Hyttetur på Bortelid

Denne helgen ble bestemt da min gode gale danske venninne inviterte meg med på hytte på Bortelid, der vi skulle feire bursdagen min (litt på etterskudd) med vin, mat venninnekjas og fjelltur. Og i baksetet satt Mariannes nydelige pusekatt Marvin som også skulle få være med på hyttetur.

Hun plukker meg opp etter jobb, og jeg gir klar beskjed at vi må innom polet! Her skal vi ikke gå tørr, og siden jeg skal feire bursdag igjen, så kjøper jeg et par porsjonspakker ala Capri sonne med rødvin. Noe jeg fort forsto var en god ide.

 

 

Marianne kjører (som meg) mest buss. Og ved giring, merkes det derfor at flyten i vekslingen mellom pedalene ikke går helt synkront, og det resulterer i litt smånykking, der jeg opplever noen små whiplash-rykk og jeg holder ekstra godt fast i plastposen med vin.

Jeg spør henne: “Du kjører ikke så ofte bil gjør du, Marianne?”  Og jeg ser på henne.

Hun svarer: “Jeg nei?, nei det er ikke så ofte…” Hun ser på meg og jeg demonstrerer rykkinga mens hun svarer. Hun ler høyt og jeg får en knyttneve i armen.

Det regner og det melder skikkelig møkkavær i helgen, men hva gjør vel det? Det fins bare dårlige klær og sånn!

 

 

Vi ankommer denne flotte hytta bare et steinkast fra Bortelid skisenter og slalombakken der. Vi pakker ut mat, katt, vin, bagger og poser og kommer oss på plass.

 

 

Marianne spretter korken, (som vi fant igjen søndag morgen) og helgen starter!! Hipp hurra!!

 

 

Og disker opp med en nydelig lakserett og langreiste scampi <3

 

 

Og med champis i glasset får jeg gave med en nydelig bluse! Jeg er så heldig!!

Vi fortsetter å kose oss med jenteprat og vin ut i de sene nattetimer, før vi bestemmer oss for å ta kvelden. I morgen skal vi på tur, og da må vi lade batterier!

 

Står opp til striregn, Marianne fikser egg og bacon til frokost, mens jeg er kaffe og oppvask-ansvarlig, før vi kler oss og er klare for nye eventyr!

 

 

Siden vi begge har helt samme Mammut-sko,i omtrent samme størrelse, og like fulle av gjørme var de, brukte vi nok litt tid på å finne ut hvem som tilhørte hvem. Det ble avgjort på at jeg hadde nok knyttet dem og hadde størrelse 38, og hennes lisser var åpne og hadde størrelse 38,5. Føltes i hvertfall riktig ut på foten! Og i dag skulle de virkelig få kjørt seg i det våte element!

 

 

Vi setter fart og Marianne forteller at på vinterstid går det skiløype her vi nå kan kjøre opp til hytta. Og en formidabel fortelling i fullstendig innlevelse med både språk og kroppslig demonstrering på hvordan hennes første skiturer her forløp seg, fikk meg til å le så tårene trillet!  Kan vel trygt si at ski-gleden til min danske venninne ikke ble bedret etter dette!

 

 

Vi passerer sånne små enkle koier på veien bort til skibakken…

 

 

Og det er ingen tvil om at det er ikke bare helt på sydspissen av landet det har regnet mye i det siste…

 

 

Jeg spør om hun ikke heller vil hoppe ned på enten tredje plass, eller kanskje ned til fjerde plass, men nei det skulle hun i hvertfall ikke!

 

 

Vi starter stigningen oppover bakken. Vi skal helt til topps og finne en T-løype som går innover der.

 

 

Vi går på, og får opp litt puls og varme! NO BREAKS!!

 

 

Og etter litt vrimling på toppen, litt usikre på retning da vi begge to har defekte indre kompass, finner vi med glede en rød flott T, og vi kan sette fart!

 

 

Det er virkelig vått innover!

