Etter en formidabel Hunsfest, med mye godt i glasset, musikk fra Ida Marie, Greni, Hellbillies, Return og Stage Dolls, glittertattoos, og festivaltoaletter og like mye sand i håret som oppi skoene, er det å stå opp en søndag morgen til 25 varmegrader, solskinn og tørke søvnen ut av øynene bare å komme seg ut av sofaen! Siden jeg sjeldent sliter med hangover, var det jeg som satte meg bak rattet i dag da vi tok denne ca 2 timers kjøreturen til Lyngdal.
Vi fant turen som vanlig på ut.no
Vi kjører til Lyngdal, tar av med skilt til Åpta, og kjører på smale svingete veier til vi finner startpunkt på turen. Vi følger veibeskrivelsen på ut.no.
Turen starter her ved den blå pila på steinen. Og hele veien inn er merket i denne deilige babyblå fargen.
Det er nokså gjengrodd, men greit å gå.
Så blir vi stoppet av dette gjerdet.
Etter godt og vel ett minutt eller to med diskutering om hvordan vi skulle komme forbi/over dette, det er jo faktisk piggtråd på toppen! Finner jeg til slutt ut at det gikk an å åpne denne porten, og komme seg gjennom.. Litt småflaue over at resoneringsevnen er noe defekt i dag..
Dette er et Disney grantre. Og du store tid for noen lange nye skudd!
Og vi fortsetter på en slak og god stigning oppover.
Før landskapet åpner seg mer, og gress og trær legges bak oss.
Og det er så fint her!
Ett bildedryss må med.
Vi forstyrrer neste juls pinnekjøtt som ligger og slapper av på fjellene..
Himla søte de er!
Myrull… om det er det riktige botaniske navnet er jeg usikker på, men dette er et direkte barndomsminne for meg der jeg kommer fra.
Vi dro opp disse stråene, og spiste den hvite delen i bunnen. Ikke dotten altså. Sikkert ikke helt greit for magen, men jeg lever jo ennå da..
Før vi kommer frem til denne flotte utsikten!!
Hvor vi setter oss og tar en banan.
Ingen tur uten sprett!
Nei nå må vi i mål. Der er varden!
Og signerer turboka, med tursiv signatur.
Det blåser noe intenst her, og håret et forsåvidt stort nok fra før, så vi må ned og finne et sted å bade!
Jeg finner en ny venninne med samme sveis. Vi hadde et øyeblikk sammen helt til Kjell kom buldrende frem..
Et forsøk på et tigersprang over noe myr…
Gikk nesten helt greit.
Der nede ser det fint ut å bade!
Og det er superfint! Kjell sier vannet er fantastisk og hopper uti. Men det sier han alltid uansett temperatur, så det tror jeg ikke noe på.
Jeg pyser litt før jeg stuper uti og. Det er ikke fantastisk, men ikke helt fælt heller.. Skikkelig digg å få ned volumet på håret og kjølet ned en svett kropp!
Ikke like godt å kle på seg de samme svette klærne etterpå, heller ikke med vått undertøy..
På vei tilbake så kommer jeg litt ut av løypa igjen. Jeg gjør ofte det. Hvis ikke jeg følger med så skjærer det indre kompasset mitt litt ut.. Kjell går bak meg og jeg sier: “Tror jeg er kommet litt feil ut igjen her gitt…..”
Han stønner og sier: “Å gå bak deg er håpløst.. jeg må følge med skjønner jeg..”
Han tar en 180 på hælen og tar styring. Og finner igjen løypa. Var faktisk ikke heeelt på villspor, men jeg trekkes mot det vakre og glemmer av og til å følge med. Jeg tror jeg må øve meg mer på dette, men hva skal en gjøre når turgleden er så stor og stedsansen er fullstendig fraværende?
Da er det bare å ta turen ned.
Langs veien her er det slike romantiske gammeldagse veikanter med blomster og gress.. helt herlig!
En fin tur som alle kan ta! Ikke særlig lang eller tung, med mindre du setter litt tempo.
-TurSiv, med Kjell på slep.
#utpåtur #Homsknipa #homskniben #Lyngdal #turtips
