Odderøya, en perle!!

Sunday, funday, sola skinner og det kribler i blodet! Jeg pakker sekken med drikke og håndkle, solkrem og ekstra håndkle… tilfelle man finner på å dukke seg i sjøen. Hvem vet! Jeg tar turen ut i garasjen for å børste støv av den gamle strandmadrassen jeg kjøpte på en bensinstasjon for ørten år siden. Litt trist å tenke på at når man ikke har brukt den siden ungene var små?

Nå må man liksom reise utenlands for å finne en etterlengtet ro til å slenge seg ned på strand og nyte sol..? Slik har det vært for meg… Men nei. Ikke i dag. Jeg, Lilli og Birthe, og Birthes datter Trine, pakket og reiste til odderøya i dag. For en kombinert sole og gå-tur.

*Odderøya i Kristiansand var tidligere marinebase og nå er det friareal. Merkede idylliske stier (ca 3km), gamle kanonstillinger, små strender, lange svaberg og fantastisk utsikt mot hav og by.

Litt historie hører med:

“På Odderøya finnes mange interessante spor etter militær aktivitet. På et avgrenset geografisk område finnes militære befestninger fra den store nordiske krig og frem til og med den kalde krigen. Viktige spor fra kamphandlingene 9. april 1940 er synlige og delvis merket med informasjonsskilt.

1804 ble det anlagt en karantenestasjon for Danmark, Norge og Holstein på #Odderøya. Eiendommen ble overført fra Fæstningsvesenet til Karantænevesenet. Karantenestasjonen på Odderøya var den største i Nord-Europa og var i drift til 1914. I forbindelse med karantenevirksomheten fikk øya etter hvert også sin egen gravplass som kalles #Kolerakirkegården. Den ligger ved #Kjerregårdsbukta.

Karantenestasjonen var skilt fra resten av øya med en høy mur som går fra #Lasaretthøyden til #Bendiksbukta. Den ble bygd i årene 1800 til 1807 og er restaurert.

I lange perioder har Odderøya vært stengt for publikum på grunn av militær aktivitet. Når området har vært tilgjengelig, har øya vært et yndet utfarts- og turområde. Odderøya ble nå sist åpnet for publikum 23. juni 1992 etter at Odderøya fort var nedlagt. Denne siste stengningen hadde da vart i 52 år, fra 9. april 1940. I store deler av denne perioden tjente Odderøya fort som base og rekruttskole for Kystartilleriet.” kilde:wikipedia

 

 

*Odderøya i Kristiansand er et sentrumsnært friluftsområde med koselige kafeer, gallerier og ikke minst merkede turstier.

 

Sola skinner og det er deilig og varmt! Og her ute så er det en herlig bris, sånn akkurat passe til å kjøle oss litt ned!

*En spasertur på Odderøya er ca. 3 km lang og går på merkede idylliske stier med fantastisk utsikt over østre havn, Christiansholm Festning (1672) og båthavnene.

 

*Om du er her på sommeren står Odderøya Live for store konserter for enhver smak og dette på noen av Norges flotteste utendørs amfier, Odderøya Amfi og Bendiktsbukta. Disse stedene egner seg også fortreffelig når det ikke er arrangementer der.

 

Ved første stopp er virkelig utsikten upåklagelig!!

 

Litt “overload” oppakning på meg, men er det fullt oppi sekken, henger man resten utenfor.. Her jakke, strandmadrassen og en pose med litt ymse frukt, 1 ekstra flaske vann, Ritz-kjeks og goldfish..

 

Kom her nåda.. fjollerøver…

 

Det er bare flott her!!

 

Trallala, vi er så glad!!! (Har ikke sett trappa ennå)

 

For en glad gjeng!

 

Trapper er ikke bestevennen nei.. “Herregud altså!! Det er så varmt!”

 

Venter her litt jeg…

 

Det går løyper på kryss og tvers, men du kan ikke gå deg bort på Odderøya, da er du god! Så her er det bare å traske i vei, velge vilt etter hva som ser gøy ut og se hvor du havner. Uansett hvor vi gikk, så var det bare fint!

 

Flotte kanoner som engang beskyttet Kristiansand mot inntrengere!

 

Birthe fant på en måte og ut at det var flotte kanoner…

 

*Kafeen, en tidligere maskinsjefbolig på sydspissen av øya, tilbyr forfriskninger hver søndag kl. 11.00 – 16.00. Drives av Odderøyas venner. Her er en fantastisk utsikt over fjorden og fyrene Oksøy og Grønningen.
Du finner også Nodeviga museumshavn som tilbyr flotte aktiviteter for barn. 

 

Flere trapper!

 

This is it! Helt syd på øya, her rigger vi oss til!!!

 

Fruity fruit-feast!!!

 

Birthe var noe urolig.. lette stadig rundt etter ett sted å få dukket seg, men der vi var så det dårlig ut… bølger som slo inn, og ikke lett å komme opp igjen på glatte berg..

 

Lilli: Jeg tar en snikselfie…. lurer på om Siv er irsk… jøss så bleik!!

Birthe: Tror jeg ser danskebåten der ute nå.. bare en halvtime så er den her..

Trine: slapp av mamma…

Siv: mista den ene øredobben min…..

 

En seilbåt seiler forbi… det er bare idyll..

 

 

“Jeg er blitt skikkelig brun jo!……… sant?… ser dere skille?… nei?….  se nærmere…. drit i det da.”

