Årdalsknapen, Bygland

Bikkjekaldt og ekteskapelig knuffing på tur i dag.. Ja det utfordres på slike turer som dette når man har litt forskjellige lengder på både lunte og tålmodighet, hva som er verdt å kjekle om, og hva som ikke er. Noen ganger kunne jeg egentlig bare ønske han kunne bare være enig. Det var han ikke. I hvertfall ikke i dag. Men,i dag bestemte vi oss for å ta denne turen på nytt. Vi forsøkte en gang tidligere, men da måtte jeg kaste inn håndkle halvveis, da jeg fikk en usannsynlig kranglete form, uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Og det har ikke noe med lunta mi å gjøre, for å si det sånn.

Her er link til turen: https://www.ut.no/tur/2.3836/

For ordens skyld, så er denne turen på 8,26 km tur/retur.

 

 

Det er viktig å utfordre seg selv!

 

 

Vi slenger oss i bil, kjøper med karbonader og har med varmt vann og instant coffee, (tror vi) clementiner, Kvikk Lunsj, juleøl og julebrus, vann og fiskekakerog setter fart fra Vennesla til Bygland. Ca 1 times kjøretur. Parkerer i den lille veisløyfa til høyre før Neset Camping.

 

Og det begynner umiddelbart på stigning. Noe jeg liker, for da blir jeg god og varm. Det er virkelig kaldt i dag!! -5 grader !

Årdalsknapen: 

*Årdalsknapen ligg sør i Bygland austhei. Høgda er 762 moh, som ikkje er så høgt for ein topp i Setesdal, men Årdalsknapen reiser seg godt over heiane i nærleiken, og er difor lett synleg langt av lei. Utsjånaden på toppen, sett frå austheia, er nokså lik mange andre toppar i Agder. Men sett frå vestheiane vert Årdalsknapen til ein lett kjenneleg dobbelttopp, der Heståsknapen utgjer den noko lågare delen.

Populært turmål. Fleire stiar fører, eller har ført opp til Årdalsknapen, frå GrendiNeset CampingByglandsfjord via Toppfjellet og Elgeknipen (Hægeknipen), etter Vinddalskleiva eller Ytterkleiv frå Vassend, og i frå Flatebygd eller Gautestad. På 1950- og 1960-talet hadde husmødre og skuleborn på Byglandsfjord fast sommarjobb med å føra skuleborn frå Danskeleiren opp Vinddalskleiva til toppen. Utan at det finnast noko tal for dette, så er det nok fleire tusen som har vore oppå Årdalsknapen. Turboka som Otra IL har på toppen, fortel at det framleis er mange som finn vegen dit. I 2012 fylgjer flest turfolk den godt merka stien opp frå Neset Camping. Denne er i byrjinga ganske bratt, men flatar ut etterkvart.

Varden på toppen. Som på så mange toppar i heiane på Agder, så var det også her ein høg varde. Under krigen 1940-45 trudde tyskarane varden var noko signalsystem eller navigeringssystem for fly som motstandsrørsla bruka, og reiv difor ned varden. Etter krigen vart han reist oppatt, men i tida etterpå har turfolk rive ned varden så grundig at det er berre ein einaste stor stein attende på toppen. Det er ikkje bare å vera populær.

Kilde: *setesdalswiki.no

Og oppover går det!

Kjell henger fint med ennå, og tar noen flotte bilder!

 

Sånn midt i bakken kommer vi til et utkikkspunkt.’

Med en benk..

 

Herfra ser man ned til Neset Camping, for de som liker sånt.

 

Men her kan vi ikke være, vi er ikke campingfolk, vettu.. kom igjen! Videre opp!

 

Det er rundt her at Kjell begynner å lage sånne spesielle lyder…

“det går bra”….. Men man føler bestemt at man har en svær hest bak seg.. ja hest. Har du hørt hvordan en hest tramper, blåser i nesa, puster og peser og kanskje også kremter? Jeg later som ingenting, og håper at hvis jeg ikke sier noe, så sier ikke han noe, og så er alt greit..

 

Det er små utfordringer på veien.. Litt bratte partier og det er noe isete..

 

Men det går fint!!

 

Og det er flott her!!

Moods..

 

Anstrengelser betaler seg og man blir belønnet av slik utsikt. Det er blikkstille, sola skinner og det er helt fantastisk!!

 

Kom da Kjell….

 

Kjell får tatt noen fine natur-bilder på veien opp…


 

Ja det er litt isete, men det er faktisk ikke noe problem. Gå utenfor.

 

Å så fin varde da!!!

 

Og flere fordeler med at det er frost og isete? Jo nemlig at der du vanligvis hadde fylt skoen med gjørme, kan du nå bare lett tråkke over både gjørme og myr! Det er helt gull å gå på tur i kuldegrader!!

Jeg er inspirert av Anja, fra Bergen. Hun står på hodet overalt. Jeg tenkte at det vil jeg også prøve..

 

Og jeg trenger å øve mer, er vi enige om.

 

Vi går videre.

 

Og plutselig var det vinter!

 

Og vi hopper over bekken.

 

Vi nærmer oss toppen!

 

Her er har naturen lagt ut noen feller for oss Kjell, sier jeg…

 

Noe Kjell gikk i med en gang..

