I dag tok vi turen til Lillesand rett etter jobb, der vi ville ta en ny tur til #Olashei, en svipp innom #Sovehei og ett kjapt stopp ved mighty #Mollestadeika på vei tilbake.

Link til turen finner vi som vanlig på ut.no

Vi kjørte over Birkeland mot Lillesand og tar av ved skilt mot Møglestuhallen. Deretter parkerer vi ved barnehagen. Det mest kurante er vel å parkere ved skolen, men siden dette var så seint på dagen, var barnehagen stengt, og vi følte det var helt greit å stå her.

Etter ett nokså utfordrende skift fra “butikk-outfit” til tur-tøy inni bilen, er vi klare til å sette fart!

Turen starter på kjedelig asfaltvei mot gårdene.

Når vi kommer frem til denne gården/låven, tar vi av mot venstre, og fortsetter veien rundt bygget.

Og der står det jaggu en velkomstkomitè og venter…

Jeg får umiddelbart ett “minne” fra en spasertur jeg hadde ved Drivenes, der jeg ble forfulgt av unge okser, som det i ettertid ble forklart at sannsynligvis bare ville hilse på meg. Siden jeg er ganske uerfaren i samkvem med slike type levende hamburgere, var jeg der og da ikke interessert i å finne ut hva de ville. Så det endte opp med ett rekordløp med en skokk av disse dyrene i fullt firsprang etter meg. Takket være moderne teknologi (mobiltelefon) kunne jeg ringe en venninne, som forbarmet seg over meg og hentet meg i bil.

Ved nærmere øyesyn, ser jeg disse fortsatt er babyer, og var heldigvis ikke særlig interessert i å hilse på hverken meg eller Kjell, så vi passerte i fred og ro.

Men noe så skjønne da!!

Vi fortsetter videre i en særs kraftig odør av kumøkk.

*fields of shit*

Raser forbi dette, og gjennom den lille tunnelen.

Ikke lenge etter tar vi av til høyre inn på skogsveien.

Jeg har lette hvite joggesko på i dag. Krysser fingre for tørt terreng!

Starter bra!

Men etter 7 timer i butikken, uten tissepause og x-antall kaffekopper, kjenner jeg det må til. River av en halvmeter med papir av toalettrullen jeg har i sekken og setter til skogs!

Kjell foreviget dette, og jeg deler villig!

Deretter er man både mer lett til sinns og til beins, og setter fart videre! Her er det superfint å gå!

Terrenget er tørt og fint og det er deilig temperatur.

Godt å vite man er i rute.

Løyper innover er godt merket med røde malte flekker og skilting.

Så da tar vi av mot Olashei.

Det er flotte baner å gå på over de fleste våte partiene.

Ved veiskillet her tar vi fortsatt av mot Olashei.

Jeg legger en stein på en av mange varder.

Vel fremme kneler jeg ved postkassen, og skriver meg inn. Selvsagt var dette feil postkasse. Jeg beklager dypt, jeg er ikke ansatt her. Så etterpå at det kun var for ansatte. (Vet ikke hvor disse er ansatt) Fant etterpå riktig postkasse, og skrev meg inn der og.

Ta-tam! Olashei med sine 166 m.o.h gir panoramautsikt både innover i landet og utover mot sjøen.

Hei du Ola.

Så flink å klatre Kjell….. Kom ned nå.

Det ble en liten rast og tatt noen bilder. Tenker det er kanon her en ettermiddag i skyfritt vær! Her har man sola lenge!

Vi fortsetter videre etter de røde prikkene, og på veien kommer vi nok en gang til myr og disse gangveiene. Det lover godt for de hvite joggeskoene mine!

Ett stykke. Noen steder får man jo testet spensten! Noe jeg absolutt ikke er best på..

Det er lett å finne frem!

Så tar vi av mot sovehei!

Det er godt skiltet!

Og midt i veien ligger denne lille karen og slapper av.

Vel fremme, styrer jeg unna de sorte “ansatt-postkassene”..

Sovehei kan med rette kalles vidda i Lillesand. Her er terrenget åpent og innbydende. Du kan se til Homborsund fyr østover, og du har flott utsikt over byen og havet.