 

 

Og tenk så flott dette hadde vært i fint vær da!!

 

 

Men humør og pågangsmot er upåklagelig! Det så de fleste som følger meg på snapchat i hvertfal!

 

 

Det regner godt hele tiden, og det er godt å vite at det er redning i nærheten om det skulle gå som værmeldingen sier. Båd!

 

 

Et par ganger mister vi løypa, men finner tilbake igjen etter hvert.

 

 

 

Vi holder oss forholdsvis tørre, men etter noen dypdykk ned i ymse pytter, fylles sko med vann.

 

 

 

 

Variable hindre og hjelpemidler ligger underveis! (Dette er et hjelpemiddel.)

 

 

Jeg ser med glede at man kan gå til Gaukhei herfra, og det er en tur jeg har hatt lyst til å ta lenge! Herfra er det ca 19 km å gå. Så det blir ikke i dag, for å si det sånn!

https://www.ut.no/tur/2.4186/

 

 

“På denne lappen står det at man er velkommen til å sette seg ned og slappe av på den hytten”, sier Marianne. “Javel, hvor i all verden har du lest det?” svarer jeg. Alltid egne tolkninger og språkproblemer med de der utlendingene…. “Nei… de må ha fjernet det” konkluderer Marianne.

 

 

Vi tusler bort og treffer en mann med to små jenter som virkelig hadde fått nok for i dag. Det var visst ikke helt vanntett det regntøyet de hadde fått på i dag.

 

 

Og fortsetter litt forbi hytta og vurderer om vi skal gå rundt vannet på vei tilbake. Men ser at det flyter veldig mye vann der det sikkert normalt er mye mindre vann, så det er best vi tar samme rute tilbake.

 

 

Marianne velger ofte litt alternative ruter, der det kan være glatt.

Og vi kommer oss etter et par timer på tur, hel og våtskinnet ned til hytta vår igjen, henger av det våteste tøyet og setter skoene på hodet så vannet kan renne ut, utenfor hytta for natta.

 

 

Vi fyrer opp peisen, og tar noen pusefiltersnapper mens vi får litt varme igjen.

 

 

Katten Marvin, lurer fælt på hva vi driver med. Og er redd når vi kommer. Noe som i følge Marianne er normalt. For han begynner visst helt på nytt med å bli kjent igjen når Mor har vært borte en stund.

 

 

“Nå Siv! Får du hoppe i boblekaret, så kommer jeg med vin til deg!” sier dama, og jeg kjenner at dette kan jeg fort bli vant til! Vi har faktisk snakket om å gifte oss før, men det fikk vi liksom aldri snakka ferdig, men vi begge er overbevist om at vi kunne fått det veldig greit.

 

 

Jeg hopper i tidenes varmeste bad, ikke vet jeg hvor varmt det var, men det må minst ha vært 1000 grader. Jeg piner meg oppi, og tenkte at det sikkert føltes så varmt siden jeg var så kald etter å ha vært ute og var kald og våt, og at jeg sikkert vennet meg til temperaturen etterhvert. Marianne kommer med vin, og ikke ante jeg at det hyggelige smilet og de milde øynene egentlig tilhører Cruella Devil, og jeg prøver å kose meg i det varme vannet. Etter en stund kjenner jeg at hjernen min koker, jeg svetter, og jeg løfter det ene beinet opp og registrerer vagt, da synet mitt begynner å svikte, at det er helt mørkerosa. Jeg bestemmer meg for å reise meg opp av dette kokende boblende vannet, og spyler av meg noe som føles som enorme mengder med såpebobler, og jeg kjenner at jeg svimler av hele opplevelsen og må klore meg fast i en av tømmerstokkene på veggen. Jeg surrer rundt meg første og beste håndkle, (Med den gule Pokemon figuren på, Picachu eller noe sånn) sparker opp døra fra badet, der en stor sky av damp følger etter meg ut, og spinner gjennom stua og sender en lekse til Marianne i forbifarten om hun faktisk prøver å koke meg som en krabbe siden hun ikke fikk det på menyen i går kveld?? og hiver meg ut i nydelige 8 grader på verandaen for å kjøle meg ned! Jeg ble der en god stund… gikk sakte men sikkert fra mørkerosa, til rosa, og etterhvert kom den gode gamle keffirblå fargen tilbake i huden etter en formidabel solrik sommer!