 

“Den lille havfruen” (lilli)

 

Jeg er en tilbeder av solen! Og sendte opp masse slengkyss! <3 Veldig glad Lilli tok dette bildet, syns det ble ganske bra på avstand! (kan nesten ikke se cellu…lalallaa)

 

Det obligatoriske vann og lår-bildet.. Så fikk Birthe nok, og vi satte avsted videre.

 

Der fant vi plassen til neste gang!!

 

Det var litt av en patron!

 

Sm viser seg å være verdens største granat… den gang.

 

Fin stor og gul granat!

 

Det var nydelige fulglekasser her, og med skilt til fuglene, slik at de finner riktig hus. LURT!!!

 

 

Vi finner ut at vi skal ta en sving ned på #Fiskebrygga og kjøpe en softis isbaren. Lilli syns hun var for avkledd for Fiskebrygga, og ville bytte topp i inngangsporten til Odderøya.

 

FISKEBRYGGA

 

Det er såååå digg her!!!!

 

Og den smakte fortreffelig på byggekanten!!! <3

 

Nei… da vi får vel rusle opp igjen på øya og finne bilen..

 

Det er viktig å sette spor i livet!

 

Her er dagens runde. Vi har kost oss veldig i dag!!, ……og noen har visst fått skille så jeg på snap….. Men det bryr jeg meg ikke om, for jeg var ikke der for å få skille liksom….

Her får man i pose og sekk! Utsikt, strender, svaberg, turstier, sjø, tjern, historie, kunst og kafeer. Man bare må elske Odderøya!!

 

-Tur-Siv, med Lilli, Birthe og Trine på slep.

 

*Kilde: visitnorway.no

Minitur til Brennevinskniben/Bygdeborgen

Når man har liten tid, men likevel vil ut i det grønne og frie, og man rister liv i gubben som var tung å få opp kl 08. Men da finner man en tur med passende lengde i umiddelbar nærhet. Da fant vi denne turen med det klingende navnet #brennevinskniben

Denne turen finner vi på Ut.no : http://www.ut.no/tur/2.17077/

Vi fant vel ut at dette var en kortere tur enn vi tenkte ha, men det går jo bra det og innimellom.

 

 

Vi kjører mot Lomtjønn svinger av mot Moskedalen, og parkerer på toppen av bakken før vi labber innover traktorveien. Når man er til endes på traktorveien, tar man stien til venstre ved siden av bekken.

 

Det er litt mange stier som deler seg på veien innover, så vi brukte litt tid på å finne den riktige. Men når den første deler seg, så tar vi den til høyre. Når den deler seg for andre gang, tar du stien som går mot venstre, som går til vannet og en steinrøys. Ved det vannet er det en badeplass og.

 

Deretter følger mye vått terreng og myr før du kommer til en flott “jurassic” eikeskog.

 

Det er flott her. Her er det bilde av en flott “hunk” 🙂

 

Vi fikk treffe på myras innboere også, myggen.  Den er virkelig på plass og vi kunne se hvordan de siklet av synet av de kjøtt og blodfulle bare leggene vi viste frem.

 

Jeg hadde min første tur på nye tursko. Mammut-sko. De er veldig fine syns jeg! Og de fikk prøve seg på myr, søyle og fjellklatring* på denne turen, og har virkelig stått til forventningene og vel så det! Elsker dem! Kjøpte de på #G-sport btw.

 

Noen går under, og andre går over!

 

 

Når du ser den første pytten, der det er bratt fjell ved siden av, skal du følge en liten sti som går langs og opp fjellet. Der du pytt nr 2 og pytt nr 3, har du gått for langt. Det gjorde vi. Ved pytt nr 3 måtte vi klatre opp en alternativ rute for å komme oss opp på fjellet og finne stien igjen. Den fant vi fort.

 

Se så flott det er her!

Og en liten skremt andunge lå musestille da vi kom til pytt nr 3… Ser du denne, har du gått for langt. 😉

 

 

Vi kom til slutt opp!

 

Det er ikke formidable utsikt, men det er utsikt. Og det er fint å sitte her og lage bål og grille litt. Så en tur hit med barn tenker jeg er helt topp, eller om man bare skal ha en liten tur og sole seg litt også kanskje.

 

I dag skal vi ikke grille, eller kose oss i sola, så vi tar turen ned igjen nesten med en gang.

 

Å holde seg i konstant bevegelse er å anbefale i de verste myggholene..

 

Her er det mye myr, og man tror jo ved å løpe raskt over så blir man ikke våt. Men det ble jeg fra ankelen og opp. Ikke nedi skoa nei!

 

 

 

Og min faste turvenn drikkeflaske fluid (til kun 199,- fra Bagorama) er med! Og å kunne drikke iskaldt drikke når man har vært ute i varmen en stund er faktisk deilig!

Her er ruta vi tok i dag.

En liten tur, men vi var i hvertfall ute av sofaen!

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep.

Tur til “Tjuvhåla”

Vi følte for en ekstra sving denne dagen, siden turen til #Fånefjell var en ganske “bedagelig” tur. Dermed gikk turen til “Tjuvhåla” som vi kaller den. En tur som kan fremkalle litt syre og svette må jo også til, for her er det virkelig snakk om stigning!

For å være helt korrekt så står det #Tjovhola på skiltet,  og på nett heter den #Tjovehedderen.

