Endelig! Dagen er her, dagen jeg endelig skal gå Romsdalseggen! Noe jeg har drømt om i mange år!!

 

 

DAG 4: TUR TIL ROMSDALSEGGEN!

 

Vi står opp, klamme og fuktige i teltet, med kropper fremdeles inngrodd av rester fra turen til Galdhøpiggen dagen før. Og jeg kjenner en dusj hadde vært fantastisk, men det får så være! Jeg leker bare Lars Monsen en stund her, så jeg tåler en runde over eggen først.

 

Og det ser ut til å bli en aldeles strålende dag!!

 

 

Vi pakker ned telt og poser, og skifter til rent tøy, og bøtter på uante mengder deodorant etter en kattevask, og krysser fingre for å ikke tiltrekke altfor mange fluer på veien opp..

 

Fint er det her uansett på Trollveggen camping!

Vi kjører avsted ca kl halv ni, og parkerer på jernbanestasjonen i Åndalsnes.

 

Og så møter vi opp ved Norsk Tindesenter, der vi skal reise med buss i ca 20 min til andre siden av fjellet som heter Vengedalen. Vi forhåndskjøpte billetter på nett, en billett koster 150,- pr person.

Turen over Romsdalseggen er på ca 10,5 km. og man beregner mellom 5-7 timer på turen. Høyeste punkt er 1222 moh.

Det du trenger vite om turen finner du her:

http://visitandalsnes.com/romsdalseggen-2/

 

Vel fremme ved startpunktet, og helt i rute er også Kjell, da vi må vente litt med å komme i gang som vanlig. Mye å fikse i den sekken.

 

Jeg tripper etter å komme i gang, og ser folk begynner gå, og vet at vi havner bak i kø nå, om ikke han kan raska på litt! Det er da utrolig merkelig at hver eneste gang vi skal på tur, så starter det nøyaktig likt. Jeg er klar, han er ikke klar før noe blir ordna i sekken. Og hver gang blir jeg den som maser, og så settes standarden igjen. Copy-paste hver eneste gang. #tilettertanke?

 

Da!! Endelig!

 

Det er greit å gå med steinheller over myr.

 

Og “motivasjons skilt” står ved jevne mellomrom

 

Det er jevn god stigning hele veien, og jeg prøver å ikke spinne fra.. Jeg lovte å være grei og holde følge på denne turen, etter at jeg mistet han noen ganger på Galdhøpiggturen i går.

 

*Omtrent midtveis i lia krysser en elva på et flatt parti, og vi fortsetter opp til venstre for elva. Her er det fine berg å ta en rast på. Like etter skoggrensa legger terrenget seg, og stien går slakt innover Hesteheian. 

 

Det er god temperatur og det er deilig å gå innover!

*Like før vannskillet kommer en til et skiltet stikryss. Her tar vi av til venstre og følger sti langs en tydelig fjellrygg oppover til ryggen mellom Blånebba og Aakesfjellet. Tung oppstigning, men fantastisk utsikt når en kommer opp på toppen av ryggen.

 

Vi tar en rast før vi starter på den bratte stigningen.

 

Så setter vi fart!

 

Eller… fart og fart….Det går i sakte tempo….. 

Tungt ja….. Vet det.

 

Jeg kjører noen rykk av og til, men venter tålmodig ikke så langt unna. Jeg syns det er morsomt terreng dette! 

 

Fjellet er utrolig grovt og helt ulikt noe jeg har sett før! Noe nytt for hver meter viser seg! Det er så flott!!

Og så bikker vi bakketoppen! 

*Det anbefales å ta turen via toppen av Blånebba. Dette tar en liten time ekstra tur/retur, og turen følger toppryggen hele veien opp og tilbake. Hvis ikke tar en til høyre og følger rygg som går over til en egg mot Mjølvafjellet. Stien mot Åndalsnes følger denne toppeggen videre hele veien.​

Vi tok ikke turen til Blånebba, men det gjør jeg gjerne neste gang. For jeg skal absolutt hit en gang til!

 

Og den utsikten som åpenbarer seg når man kommer opp, er heeeeelt vannvittig!!!!!

 

SE DETTE!!!

 

Storfornøyd!!!

“Vi må videre!” sier jeg.. “der borte er den eggen!”

