Sola skinner, det er 1 mai og jeg har fri! Vi bestemte oss for en tidlig avreise i dag til Berefjellet Iveland, et sted vi har vært i februar i fjor. Men om jeg skal være ærlig var det nesten like kaldt.
Turen fant vi på Ut.no, og der står det meste du trenger av opplysninger . (se link)
Vi parkerer ved kirka, og setter fart!
Tusen takk!
Vi tar kort rute opp, og lang rute ned. Vi derimot anbefale lang rute både opp og ned, da den korte ruta var veldig våt (i hvert fall ennå) og ga ikke så veldig vakker naturopplevelse med brede gjørmeveier og hogstfelt.
Da starter vi!
Litt utfordrende ja. Glad vi har gode tette fjellsko på i dag. Her er det ikke å unngå å trampe oppi uansett hvor mye man prøver omveier og alternative ruter.
Kort løype er også bra om man ønsker å få opp litt puls i bakkene,
Denne delen føles mer som en transportetappe, enn en turopplevelse.
Det blåser friskt, og nesa renner..
Har alltid med en pakke mini-kleenex i sekken. Jeg kjenner nesa mi…. Og hva den er i stand til å produsere i vinden….
Det ligger litt trær fra hogst over veien her og der.
Og vi fortsetter fremover…
Inntil…
“Jeg tror vi har gått for langt nå, Siv….”
Det er akkurat slike ord som gjør at jeg ikke kan unngå å sukke høyt… Jeg får med en gang Rogeheia-turen i hodet med en gang. Det siste jeg vil ha er en ny katastorfetur..
“Javel… ” sier jeg.
“Iflg gps fra løypa på ut.no, så skal vi tilbake et par hundre meter, og ta av der. Vi må ha gått forbi den”
“Javel…..”
Og han har rett. Midt i ett åpent hogstfelt (da vi var her sist, var det trær her) finner han stien.
Og et skilt liggende på en stubbe sånn.
Men da er vi “On track” og skjønner at det er viktig å løfte blikket og følge med rundt seg. Rødt merket på trær!
Og så er man på mye hyggeligere stier!
Vi nærmer oss toppen!
Litt myr er det med jevne mellomrom hele veien.
Og så kommer vi inn til det idylliske fine tjernet.
Og postkassa!
Sjekker inn!
Så er det den siste biten inn.
Og det er en herlig utsikt, med det blåser jaggu friskt!!
Happy-hopp!!
Vi finner oss en plass i solen og i le for vinden, litt nedenfor toppen, og finner frem kaffe, niste og sjokolade.
Og det tar ikke lang tid før jeg fryser godt!! Spesielt på hendene.
“Legg hendene på magen min” sier Kjell.
Og det gjør jeg. Han er myk og god og varm på magen! Dette er et gammel militær-triks har jeg lært. Når de forfrosne rekruttene i vinterkulden frøs på hender eller føtter, så varmet de hverandre opp igjen ved å stappe hender eller føtter på magen til hverandre. Litt Brokeback syns jeg, men det sier jeg ikke høyt. Jeg vet jo ikke hvor galt de “frøs”. Men jeg vet at jeg aldri ville tillatt noen iskalde tær eller hender fra noen andre på magen min, så jeg hadde nok vært en lite hyggelig rekrutt å være sammen med.
Nei vi må videre!
På vei tilbake, tar vi den “lange veien”. Husk da å ta av ved tjernet og på stien nedover ved den velta stolpen.
Så bærer det slakt nedover på fjellene.
Og vi svinger innom kongeveien. Det er i hvert fall en stund siden den hadde sin storhetstid…
Og vi svinger innom ei røys.
Og fortsetter veien tilbake over myr og hei!
Da vi kommer ut på skogsveien igjen, og ser disse skiltene vi ikke så på vei opp. Igjen påminnet om at å løfte blikket er viktig. Men ikke så lett når man denne gangen bare prøver unngå å trampe uti de verste søylehullene.
En deilig liten tur som passer alle! Ville nok ventet litt til da det er litt mer tørt innover, men en deilig liten tur er det!
Takk for at du var innom! 🙂
Følg meg gjerne på facebook: Tur-Siv
-Tur-Siv, med Kjell på slep!
Måtte trekke på smilebåndet her 😂 gøy å se både bilder og lese teksten. Så ut som en flott tur
Cathrine the one and only: Tusen takk. var en flott tur 🙂