Hva i alle dager er det nå jeg har ROTet meg inn i? Jeg har i hvert fall viklet meg inn i ei rot! Og hvorfor skal jeg komme tilbake til. Etter noen turer godt og langt utenfor nærmiljøet, var det duket for en fin ettermiddagstur til Birkeland! Og det var en skikkelig deilig tur i kveld med sol og fin temperatur!
Et lite skår i noe som ofte kan irritere meg selv, er at jeg har neongrønne sokker i oransje sko…. og sokkene synes….. Jeg har aldri vært fan av overmatching, men dette var ikke måten jeg mente å understreke det på… Ber motepolitiet om tilgivelse.
Fra Birkeland følges rv. 41 til Senumstad bru, videre fv. 406 ca 8 km til Kylland grend. Her er det parkeringsplass på vestsida av vegen. Fra nord (Vegusdal) følger man fv. 405 til Stemlona, videre fv.406 via Fidjetun til Kylland. Man kan også kjøre fv.404 fra Grimstad til Søre Herefoss og rv 41 til Senumstad bru.
Når du ser dette skiltet, er parkeringsplass ved turløypa nesten rett over veien!
Start med å gå opp løypa til høyre. Du kommer ned igjen i løypa til venstre.
Som de fleste turer, starter også denne med en stigning.
Det er en flott rundløype å gå, og det er mye flott å se på veien!
Løypa er merket med rødmaling godt synlig hele veien.
Og som unger og hunder flest, må han tisse med en gang han kommer ut av bilen. Jeg får beskjed om å gå vekk, naturligvis.
Men han er kjapt i sving igjen, og henger seg på!
Om ikke maling holder, er steiner lagt i pilretning, så du kan ikke bomme på retningen her!
Opp der ja… ja..
Så må vi jo sjekke ut denne helleren!
RÅMUNDHELLEREN
Helleren ser ut som halvparten av ei diger jettegryte med
halvsirkelforma åpning under fast fjell. Helleren er ca. 14
m brei, 7 m dyp og 3-4 m høg med slett og fint golv for
evt. overnatting. Navnet Råmundhelleren kan knyttes til
Råmund Håstøl som på begynnelsen av 1600-tallet bodde
her med familien sin mens gården Håstøl lenger vest ble
ryddet og bebygd.
Det er ellers knytta mange historier og sagn til helleren.
Et såkalt vandresagn forteller om et bruderov fra Haugen
i Evje og at brudetyven kosa seg med bruden under helleren.
Bryllupet ble feiret i to dager uten brud, men lensmannen
fant fram til Råmundhelleren og kosen fikk en heller brå slutt.
Det sies at det er plass til 40 kyr under helleren og hjuringer
satt her med buskapen sin når det regnet. På 1970-
tallet ble det feiret bryllup under helleren og senere er det
blitt holdt 50-års selskap her med en hel busslast av gjester.
Under et avholdsstevne satt et helt musikkorps her og
spilte. Det måtte gi en fin akustikk.
*(Kilde: Den store hellerboka for Agder og Rogaland) *Ut.no
Kult her da!!!
Sopp og “ronse”, lets go crazy!!!!
“Tror vi må gå videre nå, Siv.” sa Kjell…
Okei!
Visste du at ifølge “Trollskap på Finnskogen” blir man frisk/helbredet når man kryper under slike treformasjoner??
(syns denne ligner en drage, så jeg har klokketro på denne!)
Kjell mente i hvert fall at jeg burde ta minst et par runder gjennom den.
Så er det den siste slake hellingen før man når toppen.
På topp!
Og satt mitt personlige preg i besøksboka!
Kjell finner utsiktspunktet.
HÅSTØLKNUTEN:
Håstølknuten, 430 moh. Her er det fint å nyte utsikten. I
klarvær ser man kyststrekningen fra Kristiansand til
Lillesand og østover mot Arendal. Nordover ser man
Himmelsyna, fjellene i Evje og Bygland og Lindeknuten i
Tovdal. Går en litt vest for toppen, kan man skimte
Mykland kirke.
*kilde Ut.no
Det er jo fint her da!
Og vi rusler nedover igjen…
ÅH!! Tyttebær, Kjell!! Vi plukker med, så vil jeg lage rørt tyttebærsyltetøy og ha på varmt rundstykke og smør!! Barndomsminne & nostalgien skyller over meg!!
*For dere som lurer på hvordan mitt tyttebær-barndomsminne blir laget, se oppskrift i slutten av bloggen!
Rødt og blått!! (hvor er det hvite?)
Her er han! (Det hvite! 😀 ) flink å plukke tyttebær!
Så går vi videre igjen, og dypt inne i de sørlandske skoger kjenner jeg en ny inspirasjon til en ny Yoga-pose komme smygende….
NAILED IT!!!!
Før vi rusler videre og finner masse deilige blåbær… store som fotballer… søte og saftige… Jeg blir hengende litt igjen i blåbærtua der, mens Kjell går i forveien…
Nammis!!!
Jada, kommer nå….
“Her er det flott, Siv” sier Kjell.
Og det er det. Dette er Svobergfjella. Jeg tenker dette er kuleste akebakken om vinteren da!!
Tilbake når snøen kommer med hvert vårt rompeakebrett!
Man blir litt tørst når man hører lyden av sildrende vann…
*hårstrikk neste gang…
Jaggu er det bringebær her også!!!
En herlig liten tur som passer alle!
Da til oppskriften og Tur-Sivs turkjøkken!
Man peller bort stilker, små ekle krypdyr, blader og lyng fra bærene Kjell plukket…..
Så moser du bærene så hardt du kan med gaffel, slik at saften tyter ut, og hele greia blir en skummende mos!
Så bælmer du på med sukker. Bruk da sånn type Farin sukker fra gamle dager, ikke sånt sunt tøysesukker man kan få i disse alternative dager. Sånn ca 50/50 blanding av bær og sukker. kommer an på hvor syrlig/søtt du ønsker det. Så grauser du dette sammen til det blir syltetøy!
Hvis du baker kan du gjerne gjøre det, hvis ikke så kan du som meg, kjøpe slike mini-baguetter på butikken, ( evt rundstykker eller loff. )
Putter de i oven til de blir gylne og fine og varme og nystekte!
Så deler du rundstykket i to, og smører godt på med skikkelig meierismør!! (Ikke sunne tøysesmør.)
Så smelter smøret på den småvarme rundstykket, og det er så digg!! Så smører du på syltetøyet!
Sinnsykt digg!! #barndomsminne <3 <3 <3
Vent nå, Kjell!! Du skal få etterpå.. ovnen er varm, bare å putte i en mini-bolle du og…. 😉
I brudekjole på topptur, fordi Matt Damon tilfeldigvis er i nabolaget, og så er man forberedt dersom vi skulle slumpe til å treffes? Det skulle man nesten tro i første øyekast, men denne gangen fikk jeg en lys idè, syns jeg selv… 5 august i år har jeg og Kjell 10 års bryllupsdag og vi har ikke vært på noen type “honeymoon”. Og i stedet for å markere bryllupsdagen med å poste ett gammelt brudebilde fra bryllupsdagen i 2006, hva med å poste et nytt minne i brudekjolen, på 10 års jubileumet, på honeymoon, akkurat der vi er, og ønsker å være denne dagen? Jeg sa til Kjell at i år, tar jeg med brudekjolen, den har fått såpass juling etter bryllupet vårt at jeg likegodt kan bruke den til noe gøy, for solgt den får jeg ikke! Og så tar du med skjorte og slips, og så tar vi nye brudebilder fra en fjelltopp der Yr melder fint vær å denne datoen!
Kjell er ikke lengre forbauset over ting jeg finner på, og falt for ideen selv. Jeg ordnet fridager i forbindelse med dette, og i flg Yr.no var det vakre Lofoten som kunne friste både med det beste været, og den vakreste naturen av finalistene i “hvor skal vi på tur”-konkurransen. Og da var det bare å booke flybilletter og overnatting. Sistnevnte var ikke lett… Det viste seg at selveste Matt Damon var i Lofoten (Svolvær) og spiller inn scener til en ny film. ALT var fullt! Bortsett fra ei sjøbod i Ballstad, med 3 soverom, bad, kjøkken, stue og ikke mindre enn 8 sengeplasser! Men den tar vi! Vi er ikke i telt-modus her. Og noget glad i komfort på eldre dager, selv om vi lekte litt med tanken om å være litt backpacker med telt og primus og leke 20 år igjen. Noe vi etter dag 1, forsto at hadde vært fullstendig katastrofe…
Dette er det beste bildet tatt fra toppen av Ryten!
Og jeg er så hjertens enig! Lofoten er breathtaking!!!!!
MÅ NEVNES: Denne kjøpte vi på Joker i Ballstad, og fy søren den funket bra!!! Trekker rett inn i huden, og man er ikke klissete i det hele tatt etter påføring! Savnet kun den deilige duften jeg syns solkrem/beskyttelse har.
DAG 1:
Vi reiser på ID-billetter, dvs at siden Kjell jobber i Widerøe (Før SAS) så kan vi reise forholdsvis billig med SAS og Widerøe. Baksiden av denne medaljen er at vi kommer kun med flyet dersom det er ledige plasser. Er flyet fullt, må vi stå igjen og se om det er ledig på neste fly. Reisen gikk til Leknes i Lofoten, fra Kristiansand, via Oslo og Bodø på veien. Og hele veien opp gikk som smurt! Vi kom med på alle fly, selv om vi ikke fikk sitte sammen, så kom vi med!
Dette er ankomsthallen på Leknes. Sjarmerende og kø-fritt!
Vi leier oss en bil på flyplassen, noe som er helt nødvendig for å komme oss rundt på tur! Og vi kjører først for å finne hvor vi skal bo.
Dette stedet kan anbefales! Hyggelige eiere som gjør det beste for oss!