“Ein trur havet ein gong har stade så høgt oppe som her, og at vind og bylgjer har slite ut laust fjell. Under istidene har nok også isbreen arbeidd med fjellsidene også her og gjort sitt til utforminga. Fjellet her er av ein slag som er utsett for naturleg forvitring, slik at sand, grus og stein har rasa ut og samla seg nedanfor hola. I samband med lune forhold i området har dette gjeve god voksterplass for varmekjære lauvtre. Desse dekker til den store opninga om sommaren, og løyner hola langt på veg. Grunneigar Olav Neset tynner ut denne skogen frå tid til anna for at folk flest kan få sjå hola nede frå vegen heile året.”

*Kilde: setesdalswiki.no

 

 

Fra Fånefjell retning sydover igjen stopper vi nesten vis à vis Neset camping.

 

Fra veien kan du skimte Tjuvhola oppi fjellveggen. Ser du den?

 

Parkeringsplass er rett ved dette skiltet!

 

Dette stedet har en fantastisk historie!!

“Det var tolv røvarar som heldt seg i Tjovehedderen i Årdal, ein av dei var Rasmus Pettersen. Dei stal buskap og alt dei fann, til sist stal dei ei jente or badstoga der ho tvo seg ein jolaftan. Dette var på garden Risdal. Ho var lenge i helleren, men ei jol skulle ho av og be seg. Då strødde ho erter etter seg heile vegen attende til helleren. Folk skjøna teiknet og samla seg. Dei kom fram til hola der fantane var drukne og kåte. Ei av kvinnene fantane hadde med seg, hadde nett fødd. Så støytte dei i henne brennevin og sa: De ska bake fenta for inna! De ska bake fantann? for otta! svara bøndane og skaut dei. Men Rasmus Pettersen berre løyste sokkebanda, så flaug han over dei. Jenta vart berga, ho gøymde seg i helleren med ota stod på.”

*kilde: setesdalwiki.no

 

Da er det bare å sette fart oppover!!

 

Det er helt villt bratt!!

 

De der tjuvraddene må jo ha vært i særs god form, med tanke på hva de har tauet med seg opp til håla, tenker jeg…

Nei, nå må håret stappes under pannebåndet! Det renner svette i nakken, nå fikk vi opp puls og varme!

 

Det var veldig oppmuntrende å se håla etter en ekstrem stigning…


 

 

Oh yes!! Oppe!

 

 

“En dansk geolog fikk for en del år siden lov til å grave etter spor fra tidligere tider, og fant beinrester etter gris, kyr og sauer og fant også en bjørneklo. Slike naturlige fjellholer har huset folk gjennom alle tider, og gjerne tjuver.”

*Kilde: setesdalswiki.no

 

Det er enormt bratt inne i håla au. Og mye sand.

 

Slalåm-type løp ned fra det innerste indre. Denne hola er 30 m dyp.

 

Det var nok inni disse små hulene de oppholdt seg, tenker jeg.

 

Kjell ble sulten, utladet og lufta gikk litt ut, så han satte seg for å skrelle ett egg.

 

Jeg fasineres av “Taggingen” på fjellet her. Det er jo den berømte mangelen av postkasse og bok til å skrive i, som gjør at folk går løs på veggen?

 

Og utsikten er upåklagelig!

 

Ett par egg og Kjell blir fullt oppladet (oppblåst) igjen!

 

Uttøying er viktig, før vi setter utfor bakkene!

 

Da er det full fart utfor!!

 

“Kommer du Kjell??”

 


Kjell: “Ja, er det sånn en haste-tur du skal ha nedover, så må jeg putte kameraet i sekken!”

 

Jeg: “Ja det er moro å løpe nedover vettu!”

Kjell: ………………

 

Kjell er ikke like enig i det, og er tydelig småirritert på meg etter han får en liten strekk der han glir i bakken. Nei er ikke sint, bare litt oppgitt.

 

 

Så finner han frem kameraet igjen da vi nærmer oss bunnen. Da er han glad igjen.

 

Får jo tatt litt bilder av disse vakre blomstene også, og er klar for å ture hjemover.

 

 

Vel… En liten stopp på #Kilefjorden camping for å kjøpe…

 

To digre #soft-is!!!

Som også er fylt helt fra bunnen av kjeksen! Vil du ha mye is for pengene, er det her du må gå! 30,- pr is, og her får du virkelig mye is!!


Syns vi fortjente en sånn en!! 🙂

 

En riktig gøy opplevelse å ha vært der! Tur som også passer de aller fleste, kondis eller ikke, alle kommer opp, er bare å ta tiden til hjelp. Det er ikke så langt, bare bratt. Er nok en fordel å komme seg opp når været er tørt, kan være litt sleipt her og der.

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep.

Tur til Fånefjell

I dag fikk jeg virkelig kjenne hvorfor det er så viktig å komme seg ut i naturen! (I hvertfall for meg, og egentlig alle sammen!) Hvorfor det er terapi for sjelen å kunne være ute i skogen, og da spesielt i dag.. For i dag fikk vi kjenne en helt vill eksplosjon av dufter da vi trampet oppover stien!! Av skog, blomster og frisk luft, ta dype åndedrag og kjenne at man myser mot det vakre og at man kan ikke slutte å smile… det opplever du ikke på tredemølla på ett svett og klamt senter! Her kjenner man virkelig et rolig åndelig stimuli, ikke noen Freddy Kalas som pumper deg til partyhumør over høytaleren,… her ute er det man glemmer det daglige jaget, kun lyd av vinden som suser i tretoppene, fuglekvitter, og Kjell sin andpust…  her blir man minnet på å stoppe opp litt og bare nyte livet.. det er faktisk religiøst!! Og jeg er frelst!! Og jeg vil ikke hjem..

