#Vondestien har nok fått navnet sitt helt berettiget etter historien som medfølger denne, men ellers er denne turen helt grei og ganske kort, og passer alle, tilogmed hvis du har en veskehund, kan denne gå her.

Men små turer er også turer, (3 tøysekilometer) så her handler det bare om å komme seg ut av sofaen! I hvertfall hvis man har vært på fest i helgen.

 

Ut på tur, ALDRI sur!!

 

 

Du finner denne fine turen ved å kjøre gjennom Farsund og Vanse, og kjører mot Ore. Så tar du av i kryss nr 2 til høyre til det klingende navnet Jølle/Jølleveien og deretter av mot #Snekkestø.

 

Der kjører du forbi mange fine utleiehytter/leiligheter og koselige og morsomme hus.

 

For propeller…..?

 

Hvem enn du nå er, uansett hvor full du var..
Vær stolt!

 

Så kommer vi til veiens ende og parkerer nede ved sjøen her.

 

Og da er det bare å følge stien (og plastposestrimler som er knyttet i busker der det ikke er sti)

 

Vi svinger litt utenfor løypa og ned til denne sjøbua og stranden.

 

Det er nok en stund siden denne har vært utpå.

Men det er flott her!

 

Og ett flott lys når sola nesten klarer å trenge gjennom skydekket!

 

Kjell (My “Mr.Big”) er klar for ett nytt eventyr med problemfoten!

 

Vi rusler, hopper og spretter over berg og sprekker, og nyter sjøluft og frisk luft!

 

Så starter vi på “Vondestien”

VONDESTIEN:

“I Uddal bodde omkring 1800 den driftige gardbrukeren Nils Nilsen, som ble hedret med sølvbeger til en verdi av 30 riksdaler av det kongelige danske landhusholdningsselskapet. I selskapets protokoller er det fortalt at Nils ikke hadde vei til nabogardene, men måtte gå over høye fjell. Så bygde han med egne hender og store omkostninger en vei i bratte fjellet langs sjøen. Han brukte åtte år og 194 skudd (“Miner”) før veien var ferdig i 1805. I en fjellvegg omtrent midt i stien hogde han inn sine initialer N N U og årstallet 1805.” (Kilde: Listaboka III side 429).”

 

Det har vært to dødsfall langs Vondestien, ett i 1993 av en 22 år gammel jente tatt av brottsjø, som det her henger ett minnesmerke over, og ett i 1877 da en tjenestejente sklei og falt i sjøen.

 

Vi hadde lite truende sjø og tørre fine fjell, så følte oss ganske så trygge!

 

Han har nok jobba godt han godeste Nils Nilsen.

 

Her blir man også advart. Selv om det var i andre enden av stien.. Deretter, når du er av stien, kommer du på flatmark og må hoppe sikksakk over kuruker, for her har de kost seg i sommer! Følg stien mot hytta, før du igjen svinger utover mot sjøen. (#Dufjell)

 

Og vi nyter utsikten!

 

Og snart vil du se inngangen til #Udalskjyrkja

 

Og en selfie før vi kravler ned i kjyrkja.

Øynene trenger litt tid til å venne seg til mørket, før du tramper utfor her.

 

 

Men det er en staselig Kjyrkje! sjå kor fint lyset fell over Mr.Big?

 

… og lyset viser veien ut…

 

.. for en liten promenade langs sjøen.. Det er uten tvil at vann/hav har en terapautisk virkning! Det er noe jeg kan stå å se på i det uendelige.

 

Men vi burde vel ha inspisert kjyrkjetaket og…

 

“Gå heller bort på brua der du, Siv” sier Kjell.

 

Men signatur-posen må jo opp på en liten topp, så….

 

Før vi tasser tilbake igjen samme veien.

 

Yeehaaw!!!

Men når vi først har dratt oss ut og så langt avsted, kan vi likegodt svinge ut til #Lista #Fyr også.

 

Der kjøper vi oss kaffe og kravler opp i fyrhuset.

 

Hello. Its me.

 

Ganske grei utsikt herfra og!

 

Mr Big stanger jevnt og trutt i taket.. Men det går bra det gjør han ganske ofte.

Vi avslutter turen vår her, og setter fart tilbake til gode Vennesla. Dessuten er jeg sulten!

Hvor vi også treffer på denne artige saken! #halloween snart ja. Lurer på om jeg skal finne en skikkelig spøkelsetur da?

Fin tur som passer alle som bare ønsker seg en liten luftetur!

 

Tur-Siv, med Kjell på slep..