Og vi fikk bo her! Med egen stor veranda ut fra leiligheten!
Utenfor ble vi møtt av denne smilende saken!
Kjøkkenet var vel det nyeste oppussede, og hele leiligheten holdt grei standard, og så altfor stor til bare oss to. Men skal vi tilbake her, så er det absolutt ett sted å ta med venner for nye eventyr!!
Og heisann! Utenfor henger det 4 fisk til tørk! Litt spesiell duft..
Men vikan jo ikke sitte inne, vi er jo på tur, så vi hiver oss i bilen og tar turen til Å.
TUR TIL Å, LANGS ÅGVATNET
Ved parkeringsplassen møtes vi av disse “tørkestativene” med fisk på..
Den fine gjenkjennelige duftmixen av tørrfisk, gjørme og myr omfavner oss i overkant mye da vi starter turen innover, og jeg tenker at dette blir vi sikkert vant til etterhvert.
Ved nærmere øyesyn ser jeg at her er fokuset på fiskehoder!! Det er for en enkel sjel fra landet, oppleves det som et ganske makabert syn…. lurer på hva dette skal brukes til??
Vel, etter litt “googling”… de tørker fiskehoder og selger til Afrika.
Etter å ha revet seg løs fra fiskehoder og gjørmehull, kommer vi nærmere vannet og det åpner seg en nydelig natur foran oss… temperaturen er god, rundt 16 grader og skyene sprekker opp, akkurat som Yr sa..
Man stopper opp og bare ser og smiler.. det er så nydelig!
Ja, jeg valgte å klatre opp ett lite fjell. Kjell fikk ikke helt dette til, og litt nedstemt over å måtte melde pass på forsøkene, går han ned igjen og tar sti langs vannet. Vi møtes vel på slutten der borte..
Kjell knipser litt langs vannet..
Og jeg fra litt lengre opp i lia..
Vi møtes etter en liten stund igjen, og det møtes nye utfordringer. Det er kjetting langs fjellet å holde seg fast i.
Jeg syns sånn er gøy!
Kjell syns ikke det er like gøy.
Det er en svært gjørmete sti innover, som veksles med våt myr. Men har man gode sko, går det så greit så!
Vi går inn til enden av vannet og vurderer å ta turen opp til Stokkvikskaret, men Kjell var ikke spesielt klar for en klatre-etappe, og det var jo kvelden og det var to tøffe turer på vent de neste dagene. Så vi lot fornuften seire og ga oss med disse 8 kilometerene i kveld.
Vi avslutter dagen, reiser “hjem” og legger oss tidlig. Klar for en ny og spennende dag!
DAG 2:
TUR TIL REINEBRINGEN 448 moh
Vi starter dagen med en deilig frokost i sola på verandaen, før i pakker sekkene og setter fart!
Vi tar en kjapp stopp ved Ramberg strand. Hvem trenger sydenstrender, når vi har noe så ekstotisk som dette i Norge??!!
Vi parkerer bilen på Reinehalsen der veien tar av fra E10 inn til Reine sentrum. Herfra følger du E10 noen 100m til veien går inn i en tunnel. Følg gamleveien på yttersiden av tunnelen, og begynn oppstigningen til Reinebringen når du kommer til Ramsvika.
På veien her møter du dette skiltet og blir advart på veien. Etter å ha tatt turen nå, så er det absolutt verdt å lytte til dersom du ikke har gått i bratt og tungt terreng, eller er redd for høyder. det er mye løse steiner, og lite feste til å holde seg fast.
Men jeg er klar!! Gleder meg!!
Ingen tvil om hvor vi skal gå i hvertfall!
Kjell begynner å slite allerede tidlig i stigningen. Det er veldig bratt, og han kjenner på høydeskrekken.
Sola skinner og det byr opp til en nydelig dag!
Jeg tar noen bilder på vei opp, og sier til Kjell at han må se på dette!! Han velger ikke å svare meg. Han er redd, svett, andpusten og har det veldig vondt. Jeg forstår at min positivitet ikke har riktig virkning..
“Se Kjell, det er heeelt rått!!!”
Vi pauser litt på veien. Som dere kanskje ser, så er ikke Kjell like entusiastisk.
Jeg fortsetter å finne vakre motiver, og nyter hvert eneste sekund! Dette er fantastisk!!
Kjell er i hvertfall med!
Vi traff på en Kineser midt i stigningen. Han sleit fryktelig, og var åpenbart redd. Han klarte nesten ikke bevege seg, men var bestemt på å fortsette. Vi møtte folk på vei ned som sa til han at hvis han syns det var ille nå, burde han snu. For det ble verre.
Det var ikke akkurat det Kjell ønsket å høre akkurat her heller….
Men Kjell fortsatte, kineseren snudde.
Og da vi møtte to norske spreke damer på vei ned, skravlende og raske til beins, og den ene damen tydelig gravid, med stor mage, tror jeg Kjell fikk ett boost. Kan gravide damer dette, kan han! Selv om Kjell sier at han ikke husker noe av den siste stigningen! haha!
Men det er så verdt det når man kommer opp!!!!
Vi klarte det!! Og Kjell smiler for første gang siden vi startet på stigningen!
Og da må han vise litt muskler!
Jeg og. Men beholder skjorta på!
Jeg er nemlig ikke helt på toppen ennå. Kjell er irritert fordi jeg vil opp og se, men jeg lover være forsiktig!
Og det er jo fantastisk der!!!
Jeg får en spektakulær utsikt! Dette er eye-candy!!!
Vi tar en rast med mat og drikke før vi starter nedstigningen.
Og Kjell er ved friskt mot!
Selv om det er bratt..
Så kommer vi oss ned og avkjøler svette og trøtte føtter i friskt sjøvann!
En fantastisk tur!!!! forstår godt dette er en populær tur her i Lofoten!
Her kan du kjøpe kråkeboller eller øredobber av skjell. Bare ta og betale i en “trustbox”
Noen har litt spesiell sans for pynt og nips i vinduene..
Men det er små gater og smug med de nydeligste skilt og små spisesteder !
Og en nordnorsk “herreparkering” mens damene titter i butikkene.
Vi finner oss en restaurant der vi kan sitte ute i sola, siden vi sikkert ikke lukter blomstereng etter turen opp på Reinebringen. Og vi er sultne!!
Fish & chips hadde jeg. Av tørrfisk så klart. Men det er det beste!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Og litt tørst da…
Da kjører vi gode og mette fra Henningsvær og kjører “hjem” for å dusje og skifte før vi tar turen ut igjen for å oppleve
SOLNEDGANG PÅ HAUKLANDSTRANDA
Og det er virkelig flott!!
Ja jeg begynte sånn forsiktig på litt vin..
en “påose” i solnedgangen…
Kniper det siste sollyset og vi kjører hjem igjen. I morgen er det bryllupsdag, og vi har spart en skikkelig godbit til denne dagen..
DAG 3
TUR TIL RYTEN & KVALVIKA
Dagen starter grå.. det ligger et tykt belte med havtåke. Jeg kjenner jeg er bekymret og sjekker meldigen på Yr.no umiddelbart. Nei, der er det bare en stor sol.. okei, da gir det seg sikkert… Vi setter likevel fart! Jeg har brudekjolen i sekken og litt smågreier og drikke.
Kjell avslører at han glemte ta med seg skjorte og slips, noe jeg tror i mitt stille sinn er gjort med vilje. Da blir jo ikke bilder helt som jeg hadde tenkt, men da får jeg bare gi full pupp da!
Ta av fra E10 ca 4 km sør for Ramberg. Passèr Røssøystraumen, og fortsett ca 2 km sørover i Torsfjorden i retning Krystad. Du ser skilt ved et naust og parkeringsplassen.
Litt slakere ankomst her i starten. Været bekymrer meg veldig…
Men det sprekker litt opp her og der..
Opp dit skal vi. Det er Ryten!!
Når vi kommer over åskammen, ser vi også nydelige Kvalvika og stranda der. Haugevis med telt og campere. Jo der skal vi og, men først skal vi opp på Ryten!
En liten rast før vi starter på stigningen.
Det er bratt her og, men ikke sånn som på til Reinebringen, så Kjell er ikke redd nå i hvertfall.
Jo nærmere vi kommer toppen, jo mer spektakulært blir det!
Dette er første gang jeg har gått på tur der jeg kjenner tårer triller av glede og fryd over alt det vakre. At man er så heldig å få oppleve dette!
Kjell kommer etter, så klart!
Snart oppe, og utsikten til Kvalvika er nydelig!
Kom igjen Kjell!!! Nå er vi der straks!!
Tjohei, jeg leker meg!! Kjell valgte å ikke bli avbildet på denne knatten i dag. Han hadde ikke så lyst i dag.
Å se skyene i full bevegelse, der de “renner” nedover ås-sidene og smyger seg rundt fjelltoppene, det er magisk!
Og over skyene er som kjent himmelen alltid blå!!
Frem med champis og kjole, nå gjør vi dette!
Ett forholdsvis raskt skifte ble foretatt!
YAY!!!!! SKÅÅÅÅL FOR OSS!!!
Oy, der skummet det visst over litt av flaska! Ikke bare-bare å drikke av tuten!
Der ble beste bildet fanget!!
Og da vi hadde lekt masse med dette, tatt på meg tørt tøy igjen og pakka ned kjolen, var det å skåle for oss, for 10 år, for de 10 neste og kjenne hvor heldige vi er som fikk oppleve dette! Og at vi begge vant i Vikinglotto på onsdag!! Jøye meg!!
På vei ned til Kvalvika ser vi at noe er skrevet i sanden fra toppen… Vi zoomer kamera..
Og Kjell ler ekstra høyt og tilogmed klapper i hendene. Joda det er morsomt, men jøss da….
Sender en snap om det..
Turen ned blir en helt annen. Skyene er borte, tåka er borte og sola varmer..
Jeg fyller vannflaska med noe nytt. friskt og kaldt vann..
Og nede på stranda,,,
Alt er tilstede!! Bortsett fra temperaturen i vannet.. det er virkelig ishavet som kommer rett inn her… Men stranda da!!! ELSK!!!!!
Sole seg kan man i hvertfall, for temperaturen er det ikke noe å si på!!
Så langt kom Kjell—
Landskapet rundt er mykt og småkupert, flott å telte! Det var litt Hobbit-landsby rett og slett!
Sauer koser seg i sola
Bæ.
Så tar vi turen hjem. Handler itt kylling, ris og bernaise, og lager oss en middag i leiligheten/sjøbua. Vi er mette på inntrykk, trøtte i føttene så det fristet mer enn å gå ut og spise på “dagen vår”
Takk for en fantastisk bryllupsdag og tur!!
Dag 4:
Hjemreisen da.
Vi kom oss til Bodø, akkurat 2 ledige plasser til oss.
Vi mistet 2 fly i Bodø, og en sur stuer på flyplassen i Bodø kastet ut bagasjen vår etter å ha lastet den. (Innsjekk i Leknes hadde glemt å sette “Stand By” tag på koffertene, og da ble de lastet som vanlig bagasje)
Vi kom oss til slutt med til Oslo, men da hadde flyet til Kristiansand gått, så vi måtte leie bil og kjøre hjem.
Og sånn gikk det med bagasjen min. Glad ikke svette truser og turtøy stakk ut her, gitt…..
Så etter en tur der alt var perfekt, gikk alt galt på slutten..
Men det er helt greit! Jeg har hatt en deilig tur jeg vil huske lenge!!!
Reis til Lofoten, folkens!! Reis i Norge!! Vi har jo alt innenfor egne grenser!
Jeg skal snart på flere turer i vårt vakre land! Hva står på din bucket-list? Jeg har ikke spesielle steder på min, jeg har bare “flest mulig steder” på min liste! Å reise er å leve, naturen gir deg påfyll og man setter så uendelig mye mer pris på livet. Tiden kommer ikke, den er her nå, og jeg vil få mest mulig ut av den tiden, og da mens man kan! Dette er å nyte øyeblikkene, dette er å kjenne på takknemlighet, dette er å være ydmyk. Dette er Mountain high!!!
Har du noengang lurt på om du ville klare å sitte å dingle med beina over kanten på et fjell ca 700 meter over vannet? Jeg visste hvordan det føltes på Preikestolen, men man vet ikke hva man møter på ett nytt fjell. Trolltunga da… høyere og smalere. Mer ekstremt.
Min mor er ikke imponert. Men det er fordi hun er redd. Redd fordi at for henne er det helt utenkelig. Hun blir uvel bare ved tanken, og har ingen ønsker om å engang se bilder av meg gjøre det. Men fordi om det er utenkelig for henne, (og for mange andre,) betyr ikke det at det overhodet ikke bør gjøres. For meg handler det om å utfordre meg selv. Jeg lider ikke av ekstrem høydeskrekk, jeg lider av ekstremt dårlig stedssans. Jeg vil putte meg selv i kategori: “normal frykt for høyde, hvis jeg finner frem dit”
Jeg er en av de fleste der ute i Norges land som faktisk kan klare det, men det kiler innmari, og man får et sug i magen, hjertet dunker og det er en skrekkblandet fryd-opplevelse. Jeg er redd, men jeg skal gjøre det! “Bare tenk at det er ikke høyt, Om jeg sitter på en stol jeg ikke rekker ned med beina, faller jeg automatisk ned av stolen da? , nei…” Frykten sitter i hodet. Og jeg utfordrer meg selv, og min egen frykt. Og den reelle faren for å dø er vel strengt tatt tusen ganger større skulle skjedd på bilturen fra Vennesla til Odda, men det tenker man ikke over, for vi kjører bil hver dag. Vi treffer tusenvis av biler i 80 km/t med en mini-meters klaring, og stoler blindt på personen som sitter bak rattet i biler du møter. Mens jeg her er alene på Trolltunga, i tørt fint vær, aker meg forsiktig mot kanten og slipper beina over, er like skummet som å sitte på en stol. Jeg er alene. Tar det forsiktig og skader ingen. Og DET er farlig? DET er galskap? Nei, det er mestringsfølelse, og den kjennes formidabel når man klarer det!
Jeg og Kjell ble plukket opp på Hægeland, av Kjell sin søster Åse og mannen hennes Sebastian. Turen til Odda tar ca 5 timer (inkl et par pitstop) Vi snakket om hvor spente vi var på turen, når de andre i turfølget kommer, og helsa. Ja så klart helsa.. det er vel obligatorisk når man er rundt 40…. Jeg har hittil (bank i bordet) ingen fysiske helseproblemer, men Sebastian sliter med ett kne.. Da ble det umiddelbar stor jubel, når vi nærmet oss Røldal. Her kunne nemlig Kjell fortelle at i “gamle dager” valfartet folk til Røldal stavkyrkje. Det var nemlig kjent at et krusifiks i denne kirken hadde heldbredende kraft. Sebastian var enig i at siden vi likevel kjørte forbi her, var det absolutt verdt ett forsøk! En tur til Trolltunga er ikke for hvem som helst. Han vrenger bilen ned bakken, og vi finner lett kirka.
I kyrkja til Røldal eit bilete hekk
so mang ein sæling til frelse,
for sjuk og saare til dette gjekk
og fingo atter si helse.
Det var tretti år etter at biskop og lensmann under henvisning til ukristelig, papistisk overtro forbød pilegrimsferder til Røldal, og ca. seks hundre år etter at troende i Sør-Norge begynte å søke det helbredende og undergjørende krusifiks som henger i den lille kirken. Men øvrighetens forbud klarte ikke å utslette folks minne om undrene i den avstengte fjelldalen.
Røldalsvatnet ligger 380 m.o.h., dalen er trang, klemt inne mellom topper som reiser seg over 1500 meter, i øst og nord Haukelifjell og Hardangervida, i vest og sør Suldalsheiene. Før brøytebilenes og vegtunnelenes tid, var Røldal avstengt fra omverdenen store deler av året. Likevel gikk en av de eldgamle ferdselsveiene mellom Øst- og Vest-Norge over Haukelifjell og Austmannali og kom ned i Røldal som i tusen år har vært kirkested.
Vi vet ikke helt hvordan det gjøres, det var ingen geistlige på jobb i kirka i dag. Men jeg foreslo at Sebastian skulle vise frem kneet han plages med i hvertfall. Noe han var enig i, og gjorde.
Vi tok likevel en rundtur i kirka, og det er virkelig flott der da!
Vi leser litt på informasjonen vi fikk utdelt av gutten i inngangen. Det koster 40 kr pr person å komme inn, noe vi syns var svært rimelig om dette kunne ha noe for seg.
Sebastian følte seg i hvertfall veldig pigg da vi gikk derfra, og tok noen flotte pikehopp bortover steinhellene. Dette lover bra!
Attraksjoner i fleng på tur til Odda, og vi måtte naturligvis også ha et stopp ved Låtefoss.
Jeg kunne dessverre ikke bli med ut her. Det fyker ekstremt mye vann i lufta, og jeg får da umiddelbart frizzy krøller.
Låtefossen er hovudattraksjonen i Oddadalen, også kjend som “Fossanes Dal”. Tvillingfossen Låtefoss var eit ynda reisemål alt på 1800-talet. Fossen, med fallhøgde på 165 m, er lett tilgjengeleg ved Rv 13. Oddadalen byr også på gode tur- moglegheiter i eit flott terreng.
*Kilde: Hardangerfjord.com
Jeg løp ut for en obligatorisk selfie, før jeg jumpet tilbake i bilen.
Så ikke lenge etter ankommer vi Trolltunga hotel. Vårt hjem denne helgen.
Vi sjekker inn og får en skikkelig hotellnøkkel! Det er helt ok rom, men savner hårføner!! Og kjøleskap på rommet. Såper i dusjen var det heller ikke, kun håndsåpe som vi til slutt fant i klesskapet…
Vi samler tur-troppen og tar oss en middag med KUN ett glass vin/øl. Vi avtaler (etter litt diskusjon om frokost er viktigere enn kø ut på tunga) å reise fra hotellet kl 05.30
Vi er klar over at denne turen vil være ganske krevende.
Jeg tror hotellet hadde en sommervikar i restauranten. Hun var veldig søt, men ble litt fort stresset.. Og da jeg tok imot rødvinsglasset jeg hadde bestilt, ble hun tydeligvis satt såpass ut at hun mistet hele brettet der det sto to halvlitere med øl. Dette rant ned ryggen min over veska mi og det ble ett flott basseng på gulvet. Hun fikset raskt opp. Men det var sikkert min feil. Jeg skal ikke hjelpe med å ta imot noe mer.
Odda er kjent som en industrikommune, med bedrifter som Odda Smelteverk, Boliden Odda (tidl. Norzink) og Tinfos Titan & Iron (TTI). Våren 2003 gikk Odda Smelteverk konkurs, og kommunen er inne i en omstillingsperiode for å skape ny sysselsetting. Det var ved Odda Smelteverk at Oddaprosessen ble utviklet.
Folketallet i Odda kommune var på sitt høyeste i 1965 da kommunen hadde 10 481 innbyggere. Befolkningsutviklingen har siden vært negativ, men de siste årene har det stabilisert seg oppunder 7 000, og i 2013 gikk folketallet noe opp, slik at det ved årsskiftet 2013/2014 er estimert til 7 012 innbyggere ifølge Statistisk sentralbyrå.
På det nedlagte smelteverket (2001) er det gamle «Lindehuset» blitt brukt til teater og konsertvirksomhet. Teaterstykket «Bikebubesong», bygd på romanen med samme navn (av oddingen Frode Grytten), ble fremført i dette lokalet i 2003 med stor suksess. Stykkets fremføring i Oslo har vært det mest sette samtidsdrama i norsk historie. Det er planlagt en totalrestaurering av Lindehuset, med tanke på et nytt kulturbygg i Odda, men dette er uavklart pr. november 2009.
*Kilde: Wikipedia
Dette bildet er tatt utenfor hotellet kl 05.30
Og ca kl 06.00 er vi samlet på parkeringsplassen fulle av godt humør og halvtunge sekker.
Og vi starter stigningen.
Det er svært bratt i starten, og vi får fort opp både temperatur og puls.
Det er litt trolsk stemning i stigningen, fuktig og håret mitt frizzer seg…
Vi stanser litt midtveis i bakken og venter litt slik at vi får samlet troppene. Her er det folk med vekslende form, så det blir litt rykk og napp oppover. Men humøret er upåklagelig og latteren henger løst! Jon frister med noe godt i sekken, og han deler raust med de som tør.
Kjell var vel den som viste hvor svett man kan bli, for å si det sånn..
Friskt mot!
Jeg begynner sånn smått å utvikle et lite hat-forhold til sekken på ryggen, og misunner damene som har en “Sherpa” Åse her, fikk beskjed av Sebastian at hun fikk kun 1 banan med, for bananer er tunge. Og den måtte hun spise fort!
*(Mann med begges oppakning) Men etter å se på Kjell, så syns jeg faktisk at det er en byrde han absolutt ikke trenger. Og jeg har 2 bananer i sekken kun til meg selv.
Første rast nesten på topp av de første kleivene. Her spiser Åse opp bananen.
Og Jon frister med godsakene sine…
Disse skiltene står ved hver kilometer innover. For å si det sånn, var dette skiltet med minst motiverende effekt…
Men da vi omsider når toppen, blir vi satt ut av ett fantastisk lys der skyene sprekker opp… det er bare utrolig vakkert!
Jeg henger meg på de spreke gutta i tet.
Vi snakker lite… dette nytes…
Og sola begynner å varme oss og været opp.. det blir en fantastisk vakker dag!!
Dette er ett godt bilde.
Sola varmer, men det er litt vind.
Innover her ser vi en del telt som er slått opp. At flere velger å overnatte på turen, er virkelig innafor!
Knut er en flott fyr! Jeg kan bare ikke unngå å tenke på Bjørn Dæhlie når jeg ser han… men tror ikke Bjørn har på langt nær samme gode humor og kommentarer på lur!
Videre vi går. Se hvor heldige vi er som får oppleve dette!
Jeg og Åse!
Det er lett fremkommelig, og vi fyller vannflaskene ofte i disse klare fjellvanns-bekkene innover på turen.
Litt raster er nødvendig.
Torleif nyter utsikten
Yoga-pose? Nei, ikke denne gangen…
Det er bare slående vakker natur. Vi kunne ikke ha vært heldigere med været!
Åsmund (ønsker seg “livreim”) og Knut nyter utsikten og en røyk.
Jeg og Inger Brit lever litt på kanten.
Åse er skikkelig lykkelig!
Dette folkens! (Da fortrinnsvis damer, fortrinnsvis single, sådan) er Jon. Han er gruppas eneste ungkar og bærer kanskje også litt preg av det. Han er også definitivt gruppas sprekeste tilskudd, har en maxfart som er formidabel, han er raus til å dele sine edle dråper blant gruppas medlemer og sikkert også flere enn det, og han er også raus med ord. Festlig kar. Vi kommer tilbake til Jon senere i bloggen.
Utsikt og drikkepause nytes.
Jon og Sebastian tar en liten tur for seg selv. Jon måtte tisse. I fossen.
Åsmund som ønsker seg livreim, nyter en røyk før neste etappe.
Nei her er det bare å fortsette!
DETTE er skilt som er motiverende! (så sant man er på vei til tunga da)
Her er siste stopp for å samle troppen før vi går samlet til tunga. Bare få meter igjen, og jeg kjenner jeg er utålmodig!
Knut ankommer først.
Vi stiller oss straks i kø. Det er nemlig bare en om gangen ut på tunga. Eller de som er sammen.
fra venstre: Torleif, Jon, Kjell, meg, en britisk dame litt redd for insekter og ei fra østlandet et sted.
Her er køen. Det gikk egentlig ganske raskt. Folk var raske. De var kanskje utpå max 1 minutt eller 2, før neste gikk på.
Sebastian fikler med selfie-stanga. Inger Brit, Åse og Åsmund (som ønsker seg livreim og her tar bilde av fotografen, Knut som ikke gadd stå i kø)
I did it!!! Og jeg er stolt!!!
Siv kapott!!
Kjell og jeg.
Pulsen er høy, og jeg stupte umiddelbart i flaska til Jon. Styrkedråper var godt etter en slik opplevelse!!
Strike a pose!!
Da alle har tatt sine obligatoriske bilder på tunga, med vekslende resultater, var det tid for en god mat og drikkepause før vi begynner nedstigningen.
Her er Knut ved siden av tunga.
Been there done that!!
Happy!!!
Godt å lufte tåsane!
Tid for retur da!
Skobytte er tatt og man fyller drikkeflaska igjen.
Her ser man trolltunga fra andre siden.
En liten pause for å samle troppene på toppen av den ene bakken. Og Jon måtte bare si at SivErika virkelig hadde dritt seg ut som ikke ble med på denne turen.
Det er en flott tur nedover igjen. Her fløy Jon forbi oss i vill fart, spanderte en slurt med “jeger” på oss, og satte fart videre…. like etter kom Torleif. Jeg ropte til Jon at “Her kommer løpevennen din!” Jon svarer kjapt: “Ja han så vel at flaska var ute av sekken, han kommer løpende som ett koppelam med en gang da!”
Og som en luftspeiling skom vi over denne søte jenta som solgte cookies, saft og kaffe! Og den kaffekoppen smakte helt fantastisk!!
Åsmund ønsker seg livreim mer enn noengang! Alle fikk sett den flotte stripete bokseren hans så mange ganger, og nærmest ble spiddet av gåstavene hver gang han heiste opp buksa, at han likegodt bare kunne gått uten bukser.
Vel nede på parkeringen kunne vi oppsummere turen. Den første og siste kilometeren var den verste. Jeg syns den første.
Tilbake på hotellet, FØR dusjen, ganske kapott gjeng, men det fortjente vi!!!
Vi stinket ut “lobbyen” litt.
Før vi tok dusj, tok en middag og litt mer vin og øl før vi stupte trøtte tidlig i seng igjen.. Full av opplevelser, høye på livet og turen! Dette var såå verdt det!!!
Det er er lang tur, tung tur, men helt fantastisk tur!! Her blir man høy på livet og høy på opplevelser, og man reiser sammen med de flotteste folka! Jøss så moro dette var!
Det meste du trenger å vite om turen finner du link som jeg la ut på toppen. Ha gode sko!!! gjerne også ett skobytte med. Mat og drikkeflaske. Det er masse muligheter til å fylle vannflaska innover, så du trenger ikke bære med mange.
-Tur-Siv, med Kjell og maaange på slep!
Så var det Jon.
Som nevnt tidligere er dette er flott ungkar fra Konsmo. Han ville gjerne ble særs nevnt i denne bloggen, Ellers så skulle jeg virkelig få høre det og da tør jeg ikke annet.
Så dette er Jon.
Ved evt referanser bes det kontaktes andre enn meg. Men han er singel. Og da er det ved slike type henvendelser egentlig et annet type forum som bør benyttes, men her kan man jo bruke de kanaler som fins.
Elsker et mektig fjell, men en dette var en steinrøys av de sjeldne! Men for all del, fantastisk flott!!! Endelig bestemte vi oss for bare å ta turen! Vi satte klokka til å ringe kl 05.00 denne søndag morgen, og satte oss vel i bilen rundt kvart på seks. Værvarslet var ikke så aller værst, hvis vi kom oss opp tidlig nok.
“Telemarks mektige fjell rager 1883 meter over havet. Gaustatoppen er landets mest karakteristiske og kjente fjelltopp og blir omtalt som Norges vakreste. Toppen er lett tilgjengelig og enkel å bestige, men byr likevel på Sør-Norges videste utsikt. På klarværsdager kan en se en sjettedel av Norges landområde fra toppen ? et område som er mye større enn hele Danmark.”
“Gaustatoppen eller Gausta (1883 moh.) ligger ovenfor Rjukan i Tinn kommune og delvis i Tuddal i Hjartdal kommune iTelemark og er fylkets høyeste fjell. Det er ca. 1600 meter fra dalbunnen og opp til toppen. Telekommunikasjonstårnet på toppen er 64 meter høyt.”
Kilde: wikipedia
Glade og fornøyde setter vi fart innover!
Hvert år legger omlag 30000 turister i vei opp for å nyte den fantastiske utsikten. Det finnes flere ruter opp, men det vanligste er å starte ved Stavsrohytta, som ligger 1173 moh ved veien mellom Tuddal og Rjukan. Her er det parkeringsmuligheter.
Stien opp til toppen stiger 700 meter i løpet av turen, og ruta er tydelig markert med Turistforeningen røde T?er malt på steinene. Turen er ca. fire kilometer hver vei og tar halvannen til to timer. Underlaget består av stein, store og små, så fjellsko med god ankelstøtte anbefales.
Turen til Gaustatoppen er en krevende, men familievennlig topptur som også passer for spreke og turvante barn.
Fra Gaustatoppen har man Norges største utsikt, målt etter areal. Under ideelle forhold har en utsikt over et område på 60 000 km², noe som tilsvarer nesten en sjettedel av fastlands-Norges areal. Til sammenligning dekker Danmarkca. 43 000 km². Ser man Gaustatoppen fra nord ser man en nesten 1000 meters kjegle ruve over Hardangervidda.
Kilde: Wikipedia
Første del av stigningen er ganske snill. Men så kommer det mer utfordringer. Enormt steinete. Hele veien opp er rett og slett en kjempestor steinrøys.
Vi ser tidlig toppen, men det føles som en ganske drøy tur opp, selv om det ser kort ut.
For de som er ute etter en enklere løsning, er Gaustabanen åpen for turisttrafikk.Gaustabanen er en kabelbane som Forsvaret har bygget inne i fjellet. Nå er den åpnet for sivil trafikk. Banen er åpen hver dag i sommerhalvåret og i helger og ferier vinterstid ? når snø og værforhold tillater det.
Bakkestasjonen ligger ved Svineroi. Turen til Gaustatoppen er delt i to etapper. Den første etappen går med en liten trikk 850 meter rett innover i fjellet. Ved endestasjonen bytter passasjerene over til kabelbanen. Vognene går på skinner, som ved Fløibanen, bare midt inni fjellet. Banen er 1145 meter lang og har en stigning på 40 grader. Endestasjonen ligger 1800 meter over havet, der det er utgang til toppen av majestetiske Gaustatoppen.
kilde: visittelemark.no
Jeg føler meg ekstra full av energi i dag, og er klar for å trø skikkelig til!!
Kom igjen, Kjell, vi tar igjen de folka der oppe!
Hell yeah! Barneskirenn!!
Kjell har visst ikke samme sprut i beina i dag, og henger litt etter…
“Herregud… jeg gjør så godt jeg kan…!”
“Jeg har fått sting!! Og maxpuls! Du får bare løpe…”
“Nei jeg vil jo gjerne at vi tar turen opp sammen. Men det var bare så sinnsykt gøy å dra forbi de folka i bakken!! -Se her, vi kan gå til Rjukan og!”
-Flere vi må passere, Kjell!
Den siste stigningen er bratt, og til slutt når man disse “trappene”
Og selv om det ikke akkurat er helt skyfritt, er likevel det vi ser av utsikten nydelig!!
Man er kommet opp, men er liksom ikke helt oppe… Vi fortsetter turen bortover denne eggen..
Og for en fantastisk plass til å gjøre en ny Yoga-pose…
Nailed it, igjen.
Da tar vi turen da!
Dette er det gøyeste!! Det går opp og ned, sprekker og store kampesteiner, hoppe og klatre! Dette liker jeg fryktelig godt!! Kjell deler ikke helt samme begeistrelsen, men er er enig likevel…. sa han i hvertfall..
“Kjell!! kommer du?”…..
Kjell??…
Der var du jo!…
Kom nå, min kjære.
Dette er så syyyykt gøy!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Så tar vi en liten rast, helt på tuppen, før vi kaver oss tilbake igjen.
Gaustatoppen Turisthytte ble bygget i 1893, og er oppført i naturstein hentet fra toppen.
Og vi kjøpte oss hver vår vaffel, en kopp kaffe, en cola og en halvliter på boks med pils. Til den nette sum av 250 kr.
Hvis du må på do her oppe, så fins det en type koie… den måtte jeg besøke, etter kaffekoppen. Da jeg kom inn i “koia” bar det absolutt preg av at noen kanskje ikke taklet den tynne fjell-luften særlig godt… Det bar hele doen preg av… både visuelt og i duft… Men hva gjør man? Det er folk overalt, og man holder på å tisse på seg… Jo, man trekker pusten dypt og stuper inn, låser døra kjemperaskt, danderer toalettpapir oppå ringen med en presisjon og en hastighet selv Supermann ville misunne. River av meg jakka og drar ned selene på selebuksa og buksa til knes. Alt dette mens man fortsatt holder pusten.. Og man setter seg og gjør det man trenger så fælt mens man blunder og kjenner lettelsen.. holder fortsatt pusten, men nå begynner jeg å måtte slippe ut litt luft.. Jeg river av papir på dorullen, tørker, og selvsagt henger papiret man la oppå dosetet fast på lårene og rompa… man sliter dette løst, rister det av seg nedi det store mørke hullet og kjenner at nå klarer jeg ikke holde pusten lengre.. jeg slipper ut det siste pust mens jeg drar buksa halvveis opp, sparker opp døra med åpen smekk og jakka under armen mens jeg hikster ett stooort lettelsens innpust igjen på utsiden av koia… der en dame med store øyne ser på meg og sier..: Oy.. såpass?” Jeg svarer: “Ja, hadde det ikke vært for at jeg absolutt måtte, så hadde jeg ikke gått inn der!” svarer jeg og haster forbi henne mens jeg drar opp splitten og tar på meg bukseseler og jakka igjen.. så stopper jeg og snur meg, og ser damen lukker døra til koia… Jeg skulle jo kanskje ha formulert meg litt annerledes.. nå trodde hun sikkert det var jeg som hadde levert den bomba der inne…… Shit!! Okei, Kjell vi må gå nå…!.. NÅ!
Dessuten begynte det å småregne litt, og det blåser opp..
Sakte men sikkert ser vi toppen begynner å tettes til, og ikke lenge etter kan man ikke se toppen lengre.
Etter å ha sittet stille litt, og igjen begynt å bevege seg, kjenner jeg en start på en flott gnagsår på venstre hæl.. Kjenner at turen ned ikke blir av samme sprut som turen opp..
Snø…. Siv kapott!
Skli ned på snøen er jo moro!
Vi treffer mange som er på vei opp da vi går ned… En sur tenåring som hadde satt seg ned i steinrøysa i klar protest… En ung mann i shorts og t-skjorte.. (noe han vil angre på da han kommer opp der…) En mann som blundet og gikk sakte fremover med foldede hender… han ba i hvertfall om noe.. og et ungt par med to små jenter på 5-7 år, tenker jeg, som allerede tidlig i løypa hadde startet små protester og ikke hadde samme glød som mammaen til å gå videre selv om hun hadde den mest positive og motiverende stemmen! Jeg ber for dem i hvertfall…
Dette var vel et par dårlige sko…
Med gryende gnagsår så virker det plutselig mye lengre..
Men helt fantastisk når man ser parkeringen og man er fremme!
Dette var en super tur!!! Her vil jeg opp igjen. Kanskje neste sommer? Anbefales for folk som er litt turvante, som kan gå i en steinrøys og kanskje klatre litt hvis man vil helt inn til endes.
Nå kan jeg i hvertfall krysse denne av på lista mi!
Den beste medisinen mot “hangover”, vet du hva det er? I hvertfall ikke spise Paracet og Ibux og rulle seg inn i pleddet på sofaen i pysjen foran tv, Selv om jeg fint kan innrømme at det er absolutt det som fristet mest i dag da jeg krøp ut av senga og så hvordan regnet plasket ned utenfor.
I dag var vi klare for tur i sommerregn for det er faktisk den beste hangoverkuren jeg vet om!
Birte Lill (Lilli) plukket meg opp i 13 tiden og vi satte kurs mot Steinsfossen og tømmerrenna.
Det var overraskende mye folk her, overraskende fordi det plaskregnet, og det pleier å legge en demper på selv de ivrigste turgåere. men her var det barnefamilier og bestemor og bestefar på tur og “det fins ikke dårlig vær”-holdning som gjaldt! (klappeklappe) Og vi måtte parkere langs veien.
Turen starter bra!
“Denne originale tømmerrenna er blitt historisk, og er gjennom årenes løp blitt restaurert og vernet.
Tømmerrenna er i dag den eneste og lengste i sitt slag i hele Norge.
Den 4 km lange turen i tømmerrenna er en flott liten tur sammen med barna. Tømmerrenna som ble bygget i etterkrigsårene for å få tømmeret forbi strekket i Otra med lav vannstand.
NB! Du går på eget ansvar. Vær forsiktig.”
*Kilde: Visitnorway.no
Og med matchende sydvester fra Morild, setter vi fart, og brøyter oss forbi familier i pusletempo!
“På Steinsfoss i Vennesla ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner, som er om lag fem kilometer lang. Sammen med Setesdalsbanen og den eldre kraftutbyggingen i vassdraget utgjør tømmerrenna et enestående kulturlandskap i Otra i dag. Tømmerrenna er i dag mye brukt som tursti.
Steinfoss Tømmerrenne ble bygget i tidsrommet 1954-1957, og lagt ned som tømmerrenne for transport av tømmer i 1981. Stiftelsen Steinsfoss ble opprettet for å ta vare på kulturminnet som renna utgjør, og har greid å ta vare på kulturminne ved avkastning av et fond som ble gitt som gave ved nedleggelsen av renna og opprettelsen av stiftelsen. “
*kilde: vaf.no
“På grunn av dagens dårlige renteavkastning greier ikke stiftelsen å skaffe nok kapital til å vedlikeholde kulturminnet på en forsvarlig måte. Dette har vært situasjonen de siste 10 årene, og dette har bare blitt vanskeligere de siste årene hvor forfallet har satt sitt tydelige preg.
På bakgrunn av dette har styret i stiftelsen søkt penger til vedlikehold nasjonalt og lokalt for å ta vare på dette viktige kulturminnet. Vest-Agder fylkeskommune og Vennesla kommune har over flere år vist en stor grad av velvilje for å bevare Steinsfoss Tømmerrenne som kulturminne, ved å bevilge et mindre årlig driftstilskudd på 20 000 kroner hver for å gjøre stiftelsen i stand til å håndtere faste utgifter.
Planen videre nå er å fortsette utbedringen opp til Beihølen. Kostnadsrammen for dette er satt til 1,5 millioner kroner. Utbedringen er planlagt utført over tre år, og for inneværende år vil utbedringen skje på den første kilometeren.”
Kilde: vaf.no
Noe vi alle som liker å gå her, setter stor pris på!
Snart gikk det fra å plaske ned til å bare yre, så vi pakker ned sydvestene.
Planen var å ta turen inn til Paulen gård!
Men vi respekterer at “spede spira lyt få stå” og tenker at det kan vi gjøre senere og.
Vi tusler videre oppover!
Farlig norsk hengebro!
Fra broa kan vi se bort på denne sandbanken. Og de som går her ofte, kan lese nye beskjeder ganske ofte!
-“Fis nøye?” Må vel innrømme at budskapet i dag var av noe spesiell karakter.
Utrolig bra!! Men går ut fra at han får mange like meldinger.
Se her Dag Søren!
Vi hopper av renna, og tar turen til fossen og kraftstasjonen.
Vi tar sjansen vi!
Det er flott her!! Og igjen lar jeg meg inspirere til å foreta en ny Yoga-pose…
– NAILED IT!!!
Vi tar turen videre.
Lilli skynder seg avsted!
Vi hopper inn på en sti.
Og Lilli faller overende nedi blåbærlyngen for å knipse ett nærbilde av et blåbær!!
Se så fint blåbær!!
Som jeg spiser! Herlig!!!!
“Kringsjå kraftverk var eit kraftverk i Vennesla som utnytta vatnet i Otra. Kraftverket vart starta i 1900 og vart lagt ned i 1957. Sidan vart bygningane rivne og anlegget og området sperra av med gjerde.
I 2010 drukna ein mann då han fall ned i eit fem meter djupt turbinrøyr som stod att etter den gamle kraftstasjonen.
I 2013 tok Agder Energi opp eit arbeid med å opne det gamle anlegget og bygge eit amfi der som kunne brukast av alle. Steinane frå den gamle demningen vart brukte i amfiet.
Nasjonalsykkelrute nr 3 går forbi Kringsjå kraftverk.”
*kilde: setesdalswiki.no
Knipser litt bilder herfra..
Ganske flotte ruiner her!
“safe turbin-surf”
Vi fortsetter veien ned under.
Litt småskummelt..
Her rustes det sakte men sikkert bort..
Men på veggene yrer det av liv… La oss komme oss ut herfra!!!!
Vi trasker videre.
Og slukker tørsten i rent, friskt og kaldt deilig vann..
Vi tar grusveien tilbake… En utrolig kjedelig vei å gå. Anbefaler heller å ta renna tilbake!
Her er dagens snurretur!
Dette er en tur de aller fleste i Vennesla er kjent med, så man kommer ikke med noe nytt her. Men bare å komme seg ut, selv om det regner, er skjønt. Man trenger ikke reise langt, og man kan gjerne ha vært der tidligere. For på en “dagen derpå”, så er det best å ta en tur man vet man liker og “kjenner”
Å myse mot regnet, la det regne varme sommerdråper i ansiktet, det vasker bort gryende hodepine, og man pakker fort bort pille-eska.
Og bevege seg på tur så svetter man ut “uggen” form og kvitter seg raskere med giften. Å puste inn frisk luft, ta dyyype åndedrag og nyte at man er ute…
Da man så kommer hjem, våt av regn og svett i nakken, hive seg i dusjen, og etterpå da tillate seg å slappe av på sofaen føles bare sååå mye bedre!!
I dag fikk jeg fart på skrotten, og med en ny Yoga-pose i ermet! For i dag gikk turen til Suldalen med tur til Gråmannen og Åmlinuten. Klok av skade etter siste tur med enormt plagsomme mygg, har jeg lest meg opp, og skjønt at mygg tiltrekkes av farge sort!! Ikke rart de lå tjukt rundt meg sist!! Så i dag kledde jeg meg i det lyseste tøyet jeg hadde, og puttet 5 dl med myggspray i sekken, just in case noen av dem er farveblinde…
Vi kjører inn mot Suldalen ved Krossen, og parkerte like før Grotjønn på gamle Mandalsvei. Vi fant ut at vi faktisk kunne kjørt mye lengre inn, helt til Kjerrane, men så fikk vi ett par ekstra (ca 4) kilometer på trimtelleren. (muskel-emoji)
Vekselvis mellom grus og asfalt… på den gamle postveien. Også en del av barnevandringssti.
Så dukker dette opp….
Og så dumpet vi inn på Høyt & Lavt, klatrepark…. Det var ett flott anlegg! Dette må være perfekt for unger på sukkeroverload og for å få ut litt steam! Litt følelse av å gå igjennom fritidsparken i Dyreparken, venter på at en unge skal falle ned fra trærne og ned i hodet ditt…
Men vi gå gjennom parken, videre opp noen bakker og forbi en hunde/schæfer-klubb eller noe sånn, så fant vi stien inn til høyre etter Trail-huset.
Jettegryta først da!
Ja, her skal ingen ramle oppi..
Var ganske kjassent oppi der og..
Vi pigger videre! Opp til Gråmannen da!
Flott utsikt fra Gråmannen!
Alt er veldig greit skiltet her!
I boka må det skrives!! : Tursiv.blogg.no … med Kjell på slep.
Leker oss litt……
Så videre da! Vi tok “hovedløypa til Krokevann” videre. (står på skilt)
Den løypa er svingete, og går veldig mye opp og ned. Gjennom litt myr, over fjell og gjennom skog. Men det er godt merket, og det er godt! Det jeg heller ikke skal glemme på denne turen er å gjøre en Yoga-pose. Inne i dypeste skogen, uten andre mennesker rundt.. (Unntatt Kjell da) i full stillhet og kun høre skogens ro. jeg leter frem det perfekte stedet, sier Kjell må gå litt på avstand. Her skal jeg meditere og Kjell får passe på at ikke andre turgåere kommer og forstyrrer…
I min beste posisjon!!
-NAILED IT!!!!
Åh, det var godt å strekke ut litt! Vi går.
Hihi!! Et nakent tre!!!
Walk on! Vi må finne den Åmlinuten og..
Og her havnet vi ned på den brede løypa igjen…
Hvor vi kræsjet folk som løp terrengkarusellen…
Jeg tok tak i ett bånd som hang i en grein som de hadde merket løypa med og satte fart og ropte ut til det kobbelet med løpere som nærmet seg faretruende raskt! ” -FØLG MEG!!!!”
Og jaggu, løpere fulgte etter!
Jeg smatt inn en sti ved siden av denne flotte bautaen i full blomst, kastet fra meg bandet, og kom meg unna med ett nødskrik..
Og jaggu der var veien til Åmlinuten!!
Ca 2 kilometer inn, men fantastisk fint å gå!
Og vel inne tar vi oss en velfortjent rast!!
En god tur i dag!! På bildet under her kan du se hvor vi gikk! Den utstikkeren er til Åmlinuten. Det ble knappe 11 km i deilig luftfuktighet og GOD
temperatur (Håret mitt ble skikkelig frizzy!!!) Vi kom tilbake i terrengkarusell-løypa og fikk bevitnet mange spennende “utfor-løp” ned grusete og steinete bakker. (ler så tårene triller-emoji) Men det inspirerte oss til å henge på i en fordundrende fart også!
Vi fant turen på Ut.no, http://www.ut.no/tur/2.9233/ men valgte også litt annen løype når vi kom dit. Her er det så mange løyper å velge i, at man kan ha det riktig så gøy!
Da var det på tide å trene kroppsdelen fra navlen og opp. Etter de aller fleste turer der beina er i aktivitet, tenkte jeg at nå er det på høy tid å la armer, og rygg få kjenne litt på hvordan beina har hatt det, og jeg pakket med meg Kjell, Patrick og kjæresten hans Elise og vi satte kurs mot Vatnestrøm og Ogge Gjesteheim. Nå skal vi prøve kano folkens!
Rett ved Ogge Gjesteheim ligger vakre Oggevatn med sine 365 øyer.
“En øy for hver dag i året», sier kjentfolk. Her vil du ha store muligheter til å finne din lille drømmeplass. Med 70 km kystlinje trengs det mange dager i kano før du har opplevd hele Ogge. Vannet ligger på grensen mellom Birkenes og Iveland kommuner i Aust-Agder fylke. Ogge Gjesteheim ligger i naturskjønne omgivelser like ved den praktfulle innsjøen Ogge. Her kan du nyte ro og stillhet blant fuglekvitter og bølgeskvulp.”
Vi er klar for å hoppe i kanoer, og stikker innom denne lille bua på Ogge gjesteheim.
Fra internett hadde vi på forhånd funnet prisene på kanoleie, dermed var overraskelsen større da det plutselig ble opplyst om nye priser, eller regler? På internett fant vi disse prisene: Og tenkte at å velge 4 timer til 400,- er teit, da tar vi en døgn-pris til sum av 600,- for 2 kanoer.
Pr. time
Pr. dørgn
Pr. helg
Pr. uke
100,-
300,-
450,-
1000,-
Men den unge piken bak disken, etter en kjapp konsultasjon med “sjefen” litt diskrè bak hjørnet, fikk vi da opplyst at prisen var 150,- pr time eller 250,- pr døgn…
“Øh…. okei, da blir det to kanoer, 4 årer og 4 vester i ett døgn, takk!” Kjell betaler 500,- med fornøyelse.
“Javel, da skal vi bare ta det vi trenger selv eller?”……..
“Jada” sier piken smilende, og vi tusler ned grusveien bak bua.
Inne til venstre under bua finner vi vester i strl orden etter hvor mye man veier. Vestene stoppet på 90 kg, noe både Kjell og Patrick konkluderte med at det fantes da ikke vester til godt voksne karer. Men de tok da med en hver likevel.
Årer i en tønne, her var det bare å velge og.. trodde de var like, men det var forskjell på lengden på dem.. og antall bulker..
Patrick og Elise bruker rimelig tid på å finne den “rette” åra.
Så rusler vi videre ned for å finne kano da.
Kjell hadde allerede løpt ned i forveien, og ble umiddelbart satt ut av at det var så mange å velge i, at han var i tvil om vi kunne ta noen av dem i det hele tatt..
Patrick og Elise velger sin, og finner ut at den tyngste bør sitte bakerst i kanoen, og samtidig blir den som skal styre da. Etter en svært lite grasiøs entrè i kanoen av Jr, kom han seg til slutt på plass og Elise kunne krype oppi før vi dyttet dem utpå vannet.
Jeg og Kjell kommer oss også oppi en kano til slutt. Vi valgte enkelt ut den som var mest tørr oppi, mente det var den beste kanoen.
Og etter en kjapp gjennomgang på hvordan og hvem som styrer dette fartøyet, er vi i gang!
Som i innlandet på veiene der, fins det også lokale helter på vann.. Jeg lurte på når denne båten som kom mot oss i full fart hadde tenkt å bremse ned.. Noe den gjorde ikke så altfor langt unna oss.. Jeg så virkelig for meg vi velte omkull hele gjengen her, og var klar til å feste udåden på film!
Sola titter frem iblandt, og det er godt og varmt! Vi padler glade og fornøyde avsted!
Etter litt padling i motvind, kjenner vi at vi må finne ett sted for å raste litt.
Og vi finner oss en liten holme der vi parkerer kanoer, og får strukket litt på beina!
Kjell fyrer opp engangsgrillen i vannkanten. Der er det greit å slukke når vi er ferdige, og man sliper farene ved et bål.
Vi rigger oss og pakker ut..
Billigpølser (på salg) krydret og chili skal vi kose oss med! Og Kvikk Lunsj som vente-sjokolade mens man venter på pølsene.
Kjell finner ut at han vil bade. “Dra inn magen Kjell!” roper jeg, og hver gang jeg gjør det, blåser han den opp ekstra! Og siden sollyset falt så fint på “kula” her, så syns jeg det var ett øyeblikk som burde foreviges.
Noe kupert underlag på vei ut. Og her gikk det nesten ille..
Men han tar seg fort inn ved å bare kaste seg uti!
Mens Kjell bader, slenger jeg på pølsene..
Kjell kommer opp da han kjenner duften av pølsene, og tar ett kjapt skift.
Jeg og Patrick sjekker bildene..
Og pølsene smakte like fantastisk som de ser ut!’
Det er veldig fint her.
Og vi har det fint her!
På tide å ta returen da!
Patrick er kapott….
Og overlater padlingen til Elise.
Jeg og Kjell tenker å padle en ekstra runde, noe ungdommen ikke var helt med på. De valgte å ro tilbake, så møttes vi etterpå.
“God tur da!”
Vi tok en ekstra sving under jernbanebroa.
Og andemor med de små andungene er ute og padler også.
Vi kjenner at vannblemmer i hendene og en muligens følelse av lemsterhet i armer og rygg, kan komme snikende hardt på om vi ikke tar det litt piano… dette er veldig gøy, men det er ikke bevegelser noen av oss er vant til. Så vi tar turen tilbake etterpå.
Der har nettopp Patrick og Elise parkert. De drev tilbake med vinden visstnok..
Kjekk liten søndagstur!!
Og hver vår is i bilen på vei hjem!
Dette var en super tur, bare for å gjøre noe annet! Og jeg har lyst til å samle en gjeng og ta en helgetur med overnatting i telt. Ja jeg. I telt. Jeg fikk se ett sted der det var bilde av ett telt under en glitrende stjerneklar himmel, at det var verdens eneste “million stars hotel” Og det er jo egentlig helt riktig…. Men! det må være etter mygg og knottsesongen! Da er jeg klar! Og spennende er det hvor mye det koster neste gang da!
Jeg tror jeg vet hvem som kunne hatt lyst til å være med på å prøve dette!!
Dette var utrolig spesielt, litt skummelt men veldig gøy!! Merkelig er det at ikke denne turen blir tatt oftere av folk i nærheten?! Det bar stien preg på, at dette var ikke en tur folk tar ofte. Denne håla ligger gjemt oppe i ei steinur, og det er ikke lange turen, men det er litt kronglete å finne frem. Merking av løypa her var det gule tynne snorer som var knyttet rundt trærne, så her må man være våken! Igjen vurderer vi å kjøpe en boks med maling, og merke opp løypa skikkelig, slik at flere kan oppleve denne og andre steder som folk kan misse pga dårlig merking. Det er ganske frustrerende! Det gikk ikke smertefritt denne gangen heller, men vi fant den til slutt!
Link til turen: http://www.ut.no/tur/2.17421/
Ta med: Lommelykt/hodelykt, myggspray og ha på deg klær du ikke er redd for å få skitne/ødelegge.
Vi parkerer ved bommen rett ved veien vis a vis Skjeddevannet og følger grusveien innover.
Til vi kommer hit. Så holder vi høyre og fortsetter videre fremover på en skogssvei.
Etter noen minutter på skogsveien går det plutselig en sti til høyre, den er også merket med gult bånd….
Her ser du hvor “godt” merket ting er. og det er veldig lett å går forbi og gå feil. Skjønner ikke hvorfor man ikke kan merke disse løypene skikkelig!
Det er godt og varmt, og sola skinner…
Til vi kommer inn i skogen.. er det fortsatt varmt og sola skinner, og jeg blir likevel tvunget til å ta på meg fleece-jakka….
Og helst holde meg i kontinuerlig bevegelse…
Kjell: “Hm.. ingen dekning., ingen gps..
“Vi kan ikke bare stå stille, Kjell!! Jeg blir jo fullstendig dekket av dennne forb.. myggen!!!”
“De sitter over hele meg..!”
“Æ går.. you`re on your own, mr gps…”
Kjell: “Jamen, det er vanskelig å få til dette uten å stå i ro..”
Hvis du plutselig går på denne stien (to paralelle stier/kjørevei) går du feil!!
Etter en ekstra rundtur, kom vi på sporet igjen.
“Det er opp her Siv!”
“Oh yes!! Lets go!”
Oy…! SÅ smal åpning ja…
Nedi der skal vi. Så av med sekkene!!
Lets go!! Historien forteller at 3 tyske desertører bodde i denne grotta en hel vinter under 2 verdenskrig. De fikk mat av nordmenn i området.
Joda, Kjell har tatt av sekken… men han har svettet voldsomt akkurat der sekken hang..
Det er trang åpning, men det går greit!
Fleecegenser og hodeplagg fordi at det er ekstremt med mygg, og nedi slike huler vet jeg jo da at alskens nasty småkryp liker å oppholde seg.. jeg øsnker ikke noen av disse ned i nakke eller i håret!!
Det er ca 3-4 meter ned.
Her nede lå den gamle stigen også fremdeles..
Så fornøyd!!
Her nede er det bekmørkt og svalt og godt! Man kan stå oppreist og. Det er ett par trange passasjer videre innover i hulen, før man kommer til store åpne rom man kan reise seg opp i igjen.
Og den herlige “Grotte”-lyden der det drypper vann.. og her ligger der reneste rene kildevannet også da.. helt fantastisk!
Kjell sjekker videre innover..
Det glitrer i grotteveggene når man tar bilder. Så legger med en bildeserie fra dette flotte naturfenomenet!
Voldsom avstand mellom trinnene i denne stigen opp/ned a håla.
Vel oppe igjen, og velkomstkomiteen ventet! (en vegg med mygg)
Noen biter ikke myggen på…
Så var det å komme seg nedover igjen..
Plutselig lå denne flotte steinen midt i steinura..
Over stokk og stein går det!
Kjell er funny bushman….. -.-
Lykken av å ta av fleecegenser, kjenne den gode lune vinden og at sola varmer likevel…
Her er dagens løype, med den feil-ruta vi tok, da vi fant en annen sti.
Dette er en opplevelse litt utenom det vanlige, vi digger det!! Kan anbefale denne til de aller feste, som kan stavre seg opp litt bratt skråning, og ikke har klaustrofobi i trange rom. Det er jo spesielt gøy at vi har dette i nærheten! Burde besøkes mer.
Gleder meg allerede til neste tur! sender også nå likegodt en stor takk til alle som gidder lese denne bloggen min, og veldig gøy til dere som lar dere inspirere til å komme dere ut i naturen! Det er rett og slett en bonus for kropp og sjel! For min del, mest sjelen..!
Skal du på tur, Ikke gå hit! Dette er det mest tullete jeg har vært borti siden turkarrieren min begynte…
Joda, den lå på Ut.no denne også, men jeg velger å ikke anbefale den linken, da det var helt håpløst å finne frem der man trodde “løypa” gikk. Det gikk ikke noen sti i det hele tatt der det var oppmerket på Ut.no Det fant vi fort ut av. Enten var den runda gått kun èn gang, eller så er den ikke gått siden 30-tallet. Det var i hvertfall en usynlig sti.. Men jeg har oppdaget nye sider ved meg selv, problemløsningsoppgaver, mental balanse og sinnsro er jeg absolutt i type besittelse av, da jeg ble satt litt på prøve i kveld. Så det er vel aldri så galt at det ikke er godt for noe da..
Og vi fant greit frem, veien var bred og fin, og vi fulgte anvisningene til Ut.no-appen til punkt og prikke.
Vi skulle følge sti med blå merking… dvs disse sytrådene her…
Å finne neste var ikke lett… Da var det å finne frem gps på kart over turløypa. Burde være en smal sak å velge riktig sti da.
Vi følger sti og gps og alt ser riktig ut!
Så går stien plutselig ned mot dette vannet.. noe som gps ikke var enig i, da det da gikk mot en hel feil retning..
Da var det gjort. Vi forlot stien som ledet feil vei, og valgte å gå offpist-rute etter gps for å komme inn på sporet igjen..
Med vekslende utfordringer… myr… og jeg hadde i dag bare lette joggesko..
“Okei, da er vi lost da, Kjell?”