I dag tok vi turen til #Fånefjell, En liten tur som ligger ca 10 min nord for #Neset camping. Bare kjør mot #Evje, og helt til du ser skiltet Fånefjell. Kan ikke bomme. Parkerer ved veien til høyre rett før tunnelen .

 

 

Let`s go!!

 

Vi parkerer bilen her rett før tunnelen.

 

 

Her står også en vannstasjon fra gammelt av der hestene kunne slukke tørsten.

 

 

Da er det å gå opp trappene, og følge stien innover.

 

 

Jeg kunne så inderlig ønske at jeg kunne fange dufter på film… For det var helt fantastisk i dag! Det var som om alt som gror her kappet om å slippe ut den beste duften og vi fikk bade i dette! Det var helt skjønt!

 

 

Det blomstrer markjordbær-planter hele veien opp til toppen langs stien!

 

Dette hvite er min favoritt!! Den heter Myske, sier svigerfar. Det er urt og dufter helt himmelsk!

“Vin det har ligget Myske i, gjør mennesket glad og lett til sinns” skrev den engelske botaniker Gerard. Jeg kjenner jeg liker Gerard og, sammen med Vin og Myske.

 

Vi kastet snart jakka, og ruslet oppover bakkene.

 

Jeg fikk denne toppen av min tur-venn Birte Lill på lørdag. Og det er et helt gull budskap som virkelig jeg kan sette strek under i dag!

 

 

 

 

Denne sto midt i bakken langt oppi heia…

 

Heisann! ETT skjevt tre..

 

Oy…

 

 

Nei… får vel gå videre…

 

Virkelig irrgrønt!! Nydelig!

 

Se det, da var vi oppe alt!

 

Da er det tid for fjelltopp-pose:

 

NAILED IT!!!!

 

Ser ut som at alle besøkende her skriver på gjerdet, kanskje i mangel på postkasse og bok… som forøvrig ligger lengre nedi heia, underlig nok..

 

Vi tar videre tur rundt fjellet.

 

Dette er en kanongod *drikkeflaske, forresten! Holder likegodt på kald, som varm drikke. Og i dag var det særs godt med iskaldt vann etter noen bratte kneiker!!

(*Drikkeflaske Fluid finnes i mange deilige farger, og koster 199,- hos Bagorama)

 

LØP OG KJØP!

 

På vår vei ned til hovedveien kommer det flere opplysninger..

 

Da ser man liksom på slike byggverk med nye øyne… De må ha jobbet hardt i “gamle dager”

 

Kjell syns etterhvert at vi hadde gått for langt (Hans indre kompass begynte å vibrere) og vi tar en plutselig off-pist-rute ned en skråning…

 

Og havnet på hovedveien, og en liten spasertur tilbake, der vi skal gå “gamleveien” som bel bygd i 1923 tilbake. En ganske spesiell vei er det! Som nå er stengt pga rasfare.

 

 

 

Litt bilder fra der vi gikk på gamleveien.

 

Her har nok et lite ekorn sittet og koset seg!

 

Så var det å passere barrieren og inn på rasfarlig område..

 

Her var det grodd godt igjen ja..

Men det er jo kult da!!

 

 

 

Da er det tid for å rusle videre! Tjuvhola next! (Kommer i neste blogg!)

 

 

Usminket på søndag, det blåser jeg i.

 

 

Her er dagens rundtur vi tok!

Dette er en tur som kan passe for alle! Store og små, og ta turen nå!! Mens det dufter så frodig som det gjør nå! Eller ta turen for å plukke markjordbær i veikanten om en mnd, eller blåbær som det virkelig kommer myyye av senere!!

Amazing place!

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep!

 

 

 

 

 

 

#utpåtur #turtips #tur #topptur #foto #setesdalen #natur #helg #sommer #bilder #søndag

Tipp topp-tur, med godt i sekken!

Om denne bloggen blir litt på kanten, får så være. Lang er den og, men det var dagen og!  På tur var vi, jeg Monica, (sjåfør, og svært tålmodig sådan) Bire Lill (Lilli) og Birthe. 4 turglade og klare for en tur til #Masi på #Evje. En liten topptur 360 moh, Masi er ett utsiktspunkt bak #Dåsnesmoen byggefelt på #Hornnes. Løypa går på sti i skogsterreng. Det er flere åpne områder med storslått utsikt over Hornnesbygda. Fra deler av løypa kan man se oppover dalen mot Evje sentrum, og vestover ser man innover #Dåsvannsdalen. Anbefalt fottøy er gode tursko eller joggesko. På toppen er det postkasse med bok (bare pass på å ta riktig postkasse), samt gapahuk med fantastisk utsikt mot syd.

Lets go!!

 

 

 

 

Sekken er pakket med følgende proviant:

-Termos med kokende vann

-1/2 fl rødvin

-0,33 l med baileys

-1 pose salt potetgull

-sitteunderlag

-1 flaske vann

-1 boks instant coffee

-1 t-skje

-1 stk dorull

-1 eple

-1 proteinbar

-2 kopper

-1 ullgenser

-1 ekstra trøye

Monica er stødig som banken, kommer på avtalt tidspunkt med minibussen.

 

Rampen bakerst i bussen, og vi tjuvstarter med litt rødvin, siden det er en ganske lang (lang nok) kjøretur oppover.

 

Da vi kommer frem, parkerer vi bak barnehagen, og finner greit frem til skiltet løype.

 

Det er to valgalternativer for løypa opp. En litt lengre, men ikke så bratt, en kortere og brattere løype. Lilli og Birthe er ikke i tvil. “Selvsagt går vi for den korte bratte!” Og de setter fart i friskt mot! Her hadde Lilli også ett nydelig stup over en stubbe, der hun ble liggende langflat på bakken, med sekken over hodet og brillene på haka. Dette ble ikke fotografert da øvrige medlemmer av turen var redd for at det kunne skjedd noen beinbrudd da damen faktisk kun har 4 år igjen til hun fyller 60. Etter en forholdsvis “kjapp” hoderegning, fant Birthe ut at da måtte hun jo være..(1-2-3-4…)  56 år. Å ta hensyn her er da så klart en selvfølge.

 

Om de startet friskt, var ikke helt motorene deres på lag i dag. Jeg fikk derimot bare klar (og ganske streng egentlig) beskjed om å “GÅ!!”

 


Motivasjon er viktig!

 

 

Man blir jo også svært tørst av å gå sånn..

 

Og på toppen er det dags å tømme sekken!

 

 

Omsider når også Lilli toppen….

 

Birthe sjekker hvor mye hun har igjen av vinen sin… Hun leste flittig utenpå kartongen, hvor mye kalorier er det i denne… Hun fant ingen info om det, og konkluderte med at, “Står det ingen, fins det ingen!” Det sto derimot noe om Sulfitter/cellulitter, men det var ikke kalorier i hvertfall.

 

Jeg forklarer Birthe at det kan være flere grunner til at man har med seg godt og mykt Lambi toalettpapir på tur. Hun ble overbevist.

 

Vi må jo inkludere Lilli og Monica her… de sitter på en benk langt fra oss…

 

Vi velger å flytte denne andre benken nærmere vår, vi føler absolutt på at dette kanskje ikke er lov…

 

Vi skynder oss før noen kommer!

 

Se så glade de eldre blir når de får være med!

 

Da er det tid for mat og drikke etter en strabasiøs stigning til Masi-toppen.

 

Og vi koser oss og holder væskebalansen ved like..

 

Nyter utsikten…

 

Og synger Masi-sangen. Melodien (blåveispiken) kunne Lilli så klart, da de sang denne sangen ofte hjemme hos henne.

 

Hey! Hva er det?? En gapahuk! dit må vi!!

 

 

Det er tilrettelagt adkomst til Gapahuken… øvrige medlemmer av gruppen, valgte å ta stien rundt ned… pingler..

 

Birthe er helt overveldet av utsikten her!

 

 

Og vi rigger oss til!

 

Monica er lett underholdt..

 


Birthe sier det er viktig å tøye ut!

 

 

Her er noe redugert og kremert (kun noen få vet hva) , men i støtte til Lisa Webster og rosa-bh (brystkreft) aksjonen i London, viser vi vår støtte også fra Masi.

 

Vi går tom for børst, pakker sekken (utover) og drar på fanteferd på nærmeste campingplass..

 

Kom igjen!!

 

Det går over stokk og stein!

 

Lilli stopper opp for å nyte de små ting i blandt…

 

Endelig nede ved bilen!

 

Birthe er særs røykesugen, og vi MÅ stoppe på bensinstasjonen ASAP!!!

 

Og jaggu tok ikke Britt Anita imot fanteflokken på Hornnes camping!!

 

Da er klokka kvelden, og det er på høy tid å kaste seg i bilen og komme oss hjemover. Monica skulle hjem og bake, og begynte vel bli noe lei av oss…

 

Men ført må man komme seg forbi hindringer i veibanen… Og disse to gamle tantene hadde god tid og dårlig hørsel. Men vi fikk oss en god latter da. Igjen…

Vi hadde en superfin pinsetur, en hel dag uten å tenke på at man skal noe, ikke jobb i morgen, bare kose seg glugg, vase og kjase og lufte seg i hyggelig selskap!

Hvem trenger være inne, når man kan kose seg ute i naturen?!

Takk for turen jenter! Gleder med til neste!!

 

-TurSiv, med Lilli, Monica og Birthe på slep!

Topptur til Napen i Tovdal (Åmli)

Hei igjen alle turgale!

Etter en super tur til Rjukanfossen, satte vi fart til denne perlen av en topptur. Napen, 504 moh. Parkering er 5-600 meter etter butikken på Øvre Ramse. Der ser du skilt til Napen ved veien.

Turen er spesielt bratt, og denne turen bør tas i tørt vær. Den er svært farlig i regn… Noe vi forsto da vi kom dit…

 

 

Fra veien ser vi Napen friste oss i sola.. Oh yes, vi kommer!!

 

Og vi starter klatringa….

 

Og det går virkelig bratt oppover..

 

Ett par av trærne hadde bart og skjegg…

 

Og plutselig hadde jeg og…

 

Nok tull, kom igjen, oppover skal vi..

 

Steike det er varmt..

 

Oppmuntrende å se ned bak oss her..

 

Ikke like oppmuntrende å se opp på målet… fortsatt et stykke unna..

 

Jippi, ett flatt parti!!

 

Noen meter….

 

Da røyk genseren, sola steiker og det fins ikke ett vindpust!!!  *og jeg hadde smart nok bikini under i dag.

 

Fjellene er bratte, og det er mye mose på dem.. her bør man overhodet ikke gå i regnvær.. ruller man utfor her så er det Hasta La Vista!

 

Men utsikten er spektakulær flott! En ganske spesielt flott opplevelse dette! Kjell var svimmel og syns stigningen på fjellene var noe creepy. Det gjør jo denne turen spesielt flott!

 

En pust i bakken på “benken”… utsikten er flott og det er sykt varmt!

 

En bildeserie, bare å nyte….

 

Da var vi på toppen!! Og gjett om det var digg å se denne postkassa!!

 

Påoser på kanten! Endelig litt vind!!

 

Og utsikten er formidabel.. om man tør lene seg over kanten for å se!

 

 

En tung og veldig bratt tur, men sååå verdt det!! Nyter det i fulle drag før vi tar turen ned igjen.

Ta turen i godt og tørt vær, ikke for barn eller folk med dårlige knær. (veien ned er tung og!) Men tar man tiden til hjelp kommer alle opp (Og ned) det er ca 2,5 km tur/retur, ikke langt men bratt.

Fantastisk flott dag!!!

 

-TurSiv med Kjell på slep!

 

 

 

#utpåtur #turtips #tur #topptur #foto #napen #tovdal #åmli #helg

Rjukanfossen, Tovdal (Åmli)

8 mai, frigjøringsdagen og da benyttet vi (jeg og Kjell) dette nydelige været og friheten til å være ute i skog og mark, til å pakke sekker og kjølebag (som sto i bilen) og satte turen mot Åmli og Tovdal, da med mål Rjukanfossen. (Og en topptur til Napen etterpå)

I 22 grader var det duket for en stor opplevelse! Rjukanfossen har fått sitt navn fra ordet Rjukan, som da betyr: Den rykende. Og denne Tovdalskjempen ryker det friskt av. Dette er det høyeste fossefallet i Aust-Agder.

 

 

Vi kjører Tovdalen til endes, og parkerer ved veiens ende i Dale.

 

Stien er særs godt merket med blå maling både på trær og stein innover! Det er kanonbra!!

 

Bare turen inn er en ren nytelse..

 

Tovdalselva er 143 km lang, og kildens utspring ligger på 1101 meter over havet.

 

Og Tovdalselva er fast følgesvenn hele veien inn, det bruser og suser godt!

 

Snap-update!

 

Ikke mer moro enn en lager selv, skal vite…

 

Litt klatring er det alltid.

 

Fossefallet er 45 meter, og fossen ligger 470 meter over havet.

 

Det er enorme krefter i sving, og ett voldsomt brøl fra fossen..

 

Been here, done that!!

 

Her bader jeg IKKE, for å si det sånn! Vannet er ikke på langt nær like “varmt” som sjøen… snøsmelting gjør dette virkelig til isvann..

 

En liten ost & kjeks-rast!

 

Og sol-slikking, mens Kjell tar en runde og knipser bilder..

 

En noget spinkel bru…

 

Snøflekker ligger fremdeles på toppen her, men i denne temperaturen er de snart vekk tipper jeg!

 

Da går vi ned… men ikke hjem… Nå står Napen for tur, men det er i neste blogg!

 

Denne turen kan anbefales for alle! Det er ca 3,1 km fra parkeringsplassen til toppen ved fossen. Løypa er lett fremkommelig og passer for alle. Men pass på hunder og de minste barna på kanten der oppe.

-TurSiv, men Kjell på slep.

 

 

#rjukanfossen #tovdal #Åmli #tur #turtips #utpåtur #blogg #sommer #sol #foto #vår

 

Årets første bad! På årets første sommerdag! Skjernøy i Mandal

Årets første sommerdag!!!  Og i dag kjære tur-venner tok jeg og Kjell turen til en perle av ett sted, selve rosinen i sørlandspølsa, her alle kunne ønske de kunne bo, nemlig #Skjernøya utenfor #Mandal.

Dette er Norges sydligste bebodde øy med ca 400 innbyggere.

I 2003 ble det rapportert at det hadde vært en ulv på øya. Det skal visstnok ha vært over 150 år siden sist det var ulv på øya. Men det virkelig kryr av sau her, så jeg skjønner nok at en ensom vandrer lett ville tatt seg en tur over…. Vittig nok så var det kun ett rådyr han tok.

 

 

Vi pakket sekkene og så spaserte vi opp til Lomtjønn for å hente bilen etter at bilen ble stående igjen der i går….

 

 

Og så traff vi denne karen midt på asfalten på vei opp.. En nattsvermer eller noe sånn (er ikke Hannibal heller…)

 

Når vi kommer til kapellet på Skjernøya, parkerer vi der og tar beina fatt (Inn veien i 40-sona) og der kommer sørlandsidyllen og bare slår deg i fjeset… Duften av sjø, duft av nymalt stakittgjerde, litt oljeduft fra tresnekka og synet av en bestemor som planter sommerblomster i krukka på verandaen..

