I dag skinte sola og varmegradene krøp oppover gradestokken, Kjell hadde fri fra jobb og da var jeg ikke vanskelig å be med!

Min søster tok over roret på jobb, mens jeg “skulket” skiftet mitt denne dagen i dag!

I dag gikk nemlig turen til Søgne/Langenes, og en turløype forbi Feievann til Donevann og tilbake til Bersvannet.

Vi parkerte en skitten Golf stasjonsvogn (Kjell sin bil, ikke særlig fin) langs veien ca 300 m etter Langenes skole på høyre side.

Vi satte innover en flott skogsvei og kom til en stor stein. Og jeg er sikkert ikke den første som har måtte stille opp på ett sånt bilde ved lignende anledninger.

 

Fin stein.

 

Etter ca 2,5 km, kom vi opp på toppen her, og sola varmet deilig i ansiktet. Da foreslo jeg at vi satt oss ned her og spiste litt av de 150,- pr kg-rekene vi kjøpte på Meny på veien før de ble sure. (Rekene altså, ikke vi.) Jeg var sulten.

NAM!!!

Etter en liten halvtime i sola, ble Kjell rastløs, og neste stopp skulle være Paulines Heller. Helleren ligger til venstre for stien mellom Roligheda og Kileheia, fra den retningen vi kom, dvs anbefalt gangretning. dvs følg de blå prikkene på trærne innover..

Historien bak Paulines Heller er slik:

Pauline var husmannskone på Myren ved Bergmyrene. På denne tiden av husmannsordningen ble avviklet, var Pauline blitt enke. Bonden som eide husene lot henne bo der så lenge de var i god nok stand. Senere når husene måtte rives, måtte Pauline flytte ut. Dette var i 1870-80 årene. Som enke etter en husmann, eide hun ingenting. For å livnære seg, tok hun strøjobber som vaske og bakekone i bygda. Hun hadde ikke noe sted å bo, og flyttet da ut til helleren (som Kjell sitter under her) og rigget seg til der. Ved hjelp av steiner og mose tl å tette med, lagde hun seg en lun og tørr liten bolig under helleren. Her bodde hun til det siste.

Så vandret vi videre fra Roligheden og stien mot Svensheia,og på toppen står det skilt mot “Skomagerknibben” hvor denne utsikten åpenbarte seg!

Dette er en fjellknatt ca 35 meter over Donevannet.

Og som stedsnavn flest, har også “Skomagerknibben” sin historie:

På den tiden man enda praktiserte dødsstraff i Norge, hendte det at en skomaker var så uheldig å få en slik dødsdom. Det er uvisst hvordan han skal ha forbrutt seg. Men han mente seg i alle fall uskyldig dømt, og søkte om benådning som han fikk, men på en merkelig betingelse; han måtte sitte på kniben ved Donevannet og lage et par sko.

Skomakeren visste det var litt av ett vågestykke, men siden alternativet var dårlig måtte han si ja. Ett stort følge med prest, lensmann, skriver og flere gikk da ut til kniben en tidlig morgen. Skomakeren skulle da få hele dagen på seg, hvis han bare kunne sitte der.

Etter noen tim er var den første skoen ferdig og ble godkjent. Skomakeren fortsatte arbeidet, sola kom stadig høyere og skomakeren svettet der han satt. Så var det da bare noen få sting igjen på den siste skoen, da sylen plutselig glapp. I sin iver etter å bli ferdig, glemte skomakeren seg i ett siste skjebnesvangert  sekund og grep etter sylen. Dermed mistet han balansen og stupte utfor kniben.. Etter den tid har kniben ved Donevannet blitt kalt Skomagerkniben.

Da var det tid for oss å tenke på returen igjen før sola gikk ned.

Easy piecy..

Sabla fin tur!!

Prøver igejn til sommeren, var noen fristende badeplasser innover. Bare passe på at man ikke ender opp som ett nytt stedsnavn med historie…

 

-Tur-Siv, med Kjell på slep.

 

🙂

 

Tags  #søgne #langenes #sørlandet #turtips #mittfriluftsliv #utno #utinaturen #norsknatur