 

 

Marianne kommer ut og sier “Vet du, at du er vakrere nå med krøllete bustehår og uten sminke enn noensinne!”

Jeg ble sittende litt satt ut… drikker en slurk 8 graders rødvin og tenker i mitt stille sinn at hun er virkelig Cruella… Marianne er steike gal……

“Middag er klar, du får komme inn og kle på deg din fjollerøv!”

 

 

Og hun har igjen disket opp med nydelig middag! Jeg er litt bekymret… siden kokeSiv-prosjektet hennes feilet.. har hun et alternativ til det på gang bakt inn i denne retten?… Jeg tok sjansen. Jeg var sulten!

Vi blir venner igjen ganske raskt, og alt er glemt! Vi synger gamle slagere, danser på en måde litt,  og vi ler mye og henter inn Malvin som plutselig tok seg en tur ut på verandaen. Og vi måtte bli kjent med Marvin på nytt igjen.

 

 

Og avslutter kvelden med med en kaffe baileys.

Vi står opp til strålende solskinn!!!! Har ikke sett blå himmel siden august!! Og vi blir så glade!! Og samtidig skikkelig kjipt at vi må hjem! Marianne skal på varetelling, og det er også jobb i morgen igjen. Men det var jo i dag vi skulle tatt den turen!! Vi vasker og pakker og blir kjent med Marvin igjen etter at Marianne støvsuget litt voldsomt.

 

 

Ååå så fint det er her!! Jeg vil ha hytte her!!

 

 

Vi hopper i bilen, og er spente på om hvor mange hindringer vi vil møte på vei hjem etter Facebookvenner har pepret newsfeeden med flombilder fra fulle kjellere og hytter under vann.

“Vet du, ” sier Marianne da vi er på vei. “Jeg kjenner ingen andre enn deg som har feiret bursdag i en hel uke.”

 

 

Og vi kommer ikke unna. Der er det vått ja. Marianne stopper foran elven som strømmer over veien. Nekter kjøre videre. “Bare kjør!” sier jeg. “Bare kjør? Tenk om det er et hull i veien!” svarer hun. “Okei sier jeg, jeg skal sjekke!” Jeg sparker av meg skoene og bretter opp buksebeina og vasser foran bilen, og vinker henne videre.

 

 

Veivesen-gutta står med store glis og ser spørrende på meg når jeg kommer hoppende over det siste:  “Hun turte ikke kjøre, så jeg måtte sjekke om det gikk greit!” sier jeg før de får sagt noe. “Å ja okei!” ler de.

 

 

Jeg hopper forbi og kommer meg på tørr vei. Ser Marianne stopper hos gutta, ruller ned vinduet og de snakker litt. Så kommer hun rullende sakte mot meg og gidder så vidt stoppe opp, og sier når jeg åpner bildøra mens hun vifter meg vekk med hånda “De spurte om de kunne låne deg, og jeg sa det var greit!”

Vi ler og Marvin ler med fra baksetet (*les mjauer) og vi må bli kjent med Malvin på nytt.

 

 

Og jeg kommer hjem og ser strandlinja har flyttet seg nærmere.

 

 

(Bare for å legge inn et bilde fra hvor elva egentlig hører til så her jeg et flott bilde her fra en fin sommerkveld.)

 

 

Takk for en fantastisk fin helg Marianne! Bortelid skal jeg utforske mer! utrolig flott sted! Sa jeg at jeg ønsket meg hytte der?

-TurSiv, med Marianne og Marvin på slep.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg