Noe mer utfordrende enn bare å trampe på trygge stier, er faktisk ganske deilig når man føler at man har “gjort det samme” over hele sørlandet. Og det er det her. Birkeland, folkens eller Birkenes er absolutt et fantastisk turområde og variert natur, og det er flere turer jeg vil utforske her!
Noe denne kommunen må ha all mulig ros for, er hvor flott skiltet og merket det er overalt! Dette må oppmuntre selv den mest stedsforvirrede sofagrisen til å ta seg ut på ukjent grunn og inn i de grønne skoger. Man kan vel strengt tatt ikke klare å gå seg vill her. Det er skilt, kart med “her er du nå”-prikker, så du kan følge med hvor du befinner deg i løypa, og hvor du kan/skal gå. Dette er rett og slett en fryd!! Hurra for Birkenes!!!
I dag gikk turen til Eskedalshelleren, Stupstien og Eskedalsbalkongen.
Vi parkerte i krysset ved brua på Teinefoss igjen, og går denne gangen over veien mot Flakkeheia og Eskedalsområdet.
Skilt og kart er på plass, så vi vet hvilken rute vi skal ta, og hvilke steder å sjekke innom på veien.
Det er tidlig morgen, og kaldt, men har boblejakke, dobbelt opp med bukser, lue og votter. Frosten biter i morgenluften. Men sola tar snart tak, og det byr opp til ett nydelig turvær!
Litt stigning i starten, og man får snart opp varmen.
Og så tar sola godt også etterhvert.
Ved neste skilt, fortsetter vi mot Eskedalsområdet.
Kjell knipser flittig!
Og så følger vi skiltet mot Stupstien.
Det er litt smalt her og der, men egentlig lett fremkommelig, og det er tau i fleng å holde seg fast i. Kjell er flink til å holde seg fast! Han har glatte sko, må jeg jo skjønne!
Gøyalt da!!
Her blir lue og votter fjernet. Jeg begynner å tine.
Kjell beveger seg fremover svært konsentrert… Han har glatte sko… og det er litt langt ned.
Det er sånn…… Men inni hodet til Kjell ser det slik ut:
(se bilde under)
Phu!!! Vi overlevde dette nervepirrende vågestykket og! ….Ja.. det var Stupestien.
Så går vi videre.
Og der var også boblejakka parkert. Sola varmer godt!
Følger skiltet fremdeles mot Eskedalsområdet.
Klatrer litt i fossen. Hvorfor?
Hvorfor ikke?
Ja, da er vi fremme ser vi, og går bort til vannet. Det glitrer i isen når sola treffer den…
Og jaggu fikk vi festet det også på film.
Så rusler vi bort mot fjellveggen der Eskedalshelleren er.
Der setter vi oss for en rast med en kopp kaffe og slikker sol.. Åååhr… det er digg!!
Vi tar etterpå turen opp til Eskedalsbalkongen, som går opp rett ved siden av helleren. Og det er som vanlig fantastisk godt skiltet.
Her er det også ganske bratt. Men tau å holde seg fast i!
Så lett!! Kommer du Kjell?
Ja jeg kommer…..
Hei se her!! Gøy!!
Kom igjen Kjell!
Ja jeg kommer….!
Da er vi oppe og det er en super utsikt fra toppen!
Det skulle jo være noe Troll her, men det glemte vi helt å se etter… Kanskje noen andre har sett det?
“Ja, men nå går vi videre Siv. Kanskje jeg rekker Liverpool-kampen før jobb likevel…”
“Ja da får vi bare sette fart da….”
Og etter litt hit og dit, tar vi veien nedover igjen, og kommer omsider inn på grusvei.
Og kommer til Flakkfossen nesten nedgravd i is.
Vi går ned og tar noen bilder der og!
“Ikke tull Siv, da kan få skikkelig fart nedover på denne isen”….
Jeg kan stå da? Stå?
Da tar vi også dagens fineste selfie!
Og fortsetter deretter langs hovedveien tilbake til bilen. Ville nok valgt en annerledes retur ,men vi kom jo greit frem, og Kjell rakk Liverpool-kampen… De tapte forresten.. 3-2 ………..mot Swansea.. Flaut.
Her er dagens løype som vi tok.
Denne turen byr på litt av hvert for du som ønsker noe litt ekstra! Var en deilig tur der vi fikk en forsmak på våren i den gode varme sola og endelig å høre fugler kvitre igjen da…! Det er en etterlengtet og herlig lyd man faktisk ikke har tenkt på har manglet, når man er ute i skogen på vinteren.
Herlig sted! Utrolig flott å gå tur her, og fantastisk, Birkeland! Flotte merkede løyper!
Vi satte fart fra Vennesla i halv elleve tiden, med sekk full av kaffe og pølser (og en ørliten slant Baileys, kun fordi det er lørdag) og kjørte glade og fornøyde avsted!
Her er dagens tur!
Vi parkerte rett etter brua i krysset ved Teinefoss i lett snøvær. Dette sa Yr.no skulle gi seg etterhvert..
Teinefoss er også en velkjent badeplass her på Birkeland. Da fortrinnsvis sommertid.
Og rett over veien mot elva finner vi stien vi følger langs elva. Turen er både godt merket og skiltet, så dette er en fryd å følge!
I friskt mot setter vi fart!
Løypa er godt merket med disse små tur-skiltene på trærne!
Og det er flotte perler langs elva!
Så dukker denne flotte bua opp!
Vi utforsker Tellefsbu, og tar oss en kopp kaffe….. ja…
Det er viktig å passe på væskebalansen på tur.. vi har jo tross alt gått i hvert fall 200 meter her..
Kjell knipser litt bilder mens vi får litt varme i oss.
Naaw… så skjønne vi er..
Off we go igjen!
Eriksbu next!
Og da må vi krysse en hengebru. Slågedalsbrua.
Slågedalsbrua var opprinnelig en taubane med kurv som ble trukket over elva. Siden ble den ombygd til ei hengebru, og ble brukt i mange år frem til 1970. Da ble brua stengt. En dugnadsgjeng restaurerte brua, og den ble igjen åpnet aug-05.
En litt spenstig en
Jeg går først, så Lilli og Kjell til slutt med passelige avstander mellom oss! Vet liksom ikke helt om planker knekker, eller om vaiere ryker på slike gamle greier!
Så er vi ved Eriksbu. Har du sett så blid Lilli er?
Vi tar en kopp kaffe her og…. ja..
….før vi tusler tilbake over slågedalsbrua og går videre!
Vi må etter et lite stykke da opp på veien og gå ett lite stykke der..
Før skiltet her. Da begynner vi på litt bakkestigninger! Ser frem til å få opp varmen nå!
Lilli derimot er ikke spesielt glad i bakker..
Så da er det kjekt å kunne stramme skolisser og se på trekronene mens vi venter.
Men…. selv om Lilli ikke er en racer i bakkene, er hun likevel sjeldent positiv og smilende glad for å være på tur, og klager overhodet ikke! Hun gir alt hun har!
Hun gyver på!
Og av og til trenger man ei hand å holde i…
.. og slappe av litt mot en stein..
Før man når toppen!
Og det er her jeg finner denne tur-mannplast-tingen på dette treet som lå på bakken…
Vi går videre!
Han ligner litt egentlig.. ?
Og vi når utkikkspunkt på toppen. Utsikt over sentrum på Birkeland. Altså “Tomta”
En severdighet lar vi ikke gå forbi…
Ja det var en rugg..
Så bærer det nedover igjen. Jeg er sulten, og vi bestemmer oss for å reise tilbake til Eriksbu for å fyre bål, grille pølser og drikke opp kaffen..
Hey, we`re back!!
Fyrer opp og varmer meg litt!
Koker litt elvevann til mer kaffe..
Jeg likte denne..
Nå skal det smake med litt pølser!!
Kjell er grillkongen!
I bua ligger det allsangs-tekst, og Kjell stemmer i!
Synger og ler av glede!! *bildet kan være arrangert….
i Eriksbu er det greit å være!!
Noen har gjort seg flid her. Og det er veldig koselig!
Og sent men godt kommer også sola frem!
Men det blir fort kjølig og vi tar turen hjem etter times tid i bua.
Takk for turen! Tenker denne frister på ny til våren! Det er i hvert fall jeg klar for! Denne turen passer også for alle som er glad i en litt god luftetur på knappe 7 km.
Bikkjekaldt og ekteskapelig knuffing på tur i dag.. Ja det utfordres på slike turer som dette når man har litt forskjellige lengder på både lunte og tålmodighet, hva som er verdt å kjekle om, og hva som ikke er. Noen ganger kunne jeg egentlig bare ønske han kunne bare være enig. Det var han ikke. I hvertfall ikke i dag. Men,i dag bestemte vi oss for å ta denne turen på nytt. Vi forsøkte en gang tidligere, men da måtte jeg kaste inn håndkle halvveis, da jeg fikk en usannsynlig kranglete form, uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Og det har ikke noe med lunta mi å gjøre, for å si det sånn.
Vi slenger oss i bil, kjøper med karbonader og har med varmt vann og instant coffee, (tror vi) clementiner, Kvikk Lunsj, juleøl og julebrus, vann og fiskekakerog setter fart fra Vennesla til Bygland. Ca 1 times kjøretur. Parkerer i den lille veisløyfa til høyre før Neset Camping.
Og det begynner umiddelbart på stigning. Noe jeg liker, for da blir jeg god og varm. Det er virkelig kaldt i dag!! -5 grader !
Årdalsknapen:
*Årdalsknapen ligg sør i Bygland austhei. Høgda er 762 moh, som ikkje er så høgt for ein topp i Setesdal, men Årdalsknapen reiser seg godt over heiane i nærleiken, og er difor lett synleg langt av lei. Utsjånaden på toppen, sett frå austheia, er nokså lik mange andre toppar i Agder. Men sett frå vestheiane vert Årdalsknapen til ein lett kjenneleg dobbelttopp, der Heståsknapen utgjer den noko lågare delen.
Populært turmål. Fleire stiar fører, eller har ført opp til Årdalsknapen, frå Grendi, Neset Camping, Byglandsfjord via Toppfjellet og Elgeknipen (Hægeknipen), etter Vinddalskleiva eller Ytterkleiv frå Vassend, og i frå Flatebygd eller Gautestad. På 1950- og 1960-talet hadde husmødre og skuleborn på Byglandsfjord fast sommarjobb med å føra skuleborn frå Danskeleiren opp Vinddalskleiva til toppen. Utan at det finnast noko tal for dette, så er det nok fleire tusen som har vore oppå Årdalsknapen. Turboka som Otra IL har på toppen, fortel at det framleis er mange som finn vegen dit. I 2012 fylgjer flest turfolk den godt merka stien opp frå Neset Camping. Denne er i byrjinga ganske bratt, men flatar ut etterkvart.
Varden på toppen. Som på så mange toppar i heiane på Agder, så var det også her ein høg varde. Under krigen 1940-45 trudde tyskarane varden var noko signalsystem eller navigeringssystem for fly som motstandsrørsla bruka, og reiv difor ned varden. Etter krigen vart han reist oppatt, men i tida etterpå har turfolk rive ned varden så grundig at det er berre ein einaste stor stein attende på toppen. Det er ikkje bare å vera populær.
Kilde: *setesdalswiki.no
Og oppover går det!
Kjell henger fint med ennå, og tar noen flotte bilder!
Sånn midt i bakken kommer vi til et utkikkspunkt.’
Med en benk..
Herfra ser man ned til Neset Camping, for de som liker sånt.
Men her kan vi ikke være, vi er ikke campingfolk, vettu.. kom igjen! Videre opp!
Det er rundt her at Kjell begynner å lage sånne spesielle lyder…
“det går bra”….. Men man føler bestemt at man har en svær hest bak seg.. ja hest. Har du hørt hvordan en hest tramper, blåser i nesa, puster og peser og kanskje også kremter? Jeg later som ingenting, og håper at hvis jeg ikke sier noe, så sier ikke han noe, og så er alt greit..
Det er små utfordringer på veien.. Litt bratte partier og det er noe isete..
Men det går fint!!
Og det er flott her!!
Moods..
Anstrengelser betaler seg og man blir belønnet av slik utsikt. Det er blikkstille, sola skinner og det er helt fantastisk!!
Kom da Kjell….
Kjell får tatt noen fine natur-bilder på veien opp…
Ja det er litt isete, men det er faktisk ikke noe problem. Gå utenfor.
Å så fin varde da!!!
Og flere fordeler med at det er frost og isete? Jo nemlig at der du vanligvis hadde fylt skoen med gjørme, kan du nå bare lett tråkke over både gjørme og myr! Det er helt gull å gå på tur i kuldegrader!!
Jeg er inspirert av Anja, fra Bergen. Hun står på hodet overalt. Jeg tenkte at det vil jeg også prøve..
Og jeg trenger å øve mer, er vi enige om.
Vi går videre.
Og plutselig var det vinter!
Og vi hopper over bekken.
Vi nærmer oss toppen!
Her er har naturen lagt ut noen feller for oss Kjell, sier jeg…
Noe Kjell gikk i med en gang..
Slutt å tull nå, nå må vi komme oss opp!
Der er toppen!
Og det er fantastisk flott på veien opp!
Og på toppen kom vi! Og det blåser noe helt sykt!!
Kjell ville ha juleøla på toppen…
Ja du får sitte der og fryse, jeg løper ned, jeg tror jeg dauer av kulde!
Jeg løper kanskje litt for fort ned i le for vinden, men fryser så innmari! Gleder meg til bål og en varm kopp kaffe!
Jeg har tatt med meg pleddet fra NSB og togturen jeg hadde hjem fra Selfie-festen til #EspenHilton og jaggu dukker det opp både øyemaske og øreplugger!
Bålet er tent! Men kaffien… den har vi glemt!!.. Det råder en ny type skuffelse jeg aldri har tenkt på før faktisk kunne være så tung.. Det er bare kaffe men, for fasen da!! Jeg ser på Kjell og han ser på meg og sier: “Er det mulig?”…. jeg møter blikket hans som er nokså glassaktig og oppgitt, men det som skjer i ett slik øyeblikk i mitt hode er at det da umiddelbart scanner alt som ble sagt i avreisens stund hjemme…
“Har du husket alt nå?” sier jeg
“Jada, full kontroll!” sier han
“Kameraet på bordet da?” sier jeg
“Ja det… det tar jeg nå” sier han.
“Sikker på vi har det nå?” sier jeg.
“Jepp” sier han.
Denne dialogen vil jeg gjerne kjøre en reprise på, men jeg lar være.. ihvertfall litt… jeg tar ikke alt. Jeg ser at det er lite hensiktsmessig å lage bråk, men jeg er så urolig skuffet! Jeg gledet meg så enormt til den kaffekoppen, jeg fryser til margen og får ikke i meg noe varmt.
Jeg må bare si litt: “Jeg har kontroll!” litt apende, litt sånn bare for å gi litt skylda… Skal jaggu ikke komme helt unna! Og jeg syns der og da er det er digg med en syndebukk. Ikke for det, for Jeg vet at dersom jeg selv hadde glemt den instant coffee-krukka, og vi satt strandet med en forbaska termos med varmt vann, hadde jeg rast som en tornado og klikket i vinkel på meg selv. Jeg har ingen problemer med å være syndebukk, hvis jeg hadde hatt ansvaret. Det vet han, og det vet alle som kjenner meg.
Men… man klikker ikke på Kjell.
For alle kan gjøre feil.
Og det må jeg forstå.
Han har ikke dette genet som jeg har, at man kan bli forbannet på seg selv. Det er ikke sånn i Kjell sin verden. I Kjell sin verden er det mer “Shit happens” og “livet går videre” og “Jeg gjør så godt jeg kan”. Noe som for meg er helt fullstendig uforståelig at det går an å leve etter slike regler!
Livet mitt går videre når jeg får en utblåsning. Og det tillater han meg ikke. Dermed blir jeg en taus gretten ballong ett par timer. Så slipper jeg ut luft.. litt om litt…
Men likevel, dette lille stikket mitt: “Jeg har kontroll” Ble mottatt slik det alltid gjør: …”Ja greit. Jeg skal ikke si noe” Og det visste jeg kom. For det gjør det alltid. Men likevel så vet jeg at han syns det er kjipt. Og jeg sier: ” Jeg jobber virkelig med meg selv nå, jeg syns dette var en helt jævlig nedtur Kjell, men jeg vet at det ikke er noe å gjøre med det!” Om han blir imponert over utsagnet vet jeg ikke, men han blir veldig omsorgsfull. Jeg får varme hendene mine på ryggen hans under genseren. Han varmer karbonadene på pinne på bålet, slik at jeg skal få i meg noe varmt. Noe jeg setter pris på… og han sier, “Vi kjøper en instant coffee i butikken på Evje, så har du noe varmt i bilen” Så er han helten igjen med en gang.
Jeg gafler i meg en Kvikk Lunsj og en Karbonade, men har ikke følelse i hendene lengre… “Vi må gå. jeg må løpe”, sier jeg ti Kjell. “Bare løp” sier Kjell. “Jeg klarer ikke holde følge med deg ned. Jeg syns ikke det er noe gøy å løpe”
“
Jeg løper. Jeg må få varmen igjen. Og igjen opplever jeg den store snørrbobla som kommer ofte hos barn. Enormt store bobler!! Jeg prøver å ta bilde, men det poppet akkurat da jeg knipset. Tenkte jeg kunne vise hvor flott den var men, jeg var for sein. Kanskje neste gang.
Jeg kom selvsagt litt offpist i nedstigningen min, men da hooket jeg opp med Kjell igjen, og alt er greit igjen.
Og på vei hjem… perle på perle med solnedgangsbilder….
En gulltur, med bratt stigning (helst i starten) men det har vi bare godt av!
Har lyst til å ta denne turen i noe varmere vær, kanskje med flere folk, hadde også vært gøy! Elin vet jeg har lyst på utfordringer! 😉
Verdt å ta, selv nå!! Deilig å kjenne man lever, men husk kaffien da!!
Med smalahove sjekket av på lista over nye erobringer, samt en ny fjelltopp og ikke minst treff av trimtrollene i Bagorama, så har jaggu denne helga klart å slite meg ut også!
Jeg var så heldig å bli invitert med til den berømte Fårefesten på Hjelle i Førde, sammen med Kjersti og Anja. Og Anja fant umiddelbart tur vi skulle ta. https://www.ut.no/tur/2.6882/
Jentene fra Bergen (Kjersti og Anja) reiste fredag, mens jeg skulle fly lørdag.
Allerede fredag kveld, ble lista for denne opplevelsen satt, da det haglet inn både med snapper og bilder på messenger!
Da var det “test” av råvarer og potet og kålrabiskrelle-dugnad, med noe attåt!
Katten skjønner at mor skal på tur igjen..
Og lørdag morgen setter jeg fart!
KRS-OSL først, med et par timers ventetid før neste hopp til Førde, kan være litt å fylle…
Med noen mini-røde. Det er jo lørdag.
Og på flyplassen i Førde står de klare for å hente meg!
Og på shoppingsenteret, treffer vi også Kjellaug!
Etter litt shopping til kvelden, og litt innom en outlet sport, blir jeg fra parkeringsplassen vist hvor vi skal. Opp dit, der den masta står.
Og om litt er det tatt et sceneskift av antrekk, og vinflaske byttet ut med vann.
Ikke så langt dit! #hafstadfjellet #førde
Men det går virkelig rett til værs, hele veien! (se link oppe på siden)
Det er bart, og vi går på gørrtrist grusveg. (Syns jeg og Anja. Kjersti liker det)
Og Kjersti skyter fart og setter standarden på hastigheten. Jeg kjenner at jeg sakte men sikkert lar den lille vinsnurren slippe taket, men vet ikke helt om jeg liker det. Uansett så er det veldig tungt å gå bakkene her i dette tempoet! Og svetter gjør jeg. Så jeg trenger egentlig å være frisk og rask.
På tide å fylle vannflaska da… med vann ja.
Etterhvert kommer vi snøskillet. Noe jeg og Anja liker mye bedre å gå i. Det gjør ikke Kjersti, og både jeg og Anja får en ny giv her!
Motivasjonsplakater…. sant… Gøyt!
Og vi kan endelig skimte toppen.. Og der både blåser og fyker det en del snø..
“Sjekk der er toppen!! ”
“Men se på utsikten da!” svarer Kjersti.
Og det er så flott!!
Med noe svett bakdel…?
Men bilder blir det..
Nærmer oss… masta ser vi inni snøfokket…
Snø er herlig!!
Og da var vi på toppen!! Iskalde i vinden, så vil løper nedover ganske så straks!
Og det er litt spennende å løpe i snø, man ser ikke hva som ligger under.. Og plutselig trår man i en type grøft. Og da går det ofte slik.
Ved snøskillet på vei ned, er det bare å anerkjenne på nytt at fuktig vær har laget store fluffy hårball-ører som stikker ut under pannebåndet. Det er med angst i hjertet man tenker over at hvis man ikke hadde hatt noe på hodet, hvor stort ville det blitt??
Dersom du er her nå på bloggen kun for å lese om turen, kan du bare avslutte her. Du trenger ikke lese lengre. For nå er det nemlig dags for å gnage på sauehoder!
Du fortsetter på eget ansvar!
FÅREFESTEN PÅ HJELLE:
Startet for ca 15 år siden, og har siden vært en suksess! Den har sine faste medlemmer, men gjesteopptredener er det iblant rom for. Og dette året er det jeg, Kjersti og Anja som faller under denne kategorien.
Tilbake i huset til Jorunn og Ove, blir vi tatt så hjertelig imot! Vi får dusjet og fiksa svette fjes og kropper, og det er tid for noe godt i glasset igjen.
Deriblandt blir det også servert aquavit.. djevelens munnvann… Det har jeg aldri likt!! Men av høflighet går jeg med på å tømme et sånt shotglass i full fart.. Dette er et like naturlig tilbehør til Smalahove som kålrabistappe og *pysepølse! (*Pysepølse=Vossakorv) så det måtte jeg bare være med på, og jeg forstår at å takke nei her er ikke et valg.
Og jeg finner ut at jeg liker det fremdeles ikke.
*umiddelbart etter….
Skyller ned med rødvin…
Så når klokka slår syv, rusler vi bort til kjelleren i det andre hvite huset på gården.
Der slår vi oss ned sammen med 2 unge menn, sønn og reservesønn av Jorunn.
Langbordene er flott slått opp med sanghefter og servietter!
Kjelleren fylles, og Ove underholder med morsomme historier og eventyr!
Innerst i lokalet kan man skimte en brasilianer, som henger igjen etter forrige års suksess. Så dette er ikke kun for de innfødte!
Kreativitet og ordspill er nøysommelig produsert og av høy kvalitet! Vi morer oss stort og ler godt av historiene!
Og så kommer denne lekre saken på bordet… Og etter noen ukontrollerte grøss først, blir man grepet av “naturligheten” det var å sette gaffelen rett i kjaken her og glefse i seg et saftig kjøttstykke.. Og det smakte helt nydelig!! Som pinnekjøtt! #smalahove
Og Aquaviten flyter i alle type former..
Og jeg stappet et saueøye i munnen, just for the snap of it, og fikk likegreit med temperaturen utenfor og…
Vi finner også ut at sønnen til Mons Ivar Mjelde er på besøk hos kongssønnen, noe som kanskje skulle vært holdt hemmelig, da noen fikk for seg å ringe Sr, med beskjed om at Jr. nå satt inneklemt i et hjørne i kjelleren, og hvis han hadde ønske om å se han igjen, måtte han komme nå.
Til alles lykke her, så svarte han ikke telefonen.
Reservesønnen til Jorunn, fikk en kassegitar og allsangen rådet helt til hans kommende fru kom og hanket han hjem for natten! Lange samtaler og masse latter og fantastisk god mat!!
Tusen takk for en fabelaktig kveld!!
Jeg våkner opp på det lilla ungpikerommet med stjerner i taket og med Kjersti ved siden av meg.. Temmelig sliten.. Det var en god fest!!
Og på kjøkkenet får vi egg og bacon til frokost! Vi blir bortskjemte her!!!
Men klokka går fort når man drar seg for lenge, og vi må sette fart… Jeg skal rekke et fly fra Bergen..
Også med en type fergereis.
kjøper ferge-svele, chips og iskaffe, før jeg sovner som en stein i bilen på veien videre..
Og Kjersti fikk foreviget det… Jeg har satt på en liten “sladd” da jeg ser ut som et lik med halvåpen munn og dratt fjes med håret til alle kanter…. (So I kiss myself goodnight)
Det har vært en fantastisk helg sammen med flotte damer (og menn) fra Bergen og Førde! Og nå er jeg fullstendig utslitt! Om det er fjellturen eller festen er umulig å si, men Lår og legger er døde. Og I morgen er det mandag.
Redd for å smake på smalahove? Do not fear!! Det biter ikke, og blikket er ganske slørete. Og det smaker aldeles nydelig!! (som pinnekjøtt)
TIPS! Du kan spise øyet, men ikke det svarte i øyet.
-Jeg tror det er type pupillen eller noe sånn.. fikk aldri helt tråden i det.
#Vondestien har nok fått navnet sitt helt berettiget etter historien som medfølger denne, men ellers er denne turen helt grei og ganske kort, og passer alle, tilogmed hvis du har en veskehund, kan denne gå her.
Men små turer er også turer, (3 tøysekilometer) så her handler det bare om å komme seg ut av sofaen! I hvertfall hvis man har vært på fest i helgen.
Du finner denne fine turen ved å kjøre gjennom Farsund og Vanse, og kjører mot Ore. Så tar du av i kryss nr 2 til høyre til det klingende navnet Jølle/Jølleveien og deretter av mot #Snekkestø.
Der kjører du forbi mange fine utleiehytter/leiligheter og koselige og morsomme hus.
For propeller…..?
Hvem enn du nå er, uansett hvor full du var.. Vær stolt!
Så kommer vi til veiens ende og parkerer nede ved sjøen her.
Og da er det bare å følge stien (og plastposestrimler som er knyttet i busker der det ikke er sti)
Vi svinger litt utenfor løypa og ned til denne sjøbua og stranden.
Det er nok en stund siden denne har vært utpå.
Men det er flott her!
Og ett flott lys når sola nesten klarer å trenge gjennom skydekket!
Kjell (My “Mr.Big”) er klar for ett nytt eventyr med problemfoten!
Vi rusler, hopper og spretter over berg og sprekker, og nyter sjøluft og frisk luft!
Så starter vi på “Vondestien”
VONDESTIEN:
“I Uddal bodde omkring 1800 den driftige gardbrukeren Nils Nilsen, som ble hedret med sølvbeger til en verdi av 30 riksdaler av det kongelige danske landhusholdningsselskapet. I selskapets protokoller er det fortalt at Nils ikke hadde vei til nabogardene, men måtte gå over høye fjell. Så bygde han med egne hender og store omkostninger en vei i bratte fjellet langs sjøen. Han brukte åtte år og 194 skudd (“Miner”) før veien var ferdig i 1805. I en fjellvegg omtrent midt i stien hogde han inn sine initialer N N U og årstallet 1805.” (Kilde: Listaboka III side 429).”
Det har vært to dødsfall langs Vondestien, ett i 1993 av en 22 år gammel jente tatt av brottsjø, som det her henger ett minnesmerke over, og ett i 1877 da en tjenestejente sklei og falt i sjøen.
Vi hadde lite truende sjø og tørre fine fjell, så følte oss ganske så trygge!
Han har nok jobba godt han godeste Nils Nilsen.
Her blir man også advart. Selv om det var i andre enden av stien.. Deretter, når du er av stien, kommer du på flatmark og må hoppe sikksakk over kuruker, for her har de kost seg i sommer! Følg stien mot hytta, før du igjen svinger utover mot sjøen. (#Dufjell)
Og vi nyter utsikten!
Og snart vil du se inngangen til #Udalskjyrkja
Og en selfie før vi kravler ned i kjyrkja.
Øynene trenger litt tid til å venne seg til mørket, før du tramper utfor her.
Men det er en staselig Kjyrkje! sjå kor fint lyset fell over Mr.Big?
… og lyset viser veien ut…
.. for en liten promenade langs sjøen.. Det er uten tvil at vann/hav har en terapautisk virkning! Det er noe jeg kan stå å se på i det uendelige.
Men vi burde vel ha inspisert kjyrkjetaket og…
“Gå heller bort på brua der du, Siv” sier Kjell.
Men signatur-posen må jo opp på en liten topp, så….
Før vi tasser tilbake igjen samme veien.
Yeehaaw!!!
Men når vi først har dratt oss ut og så langt avsted, kan vi likegodt svinge ut til #Lista #Fyr også.
Der kjøper vi oss kaffe og kravler opp i fyrhuset.
Hello. Its me.
Ganske grei utsikt herfra og!
Mr Big stanger jevnt og trutt i taket.. Men det går bra det gjør han ganske ofte.
Vi avslutter turen vår her, og setter fart tilbake til gode Vennesla. Dessuten er jeg sulten!
Hvor vi også treffer på denne artige saken! #halloween snart ja. Lurer på om jeg skal finne en skikkelig spøkelsetur da?
Fin tur som passer alle som bare ønsker seg en liten luftetur!
Fest, folkedans og fjelltur klemt inn på en og samme helg, og likevel hjemme til middag på søndag må vel sies å være bra jobba! Vi satte oss spontant i bilen etter å ha booka hytta på Rysstad mens jeg satt på bussen på vei hjem fra jobb. Fikk pakket det siste i hundreognitti, og ble plukket opp av Birte Lill på halvtimen!
Av utstyr ble det kanskje i overkant mye, men likevel verdt å ha. Kjell var urolig for denne ekstremturen, men jeg fikk overbevist han om at spaden blir hjemme. Jeg kommer IKKE til å grave meg ned uansett om det vil begynne å snø. Spørsmål om vi skulle være borte en uke??? Eller hvor er vinen og Baileysen?? Svar på sistnevnte er at det var det første som havnet i sekken under pakkingen. No worries!!
Etter en kjapp google-sjekk om hotellet/hytta vi booka på #Rysstad, fant vi med glede ut at denne fredag kvelden kan vi faktisk være med på både fråtsing i biff og kose oss på Folkemusikkpub! For en fabelaktig kombinasjon!
Jeg var sulten, og det var Lilli og. Og jeg har alltid hatt lyst til å lære sånn folkedans der de sparker av hatten og sånn, så håpte på å slenge meg med der.
Vi ankommer ærverdige og vakre hotell #Sølvgarden, og henter hyttenøkkel. Vi spør en svensk ung mann i resepsjonen om det var her inne det var #folkedanspub i kveld.
Han svarer: “Ja, det er her inne… det e lite spesielt...”
“Vi liker det spesielt!” svarer jeg og vi ler godt av svaret hans!! NÅ må vi finne hytta og kaste av oss ting!
Og vi tar ett glass vin i hytta før vi går tilbake til hotellet og spiser.
En meny som var lett å velge fra! Vi gikk for kalvefilèt begge to!
Og en flaske rødvin på deling! 🙂
Som var svært god!!
Og maten var helt fantastisk!!!!!
Folkemusikken starter opp og vi tiltrekkes av neonlyset i baren og lyden av fela, bestiller noe som ligner Mojito og Strawberry daiquiri, siden de ikke hadde helt det her, og setter både middag, vinflaske, drinker på hytte nr 11.
Nå er vi i gang!!
Jeg ble anbefalt å lære å danse med han som hadde blomsterbukse og perlehalsbånd (indianerhalsbånd altså) for han var visst superflink. Og han var ikke vanskelig å be, og lærte villig fra seg!
Jeg syns dama har en særs kjedelig rolle i denne dansen. Hun skal bare rusle ved siden av mens mannen kan hoppe og svinge seg rundt..
Så da fant jeg også ut at jeg ville gjøre det samme..
Dette går utrolig raskt, nesten like raskt som supermann, så derfor ble det bildet uklart. Jeg fikk deretter beskjed om at det der skulle ikke jeg gjøre. Det var bare mannen som skulle gjøre det. Jeg syns likevel at det var mye mer morsomt å danse synkront. Jeg satt meg etterpå tilbake i baren og fortsatte på “Mojitoen” min og overtale denne ene setesdølen om å bli med som guide og sherpa på fjellet i morgen.
Det sa han ja til, så da var vi spente på om han dukket opp!
Dagen etter står vi opp til denne utsikten!! Det så vi ikke i bekmørket da vi ankom! Helt fantastisk!!
Og jeg kjenner duften av suppe….
Og pakker soveposen mens Lilli dekker bordet.
Med deilig betasuppe og Norges dyreste pakke smør. (56,- på bensinstasjonen på Evje) Herregud.
Etterpå tar jeg tannpussen på verandaen..
Og vi tar en liten runde rundt hytta og ned til vannet..
Lilli labber ut på den moloen.
Jeg slapper av på benken…
Lårene mine kjenner at jeg danset “Jenka” i går ja…
Og da slapper man av der man kan egentlig….
Okei.. utsjekk… og spente på hvor mange tøysedrinker vi hadde i går, så sjekker saldo før “oppgjørets time” ..
Resultat mye bedre enn forventet!, Enten ble vi spandert på, eller så må noe ha vært “On the House” Vi forlater flotte Sølvgarden, som også serverer RJOMEGRAUT og ELGKARBONADER!, og kjører mot Statoil, der vi skal treffe Konrad, en ekte Setesdøl fra Strai med Donald Duck tatovert på skuldra. Overtalt av oss til å bli med på tur! (dvs Sherpa og lokalguide)
Da setter vi fart!! Det er GAMA I VALLE!!
Vi parkerer Konrad sin bil på parkeringsplassen nærmest #Håheller, og vår bil ved #Øyuvsbu, og starter turen inn til Øyuvsbu med tungt lastede sekker!
Og været er sååå på vår side!!
Ikke særlig langt på vei, kjenner Lilli på at det var mye vin og strawberry i går, at sekken er tung og at knærne verker…
Men hun holder ut ned til hytta. Det er fantastisk flott!!!
Vi flater litt ut i sola og pakker om sekkene. (Tømmer Lilli sin for tunge ting) Og finner ut at kartet og kompasset ligger igjen i bilen…. Men løypa er T merket og det er sti, så det går fint!
Blir bare nødt til å nyte dette litt…
Sukk… MÅ vi reise oss??
Oh yess!! Fullt opp og lemstre lår!!
Så setter vi fart mot #Håheller
5 km herfra. Jeg skal en gang gå til Gaukhei, men det blir med mindre oppakning, og annet reisefølge til våren. Var ikke snakk om at Lilli ville gå så langt, så da ble det en 5 km tur i stedet for 17 km. Passet vel bra i dag!
Da er vi på vei! (Øyuvsbu i bakgrunnen)
Været er strålende, og jeg kjenner det i lårene.
Lilli er litt bakfull, og og sier mye tull.
Konrad er i front, og har også ganske vondt.
Tøffer meg litt!
For så i neste sekund tråkke utenfor stien, få litt overbalanse, og dras bakover av noen kilo i sekken….
Man må selvsagt ta bilde av det før jeg hjelpes opp på beina igjen.
Naturopplevelsen er stor! Det er utrolig flott her!! Været og naturen viser kanskje sitt siste bare vakre nå før snøen kommer. Kan dette ha vært siste mulighet til fots kanskje?
Av og til er det godt å avlaste skuldrene litt med en liten sittepause.
Og bare nyte litt det vi ser..
(Ser jeg må spandere på meg ny vinter-outfit ekstra godt her..)
Og da er det min tur til å ta bilde! Konrad får ikke hjelpe henne opp før jeg har tatt bilde!
Og vi tramper gjennom søyle og myr… Lilli begynner nå å bli fryktelig sliten.
Se det ja! Tester skoa!
“Vi må vel snart se hytta nå”?? spør Lilli forsiktig..
Konrad svarer noe vi ikke forstår, men da ler vi bare og så er alt greit igjen.
En Kvikk Lunsj slukes raskt! (Skitten ja…)
DER ER HYTTA!!! HURRAA!!!!
Og det er omtrent her det plutselig går opp for Lilli, hvorfor den ene bilen ble parkert ved veien like ved denne hytta. Vi slipper da å gå tilbake samme veien i morgen, dersom vi ikke ønsker det. Og det ønsker vi visst ikke! Lilli sin stemme går nå opp 3 oktaver, hun kvitrer og sprudler og nesten flyr den siste veien inn til hytta.
Det var litt folk her, men det var visst bare oss som skulle overnatte.
Denne hytta her har en som Konrad kalte “Fakir”-matte utenfor døra. Noe som er fullstendig pain å tråkke med bare sokker på. Så her ble det gjentatte hyl og små brøl hver gang vi gikk ut og inn av hytta.
Jeg drar ut rent skift fra sekken min, og så ser jeg denne kilotunge godteposen under genseren.. og jeg må bare sette meg ned litt og gomle.. det er lov… det er lørdag…
Før vi kaster inn sekker og velger køyer.
Kjøkkenet er enkelt men funker fint!
Ja det….
Koselig stue..
To unge karer kommer og hilser på oss, og sier de skal ha en tre dagers tur, og startet i dag. De ville overnatte ute under helleren, og rigget seg til med bål der oppe til kvelden.
Sola begynne sakte men sikkert å gå ned..
Og vi sitter ute helt til de siste solstrålene går ned over åsen, og jeg har funnet meg ett glass med vin.. Lilli vil IKKE ha.
Jeg tar en kattevask med klut i iskaldt fjellvann.. Det følges en del hyl og rop i sammenhengen der…. men det er friskt og man blir fort varm igjen. Konrad derimot fikke det for seg å bade (les:vasse) og døde vel nesten. Og han holdt på å kaste lapskausen ut over hele stua da han skulle spise sånn som han hutret og skalv.
Kaffe i solnedgangen.. (glemte Baileysen i bilen..)
Og månen skinner..
Jeg teiper ett gnagsår, og vi tar kvelden i halv tolv tiden etter mange gode historier rundt stuebordet i en hytte som det ble fyrt noe helt vanvittig hardt i!!! Konrad måtte tine margen i beinet sa han etter badet.
Lilli vekker meg klokka 8, og vil hjem! Det er nemlig skyer utenfor. Crazy woman!
Så da pakker vi og vasker opp og tar turen tilbake.
Konrad tar tet som vanlig.
Det blåser opp ganske mye, og da er det deilig å pakke seg inn i en hals. Konrad mente jeg så ut som en Banditt.
Siste utfordring før parkeringsplassen..
Da er vi der!!
Lilli er såååå lykkelig!!
Vi takker Konrad for turen, for bærehjelp og fantastiske historier ved “leirbålet”. Lilli er deg evig takknemlig for at hun kunne slippe å gå samme vei tilbake på søndagen! Utrolig sporty av deg å bare bli med to gale venndøler!
Det er min tur å kjøre hjem, så da er det sjåførens ansvar å skrape bilen fri for is.
Dette har vært en flott tur med fantastisk vær! Neste gang blir det mindre oppakning, og mer trening i å gå med sekk. Jeg skal heller ikke danse folkedans med dype knebøy og spensthopp kvelden før avreise. Men fy fader så gøy en tur dette har vært!! Å treffe så mange gøye og rause mennesker, og setesdalsdialekten er bare den kuleste!!!
Dette er et flott område, med mange hytter man kan bruke. Jeg kunne tenke meg 3-4 dager her til sommeren. Og det skal jeg få til!!
Endelig!! Checkpoint jeg har ventet sååå lenge på!! I dag klaffet alt! Været, søndag og alle fri! Da var det bare å sette fart!! Min sønn Patrick og kjæresten hans, Elise var med også! Vi satte oss i bilen ca 06.15, og kjørte over Evje, Brokke. Suleskar og videre mot Lysefjord.
Enormt flott kjøretur (da jeg kviknet til etter en power-nap)
Åjada!! I did!
En kald natt, og morgendisen henger over Kile.
Mens på toppene over Brokke er det blikkstille og klar himmel!
Sauene har ennå ikke våknet helt, og de måtte fysisk jages ut av veibanen..
Mens morgendisen henger tungt nede i dalen..
Sjekker vi ut varde-eldoradoet !!
Patrick sjekket ut litt videre..
Vel fremme og klare for å ta fatt på turen!!!
(btw, det koster 150,- for en dagsparkering)
(*foto:Parkeringsvakt)
Det er en god stigning i starten!
4,8 km inn til bolten. Det går fint!
Været er fantastisk, og det er godt og kjølig i lufta. Og litt vind. men det gjør bare godt for svette kropper.
Noen svetter og strever mer enn andre og.
Patrick fikk vekk rockesveisen fra en svett panne..
Han ble veldig søt!
(den strikken satt i vel i 5 min)
Sulten begynner å gnage..
Og vi tar en liten rast!
Før vi tar beina fatt igjen!
Det går opp og ned, og opp og ned…
Men man ser Sherpaer har gjort en god jobb over myrene!
Og utsikten er fantastisk!!
Patrick som slett ikke er vant til dette, koser seg likevel, selv om motivasjonen var tanken på å sette seg i bilen på vei hjem igjen, hvor deilig det skulle bli!
Men humøret er upåklagelig!!
Selv om gutta sakker akterut i hver bakke… vel.. egentlig uansett…
Og det er så flott!!!
Til og med varden er flott!!
Og vi ser fort hvor det er “det skjer”… Der nede er bolten!
Litt trangt og krokete adkomst i kø..
Men kommer frem!
Vi sjekker ut diverse merkelige adkomster til steinen/bolten..
Jeg hopper ut som førstemann!
Og tar “signatur-pose”n min!
Etter meg, hopper Elise ut og viser muskler!
Patrick som nr 3, litt sjelvende men kommer seg utpå!
Ikke se ned, Patrick!
For da ser man dette! 959 meter ned…
Ganske sprøtt!!
Jeg og Elise må jo se over kanten!
Man blir litt happy av å gjøre dette, å endelig være her!!
Kjell droppet bolten, han hadde ikke så lyst i dag. Han står heller her.
Vi står her!
Og de unge står her!
Før vi setter oss i sola og nyter masse god mat og drikke.
Og sola da…
Og det er særs hyggelig å se franske turvenner såpass integrert i norsk “ut-på-tur-mentalitet”, at de kan si både “Hei”, “Takk” , og har skjønt at lykke betyr å dele en stor sjokoladeplate med Kvikk Lunsj etter en sjelvende opplevelse på Kjeragbolten!!
Paparazzi-Kjell er mett og god, og vi går videre!
Og vi settes ut av hvor flott det er ned til Lysefjorden…
Det er vel det høyeste jeg har vært på til nå. 1110 moh.
Se hvor fint det er!!
Ungdommen er også bergtatt!!
Og en selfie på toppen til facebook!
De titter ned..
Og vi tar returen..
Og vi ser Sherpaer i full sving med å knuse/dele stein.
Vi har også Kvikk Lunsj sjokoladeplate… jeg løper foran og lokker…
Det er så steike fint!!!
Jeg slipper fra dem på siste stigning. Jeg tenkte at nå holder de tre stand, så jeg kan slippes løs.. Det er litt deilig å bare slippe seg utfor!
Vel nede, og alle på plass, kommer det et par sauer ruslende. De lurer vel på hva som befinner seg i kjøleboksen? Men blir straks satt på andre tanker da de snuser oppi skoen til Kjell..
Vi går inn på kafeen og kjøper oss noe å drikke og en is! Nå er det deilig å være oss!!
Og Patrick får en T-skjorte! Dette er første gang han har gått over en mil… og i slikt terreng!! Da fortjener man en t-skjorte. Selv om den ikke er så veldig fin…
Endelig passet alt perfekt!! Vi har ventet lenge på denne muligheten til å ta turen til Kjerag og Kjeragbolten. Nå har jeg hatt Preikestolen, Trolltunga, Jendemsfjellet, Lofoten, Gaustatoppen og x-antall småturer… Manglet bolten!! Og nå har jeg den!!
Så venter Besseggen og Romsdalseggen som de neste store gode målene! Galdhøpiggen også så klart! og Glittertind! Og så dukker det vel opp enda flere jeg får lyst til å prøve!!
Dette er en tur man tar inn på 2,5 til 3,0 timer i rolig tempo og ett par småraster. Men man bør være vant til å gå i bratt terreng. Noe Patrick ikke var, men han klarte seg fint! Han er sterk! Har man dårlige knær er ikke denne turen nødvendigvis noe som bør være førstevalg. Nedstigningen er virkelig hard på knærne. 🙂 Gode fjellsko er virkelig å anbefale!
Denne gangen var veien dit bedre enn målet!! Varden skuffet, og var ikke annet enn en diger mast og ett bygg som i første øyekast ser ut til å være fra krigens dager. Null utsikt heller. Men et checkpoint er gjort, og turområdet her er helt fantastisk flott! Her kan alle gå! Det er lett fremkommelig, og er ganske slakt terreng. Og her får du fjell, stier og urskog i en pakke. Kjempefint!! Anbefales!!
Dette er en Yoga-pose. Noe jeg til stadighet blir minnet på, hvor utrolig lite “fleksibel” jeg er…
Du kjører mot Gill, så langt inn du kan komme, helt til asfalten er slutt. Du kjører forbi denne idyllisk vakre gården.. (btww, her kunne jeg gjerne bo <3 )
Så kommer du til denne parkeringsplassen. I dag var det fullt der, så vi måtte kjøre noen hundre meter tilbake, og parkerte på en parkeringsplass der før den hvite flotte gården.
Når du går videre innover, nærmer du deg enda en gård, men veien tar av før du kommer dit.
Og i bakken møter man denne flotte dekorerte steinen, med fine småtroll rundt!
Og veien innover er veldig behagelig!!
“Deler av veien på turen går på den gamle postveien og det går enda rykter om at utbyttet av det gamle postranet er gravd ned et sted langs veien. Grei merking stort sett hele veien.”
Vi hadde som regel å holde til høyre, men aldri regler uten unntak. En god greie er å følge med på gps på ut.no-appen, for å se hvor du er i forhold til løypa. Dette fordi det vrimler av valg og veikryss, og er man ikke kjent, så kan det bli en ekstra-tur, eller en shortcut. Da helst med tanke på returen, for veien til Skråstadvarden går egentlig smertefritt. Følg skiltingen.
Det er flott terreng og nydelig vær!!
Og jeg trampet nesten på denne potensielle prinsen..
Stien smalner etterhvert.
Og det er veldig flott innover!
“Hulen” kommer litt brått på, men vi så den greit!
Det bærer spor etter bål og koselige raster!
Yes, It`s me!
Da er bilder tatt fra alle tenkelige vinkler her.
På tide å gå videre..
Og det går videre inn i norsk “jungel” i den grad Norge har det. Lyset er flott, trærne er store, det er stille og man hører ikke annet enn fluer og dine egne skritt. Dette er utrolig flott!!
Berre sjå!
Og alt det urørte perfekte teppe av grønt som naturen har laget i fred..
Så er det endelig også veldig godt….
Å komme ut av skogen og kjenne sola varme igjen…
Og ta en banan og vann-rast i solskinnet!
For Skråstadvarden var ikke av det “vakre” innslaget i denne turen for å si det sånn..
Kjell følte for litt stråling… har hørt at det kan få håret til å gro igjen. Nøyaktig hvor er usikkert, men verdt et forsøk!
Sånn ser det ut under tårnet… ja…
Vi sjekket oss inn litt bortenfor. I det jeg knipset bildet kom en fæl eim…
-“Det er lenge siden, Siv. Må jo henge i buksene.. Og litt lei vindretning”…
……Kjell…..!…
Så bar det atter inn i skog og skygge igjen!
Men det er hele veien små perler å se!
Så det gjør ingenting!
Flere plasser er man velsignet fra å trampe i søle, med disse flotte gangveiene!
Er det ikke flott?!
Og da er tiden inne… det er lenge siden en Yoga-pose..
Rigger meg til.. sjekker ut pose`n jeg skal ta i dag…
Nailed it!…………..?
Kjell syns jeg burde begynne med Yoga for å bli litt mer fleksibel. Jeg er enig.
Jeg syns han burde begynne å trene magemuskler….
Litt eye-candy på tampen her…
Her er kart over kveldens tur!
Dette var en behagelig kosetur!! En tur som passer alle!!
Ta med kidsa og bikkja, og han/hun som elsker sofaen. Vi kaller det oppvarming!
Når man finner ut at man har mer til felles enn hva man jobber med, og ender opp med å klemme sammen noen av de med mest sprut og energi fra innkjøpsmessene til Bagorama inn i et helt annet forum. At denne energien kan komme fra vår felles interesse for vesker og reiseutstyr, like mye som vår glede av å være ute i naturen, er ikke godt å si, kanskje det har en sammenheng?
Her representert fra Bagorama Førde,Jorunn. Bagorama Oasen, Kjersti (Bergen), Bagorama Lagunen, Anja (Bergen) og meg selv.
Kjersti tok imot oss, med åpne armer, hentet på flyplasser og stasjoner, og vi setter fart til hennes 5-stjernes campingvogn i #Hardanger og #Lingavikane. Etter obligatoriske greier, fyller vi opp kaffekopper og “noe i baksetet”, og satte fart! (Kjersti kjører, jeg foran, bak fra venstre er Anja og Jorunn)
Vi handler klokt matvarer inn i et lite tettsted som heter Norheimsund, og vippser villt mellom hverandre. Veldig grei ordning!
Vi finner ut at en 3 liter er litt teit å ta med på fjellet, så jeg spør dama på Vinmonopolet om hun har sånne “tur-poser?” Og til min store glede forsto hun umiddelbart hva jeg mente, og ledet oss rett til riktig hylle. Anja derimot undrer seg over hvorfor vi absolutt skal ha dette med på fjellet, men vi overtaler henne kjapt til å ta med seg en hun også!
Om ikke lenge er vi på plass på campingen. Været er ikke helt på vår side, men dette er de andre der veldig vant til og mener at dette er jo på grensen til solskinn.
Kjersti rigger til Paviljongen med en gang..
Mens Jorunn tar ansvar for kjøkkenet og rydder på plass matvarene.
Anja er utdannet PT, så vi har både kompetanse og litt press på oss denne gangen. Jeg har i hvertfall det. Er veldig spent på hvordan det vil være å gå sammen med disse damene.
Siden det er forholdsvis oppholdsvær og mye igjen av dagen, bestemmer vi oss for å ta en tur. Kjersti kan veien, og vi kan spasere rett fra campingen.
Kjersti leder an!
Inni dette treet er det noen (som Kjersti kjenner) som kan finne på å gjemme bort edle dråper.
Fremme på Knutstein blir PT-Anja tørst og drikker rett fra bekken, mens Jorunn fyller flaska.
Jeg prøver PT-Anjas way to drink!
Nei kun hit blir for snaut for oss, vi fortsetter videre!!
Her på #Knutstein vi må jo skrive oss inn i boka! før vi setter fart videre!
neste stopp!
Og vi går videre
Det er veldig vått innover, og frodig!
Men er flott når vi kommer til dette som kalles “stølen”
Jeg gir Kjersti en hånd over bekken. Jeg fikk også på denne turen den helt nye og unike opplevelsen av å være denne gruppas høyeste medlem! Og det har jeg aldri opplevd før!!
Som sagt så var det veldig vått… Og til slutt har man svømmebasseng i begge skoa, og gir da blaffen og bare vasser gjennom alt. Som PT-Anja her.
Vi kommer til topps, og fortsetter litt innover.
Jeg har også for alvor delt hemmeligheten om at jeg har krøller. Det kan nemlig ikke unngås å legge merke til når det regner ute. Reisefølget er imponerte over krøllene og syns de ser flotte ut! Jeg sier at det er kun når håret er vått…. Noe som også ble påpekt senere på kvelden når det hadde tørket… “jo, skal si håret ditt har vokst, Siv!”
Jeg kan se for meg at det er enda flottere her oppe når sola skinner!
Kjersti forteller at egentlig skal man kunne krysse elva her veldig greit. Men det er veldig mye vann nå… “Really?….”
Men vi kom oss opp helt til #Ljosavannet
Jaja, er vi ikke litt tørste?
Vi tar en “rast”
En flott ku holder et godt øye med oss.
Med klissvåte sko og klær, trasker vi tilbake til “Base Camp”, og skifter og setter vi oss i paviljongen og sjekker Yr for morgendagens stjerne-etappe til Vesoldo. Yr lover sol og bedring, og vi skåler for den!
Vi oppdager til alles overraskelse at det er vanskelig å holde seg våken når klokka runder 23… og stuper utslitte i seng halv tolv. Jeg sier at dette må aldri komme ut at de som er mest kjent for lakenskrekk slokner før midnatt…. Kjersti beroliger og sier at det er ingen som vil tro på oss uansett.
Dag 2:
Vi våkner relativt tidlig, selv om natten har vært ganske søvnløs. En ting er å dele seng med Kjersti, som har latterkuler som kommer spontant og helt uten forvarsel, men man hører regndråper enormt godt på campingvogntak..eller om det bare var pga regndråpenes dimensjon?… Og pluss at en av gruppas medlemmer omtrent satte seg på meg på vei til toalettet i bekmørket utpå natta. En ny dag er her, og nye muligheter!!
Vi kjører til #Byrkjeneset og parkerer der.
Det er en “Gjør det selv”-bomstasjon, og vi bommet på datoen. (Vi hadde visst vært der i går.)
Men skitt au!! Da setter vi fart!
Der er skiltet til #Vesoldo, og vi går via #Fadnastøl
PT-Anja føler seg særs pigg i dag!
Og det er flott her og!
Skauen altså!!
Stigninger ja! Det er vi rå på!
Midt i stigningen står en benk! Med postkasse og boks. Vi skriver oss inn igjen!
Dette er utsikten fra benken!
Små flotte fossefall møter oss også!
Sola glimrer dessverre fremdeles med sitt fravær…
Og jo lengre vi kommer opp, jo kaldere blir det.. og så begynner det så klart å regne…
Men.. VI E JO VASSTETT!!
Og ikke nok med at der regner, det begynner å blåse godt opp også..
PT-Anja løper litt foran for å rope litt motivasjonsord til øvrige medlemmer, men det går fint uten og! Vi har jo Jorunn med oss!!
Dette er bra damer altså!!
Stiger fortsatt!
Og smiler fortsatt!!
Litt spennende å ikke se hvor vi skal eller hvor langt det er igjen.
Vi nærmer oss, tror vi i hvertfall!
Her har Jorunn et skikkelig seiershyl, og hvis du ser ekstra godt, så kan du høre det! Ellers var det en del småstein som rullet nedover fjellsidene som ble utløst av dette.
Mister motet?? Hell NO!! Vi liker faktisk dette!!
OY? Sprekker det opp nå??
Det ser lysere ut…!
Det er lysere i noen øyeblikk, og i de neste velter tåka innover igjen..
Da er vi straks oppe!
Og ved synet av varden, så var planen å sette oss ned og poppe champagnekorken… Men..
Vi fikk tatt ett par bilder før tåka tettet seg helt..
Gnudd i oss sjokolade, de med våte sko, skiftet sokker, jeg kledde på meg regnbuksa over treningsbuksa, og en ekstra genser under jakka. Flere brukte ekstra sokkepar på hendene som votter. Vi var våte, det blåser og yrer. Vi får pelle oss ned faderlig fort!
På vei ned får vi likevel nyte utsikten ! Jeg får på nedturen beskjed om at jeg ikke er one of a kind, men heller special edition! Jeg liker det!
Og “nedturen” gikk raskt og greit!
Vel nede på parkeringen igjen, stikker jeg og PT-Anja ned til fossen og tar de “obligatoriske”
Signatur-pose.
Takk for turen!!!
Og tilbake på campingen, popper vi champagnen og da kommer sola vet du….
Kjersti beroliger mann og barn om at vogna står og hun fortsatt lever. 🙂
En skryterunde fortjener disse skoene!
Jeg var den eneste som var tørr og varm på føttene etter denne turen, og det takket være disse Mammut fjellskoene. Dette er et par sko som virkelig ble satt på prøve nå! Gjennom vann, gjørme og over fjell.. Jeg digger dem!!! Verdt å investere i om du mangler gode fjellsko! De er ganske lette, har memoryfoam-såle, god ankelstøtte og har holdt seg tette!!
Vi legger oss kvart over tolv… holdt ut en tre kvarter lengre i dag…
Dag 3:
Jorunn var våken tidlig og vinket god morgen gjennom glipa inn til ektesengen jeg og Kjersti delte. Duftet av nykokt kaffe lokker meg opp av senga!
Jeg går på do i morgendisen, ser ut til å bli en flott dag!
Dette er camping-sko. Jeg lånte dem på vei til “anlegget”
Etter frokost tar vi en kjapp runde rundt Øyjordsvatnet!
Temperaturen er fin og sola varmer! Jorunn spør om Anja har: “Aoaknitti?” Jeg vet nå hva det betyr. Gjør du?
Siste turen vår.. Men bare for denne gang!
Anja har ikke lyst hjem…
På vei til flyplassen tar vi et stopp ved #Steinsdalsfossen.
Ja, jeg sa hun måtte,,
Kan spøke litt for faren for krøller igjen her…
Men nå er det over…
Takk for en fantastisk helg og herlige turer sammen med de mest positive og glade, og særdeles spreke damer!! Her fikk man opp en høyere hastighet enn jeg har vært vant til på mange måter, og det var Deilig!! En ekstra takk til Kjersti for å være så snill å ta oss med og inn på camping, og ikke minst hjem til seg. Som kjører oss rundt og har ordnet alt! Det er du som virkelig er 5 stjernes!!! Anja for gode råd og kjeft! Du må være den tøffeste jeg vet!! Jorunn for å minne oss alle på at livet er nå, å elske det og omfavne det. Sette pris på øyeblikkene og jeg kjenner jeg vil være så positiv og sprudlende som du!! Jeg er stolt av å kjenne dere og ha dere som kollegaer i Bagorama!! Vi er Bagorama, vi er hashtag Bagogirls!
Å smake på sopp man ikke vet hva er eller kommer fra, evt har vært, er ikke en god ide. Det bør være en regel i flere aspekter ved livet også, for å si det sånn.. Jeg er glad i kantareller, og det er vel den eneste soppen jeg er ganske sikker på å ta riktig når man ser den. I kveld fant vi bare 3 stykker. Ikke verdt ta med seg hjem. Regner med noen har vært der før oss ja. Synd, for det hadde vært digg å fått med seg hjem noe av skogens gull! ♥
I kveld tok vi turen til Ruben/Roksheia, etter et søk på nye steder å utforske.
Og det gleder meg å kunne krydre denne turen med litt hyggeligere og varmere bilder enn de har putta inn på Ut.no siden, for det fortjener den!
Du kjører helt enkelt til Bay Auto i Sørlandsparken, og fortsetter ned veien ved siden av Bay. Da kommer du til en parkeringsplass på venstre side. Derfra går tydelig turløype. Dvs tre retninger. Vi tok til venstre, og valgte å følge gps-løypa på ut.no-appen.
(Noe som viser seg etterhvert å være helt nødvendig om ikke du har god tid eller er lommekjent her)
Vi setter fart innover! Sola varmer og det er en deilig temperatur ute!
Veien er en ganske god og bred grusvei. Dette er perfekt for jogging!
Selv om vi ikke traff mange joggere i det hele tatt.. jo,-en!… men det var inni skauen..
Langs grusveien i veikanten lå dette skiltet og fullt av det jeg tror er bæsjeposer til hunder… Jeg vet ikke, men jeg hadde nok ikke som førstemann umiddelbart tolket teksten på det skiltet som at “kast bæsjeposen til bikkja di her”
Men jeg har katt… jeg forstår visst ikke hunde-eierspråk.
Så det får de ta seg av.. vi går videre! Må finne skiltet til Ruben. Skal være i nærheten..
Tydelig skiltet!
Og vi tar opp bakkene til Ruben. Digg å komme seg av grusveien. Jeg liker best underlag som det er “bevegelse” i.
Selv om Ruben ikke er verdens høyeste topp akkurat, er det likevel litt stigning.
Tips! Stien deler seg flere ganger på vei opp. Det kan være forvirrende.. Så mitt tips er: Ta stien som går OPPOVER/BRATTEST! Du skal jo OPP.
Og det er veldig flott når man er oppe!
En pose på stubben..
Og her!
“Har du sjekket inn?” spør Kjell..
*Det betyr: “Har du sjekket oss inn på Ruben på Facebook?”
“Nei, men nå er det slutt på to tomler i været ved siden av hverandre, den begynner å bli kjedelig. I dag får vi stå på hodet” sier jeg.
*Det betyr nettopp det.
Ble ikke så aller verst, men vi fikk sjekka inn da. Det er jo det viktigste.
Vi setter oss ned for å drikke litt vann og se litt på naturen…. helt til Kjell nesten spytter vannet ut og hoster og harker mens han peker ned. “Hva er det for noe?” sier jeg og banker han i ryggen, sikker på at han satte noe vrangt i halsen nå. “Herregud, Siv, hvor lenge siden er det du tok leggene?!!” sier Kjell og ler mens han peker på de bleke leggene mine jeg har dristet meg til å få trekke både frisk luft og kjenne på eim av solskinn..
“Det husker jeg faktisk ikke engang..” svarer jeg kanskje litt snurt over hans voldsomme utbrudd, samtidig som jeg er veldig klar over tingenes tilstand,,, mens jeg gir Kjell en sopp og en gaffel..
“Se her, Kjell. Denne skal være god å spise rå”…
“Nei takk, det er slik dere kvinner tar livet av menn, med gift… det har jeg lest..” Sier Kjell og legger fra seg soppen uten i det hele tatt å prøvesmake..
Vel nede på grusveien igjen, går vi videre fra skiltet i bunnen av bakken i retning mot NYGÅRD.
Og i enden av grusveien, Nygård, kommer vi inn på deilig terreng igjen.
Der er nytt skilt og vi fortsetter i retning mot Lykkedrang-Tømmerstø
Og det er flott innover!!
Skogsvei og duft av slått høy ♥
En svært stor sopp..
Dekorativ sopp..
Og de soppene det kan gro mose på hvis man er frekk med kona feks…..?
Lyngen var flott innover!!
Her ble det vel i overkant mye rosa og lilla..
Og bittesmå bjørnebær! ♥
Så deler stien seg igjen og igjen og igjen… Du er absolutt HELT NØDT til å bruke gps fra UT.no appen her for å finne riktig frem. Det er greit å vite om, at i ett slikt virvar av stier i alle retninger som møtes og krysses her og der, er det ikke lett for en på førstereis å finne riktig retning.. Vi går likevel noe feil og havner i stien ned fra Ruben plutselig.. Men det får duge i kveld.
Vel nede på grusveien igjen er sola på vei ned, og det er flott lys ute.
Og vi nyter det..
Her er kart over vår halve runde i kveld.
Og Bajs hadde sitt å si om at blogging, at det kan jeg bare drite i…
Dette er en superfin tur! Jeg går gjerne tilbake her for å ta hele rundturen, men tror vi starter turen tidligere på dagen da.
Tur som passer alle! Og det flott område jeg syns bør brukes masse!