Kjell: “Nei i følge gps, så skal stien være her!” (noe den ikke er)…
Plutselig kommer vi over denne campen! Og btw, det ledet absolutt ingen stier inn til denne.. Men her var det rigget med flotte vedlag, 6-7 pølsepinner, ovn/grill, sitteplasser og diverse treskjærte figurer av en mann og et helikopter..
Satte oss ned litt for en rast, vann, banan og sjekket bare legger for flått og sår etter å ha sparket seg frem gjennom lyng og kvist..
Videre.. ja…
“Seriøst, Kjell… !”
Kjell: “I følge gps så skal stien gå rett her!”
Det fins ingen sti! Det er bare liksomstier! Her har ingen mennesker før oss gått! noensinne! Det er urørt sump og mygg-mark..
Kjell: “I flg gps så går stien rett over haugen her…”
Bak haugen her kom vi til en skikkelig myr…. Kjell hadde på seg sine myr-sko, så for han var ikke det noe problem. Jeg ga beskjed om at jeg absolutt ikke hadde planer om å gå gjennom dette. Kjell mente derimot at det ikke var noen vei utenom.. Jeg kom meg opp på en liten haug, og mellom denne haugen og neste haug var det ca 2 meter skikkelig myr.. Litt for langt for meg å hoppe. Jeg har aldri vært flink til å hoppe. Kjell gikk ned av haugen og gikk på den “tørreste” delen av myra over på haugen på motsatt side. Så fint at han ordner seg som har sko til å vade i da, tenkte jeg. Jeg ser meg litt rundt og litt bak meg lå en trestokk, på ca min lengde og litt til. Den er perfekt tenkte jeg, røsket den løs fra gress og lyng, dro den med til kanten av haugen og vippet den utover myra i retning den andre haugen. Så fornøyd over egen innsats, ser jeg at den er akkurat perfekt i lengde til å balansere over på. For å komme ned på denne stokken, må man ake seg litt ned fra haugen jeg sto på, men denne planen falt sammen da jeg plutselig oppdaget at denne haugen jeg sto på, sannsynligvis var en enorm maurtue… og de som har lest min blogg før denne, vet jeg har ett noe anstrengt forhold til, ja blant annet, maur. Da jeg skal til å ake ned fra haugen og ned på tømmerstokken min, ser jeg nemlig 4 illsinte skogsmaur, på vei opp skoen og beinet mitt! Ja jeg vet de var sinte, for de gikk oppover meg på bakbeina, mens fronten sto utover i lufta! Jeg ble da øyeblikkelig grepet av panikk, hyler og tramper hardt for å få av maurene og finner ut at min eneste utvei herfra er å hoppe….!… Da selvsagt ut i myra… men lander kun med den ene foten uti, den andre på stokken. Så kom meg jo halvveis tørrskodd i land…
Så bærer det innover i tett skog…
Ser du Kjell her? Hvis du ser ekstra godt kan du se leggene og skoene hans.. Dette buskaset og krattet var det bare å presse seg gjennom.. for her går egentlig nemlig “stien”…
Ja jeg kommer….. herre….!! ædde muli…..
“Finn nå den navla stien, Kjell… tror jeg dør snart! leggene mine er helt oppskrapet, jeg har maurbitt og myggbitt, svett og fæl!”
Kjell: “I følge gps så går stien rett her oppe”
Vi kommer opp på toppen og endelig ser vi sola igjen.. og vil ta på solbrillene som har vært parkert på ett kokende hode en stund..
Og endelig fant Kjell stien…omtrent der vi startet på turen..
Kjell: “Jeg sa jeg skulle finne stien, Siv.”
Har sjeldent vært så glad for å sette meg i bilen igjen…
Jeg gidder ikke hit igjen. Men til søndag! Har jeg en skikkelig godbit på lur!!
Tjohoi for en tur!! Denne likte jeg! Her fikk vi oppleve mye flott natur og to spennende broer.
Vi satte fart rett etter jobb i dag. Været har da vært særs generøst i det siste, og det er for galt å ikke benytte enhver mulighet man har til å komme seg ut!
Vi fant turen på Ut.no (som vanlig) men Kjell har blitt anbefalt denne turen av en kollega “local lad”. Og man bør høre på dem, for dette var flott!
Her er link til turen: http://www.ut.no/tur/2.3712/
Da går turen mot Birkeland, gjennom Birkeland sentrum (“strøge”) og så tar man av mot Mosfjell, kjør videre over Teinefossbroa mot Flakk. Følg veien til endes, forbi skytebanen og parker på oppmerket P-plass.
Vi kom til skytebanen, og parkerte likegodt der..
Jaggu flagger de med rødt, så vi får ligge lavt i terrenget… i hvertfall Kjell.
Veien innover starter bred og fin!
Før det går inn på smalere stier. Vi følger stien langs elva.
Så dukker det opp en severdighet! Jettegryte!
La oss se…
Det lille hullet der ja..
“Og ut or Gryta kjem Jettene!!”
Vi slutter å tulle, og følger stien videre hvor vi hører lyden av Brattefoss..
Her hadde det vært såå kult å bade, men det var ikke akkurat invitert til bading i vannkanten. Litt kjassent, gjørme og grunt..
Så vi går videre oppover.
Fint her au!, og ikke mulig å bade her heller.
Så vi går videre. Stien er sabla fin innover, og med stålvaier som gjerde for vinglete sjeler.
Og en fiffig trapp!
Med tau til å hale seg opp, om du vil spare lår og legger litt.
Kom igjen Kjell!! Werk it!!
OY! En ny severdighet!! En gammel bro….. rett og slett..
Ja det er det virkelig… dette er en gammel bro. Men om det er en severdighet, kan vel diskuteres…?
Og i dag har jeg med min faste termo-vannflaske med iskaldt vann!! Fins i fine farger! Kun 199,- på Bagorama!
Så ankommer vi Vrangefoss. Denne fossen fikk det navnet for at det var så vanskelig å fløte tømmer gjennom. Tømmeret satte seg ofte fast her.
Og da ryker sko og sokker… for her skulle vi ha en liten rast.
Og kjøler ned “tåsane”.. og til å være en elv var det helt vidunderlig!!
På Flakkeheia er det plassert ut 3 troll som det kan være vanskelig å få øye på. Vi fant bare “Fløtertrollet” Men han var tøff!!
Her er Kjell, ikke fløtertrollet, men han er tøff da.
Og her ser vi den… Vrangefossbrua..
Må jo teste den!
Den dingler liksom veldig.. henger jo på vaiere som svaier veldig for hvert skritt man tar.
Så man trår bevisst på plankene over vaieren, sånn for sikkerhetsskyld.. Men om man skulle falle gjennom her, så er det ikke lange veien man faller, og det er i lunket deilig elve-vann tenkte jeg, så det går fint!
Kjell var veldig grasiøs på veien over! Men vi gikk bare over, og tilbake. Vi hadde en løype å følge!
Vi har steder å være og plasser å se!!
Eikhola, en gammel husmannsplass next!
Jeg satte meg litt på grunnmuren og tittet litt rundt. Tenk at her har det bodd noen… langt inni svarteste eikeskogen, uten vei inn.. kanskje de hadde en hest da… og sikkert høns!… Nei hva ser jeg??
“STIKKELSBÆR!!” roper jeg til Kjell!
Noe som viser seg ved nærmere øyesyn å være fullstendig feil. Og jeg er ikke flau engang! Mer lei meg.. for stikkelsbær er det ingen som har lengre.. Men hva disse klumpene/bærene i denne lille eiketre-busken var, måtte vi google da vi kom hjem…
Dette viser seg å være en utvekst av treet som svar på aktivitetene til visse typer veps som bruker treet til å legge sine egg!!! –Så det var da godt jeg ikke tok ett jafs av de!!
Homslia next da! Vi må hilse på naboene!
Hello! -its me….
“-Og det var det siste vi så til Siv der hun forsvant inn i Blair Witch skogen….”
Naboen!
Da kom vi til naboen, Homslia. Skikkelig koselig nabolag, og helt etter min drøm, passelig avstand til naboen!
Da er det på tide å komme seg hjemover da… myggen var intens her..
Men det er fantastisk flott!!
Her er dagens løype. Det fins en lengre løype man kan ta også, men jeg trumfet gjennom en kortere versjon i kveld. Man kan godt si at jeg elsker natur og ut på tur og nyter det i fulle drag, men de der forb…. insektene klarer jeg ikke helt å bli ens med… skogsmaur bare MÅÅÅÅ klatre på meg, jeg får litt panisk følelse av det… jeg klarte å mose et svart dingsedyr med telefonen min, og jeg ser for meg at han sendte ut ett nødsignal i det han døde, og dermed var det umiddelbart utsendt x-antall soldater for å hente hjem den døde, og angripe morderen -Meg! Så jeg sa til Kjell at her kan vi ikke være, så vi gikk videre.
Jeg kjenner jeg blir irritabel av mygg som summer tett ved øret mitt, og som setter seg på meg. Jeg får frysninger av spindelvev jeg går igjennom i skogen, som legger seg over ansiktet eller klistrer seg til armen min, og jeg kommer til stadighet med små hyl og knurr, “æsj!!” og små ufine ord mens jeg fekter litt rundt meg og børster febrilsk av meg mens jeg roper: “Hva f.. var det?!!” eller “forb…. bugsefaen!!” mens Kjell ler av meg og syns jeg er fjollete.
Akkurat dette småkryp-livet kjenner jeg at jeg trenger litt lengre tid på venne meg til… Men det viktigste er at man kommer seg ut! Kanskje etterhvert så kan jeg bli mer som Lars Monsen, men foreløpig, vil jeg bare ut og bli kjent med naturen og nyte den.. bugsa tar vi senere.
Anbefaler denne løypa/løypene til alle! Det er utrolig fin natur, bare se på bildene, og snap-storyen min, dere som har meg på snap. Vil tilbake her igjen..