 

En eldre kar ser på oss og sier: “Før så kom det malere og malte på lerret her, i dag er det bare folk som fotograferer..” Han smilte bredt, og jeg vet ikke helt om jeg tolker smilet som om han syns det var vemodig at det var slik, eller om han var stolt av å kunne si, og faktisk ha fått oppleve det.

 

Vi tar av idylliske smågater, og inn på mer idyll av blomsterfylte skogsveier..

 

Kjell løper rundt og tar flotte naturbilder, jeg plukker et par hvitveis, legger dem bak øret og sender likegodt verden en snap!

 

“Sett deg på benken der Siv, så tar jeg bilde”, sier Kjell

“Årh, så utrolig kjedelig, jeg hater å bli tatt bilde av” sier jeg og er supergrinete…

 

Du ser det ikke på skiltet her, men vi tar av mot Åksla, som skal være Skjernøyas fineste utkikkspunkt, 64 moh.

 

Utsikten er ikke så aller verst herfra!

 

“Er man på Åksla, får man sitte på “akslane” Kjell!” sier jeg og stakkaren må streve seg opp med meg på skuldrene OG ta bilde samtidig.

Dessuten mener jeg at NM i konebæring, kan faktisk være en gren vi kunne gjøre det ganske så skarpt i! (med litt mer trening av Kjell, og slanking av meg)

 

Åja, det gjør jeg…

 

 

Vi tar trappene ned til denne helleren midt i bakken i Båtvika.

 

“For 6000 år siden fant en liten gruppe mennesker ly for vær og vind i helleren på toppen av ura. Det var et par kvinner og menn, eller kanskje en liten familie som holdt til i denne helleren. Her var det godt å være og det var nok mat. Havet var rikt på fisk, Skogen var frodig og tett. Steinalderfolkene jaktet på villsvin, hjort og pelsdyr, og det fantes nok av spiselige bær, nøtter og planter.”

Kilde: Skilt i bakken.

 


På tide å gå videre igjen.

 

Det er ikke en mann, men en varde… ser ut som en mann på avstand.. bortsett fra at han rørte seg aldri..

 

 

Det blåser veldig friskt her!

 T

 

Tid for rast og slikke sol i sjøkanten..

 

Da kom vi til “Kommodeskuffen” og jeg bestemmer meg for en kjapp dukkert!

 

Som de flest trente øyne ser, så er det verken bikini, eller særlig spenstig undertøy… men det er undertøy, og det er veldig komfortabelt!

Ja den trusa er litt krise……

 

Dukkerten gikk veldig raskt, og jeg er ganske stolt av at jeg kan løpe såpass raskt i vann!

 

 

Kan likegodt dra denne ut. Dette er en helt vanlig truse, kanskje i overkant stor, med (som dere kanskje ser) en svak “hold-in”-effekt. Nei den er ikke særlig spenstig, jeg vet det.

Det blir litt Bridget Jones over dette, men nå er komfort faktisk blitt viktigere enn å ta seg ut. Det er meget mulig at det har med alder å gjøre, men jeg vet om flere med meg her. Jeg har mer eller mindre kuttet ut string-truser, det er fordi de beveger/flytter seg på steder jeg ikke setter pris på, man må stadig rette på dem. Det slipper man med disse. De som syns synd på Kjell nå, trenger virkelig ikke det. Jo, jeg har string, men bruker de bare til “fint” nå.

*Foto: En lettere sjokkert Kjell.

 

På tide å dra hjemover da…

Litt flere bilder fra ett utrolig koselig og vakkert sted!!

 

 

 

Dette er vel sørlandets svar på #Atlanterhavsveien!

 

En fantastisk tur som passer de aller fleste!! Nydelig område og dette panserværet!! Neste gang tar jeg med ekstra undertøyskift/bikini i tilfelle jeg skulle finne på dette igjen.

Ta turen hit!

http://www.ut.no/tur/2.9237/

 

-TurSiv, med Kjell på slep!

 

 

#tur #turtips #utpåtur #vår #foto #helg #sørlandet

De eksklusive minus 1 på tur! Ravneheia

Himmelspretten gir de fleste litt flere muligheter for å hive seg med på tur til fantastiske #Ravndalen og det utrolig flotte turområdet som er i nærheten der! I dag samlet vi: “De eksklusive” seg (Minus Marita som måtte jobbe) og var klare for å nye sola og den nydelige temperaturen i særs godt selskap med pølsegrilling og kaffe.

 

Møt meg, Marianne, Karen og Birte Lill (Lilli)…

 

og her er Marita… som måtte jobbe.(bilde fra en annen tur)

 

Karen er De Eksklusives yngste tilskudd, men likevel den med mest omsorg…

 

Off we go!!

 

Her er Marita hvis hun hadde vært med…

 

Marianne. Flotteste dansken jeg vet om!! Selv om vi ikke forstår ett ord av hva hun sier, så er hun alltid å hyggelig å være sammen med. Det er viktig å integrere innvandrere og la de ble kjent med Norge på sitt beste. Kamelåså!!

 

Marita hadde også satt stor pris på dette engasjementet om hun hadde vært med i dag.

 

Vi fant oss en flott rasteplass på toppen, der vi fyrte opp engangsgrillen.

 

Karen, vårt yngste tilskudd, også innvandrer, vet å nyte sola akkurat som hjemme i Chile, og ventet på at grillen ble varm med en rast i sola med siggen i hånd.

