde jeg og jeg ble litt trøtt i bilen på vei hjem…

*Bildet er IKKE arrangert.

 

 

Jeg hører det! Gjør du?

 

 

Dette er en flott tur som passer de alle fleste. Vi brukte ca 4 timer tur-retur. Med en god pause innbakt og overhodet ikke i stor fart!

Ta en dagstur hit, det er ikke skilt ved parkeringen, så ha tunga rett i munnen, her er det fort å rase rett forbi! Men ellers er turen godt merket med lyseblå maling på både trær og steiner, så det er en lett tur å følge.

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep!

 

#turtips #utpåtur #turblogg #drangedal #gautefall #dagstur