“Slapp nå av litt…!” sier Kjell som har satt seg ned og funnet noe å drikke i sekken.

Jeg går litt i ring og venter til han er klar.

 

Vi skal jo over der!

*I starten hold til venstre på eggen, helt på kanten mot Romsdalen. Etter et lite stykke går eggen litt bratt ned og over Halsaskaret, før oppstigningen til Mjølvafjellet. Her er det et kort bratt parti som er sikret med kjetting. Like før toppen av Mjølvafjellet passerer en Romsdals høyest liggende bjørk, som klorer seg fast helt på kanten. 

 

 

Jeg fyker ned den første delen, stopper i bunnen og venter på Kjell. Du kan se han på toppen der oppe. Han har følge med to søte jenter.

 

Og Kjell slipper galant “Damene først”

Og her gikk det litt på rygg for Kjell. Han knuste en boks med RedBull han hadde i sekken, og dette rant da selvfølgelig ut og gjennom sekken, og hadde en avkjølende effekt på nedre del av korsryggen hans.

 

Jeg er litt som en bikkje som løper litt i forveien, men går litt tilbake av og til for å se om “herren” følger med.

“Det er så fantastisk!! Du må ta bilder Kjell!”

“Jeg har faktisk mer enn nok med å holde følge med deg her!” sier Kjell.

 

 

 

Så bærer det oppover igjen!

WHOOP WHOOP!!!!

 

Jeg går konstant med et smil om munnen. Jeg nyter virkelig dette!! I sola, i denne naturen, på dette fjellet som har ropt på meg lenge!

 

“Det er sååå gøy!”

 

“Nei det er ikke gøy….”

 

At det går an å bli så fint….

Vi tar en liten rast etter Kjell sine nær-døden-opplevelser, dødsangst-svette og Gudene vet hva det har blitt utsondret av den store kroppen, men tenker at det er fortjent nå. Tid for å rote litt nedi sekken igjen!

 

 

Jeg tar av skoene litt her. Retter litt på sokkene og gir tærne litt luft! Blir fort minnet på at det ikke har vært dusjet på en stund og tar på meg skoene ganske raskt igjen.

 

Jeg henter frem min lille tur-vinkopp, og slenger meg litt nedpå! SKÅL DA, EGGEN!!! 

 

*Etter bjørka legger terrenget seg, og stien følger et stykke til venstre for ryggen ut til Aakesvarden som står helt på kanten mot Romsdalen. Herfra er det en markert egg som leder ned mot Mjølvaskaret, med en luftig passasje over til Høgaksla. Fra Høgaksla går stien ned en rygg til høyre og så videre ned eggen til Nesaksla, der det er ei steinhytte

La aldri merke til den bjørka, men….

Så rusler vi videre!

 

Måtte jo bare.

 

Ett bildedryss…

 

Så begynner det på nedstigningen.

*Fra Nesaksla er det tydelig og godt merket sti ned. I de bratteste partiene øverst slynger nå Romsdalstrappa seg ned, og anbefaler en tur utpå Rampestreken som gir en luftig opplevelse med veldig flott utsikt. etter Romsdalstrappa går stien ned skogen til Åndalsnes.

 

Romsdalstrappa ble bygget av Sherpaer fra Nepal høsten 2013, og sommeren 2014.

Det rister i lårene til Kjell…

 

Og etterhvert ser vi utkikkspunktet “Rampestreken” 

 

Her må vi jo utpå og ta de “obligatoriske” bildene.

 

Sånn. Og Sånn.

 

Så er det bare å pine seg ned den siste delen.

Det er viktig å merke seg at nedstigningen fra Nesaksla (715 moh) er en bratt og til kan til tider være gjørmete, og kan for mange være den mest krevende strekningen på turen. Noe Kjell kan skrive under på.

 

 

Var heldigvis ikke i den perioden nå.

 

Det ble en lang nedstigning, med skjelvende knær og lår. Trappene er en ting, men skogen med røtter og jevn utforbakke over så mange høydemeter, kjenner man i lårene. 

 

Gledet oss til å komme på vannrett terreng!

 

Siste del kommer vi på dette. Og vi traff familier med barn, mammaer i fine hvite bluser, nyvasket hår og de duftet så fantastisk rent! Jeg sa til Kjell: “Ååååå kjenn!! så rent og godt de lukter!” Kjell svarer: “Ja det er tydelig hvor vondt vi lukter! Har aldri opplevd å dufte at folk er rene så tydelig bare ved å passere noen før!”

Jeg gleder meg så innmari til den dusjen!!!!

 

Vel blåst Romsdalseggen!!  og på plass i bilen! NÅ ER DET DUSJ!!

Og sjekker inn på Molde Fjordstuer, ha en deilig laaang dusj og få skrubbet seg skikkelig var helt fantastisk!! Og ikke minst få hvile i myke gode senger!!

For en fantastisk dag, og opplevelse!!! Dette er det fineste og gøyeste jeg har vært på hittil!

 

*Tekst i kursiv: Kilde: Romsdal.com

 

DAG 5: TUR HJEM VIA TROLLSTIGEN & GEIRANGERFJORDEN

 

Vi står opp 07.30, spiser nydelig frokost og pakker oss avsted. Vi har en lang kjøretur foran oss hjem til sørlandet i dag. Men bestemmer oss for å ta turen innom Trollstigen, og så kjører vi over fjellet til Geiranger og Geirangerfjorden.

 

Det er ikke så langt å kjøre før vi er på vei opp Trollstigen! Og det er alltid gøy å se de gærningene med campingvogn og x-antall turistbusser som alltid skal klemme seg oppover her!

Og det svinger seg! 

 

Men det er flott oppover!

 

Vel oppe, etter å ha sloss seg forbi turister i fleng utenfor souvenir-sjappene, kommer vi utpå utkikkspunktene!

 

De der er til å stå på faktisk!

 

Utsikten er upåklagelig!

 

Han er også flink på å “påose!” 🙂

 

Når det er gjort, kjører vi videre over fjellet og til Valldal.

Valldal er virkelig jordbærdalen! Hvert hus har egen jordbæråker, og det selges jordbær ved hver innkjørsel!

Så tar vi til slutt ferge (Båden) over til Geiranger!

 

“Bil og 1” skal vi si til han med bussveska!

 

 

Det virkelig yrer av turister, bobiler, campingvogner og turistbusser, så parkering er ikke enkelt når vi endelig kommer til Geiranger. Men vi får pint den lille blå langs veien mellom en tysker og en polakk, og får sneket oss ut på utkikkspunktet.

 

Tar selfie, den blide dama ved siden av meg der..

 

Og jaggu siger Hurtigruta inn akkurat som bestilt, slik at vi får tatt ett bilde av hva sikkert en million andre også har tatt, men vakkert er det!!

 

Og innerst i fjorden ligger et megastort cruiseskip som får Hurtigruta til å ligne en sørlandssnekke ved siden av.

 

 

Jeg maser om å komme ut på Flydalsjuvet som ligger i nærheten. Rett og slett rett ved veien. Over ett gjerde. En tøyseknatt. Du skjønner hvis du har vært der, men det gir et fabelaktig bilde!!

 

 

Det er det siste sprellet fra Tur-Roadtripen vår denne gang. Resten var ren transport hjem.

Slenger med dette sitatet av Jack Kerouac, som jeg syns oppsummerer det meste.

Jeg har hatt den beste ferien noensinne. Å kunne tilbringe dager og tid med det man liker aller best. Å være ute i naturen, klatre opp på fjell, kjenne på en ro og en tilfredstillelse som bare naturen kan gi. At man bare ikke kan la være å smile, fordi alt er så utrolig vakkert, og alt dette har vært der så utrolig lenge og vil være der lenge etter min tid. Men å få oppleve det, være der og “jordes” på det fjellet du står på, det mektigste sterke jeg vet om. Det er religiøst. Og jeg er frelst.

Mountains are the cathedrals where I practice my religion! 

 

Her er en link hvor jeg filmet fra den smaleste delen av Romsdalseggen.

https://www.youtube.com/watch?v=DEox3IcVFrk&feature=youtu.be

 

 

Tur-Siv, med Kjell på slep.

Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv

 

#Trollveggen #Geiranger #geirangerfjorden #romsdalseggen #Åndalsnes #trollstigen #flydalsjuvet #rampestreken #moldefjordstuer #molde