 

Slutt å tull nå, nå må vi komme oss opp!

 

Der er toppen!

 

 

Og det er fantastisk flott på veien opp!

 

Og på toppen kom vi! Og det blåser noe helt sykt!!

 

Kjell ville ha juleøla på toppen…

 

Ja du får sitte der og fryse, jeg løper ned, jeg tror jeg dauer av kulde!

 

Jeg løper kanskje litt for fort ned i le for vinden, men fryser så innmari! Gleder meg til bål og en varm kopp kaffe!

 

Jeg har tatt med meg pleddet fra NSB og togturen jeg hadde hjem fra Selfie-festen til #EspenHilton og jaggu dukker det opp både øyemaske og øreplugger!

 

Bålet er tent! Men kaffien… den har vi glemt!!.. Det råder en ny type skuffelse jeg aldri har tenkt på før faktisk kunne være så tung.. Det er bare kaffe men, for fasen da!!   Jeg ser på Kjell og han ser på meg og sier: “Er det mulig?”…. jeg møter blikket hans som er nokså glassaktig og oppgitt, men det som skjer i ett slik øyeblikk i mitt hode er at det da umiddelbart scanner alt som ble sagt i avreisens stund hjemme…

“Har du husket alt nå?” sier jeg

“Jada, full kontroll!” sier han

“Kameraet på bordet da?” sier jeg

“Ja det… det tar jeg nå”  sier han.

“Sikker på vi har det nå?” sier jeg.

“Jepp” sier han.

 

Denne dialogen vil jeg gjerne kjøre en reprise på, men jeg lar være.. ihvertfall litt… jeg tar ikke alt. Jeg ser at det er lite hensiktsmessig å lage bråk, men jeg er så urolig skuffet! Jeg gledet meg så enormt til den kaffekoppen, jeg fryser til margen og får ikke i meg noe varmt.

Jeg må bare si litt: “Jeg har kontroll!” litt apende, litt sånn bare for å gi litt skylda… Skal jaggu ikke komme helt unna! Og jeg syns der og da er det er digg med en syndebukk. Ikke for det, for Jeg vet at dersom jeg selv hadde glemt den instant coffee-krukka, og vi satt strandet med en forbaska termos med varmt vann, hadde jeg rast som en tornado og klikket i vinkel på meg selv. Jeg har ingen problemer med å være syndebukk, hvis jeg hadde hatt ansvaret. Det vet han, og det vet alle som kjenner meg.

Men… man klikker ikke på Kjell.

For alle kan gjøre feil.

Og det må jeg forstå.

Han har ikke dette genet som jeg har, at man kan bli forbannet på seg selv. Det er ikke sånn i Kjell sin verden. I Kjell sin verden er det mer “Shit happens” og “livet går videre” og “Jeg gjør så godt jeg kan”. Noe som for meg er helt fullstendig uforståelig at det går an å leve etter slike regler!

Livet mitt går videre når jeg får en utblåsning. Og det tillater han meg ikke. Dermed blir jeg en taus gretten ballong ett par timer. Så slipper jeg ut luft.. litt om litt…

Men likevel, dette lille stikket mitt: “Jeg har kontroll”  Ble mottatt slik det alltid gjør: …”Ja greit. Jeg skal ikke si noe” Og det visste jeg kom. For det gjør det alltid. Men likevel så vet jeg at han syns det er kjipt. Og jeg sier: ” Jeg jobber virkelig med meg selv nå, jeg syns dette var en helt jævlig nedtur Kjell, men jeg vet at det ikke er noe å gjøre med det!”  Om han blir imponert over utsagnet vet jeg ikke, men han blir veldig omsorgsfull. Jeg får varme hendene mine på ryggen hans under genseren. Han varmer karbonadene på pinne på bålet, slik at jeg skal få i meg noe varmt. Noe jeg setter pris på… og han sier, “Vi kjøper en instant coffee i butikken på Evje, så har du noe varmt i bilen” Så er han helten igjen med en gang.

Jeg gafler i meg en Kvikk Lunsj og en Karbonade, men har ikke følelse i hendene lengre… “Vi må gå. jeg må løpe”, sier jeg ti Kjell. “Bare løp” sier Kjell. “Jeg klarer ikke holde følge med deg ned. Jeg syns ikke det er noe gøy å løpe”

 

 

 

Jeg løper. Jeg må få varmen igjen. Og igjen opplever jeg den store snørrbobla som kommer ofte hos barn. Enormt store bobler!! Jeg prøver å ta bilde, men det poppet akkurat da jeg knipset. Tenkte jeg kunne vise hvor flott den var men, jeg var for sein. Kanskje neste gang.

 

Jeg kom selvsagt litt offpist i nedstigningen min, men da hooket jeg opp med Kjell igjen, og alt er greit igjen.

 

Og på vei hjem… perle på perle med solnedgangsbilder….

 

 

En gulltur, med bratt stigning (helst i starten) men det har vi bare godt av!

Har lyst til å ta denne turen i noe varmere vær, kanskje med flere folk, hadde også vært gøy! Elin vet jeg har lyst på utfordringer! 😉

 

Verdt å ta, selv nå!! Deilig å kjenne man lever, men husk kaffien da!!

 

Tur-Siv, med Kjell på slep.

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg