Etter flom og x-antall dager med regnvær på det blide sørland, var det så utrolig deilig å få en værmelding der det ikke var annet enn en diiiger sol på denne søndagen! Og da gikk valget til vakre Setesdal og Rustfjellhei ble valgt som dagens mål! Og som et hyggelig tilskudd til dagens tur, tok vi med oss Elin, som var hjemme på høstferie etter å ha flyttet til Røros.

Her er link til turen:

https://www.ut.no/tur/2.18360/

Vi satte fart kl 11.30 i dag, da Kjell jobbet litt på formiddagen, og jeg hadde smurt niste og ordnet alt klart til avreise til han kom hjem. Så plukket vi opp Elin på veien og suste avgårde! Det tar ca 1,5 time å kjøre hit.

Ta av fra Rv. 9 ved Ose. Ta av på grusvei i Ose sentrum. Veien går opp dalsiden i bratte svinger. Oppe ved Reiårsvatn er det gode parkeringsmuligheter.

OBS! Det er bompassering her! Ta med en 50 lapp til passering. Det er ikke muligheter for å betale med kort eller vipps.

 

 

 

 

Der er vi! Elin, jeg og Kjell.

 

 

Jeg starter dagen med en deilig kopp kaffe i solveggen utenfor etter at alt er pakket og klart for avreise om kort tid!

 

 

Vel fremme er jeg som vanlig klar, men nå er det ikke bare Kjell som trenger start-tid. Elin også. Jeg tripper og venter.

 

 

Og må vel vitende om at vi må gå ca en kilometer på grusvei før løypa begynner. Men det er utrolig fint her langs vannet!

 

 

Med friskt mot setter vi fart!

 

 

Og etter 100 meter stopper Kjell, kaster av seg sekken og løper tilbake til bilen. Sier ikke hvorfor. Jeg og Elin ser på hverandre, men fortsetter å gå i rolig tempo.

 

 

Elin sier:  “Skal vi gjemme oss? Og hoppe ned fra heia når han kommer?”  Vi ler litt  og ser for oss en forvirret Kjell i det han haster tilbake for å finne oss. Han hadde glemt jakka i bilen. Men det ble ikke noe av. Neste gang!

 

 

Dekning er selvsagt fraværende her og der, så vi prøver finne ruta. Uansett må du passere første grus/kjerrevei til høyre. Så kommer du dit veien deler seg. Der skal du fortsette rett frem. Og for en som jeg, som i utgangspunktet legger seg litt bakpå når det gjelder å finne frem pga at jeg har et defekt indre kompass men likevel følte vi skulle gå rett frem og ikke til venstre som Kjell først mente,så måtte han etterhvert gi seg og var enig i at vi skulle rett frem.

En liten seier! -Må feires!

 

 

Vi krysser en slags bro over grøfta..

 

 

Og havner umiddelbart i våt myr! Ikke så overraskende etter denne høsten hittil..

 

 

Men så utrolig fint det er da!

 

 

Jeg tar ledelsen som vanlig. Elin sier “Du får gå først Siv!” Jeg svarer : “Takk, jeg vet egentlig ikke hvordan det er å gå bak…”

 

 

Vi forserer små bekker..

 

 

Og fortsetter gjennom skog og myr!

 

 

Nå går vi på folkens!!

 

 

 

 

En benk, må jo brukes!

 

 

Og sakte men sikkert trekker jeg fra…

 

 

Mens det kakles og prates godt i baktroppen. Jeg stopper opp av og til så de kan hente meg inn.

 

 

Bakker… Åh det er deilig. Benytter sjansen til å få opp litt puls. Skikkelig digg at Elin og Kjell holder følge! så har jeg null dårlig samvittighet!

 

 

Og utsikten begynner å se formidabel ut!!

 

 

De henger på!

 

 

Litt småbratte partier, men det er bare deilig!

 

 

Elin er ofte ute med styrearmen! Dette er litt mer kupert enn hun vanligvis har vært med på.

 

 

Fint da!!

 

 

 

 

Dont be square!

 

 

Det er fantastisk flott! Været er nydelig og det er rundt 4 grader i skyggen da vi går innover.

 

 

Bildedryss

 

 

 

 

 

 

Jeg roper “FREEZE!” når jeg ser muligheter for potensielle fine bilder. Elin er rågod på å fryse. Kjell litt mer ustødig..

 

 

Etterhvert, da vi TRODDE vi var på toppen, kommer vi til en ny perle..

 

 

 

 

Litt svaberg og små fosser.

 

 

 

 

 

Og ett nydelig vann som speiler seg i sola..

 

 

Jeg og Elin legger oss i lyngen. Elin la også fjeset nedi lyngen, men rykket kjapt opp igjen da hun fikk et “naturellt strå” langt inn i nesa som nesten kilte henne i halsen..

 

 

 

 

Løypa innover er sporadisk, vil jeg si, merket med blått.

 

 

 

 

 

 

 

Vi må jo stoppe opp og nyte! (Og jeg speider etter neste blå merke)

 

 

 

 

Her veltet jeg rundt en stein og “trødde” til midt på leggen i vann, og fylte den ene skoen godt opp med deilig kjølig fjellvann.

 

 

Elin er glad for at jeg viser hvor hun IKKE skal trå.

 

 

Så må vi ha en drikkepause.

 

 

 

 

De glade vandrere følger på!

 

 

Over litt mer myr og hei..

 

 

 

 

 

 

Og vi nyter naturen, været og… “fantastisk godt selskap!”

 

 

Siste etappe nå..

 

 

 

 

 

 

 

 

Flotte varder med blå tupper!

 

 

Det er så fint her!!

 

 

 

 

 

 

Ååå det er så fint her!!

Her blir det camping, telt, vin og bål en gang!!

 

 

Nå er vi straks oppe!

 

 

 

 

Hva er den der “henda i hofteposisjonen” egentlig… kom igjen nå!

 

 

Jeg skriver meg/oss inn i boka!

 

 

Oki!

 

 

 

 

Og nå er vi sultne og setter oss i sola for litt mat og drikke!

 

 

Jada, han spenner “magemuskelen” her. Men til hans forsvar er ikke magen så stor, det er faktisk bare at han har svai i ryggen! Elin lader telefonen med powerbank. Hun teller forbrente kalorier, og tenker at den kakemannen hun fortærte tidligere er spist opp på veien nå!

 

 

ÅÅ vi koser oss!

 

 

1055,34 moh!

 

 

 

 

“Snu dere jenter! Kan jo ikke ta bilde av dere sånn!” sier Kjell.

 

 

Nei vi kan jo “påose!”

 

 

Og tenker at vi må sette fart nedover før sola går ned. Det ble brukt ca 2,5 timer opp, noe som tilsier et ganske bedagelig tempo, selv uten særlige pauser.

 

 

 

 

Nå gønner vi på folkens!

 

 

Men det er jo nydelig her, så bilder blir knipset!

 

 

 

 

Jeg tar en snarvei ned en liten skråning, og Elin parerer med: “Det der gjør ikke jeg! Er redd for å skli! Er jo tross alt bestemor!”   “Er du redd for å brekke lårhalsen?” Sier Kjell, og følger etter Elin der hun velger å gå. “Nei!” svarer Elin. Jeg hører litt skravling etterpå der det kommer ting fra Kjell som: “Hun er litt ovenpå nå der nede… Har ikke alltid vært sånn.”  Og jeg tenker at det har han rett i, men let it go, let it goooo….(synger sang fra “Frozen” Anna.)

 

 

Jeg klatrer opp på denne greina. Veldig fornøyd med at jeg klarte det uten hjelp! Fikk imidlertid ingen hjelp ned heller. “Bare hopp Siv, det er 70 cm ned!” sa Kjell. Vel, mer 1.40 men det gikk greit det og. Klart når man er 2 meter selv, så kan man miste litt bakke-kontakt. 😉

 

 

Jeg setter utfor på vei ned. Dette bildet er det siste jeg tok av baktroppen på veien. Det ryktes at Kjell hadde ramlet et par ganger, men Elin er ikke like god på å forevige øyeblikk med sin telefon.

 

 

Vel nede av bakkene venter jeg noen minutter før de kommer, og vi har etterhvert en kilometer med grusvei tilbake til bilen igjen. Brukte ca en time mindre på returen ned.

 

 

Hjemme og veldig klar for dusj!!

 

 

Her er løypa. Ca 15 km tur/retur. Fantastisk flott terreng og nydelig høstvær!

Denne turen anbefales!!!! Setesdal er full av godsaker! Hopp i bilen og prøv denne!

 

Tusen takk for turen Elin!

 

TurSiv-med Kjell og Elin på slep!

 

 

#rustfjell #rustfjellhei #byglend #setesdal #turtips #utpåtur #sørlandet