Det er jo Sovehei.

I en pytt kan vi skimte Huldra…

Huldra er ei vette i norsk folketru. I segnene finn vi ofte huldra som ei ven jente med ku rompe. Huldrefolket lever i folketrua i berg og under bakken. Det heiter seg at huldra kan lokke mannfolk til seg, og i nokre segner giftar huldra seg inn i menneskeslekter. Huldrefolk kan og stele barn og byte dei ut med sine eigne. Desse huldrebarna er i folketrua kalla for bytingar. I segnene spelar huldrefolket ei mangslungen rolle. Dei kan vere både til ulukke og til lukke for menneska.

Vi fortsetter videre, og det begynner å bli ganske vått….

Jeg trør gjennom, og blir våt i den ene skoen.. “Kjell, dette går ikke. Jeg blir klissvåt!” Jeg stopper opp og ser på han. Kjell sukker, går tilbake og løfter meg opp på skuldra og bærer meg over det våte partiet. Det er først med ett hyl jeg litt motvillig går med på dette, huldrehåret detter fremover og ryggsekken deiser i bakhodet. Etter et par meter ser jeg det går fint, og drar opp tlf for å sende verden en snap!

Med teksten : “Jeg er høyere enn månen!”

(ser du månen til Kjell?)

-Og medan ein heng så høgt som eg gjer, er det stundom ro og tid til refleksjonar..

Måne

I dag såg eg
tvo månar,
ein ny
og ein gamal.
Eg har stor tru på nymånen.
Men det er vel den gamle.

*Olav H. Hauge

Nasjonalitet: norsk
Tittel: lyriker
Levde: 1908 – 1994

Og om litt kommer disse reddende plankene tilbake, og Kjell setter meg ned. Han peser voldsomt. Trodde at en mann på 2 meter og som bærer flere tonn bagasje om dagen ville kanskje ikke være fullt så andpusten, men sånn er det vel når man begynner å bli “voksen”.

Snakk om å demonstrere…

Tørt og fint igjen, og vi er inne på stien tilbake der vi tok av mot Olashei.

Og sola er virkelig på vei ned.

Se så fint!

Og lille søte burger koser seg i høyet da vi går forbi fjøset igjen.

På vei tilbake til Vennesla, stopper vi ved Mollestad eika.

Mollestadeika eller Vetteeika er kåret til Norges nest største tre (omkrets, 1,3 m over bakken), etter «Brureika» ved Lothe i Ullensvang. Treet står på gården Vestre Mollestad i Birkenes kommune i Aust-Agder. Det er ca. 1 000 år gammelt og har seks store grener. Største gren har en tykkelse (omkrets) på 2,59 m. Treet er fremdeles i live, selv om det er innhult (diameter på hulrom = 1,3 m), etter angrep av svovelkjuke (Laetiporus sulphureus).

*kilde Wikipedia

Det er noe helt spesielt å stå ved dette treet..

Å ta på dette treet som har overlevd så mye igjennom 1000 år..

Ofret øl til eika

Det er knyttet en rekke sagn om overnaturlig voksekraft og underjordiske vetter til eika. Oldtidsfedrene våre trodde at mannen som ryddet gården fortsatte å leve som ei verneånd i gravhaugen sin. Haugen han bodde i, ble et fredhellig sted, og trærne som vokste opp på gravhaugen, ble kalt vettetre og måtte vernes om. Opp igjennom er det derfor ofret mat, melk og øl til eika. Ikke minst var det viktig å gi eika det første ølet som ble tappet av øltønna. Dersom ikke dette ble gjort, trodde folk at trivselen på gården ville bli borte, og at fattigdom og armod ville komme til å rå. Også hvis et vettetre ble skadet, trodde de det kunne komme ei ulykke over gården.

I heftet om Mollestadeika er det gjengitt åtte sagn.

Fakta om Mollestadeika:
Alder: ca. 1 000 år
Omkrets (i 50 cm høyde): 10,5 m
Tykkelse: 3,5 m
Høyde: 15 m
Trekronas diameter: 16-17 m
Trekronas omkrets: 50 m
Omkrets største grein: 2,58 m

*kilde: Birkenes kommune