 

Lilli, hot mama!!! Veldig varm for tiden.. av flere årsaker…

 

Hun vet også å nyte livet og tilværelsen..

 

Noe Marita også hadde satt pris på om hun hadde vært med..

 

På veien måtte vi forsere de mest utenkelige hinder… (til venstre Karen, til høyre vår danske venn, mest vant til flatt ulendt terreng, Marianne)

 

Marita ville også gjort dette lett.. Her i fantastiske nye røde Fjellreven-bukser som Knut håper hun vil bruke mer..

 

Utsikten er nydelig. Og vi er gamle nok til å sette pris på det. Dansken er helt satt ut!

 

En postkasse for skoleklasser er oppdaget, og her bør vi sette autografen. “For fanden, det er jo ingen plads å skrive noget!” sier Marianne…

 

Vi (Karen) legger en sten på varden.

 

Karen begynner å kjenne at tre pølser i brød, 5 kanelgrifler, en halv pakke safari-kjeks og en halv pose potetgull, gjør motbakker litt tunge… Men hun hadde jo tross at ikke spist frokost!

 

Karen klemmer ett tre.

 

Vi holdt plass til Marita…..

 

Marita…

 

En drikkepause på cafe generalen når vi kommer ned, er på sin plass…

 

Karen er sulten igjen og kjøper seg en vaffel.

 

væskebalansen er viktig å holde ved like.. et glass Reserva des cortes, (rødvin) og vann er bra kjenner jeg..

 

Cheers ya`ll!

 

Lilli kjører… som vanlig…

 

Dagen tur!

 

Jeg følte at kvelden var ikke over, så etter en dusj og en matbit reiste jeg opp til Lilli for å holde henne med selskap til sola gikk ned..

 

En liten undervisning av Lillis sønn BD i den digitale verden.

 

 

Før jeg ble hanket inn av min kjære Kjell… (her sammen med BD, Kjell 2 meter, BD bare 1.98)

Time to go home nå, kjerring…

En aldeles deilig da (himmelsprett) sammen med de fineste jentene! Minus Marita som vi savnet. The fab 5 er ikke det samme uten 5`RN…

 

-TurSiv med Karen, Marianne og Lilli på slep.

 

 

#tur #turtips #kristiansand  #hverdag #foto #utpåtur #blogg #vår

Spøkelsestunnelen på Gåseflå/Røyknes

En ny liten blogg til mine 6 faste tur-fans! Love you all!  Her får dere ingenting annet gratis, enn formidable turtips fra mitt nærområde!

Her tok jeg og Lilli turen til Gåseflå, for å oppleve den berømte spøkelsetunnelen og det flotte området. Denne veien som nå er sykkelvei, var engang ett jernbanespor til Setesdalsbanen som ble påbegynt i 1891. I 1895 åpnet strekningen til Hægeland/Kile, og i 1896 nådde den helt frem til Byglandsfjord. Den ble til slutt nedlagt i 1962, og er nå en flott sykkelløype, som også fungerer fint til fots.

 

Vi kjørte fra Vennesla mot Øvrebø, tok av mot Røyknes, kjørte videre mot Iveland og passerte 5 tunneler før vi kom til en bom. der parkerte vi, for å starte turen inn.

 

Fra parkeringen kan vi skimte det store sorte hullet.. spøkelsestunnelen.. nifst selv i dagslys..

 

Lilli mistet pannebåndet sitt, og vi måtte tilbake og hente det, for hun får veldig fort øreverk når det blåser litt friskt..

 

Der er den da… har forsøkt å finne opphavet til at denne spøkelsehistorien, men finner ikke noe…

 

Vi diskuterer litt om hvem som bør gå først. Det er bekmørkt inne der, vi ser ingen lys i den andre enden, det drypper fra taket og det er virkelig en kald trekk derfra..

 

vent… jeg har noe nedi her, sier Lilli….

 

Saken er biff!! Hodelykt! da går vi…..

 

Det er isende kaldt, småcreepy, men når ingen av oss vil vise nervøsitet og overhodet ikke er interessert i å se eller høre noe annet enn veien og våre egne stemmer, passerer vi tunnelen faderlig fort med både føtter og snakketøy i høygir.

 

Vel ute, setter vi fart videre..

 

Lilli prøver å klatre opp en liten fjellvegg. Hun mener bestemt at dette er en smal sak. Hun kom dit du ser.

 

Det er mange fine plasser langs elva. Og vi kjenner at vi må finne en plass i sola og grille litt pølser snart.

 

Kanskje vi skal prøve en kanotur en gang!?

 

Nok en tunnel dukker opp, men ikke på langt nær like nifs som den første.

 

En parkbenk men mange minner står i veikanten, (lurer på hvem Vidar er) og vi bestemmer oss for å sette oss ned til vannet her med engangsgrillen vår.

 

Vi koser oss glugg her!!

 

Nei, på tide å bevege pølsene ut av kroppen igjen..

Og posere vakkert i ett vakrere tre!

 

Sånn!

Thats all folks!

Vi er bestemt på å ta turen tilbake hit i sommer, når det er godt og varmt, og ta en skikkelig svømmetur også! Her var det fint!!

 

-TurSiv, med Lilli på slep.

 

 

 

#tur #turtips #vennesla #mandag #hverdag #foto #utpåtur